Hjemmeværende mor

[Genesis]

Jeg synes det er skremmende at det er de hjemmeværende mødrene som må forsvare at de ønsker å ta vare på sine egne barn framfor å betale andre for å gjøre det, mens ingen leer et øyelokk over at barn ned i ett års alder går mange timer i barnehage hver eneste dag. Det er rett og slett skummelt hva som blir sett på som helt normalt og naturlig, og til og med forventet av andre.

Debatten har vel heller gått på om hvorvidt dette er ønskelig/gjennomførbart for alle. Følg med!

Kan du forklare hvorfor barnehagen noen timer om dagen er et så grusomt alternativ?

Og hva med mannfolka, som ofte må jobbe ekstra ved en slik ordning og får MINDRE tid til barna?

Virker som det er en del av dere ABere her som henger igjen i 60-tallstankegang! Likestillingen gjelder tydeligvis ikke lenger med en gang det er barn inni bildet.

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en mor som var hjemme om dagen og jobbet deltid på kvelden tre dager i uken, og en far som varr hjemme med oss hver ettermiddag/kveld. Vi var i barnehagen 5 timer fire dager i uken. Vi hadde rikelig av tid til å være med foreldrene våre, vi var alltid mette, tørre og varme, og hadde en trygg og god barndom. Mor begynte å jobbe deltid på dagen da vi begynte på skolen (ett år mellom meg om min søster), og gikk samtidig med oss om morgenen, og kom hjem like etter oss på ettermiddagen. Vi ble fulgt opp til alle fritidsaktiviteter, det var aldri probelemer med tid eller mulighet for å være sammen som familie. Jeg hadde en god og trygg oppvekst.

Likevel ønsker jeg ikke å være hjmmeværende, og jeg ønsker en annen oppvekst for mine barn. Og her er grunnen; jeg hadde foreldre som ga oss så alt kunne, samt uendelig med tid, men vi hadde alltid dårlig råd. Særlig Mirabella snakker gjennom hele denne tråden om at det er bare å spare og omprioritere, så får alle råd. Det var det mine foreldre gjorde. Vi led ingen nød, men det var aldri penger til å reise på ferie, vi kunne aldri gå på kino hele familien samlet eller ta oss en bolle på en fjellstue når vi gikk på tur. Vi hadde klær som var hele og rene, men det var sjelden noe nytt, og jeg var gjennom hele klesskapet mitt på en uke halvannen. Så lenge jeg gikk i barnehagen var ikke dette veldig tydlig for meg, men selv om mine foreldre aldri snakket om økonomi i mitt nærvær, så er du ikke gammel før du forstår ting av deg selv. Jeg elsket turn, dans og musikk fra jeg var ganske liten, men i en alder av 8 forstod jeg at turn og dansetimene mine gikk hardt utover familiens økomoni (selv om foreldrene mine aldri sa noe eller ytret det på annet vis), og jeg sa derfor at jeg ville slutte, selv om jeg har angret på det hele mitt liv. Som voksen vet jeg at det er sant at dette var en drøy utgift, men jeg vet også at mine foreldre hadde forsatt å betale om jeg hadde sagt jeg ville gå. Jeg forsatte med å synge i kor, for det kostet ikke særlig penger. Jeg ønsker at mine barn skal få drive med de fritidsaktivitetende de ønsker uten at penger sette begrensningen, eller at de føler at det blir en belastning.

Likeså ønsker jeg at de skal få råd til ferie, det trenger nemlig alle, uansett hvor mye tid man tilbringer sammen i hverdagen. Da jeg var ti hadde foreldrene mine spart for at vi skulle dra på campingeferie i en uke, med innlagt besøk til dyreparken i kristiansand. Da vi kom frem sa min far han heller ønsket å slappe av med avisen utenfor, så han ble ikke med inn. Jeg forstod da at det var fordi de ikke hadde råd til billetter for alle fire, og slet med å kose meg inne, fordi jeg følte det ble feil at han satt utenfor. Samtidi hadde jeg skyldfølelse for å ikke kose meg max, når billettene var så dyre. Jeg kan fortelle om mange lignende opplevelser, og jeg ønsker ikke at mine barn skal oppleve dette. Jeg sa aldri noe høyt, men jeg hukser følelsen og tankene.

