Hjemmeværende mor

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme med minsten nå (litt over ett år), og han er jammen ikke interessert i mammas innblanding i leken Men han elsker å være med på middagslaging, rydding, støvsuging etc Setter jeg med ned på gulvet med ham blir han sint og går til noe annet For jeg er tydeligvis ikke god nok å leke med Da vi var på besøk i barnehagen derimot lekte han med de andre barna der

[nickless]

ALt dette gjorde min mor, som har vært fulltidsarbeidende hele min oppvekst. Det er ingen motsetning der.

Jeg var et såkalt nøkkelbarn, bare jeg som var hjemme den første timen etter skolen, deretter kom søstren min hjem. Husker jeg syns det var skikkelig deilig å være hjemme alene den timen! Etterhvert kom mamma og pappa hjem i forskjellig også. Det er kanskje forskjell på unger, men jeg trivdes med det i alle fall. Det er ikke alle som syns det er stas å ha mor rundt seg 24/7, allerede fra man er ganske liten kan man sette stor pris på litt aleinetid.

Mitt innlegg sier ingenting om att barna skal ha mor rundt seg 24\7. Det er stor forskjell på litt alenetid og bhg \ sfo 8-9 t daglig. Vi har alle 24 t i døgnet , fulltids arb foreldre inkludert. Å bruke noen timer mindre på jobb , og bruke den tiden med barna , er noe jeg og mine barn setter meget stor pris på !!

[Gjest Bjørn82]

Du som har mann som jobber på oljeplattform, og er borte 2-3 uker om gangen. Hvordan passer dette inn i tankegangen din om å få masse tid sammen med barnet for foreldrene? Tror du ikke det er skadelig for barnet og ha så sporadisk kontakt med sin far? Og hvorfor er det bedre at hun ser deg hele dagen, enn at hun ser både far og deg halve dagen? Dette kunne dere jo lett fått til i følge din egen argumentasjon. Det er jo bare å bytte jobb for mannen din, og du kunne gått inn i en liten deltidsjobb, så kunne barnet fått like mye tid med både mor og far!

Eller mener du kanskje at tiden barnet får med deg, er mer verdifull enn den tiden hun får med far. Og isåfall, hvordan gammeldags kjønnsrolletenkning er dette med på å skape hos barnet ditt?

2-3uker? De som jobber rotasjon i petroleumsindustrien i Norge har for det ALLER meste 2 uker på jobb og 4 uker fri. Ergo jobber de 1/3 av året og har resten av tiden hjemme.

Dersom det ikke er nødvendig med hjemmetid i forbindelse med barn, hvorfor er da permisjonstiden i Norge ett år? Ingen har vel i følge din kommentar bruk for et helt års permisjon.

Så en som jobber rotasjon vil jo kunne delta mer aktivt i et barns liv enn hva den som jobber fulltids 8-16 jobb. Og en stor del av befolkningen som er i jobb jobber også skift. En skiftarbeider vil jo se barnet sitt like lite som en rotasjonsarbeider.

Men en annen ting er at i tilfellet hvor mannen/kvinnen jobber i nordsjøen så har jo den "hjemmeværende" forelderen muligheten til å jobbe hele tiden. For det er jo ikke nødvendig at begge foreldrene er hjemme hele tiden i så lange perioder.

[Genesis]

2-3uker? De som jobber rotasjon i petroleumsindustrien i Norge har for det ALLER meste 2 uker på jobb og 4 uker fri. Ergo jobber de 1/3 av året og har resten av tiden hjemme.

Dersom det ikke er nødvendig med hjemmetid i forbindelse med barn, hvorfor er da permisjonstiden i Norge ett år? Ingen har vel i følge din kommentar bruk for et helt års permisjon.

Så en som jobber rotasjon vil jo kunne delta mer aktivt i et barns liv enn hva den som jobber fulltids 8-16 jobb. Og en stor del av befolkningen som er i jobb jobber også skift. En skiftarbeider vil jo se barnet sitt like lite som en rotasjonsarbeider.