Mine foreldre ga som sagt ALDRI uttrykk for økonomiske bekymringer, men man forstår ting selv som barn. Det tok lang tid før familiens situasjon bedret seg, mor begynte å jobbe fullt da vi gikk sist på barnskolen. All denne nøkternheten og savnet etter å få gjøre ting som "alle andre" ofte gjennom oppveksten, gjør at jeg vil jobbe for å la familien ha god økonomi og større mulighet for utskeielser og inpulsivitet enn om jeg var hjemmeværende med innsparinger til beinet. Jeg har aldri nevnt dette for mine foreldre, og kommer heller aldri til å gjøre det. De gjorte sitt beste for oss alltid, og vi var alltid førsteprioritet, men jeg selv vil velge litt annerledes på hvordan vi løser dette i min familie. Det handler ikke om status eller materielle goder, men om at barn kan får oppleve at hele familien kan gå på kino sammen (det har jeg aldri opplevd), alle kan bli med inn når vi skal til dyreparken, at barna kan få drive med de fritidsaktiviteter de ønsker, at det er råd til å kjøpe en ekstra bukse eller et par ekstra gensre hvis klesskapet er skrint, at man har mulighet for å kjøre til stranden uten å tenke at bensinen er for dyr, at barna kan får nye fargeblyanter når de gamle er utslitt uten å måtte ønske seg til burdsdagen,osv. Det er ikke materiellt eller status, det er rett og slett å hindre barn i å få dåelig samvittighet.

Jeg forventer ikke at alle her forstår hva jeg forsøker å fortelle, det kommer sikker til å bli vridd til det ugjenkjennelige, men faktum er at jeg som er oppvokst med hjemmeværende foreldre ikke ønsker det for mine barn ut fra egen erfaring. Jeg storkoste meg i barnehagen som barn, og mine barn elske å være der nå. De er der ikke i ti timer om dagen, men de er der slik at jeg også kan bidra til at husholdningen går rundt og vi har større valgfrihet til å gjøre ting sammen som en familie. Dessuten trives jeg med å jobbe, jeg koser meg på jobb og med kollegene mine, og jeg tror voksentiden på jobb gjør meg til en bedre mor for mine barn. Andre må gjerne velge annerledes hvis det er rett for dem, men jeg ønsker at respekterer meg for det valget jeg har tatt.

[Gjest navnelapp]

Jeg synes det er skremmende at det er de hjemmeværende mødrene som må forsvare at de ønsker å ta vare på sine egne barn framfor å betale andre for å gjøre det, mens ingen leer et øyelokk over at barn ned i ett års alder går mange timer i barnehage hver eneste dag. Det er rett og slett skummelt hva som blir sett på som helt normalt og naturlig, og til og med forventet av andre.

I hate to break it to you, men det er faktisk heilt normalt og naturleg å ha barn i barnehage frå dei er eitt år. Så lang er normal svangerskapspermisjon, og det er eit fåtal foreldre som er heime lenger enn det. Du finn tala her.

[AnonymBruker]

Jeg har samme erfaringer som siste taler. å få dårlig samvittighet hver gang familien unner seg noe ekstra er grusomt.

[AnonymBruker]

I hate to break it to you, men det er faktisk heilt normalt og naturleg å ha barn i barnehage frå dei er eitt år. Så lang er normal svangerskapspermisjon, og det er eit fåtal foreldre som er heime lenger enn det. Du finn tala her.

Du understreker bare poenget mitt. At et fåtall av foreldre er hjemme utover fødselspermisjon eller jobber redusert slik at barna slipper 7-8-9 timer i barnehage hver dag er ikke det samme som at det er naturlig og bra å gå så lenge i barnehage fra så lav alder. At psykologer og andre innen samme bransje nå setter stor spørsmålstegn ved hva dette gjør med barnas utvikling og faktisk er bekymret sier vel sitt. At alle gjør det er ikke det samme som at det er positivt.

[Aricia]

Jeg er enig i det du sier, men jeg ønsker å kommentere denne setningen.

Håper ikke det er meg du sikter til her, men føler for å svare, siden jeg har skrevet om emnet.

Det jeg har skrevet er at JEG er en bedre mor når jeg er hjemmeværende. Jeg har tid til å følge opp barna mine mye mer enn om jeg jobbet ute. Jeg har god tid til å følge opp leser, svare på spørsmål, lære ungene forskjellige ting, bruke tid ute i naturen, bake med de, lære de å sy og strikke osv. Kjenner meg selv så godt at jeg vet hverdagen hadde blitt ganske så anderledes hvis jeg hadde jobbet og kommet hjem sliten. Da hadde resultatet blitt at jeg hadde følt at jeg aldri strakk til, ergo at jeg var en elendig mor... Og med en slik følelse, ville jeg nok blitt en enda dårlige mor...

Mulig jeg som hjemmeværende blir mer opptatt av ting som ikke er så viktig i den store sammenhengen, men jeg liker at vi spiser sunn mat laget fra bunnen - ikke ferdigmat, at ungene har rene klær hver dag på skolen. DET kan jeg ikke si at alle andre har...(.men jeg sier ikke at det er unger av mødre som jobber)

Jeg ønsker å være inærheten av ungen når de gjør lekser, slik at jeg følger med på deres ting. Jeg liker å være tilgjengelig når de trenger noen å prate med,- leke med, eller er lei seg.

Jeg liker å strikke gode ullplagg til ungene (noe som selvsagt kan kjøpes i butikken også, men som jeg ikke syntes blir det samme)

Jeg orker ikke tanken på at barna skal lære "alt" av andre. At andre skal se deres første skritt, høre de første ordene, trøste de osv...(ja, det er kanskje en egoistisk tanke, men mamma-hjertet mitt ønsker det sterkt)

Det jeg vil frem til er at JEG ikke hadde klart å følge opp alle tingene jeg syntes er viktig for mine barn, ved å jobbe ute. Jeg sier ikke at disse tingene er viktig for alle andre, hver og en finner selv ut hva som er best. Selvsagt kan du være en kjempegod mor, den tiden du tilbringer med ditt barn....men min mening er at jeg ville følt at jeg var for lite tilstede i oppveksten. Dette er min personlige mening, ikke kritikk for at andre velger noe annet...

Slik jeg forstår deg ut fra det du forklarer og argumenterer her, er det jo da først og fremst for din egen skyld at du er hjemme med barna, dvs ut ifra dine behov for å være sammen med dem. Akkurat som noen velger å jobbe mens barna er små, ut ifra sine behov for å gjøre det.

[Celtic Heart]

Jeg er enig i det du sier, men jeg ønsker å kommentere denne setningen.

Håper ikke det er meg du sikter til her, men føler for å svare, siden jeg har skrevet om emnet.

Det jeg har skrevet er at JEG er en bedre mor når jeg er hjemmeværende. Jeg har tid til å følge opp barna mine mye mer enn om jeg jobbet ute. Jeg har god tid til å følge opp leser, svare på spørsmål, lære ungene forskjellige ting, bruke tid ute i naturen, bake med de, lære de å sy og strikke osv. Kjenner meg selv så godt at jeg vet hverdagen hadde blitt ganske så anderledes hvis jeg hadde jobbet og kommet hjem sliten. Da hadde resultatet blitt at jeg hadde følt at jeg aldri strakk til, ergo at jeg var en elendig mor... Og med en slik følelse, ville jeg nok blitt en enda dårlige mor...

Mulig jeg som hjemmeværende blir mer opptatt av ting som ikke er så viktig i den store sammenhengen, men jeg liker at vi spiser sunn mat laget fra bunnen - ikke ferdigmat, at ungene har rene klær hver dag på skolen. DET kan jeg ikke si at alle andre har...(.men jeg sier ikke at det er unger av mødre som jobber)

Jeg ønsker å være inærheten av ungen når de gjør lekser, slik at jeg følger med på deres ting. Jeg liker å være tilgjengelig når de trenger noen å prate med,- leke med, eller er lei seg.