Men en annen ting er at i tilfellet hvor mannen/kvinnen jobber i nordsjøen så har jo den "hjemmeværende" forelderen muligheten til å jobbe hele tiden. For det er jo ikke nødvendig at begge foreldrene er hjemme hele tiden i så lange perioder.

Hva er det du vil frem til i dette innelegget? Poenget er at det har vært nevnt tidligere i tråden at å se en forelder på så ureglemessig basis, ikke er det beste for barnet! Posten var kun ment et stikk til mirabella, som nærmest mener man bør legge alle egne drømmer og planer til side for å være hjemme de første 2 årene, og gi fullstendig F i konsekvenser på lengre sikt (dette er ikke ord jeg legger i munnen på henne) Og en liten realitycheck på hva hun mener om mannens rolle, noe hun enda ikke har svart på.

Permisjon er jo i perioder man ammer osv, klart det er behov for det. Men å være hjemme lenger enn dette ser jeg strengt tatt ikke behovet for. Deltid kan kanskje være en god løsning for noen, men jeg ser absolutt ikke at man er "dårligere mødre" fordi men velger å jobbe fult. Kanskje er det ikke en gang et valg, men noe må MÅ av diverse årsaker.

Dessuten, hvis alle skulle organisert seg i yrker som gjorde at man fikk mest mulig fritid, hadde det ikke skjedd mye i dette landet.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for avsporing.

Kråkesaks, moderator.

[AnonymBruker]

Jeg vet at man faktisk omtrent kan ende opp med å kvele barnet sitt ved å skulle ha det i nærheten av seg hele døgnet, og jeg vet at barn og mødre har ekstremt godt av tid vekk fra hverandre til tider. Mor-barn forholdet blir sjelden bedre av at mor kun er interessert i å være mor, og ikke har interesse av å la barna sine få andre stimulanser enn seg selv.

[nickless]

Det er veldig få som ikke er enig i at barn og foreldre har godt av tid alene , problemet er når barna har 2 - 3 usle timer i hverdagem sin sammens med foreldrene , og bhg personell og sfo er den som kjenner barnet best og står for det meste av oppdragelsen.

[Genesis]

I en vanlig familie ser man barna på morgenen, og fra 4 tiden på ettermiddagen til de legger seg! 5 timer er vel et bedre anslag. Dessuten er KVALITET på tiden viktigere enn kvantitet, det tror jeg det også er "få som ikke er enige i", som du så fint skriver.

Ser du drar inn SFO! Er du av den skolen som mener mor bør være hjemmeværende til barna er langt opp i tenårene, eller aller helst utflyttet?

[AnonymBruker]

Mitt innlegg sier ingenting om att barna skal ha mor rundt seg 24\7. Det er stor forskjell på litt alenetid og bhg \ sfo 8-9 t daglig. Vi har alle 24 t i døgnet , fulltids arb foreldre inkludert. Å bruke noen timer mindre på jobb , og bruke den tiden med barna , er noe jeg og mine barn setter meget stor pris på !!

Om mamma hadde vært hjemme en eller to dager i uka slik at jeg ikke var alene den timen, så ser jeg faktisk ikke helt for meg at det ville hatt det helt enorme utslaget på hvordan min oppvekst har vært..

Men jeg er glad hun ikke var hjemme hele tiden i alle fall.

[nickless]

I en vanlig familie ser man barna på morgenen, og fra 4 tiden på ettermiddagen til de legger seg! 5 timer er vel et bedre anslag. Dessuten er KVALITET på tiden viktigere enn kvantitet, det tror jeg det også er "få som ikke er enige i", som du så fint skriver.

Ser du drar inn SFO! Er du av den skolen som mener mor bør være hjemmeværende til barna er langt opp i tenårene, eller aller helst utflyttet?

Om du leverer barnet ditt o7.30 i bhg , henter 16.30 og synger natta sang 19.00 , har du ikke 5 timer KVALITET som du så fint skriver. Barn begynner på sfo som 6 åringer , ikke tenåringer.