Jeg liker å strikke gode ullplagg til ungene (noe som selvsagt kan kjøpes i butikken også, men som jeg ikke syntes blir det samme)

Jeg orker ikke tanken på at barna skal lære "alt" av andre. At andre skal se deres første skritt, høre de første ordene, trøste de osv...(ja, det er kanskje en egoistisk tanke, men mamma-hjertet mitt ønsker det sterkt)

Det jeg vil frem til er at JEG ikke hadde klart å følge opp alle tingene jeg syntes er viktig for mine barn, ved å jobbe ute. Jeg sier ikke at disse tingene er viktig for alle andre, hver og en finner selv ut hva som er best. Selvsagt kan du være en kjempegod mor, den tiden du tilbringer med ditt barn....men min mening er at jeg ville følt at jeg var for lite tilstede i oppveksten. Dette er min personlige mening, ikke kritikk for at andre velger noe annet...

Kanskje ikke til deg direkte nei, men du har bidratt til at jeg blir frustrert og oppgitt, det legger jeg ikke skjul på.

Grunnen er at det er uten at jeg skal vedde livet mitt på det, du bruker uttrykket: fordi jeg er en bedre mor når jeg er hjemmeværende.

Jeg synes du hele veien har hatt mye bra å komme med, selv om jeg er uenig i måten de meningene kommer til uttrykk på.

Vi alle velger det som vi synes er best, men enkelte har ikke hatt evnen til å se at det finnes forskjellige utgangspunkt for å ta valget.

Selv om jeg jobber lager jeg all mat fra grunn av ( men det er utdannelsen min også). Lekser gjør jeg også sammen med ungene. Hjemmestrikkede klær har de også alltid hatt ( takket være hjelp fra mormor til sokker og votter).

Så vi er alle mennesker forskjellig. Jeg kan nok være sliten etter en dag på jobb, men ikke så sliten at jeg ikke klarer å sette på en vaskemaskin, og til ungene følger det med en ekstra energidose.

[Celtic Heart]

Der er vi uenige. Jeg synes en mors jobb på mange måter nettopp kan måles i tid. Hva tror du barn setter mer pris på og husker best når de blir voksne? Sydenferie to uker i året? Prisen/størrelsen på huset og bilen? Eller at mamma og pappa brukte TID på dem, lekte med dem, tok dem med på turer og fant på ting med dem?

Her beviser du nettopp at du ikke har fått med deg hva som blir diskutert.

Det handler ikke alltid om sydenferie og stort flott hus, men rett og slett kunsten å overleve for noen.

Argumentet ditt er knallbra i diskusjonen om jobb for status, men det er altså ikke det som blir diskutert her, og dermed er argumentet ubrukelig.

[pøbelsara]

Her beviser du nettopp at du ikke har fått med deg hva som blir diskutert.

Det handler ikke alltid om sydenferie og stort flott hus, men rett og slett kunsten å overleve for noen.

Argumentet ditt er knallbra i diskusjonen om jobb for status, men det er altså ikke det som blir diskutert her, og dermed er argumentet ubrukelig.

Jeg er helt uenig med deg i at argumentet var knallbra, Celtic <3; det argumentet forutsetter jo at man ikke kan være både flink på jobb og omsorgsfull forelder, og at dersom man tar barna med til syden så forsømmer man dem resten av året.

Ergo mener jeg at det både var utenom tema og helt bak mål.

[Celtic Heart]

Jeg er helt uenig med deg i at argumentet var knallbra, Celtic <3; det argumentet forutsetter jo at man ikke kan være både flink på jobb og omsorgsfull forelder, og at dersom man tar barna med til syden så forsømmer man dem resten av året.

Ergo mener jeg at det både var utenom tema og helt bak mål.

Søren da.

De som får barn bare for at det er status og lar de vokse opp kun med barnepiker. Og dermed bare tar de med til syden 2 uker i året ellers ser de ikke foreldrene sine. Det var de jeg mente.

De finnes nok, men langt i mellom.

Håper jeg oppklarte misforståelsen, for jeg mener over hodet ikke at man ikke kan kombinere jobb og barn, for det finnes rimelig mange som kan bevise at det funker.

[Harlekin]

Alt for å holde ungene vekke fra den fryktede barnehagen vettu! Drit i at den ene forelderen er vekke flere uker av gangen bare ungen slipper å gå til denne forferdelige plassen som barnehagen er.

Men så er han også hjemme flere uker i strekk også. Sarkasmen din om barnehagen har ikke rot i det som Mirabella har skrevet, så det kan du spare deg.

[AnonymBruker]

Når barna blir så store at de begynner på skolen, så spiller det vel liten rolle for dem om far er hjemme i ukesvis i strekk?

[SmallTalk]

Om det virkelig er noe det er enkelt å holde seg oppdatert på fra sofakanten så er det vel dataingeniør.

Forklar gjerne hvorfor det er så enkelt... Jeg har nemlig forklart hvorfor det IKKE er enkelt.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i det du sier, men jeg ønsker å kommentere denne setningen.

Håper ikke det er meg du sikter til her, men føler for å svare, siden jeg har skrevet om emnet.

Det jeg har skrevet er at JEG er en bedre mor når jeg er hjemmeværende. Jeg har tid til å følge opp barna mine mye mer enn om jeg jobbet ute. Jeg har god tid til å følge opp leser, svare på spørsmål, lære ungene forskjellige ting, bruke tid ute i naturen, bake med de, lære de å sy og strikke osv. Kjenner meg selv så godt at jeg vet hverdagen hadde blitt ganske så anderledes hvis jeg hadde jobbet og kommet hjem sliten. Da hadde resultatet blitt at jeg hadde følt at jeg aldri strakk til, ergo at jeg var en elendig mor... Og med en slik følelse, ville jeg nok blitt en enda dårlige mor...

Mulig jeg som hjemmeværende blir mer opptatt av ting som ikke er så viktig i den store sammenhengen, men jeg liker at vi spiser sunn mat laget fra bunnen - ikke ferdigmat, at ungene har rene klær hver dag på skolen. DET kan jeg ikke si at alle andre har...(.men jeg sier ikke at det er unger av mødre som jobber)

Jeg ønsker å være inærheten av ungen når de gjør lekser, slik at jeg følger med på deres ting. Jeg liker å være tilgjengelig når de trenger noen å prate med,- leke med, eller er lei seg.

Jeg liker å strikke gode ullplagg til ungene (noe som selvsagt kan kjøpes i butikken også, men som jeg ikke syntes blir det samme)

Jeg orker ikke tanken på at barna skal lære "alt" av andre. At andre skal se deres første skritt, høre de første ordene, trøste de osv...(ja, det er kanskje en egoistisk tanke, men mamma-hjertet mitt ønsker det sterkt)

Det jeg vil frem til er at JEG ikke hadde klart å følge opp alle tingene jeg syntes er viktig for mine barn, ved å jobbe ute. Jeg sier ikke at disse tingene er viktig for alle andre, hver og en finner selv ut hva som er best. Selvsagt kan du være en kjempegod mor, den tiden du tilbringer med ditt barn....men min mening er at jeg ville følt at jeg var for lite tilstede i oppveksten. Dette er min personlige mening, ikke kritikk for at andre velger noe annet...

Og alt det som du ramser opp her har min mamma klart med 100 % jobb (og jeg er på god vei der selv Har bare ikke så mye erfaring som mamma for barnehagebarn enda) Og i min omgangskrets så er det helt vanlige tankeganger, bare at vi må jobbe begge to for at det skal gå rundt Så heldigvis er vi forskjellige

[AnonymBruker]

Har ikke orket å lese hele tråden, men skummet igjennom.

Sitter igjen med noen tanker her. Det virker som de fleste mammane her inne, syntes det gjør en like god jobb som de som er hjemme med barna. Bare at utearbeidende er mye flinkere, for de jobber itillegg.

Hvordan kan man gjøre en like god jobb når man ser barna sine 3-4 timer pr dag, som en mamma som er der HELE tiden? Nå ser vi bort ifra "sofa/røykende/tvtittende mammaer"....