[Gjest imli]

I en vanlig familie ser man barna på morgenen, og fra 4 tiden på ettermiddagen til de legger seg! 5 timer er vel et bedre anslag. Dessuten er KVALITET på tiden viktigere enn kvantitet, det tror jeg det også er "få som ikke er enige i", som du så fint skriver.

Ser du drar inn SFO! Er du av den skolen som mener mor bør være hjemmeværende til barna er langt opp i tenårene, eller aller helst utflyttet?

Det er eg ueinig i. Eg meiner det er vel så viktig for ungane berre å vera saman med foreldra sine i det daglege, som å tilbringe såkalla kvalitetstid saman. Dessutan har du jo akkurat argumentert for at foreldre ikkje treng å leike med ungane, så kva legg du då i kvalitetstid? Kva må ein gjera med ungane for at det skal kvalifisera til å vera kvalitetstid, framfor kvantitetstid?

Eg meiner "kvalitetstid" er eit idiotisk omgrep. Ungar treng tid med foreldra sine, og eg meiner at den tida ikkje skal klassifiserast. Å eta saman, lesa ei bok saman, kvelds- og morgonstell, eller berre at ungane leiker medan foreldra er i nærleiken, tilgjengelege, er då vel bra nok? Må me finne på så flotte ting berre for å døyve dårleg samvit, eller kva er det?

Endret 15. juni 2011 av imli

[AnonymBruker]

Om du leverer barnet ditt o7.30 i bhg , henter 16.30 og synger natta sang 19.00 , har du ikke 5 timer KVALITET som du så fint skriver. Barn begynner på sfo som 6 åringer , ikke tenåringer.

Ja, og på disse få timene skal man lage middag (selvom barna kan være med, skjer ikke det ofte i alt stresset når alle kommer hjem), foreldrene er på toalettet. Og hva med kveldene som går med til foreldremøter, dugnader, besøke hos venner?????

[Gjest Gjest]

Ja, men det dreier seg i hovedsak om språkutvikling og etter få år har disse forskjellene dessuten blitt visket ut.

Takk, men jeg klarer utmerket godt å gjøre google- søk selv.

Du fikk tydeligvis ikke med deg dette med paradokset i at du av alle trekker fram kognitiv dissonans. Det finnes mye forskning, som peker på både negative og positive konsekvenser. Og de positive konsekvensene er langt fra bare knyttet til språkutvikling.

At du svarer meg med å lete fram en drøss flere ensidig vinklede artikler viser rimelig tydelig at du ikke er en person det er noen vits i å bruke mer tid på å diskutere med.

[Caramba]

Ja, og på disse få timene skal man lage middag (selvom barna kan være med, skjer ikke det ofte i alt stresset når alle kommer hjem), foreldrene er på toalettet. Og hva med kveldene som går med til foreldremøter, dugnader, besøke hos venner?????

Besøke toalettet? Hele kvelden?

Du får det til å høres ut som om man flyr på foreldremøter og dugnader hele tiden? Det er nå ekstremt sjeldent, fire ganger i året, totalt kanskje? Besøke venner gjør vi helst i helgene, på dagtid, når de også kan ha med sine barn.

Våre barn har ca 5 timer våkentid hjemme i ukedagene, enten sammen med meg, min mann eller begge. Mann og unger kommer hjem i 15.30-tiden og så står middagen på bordet når jeg kommer hjem. Eldste hjelper av og til med maten, hvis han har lyst. Ellers leker de rundt i huset, eller ute i hagen mens middagen blir laget.

Endret 15. juni 2011 av Caramba

[AnonymBruker]

Du fikk tydeligvis ikke med deg dette med paradokset i at du av alle trekker fram kognitiv dissonans. Det finnes mye forskning, som peker på både negative og positive konsekvenser. Og de positive konsekvensene er langt fra bare knyttet til språkutvikling.

At du svarer meg med å lete fram en drøss flere ensidig vinklede artikler viser rimelig tydelig at du ikke er en person det er noen vits i å bruke mer tid på å diskutere med.

Ja, det var jo en interessant måte å bare blankt avvise alle artiklene jeg hentet fram (hvem var det som snakket om paradoks?). Tydelig at dette er ubehagelig for mange å tenke over. Du må forresten gjerne komme med artikler om hvor positivt barnehage (gjerne lange dager) er for barn (og da spesielt de minste).