Jeg ser også en økende tendens til at barn bruker bleier veldig mye lengre enn før, det skrives mye om at barn ikke lærer å svømme. Jeg har observert av mange barn ikke kan gå på ski...

Kan ikke dette ha noe med at foreldre har for liten tid med sine barn?

[SmallTalk]

Har ikke orket å lese hele tråden, men skummet igjennom.

Sitter igjen med noen tanker her. Det virker som de fleste mammane her inne, syntes det gjør en like god jobb som de som er hjemme med barna. Bare at utearbeidende er mye flinkere, for de jobber itillegg.

Hvordan kan man gjøre en like god jobb når man ser barna sine 3-4 timer pr dag, som en mamma som er der HELE tiden? Nå ser vi bort ifra "sofa/røykende/tvtittende mammaer"....

Jeg ser også en økende tendens til at barn bruker bleier veldig mye lengre enn før, det skrives mye om at barn ikke lærer å svømme. Jeg har observert av mange barn ikke kan gå på ski...

Kan ikke dette ha noe med at foreldre har for liten tid med sine barn?

Neppe.

Mange barn lærer ikke å svømme fordi de aldri er i nærheten av vann på sommeren, og ikke er i svømmehaller på vinteren. Dette har ikke noe med om mor er hjemmeværende å gjøre, det har noe med vilje til å benytte ferier/helger til å lære barna sine å svømme. Min mor lot pappa lære meg dette i sommerferien og helgene på vinteren, og mamma var hjemmeværende.

At barn ikke kan gå på ski har heller ikke noe med at mor ikke er hjemmeværende. Har man ikke foreldre som liker å gå på ski er det lite sannsynlig at barnet vil lære å gå på ski. Det er ikke noen sammenheng mellom å være hjemmeværende og å like å gå på ski.

At barn bruker bleier lenger nå enn de gjorde før handler om latskap. Er man villig til å få barnet til å slutte med bleie før, så klarer man det selv om man er i jobb. Jeg tror dette handler mer om at foreldre generelt ser på barnet sitt som mindre utviklet enn det egentlig er.

[Myrthel]

Og alt det som du ramser opp her har min mamma klart med 100 % jobb (og jeg er på god vei der selv Har bare ikke så mye erfaring som mamma for barnehagebarn enda) Og i min omgangskrets så er det helt vanlige tankeganger, bare at vi må jobbe begge to for at det skal gå rundt Så heldigvis er vi forskjellige

Skjønte du ikke hva jeg mente da? Jeg skrev at JEG ikke hadde klart å følge opp alt dette samtidig med en jobb. Klarer du alt dette må jeg ta av meg hatten for det - du må være en supermamma. For selvom jeg er hjemmeværende føler jeg faktisk at tiden ikke strekker til til alt....

Jeg kjenner så mange utearbeidende som klager på dårlig tid og dårlig samvittighet for at de ikke strekker til. Jeg syntes det er flott gjort at de idet hele tatt får det til å gå rundt enkelte ganger..Men jeg ser jo også at det går ut over tiden de får med ungene sine.

Endret 14. juni 2011 av Myrthel

[SmallTalk]

Skjønte du ikke hva jeg mente da? Jeg skrev at JEG ikke hadde klart å følge opp alt dette samtidig med en jobb. Klarer du alt dette må jeg ta av meg hatten for det - du må være en supermamma. For selvomm jeg er hjemmeværende føler jeg faktisk at tiden ikke strekker til til alt....

Jeg kjenner så mange utearbeidende som klager på dårlig tid og dårlig samvittighet for at de ikke strekker til. Jeg syntes det er flott gjort at de idet hele tatt får det til å gå rundt enkelte ganger..Men jeg ser jo også at det går ut over tiden de får med ungene sine.

Det er ikke noe problem å lage hjemmelaget mat hver dag, selv i full jobb. Og hvem sier at det kun er mor som kan lage mat? Far kan fint ta den jobben han også, og da er man to stk som kan bytte på. Hjemmelaget mat er så mangt, og man må ikke bruke hele ettermiddagen på å diske opp med mat som krever en time i ovnen.

Vaske klær er heller ikke vanskelig selv om man har full jobb. Det handler om å gidde, og dersom du har observert foreldre i full jobb som ikke vasker klærne til barna sine, så er det nok mer enn bare klesvasken det skorter på der i huset.

[Myrthel]

Det er ikke noe problem å lage hjemmelaget mat hver dag, selv i full jobb. Og hvem sier at det kun er mor som kan lage mat? Far kan fint ta den jobben han også, og da er man to stk som kan bytte på. Hjemmelaget mat er så mangt, og man må ikke bruke hele ettermiddagen på å diske opp med mat som krever en time i ovnen.

Vaske klær er heller ikke vanskelig selv om man har full jobb. Det handler om å gidde, og dersom du har observert foreldre i full jobb som ikke vasker klærne til barna sine, så er det nok mer enn bare klesvasken det skorter på der i huset.

Vet du hva? Nå gidder jeg ikke å forklare mer... Lage mat, vaske klær, rydde, støvsuge, være med barna, lære barna, følge opp lekser er jo bare en liten del av hva man gjør... Jeg skrev da ikke opp ukeplan.. Bare et eksempel på at jeg ikke hadde klart alt jeg gjør i hjemmet nå like godt som jeg hadde gjort hvis jeg jobbet.

Får du virkelig tid til lange sykkelturer hver dag etter jobben - hvor du har med nybakte boller? Rekker du å sitte flere timer å hjelpe unger med lekser og hobbyer hver kveld? Nå setter jeg ting på spissen....men....Du gjør sikkert alt du føler du trenger å gjøre, men hva om jeg føler at jeg vil gi enda mer til mine barn?

Hvis du må klage mer på hva jeg skriver så får du "gå i mine sko" noen uker, så kan vi se om du har tid til alt itillegg til jobb.

Skjønner jo at du er ute etter å trykke meg langt ned og sette deg selv høyt oppe siden du tilsynelatende er en perfekt supermamma som mestrer ALT... Deg om det...

Men uansett hva du sier, så har jeg faktisk mye mer tid hjemme enn en utearbeidende...

[SmallTalk]

Vet du hva? Nå gidder jeg ikke å forklare mer... Lage mat, vaske klær, rydde, støvsuge, være med barna, lære barna, følge opp lekser er jo bare en liten del av hva man gjør... Jeg skrev da ikke opp ukeplan.. Bare et eksempel på at jeg ikke hadde klart alt jeg gjør i hjemmet nå like godt som jeg hadde gjort hvis jeg jobbet.

Får du virkelig tid til lange sykkelturer hver dag etter jobben - hvor du har med nybakte boller? Rekker du å sitte flere timer å hjelpe unger med lekser og hobbyer hver kveld? Nå setter jeg ting på spissen....men....Du gjør sikkert alt du føler du trenger å gjøre, men hva om jeg føler at jeg vil gi enda mer til mine barn?

Hvis du må klage mer på hva jeg skriver så får du "gå i mine sko" noen uker, så kan vi se om du har tid til alt itillegg til jobb.

Skjønner jo at du er ute etter å trykke meg langt ned og sette deg selv høyt oppe siden du tilsynelatende er en perfekt supermamma som mestrer ALT... Deg om det...

Men uansett hva du sier, så har jeg faktisk mye mer tid hjemme enn en utearbeidende...

Nå får du skjerpe deg.

Jeg har ikke barn, men jeg er vokst opp med en hjemmeværende mor og vet at man ikke får så innmari mye bedre tid til barna sine av den grunn og at det meste av husarbeid blir tatt på kveldstid uansett. Leksene hjalp pappa til med (etter kl 17), sport og fritidsaktiviteter var det pappa som fulgte opp og jeg og mamma gjorde svært lite på dagtid annet enn å være hjemme.

Jeg vet at man faktisk omtrent kan ende opp med å kvele barnet sitt ved å skulle ha det i nærheten av seg hele døgnet, og jeg vet at barn og mødre har ekstremt godt av tid vekk fra hverandre til tider. Mor-barn forholdet blir sjelden bedre av at mor kun er interessert i å være mor, og ikke har interesse av å la barna sine få andre stimulanser enn seg selv.

Endret 14. juni 2011 av SmallTalk