[Mirabella76]

Den det er mest synd på her, er jo egentlig barnet til Mirabella, som har en pappa som ikke er så mye tilstede. Der jeg og mannen min (fulltarbeidende) deltar på henting og levering og påskefest, foreldrekaffe, ballettforestilling, turnoppvisning, henting av syke barn og generelt daglig samvær - får Mirabellas barn kun tiud med far når han har hjemmeuker. Og når dette barnet blir skolebarn blir det enda mindre tid. Mens mine fremdeles har daglig tid med bage foreldre. Jaja. Det handler jo om prioriteringer...

Guri, for ein nedlatande og dum kommentar! Viss du ikkje har noko bedre å koma med, så synst eg du kan la vera å skriva noko som helst. I tillegg er du feig, sidan du ikkje tør å stå fram med nick.

Eg kan iallfall lova deg at det overhodet ikkje er synd på jenta mi! Ho har alt ho treng, og meir til. Ho har både foreldre, besteforeldre, tanter, onklar og andre som er glade i henne. Og eg har alltid prøvd å vera ei så god mamma for henne, som det er mulig å vera! Så viss det skulle vera synd på mi jente, som har det så bra som ho har det - så kan det ikkje finnast ein einaste unge i denne verden som har det bra nok, etter ditt syn!

Og sjølv om mannen min jobbar i Nordsjøen, og er vekke i 2-3 veker i strekk, så er han også heime 3-4 veker i strekk, når han har fri! Det er ofte kurs i løpet av friperiodane, men han er likevel heime det aller meste av tida, i friperiodane sine. Og då har han jo veldig mykje tid til å vera saman med jenta vår. Eg synst ikkje mannen min er så flink til å prioritera å bruka tid saman med jenta vår, når han er heime. Eg meinar at han burde ha prioritert henne enda meir når han først er heime, sidan han er vekke på jobb i fleire veker om gangen. Men det er hans valg, sjølv om eg synst det er synd at han altfor ofte prioriterer å sitja framfor PCen, i staden for å vera saman med jenta vår.

Men det at mannen min kunne ha prioritert jenta vår meir når han er heime, har uansett ikkje noko å gjera med jobben hans. For om han hadde hatt ein vanlig jobb på land, så hadde ikkje det betydd at han prioriterte jenta vår meir enn det han gjer no, når han hadde hatt fri. Eg meinar iallfall at ein person som jobbar i Nordsjøen, kan få veldig mykje tid saman med barna sine, viss ein velger å prioritera barna. Då kan barna ha fri frå barnehagen heile dagar innimellom, eller bli levert seint/henta tidleg. Og det å få så mykje tid saman med barna i friperiodane, meinar eg veger opp for den tida den eine av foreldra er vekke på jobb i 2-3 veker om gangen. Men såklart er det jo avhengig av at den av foreldra som jobbar i Nordsjøen, velger å prioritera barna mest mulig når han/ho er heime.

Endret 15. juni 2011 av Mirabella76

[Gjest Bjørn82]

Hva er det du vil frem til i dette innelegget? Poenget er at det har vært nevnt tidligere i tråden at å se en forelder på så ureglemessig basis, ikke er det beste for barnet! Posten var kun ment et stikk til mirabella, som nærmest mener man bør legge alle egne drømmer og planer til side for å være hjemme de første 2 årene, og gi fullstendig F i konsekvenser på lengre sikt (dette er ikke ord jeg legger i munnen på henne) Og en liten realitycheck på hva hun mener om mannens rolle, noe hun enda ikke har svart på.

Permisjon er jo i perioder man ammer osv, klart det er behov for det. Men å være hjemme lenger enn dette ser jeg strengt tatt ikke behovet for. Deltid kan kanskje være en god løsning for noen, men jeg ser absolutt ikke at man er "dårligere mødre" fordi men velger å jobbe fult. Kanskje er det ikke en gang et valg, men noe må MÅ av diverse årsaker.

Dessuten, hvis alle skulle organisert seg i yrker som gjorde at man fikk mest mulig fritid, hadde det ikke skjedd mye i dette landet.

Poenget er at jeg leste det som at rotasjonsarbeid ble uthengt som en ugunstighet sammenliknet med normale fastlandsjobber. Derfor påpekte jeg svakheter i fastlandsarbeidet sammenliknet med rotasjon.

De som er engasjert i yrkene som gir mest mulig fritid er jo i den bransjen som sørger for at alle andre kan nyte godt av pengene Norge har. Det er vel ingen andre jobber i Norge som gir mer avkastning en jobben med å ta opp oljen. Samtidig vil jeg tilføye at rotasjonsarbeidere jobber like mye som du gjør på en mnd på to uker og at de bruker ferien sin i hver friperiode.

En karriere forelder er ikke nødvendigvis noe bedre forbilde enn en hjemmeværende mor/far vice versa.

Men jeg har følelsen av at noen mener at hjemmeværende foreldre er både dårlige eksempler og late, fordi de ikke "jobber". En husmor som har vært hjemme i 2-3år med barnet sitt får jo ikke noen betaling fra staten, hun koster ingen ting for samfunnet i den perioden. Men at det er mor som SKAL være hjemme med barna er jeg ikke enig i, det kunne like godt vært fedre som var hjemme med barna, situasjon blir jo den samme.

Jeg ser ikke ned på de foreldrene som er i fulltidsjobb. Men de foreldrene som er i fulltidsjobb som lar barna sine slå rot i barnehagen ser jeg ned på, fordi dem prioriterer sine egne interesser først. Å det er ganske mange foreldre som har barna sine i barnehagen fra 7-17

[Harlekin]

Jeg ser ikke ned på de foreldrene som er i fulltidsjobb. Men de foreldrene som er i fulltidsjobb som lar barna sine slå rot i barnehagen ser jeg ned på, fordi dem prioriterer sine egne interesser først. Å det er ganske mange foreldre som har barna sine i barnehagen fra 7-17

Har du noen kilde til dette? Alle undersøkelser jeg har lest, konkluderer nemlig med at de færreste barna har veldig lange dager. De fleste er i barnehagen rundt 7 - 7,5 timer, såvidt jeg husker, og i denne tiden er det også soving for de minste barna.

[AnonymBruker]

Det er veldig få som ikke er enig i at barn og foreldre har godt av tid alene , problemet er når barna har 2 - 3 usle timer i hverdagem sin sammens med foreldrene , og bhg personell og sfo er den som kjenner barnet best og står for det meste av oppdragelsen.

Herregud, er da ingen som har så få timer med ungene sine.

[Mirabella76]

Men hvorfor i all verden trekker du da frem slike ekstreme eksempler og forsøker å bruke dem som et slags argument i denne debatten?

Fordi eg veit at det finst slike foreldre som prioriterer karriere og pengar framfor barna sine, sjølv om det forhåpentligvis finst ganske få av dei! Og så vil eg også få fram at eg meinar det er ein god del foreldre som er glade i barna sine og vil det beste for dei, men samtidig velger å jobba fullt, fordi dei meinar at dei ikkje har råd til å vera heimeverande eller jobba redusert. Og som sagt tidlegare, så trur eg mange at mange av desse foreldra indirekte er opptatt av pengar og status, uten å vera klar over det sjølv. Fordi dei ønskjer å vera like "bra" som vennane sine, og andre dei omgås med, og å kunne bruka pengar på dyre fritidsinteresser o.l. som dei ser på som nødvendig for å ha eit bra liv, men som egentlig ikkje er det.

Veit ikkje om du skjønnar poenget mitt, men eg synst for mange brukar som unnskyldning for å ikkje jobba redusert, at dei ikkje har råd til det. Og eg snakkar ikkje om å flytta frå hus og heim, langt vekk frå familie og vennar, for å få råd til å vera heimeverande/jobba redusert. For det skjønnar eg at dei færraste har lyst til, sjølv om det hadde ført til meir tid saman med barna.

Endret 15. juni 2011 av Mirabella76