Hjemmeværende mor

[Caramba]

Vel JEG er flink, altså! Jeg strikker faktisk gensere til ungene mine... At jeg bruker ca ett år per genser trenger vi kanskje ikke si høyt... Vi arrangerer også skikkelige bursdager, men vi jukser og lager Toro-kaker (hysj)...

Når jeg tenker gjennom hverdagen min så kan jeg jo innrømme at jeg hadde likt å hatt mye mer tid med barna mine, men jeg hadde også likt å steget i gradene på jobb. Det er en hårfin balansegang, og selv om jeg jobber, så er ikke karriere topp prioritert for øyeblikket, selv om jeg prøver å gjøre en strålende jobb både som mor og på jobben! Man blir helt klart sliten av det og det hadde vært enklere å bare gå hjemme.

Jeg skjønner alikevel ikke at man klarer å gå hjemme i årevis, særlig når ungene begynner på skolen. Når jeg har hjemmekontor og ungene er i bhg, så merker jeg at jeg blir litt "deppa" av å ikke få noe voksenkontakt før mannen min kommer hjem. Jeg blir tung i hodet av å ikke komme meg ut og innser at jeg er av dem som trenger å ha et voksenliv ved siden av ungene. Samme hvis jeg har vært hjemme i dagevis med sykt barn.

[Gjest Elastica]

Hoho, jeg ser at både strikking og hjemmelaget mat har fått sin naturlige plass i denne diskusjonen. Jeg tror imidlertid vi kan slå fast først som sist at hverken strikking eller hjemmelaget mat er noe som naturlig henger sammen med om man er hjemmeværende eller ikke.

[Donpedro]

Her er det hverken strikk, god mat eller hjemmeværing. Hva sier det om mitt barns nivå på lykkeskalaen, tro? :gjeiper:

[Donpedro]

(De har det helt fint, altså. Siden ejg jobber og dermed prioriterer et liv i sus og dus og luksus kjøper vi bare dyre klær og spiser kun på restaurant - så det går så bra så.)

[Genesis]

Eg meinar absolutt at det er fullt mulig å respektera andre sine valg, sjølv om det ikkje treng å bety at eg er enig i alle dei valga andre tar! For viss eg skal ta utgangspunkt i mi personlige meining, så synst eg ikkje det er greit at ein lite barn skal vera 8-10 timar i barnehagen kvar dag, fordi begge foreldra jobbar fullt. Eg synst nemlig ikkje det er eit riktig valg, fordi det etter mi meining ikkje er bra for eit lite barn å vera så mykje i barnehagen, og vekke frå foreldra sine. Så sjølv om foreldra har valgt dette, fordi dei meinar at det er det beste valget (enten pga økonomi, eller noko anna), så ville eg ha valgt annleis. Eg ville nemlig ha ofra noko anna, og fått dårligare økonomi, for å kunne ha muligheten til iallfall å jobba litt redusert, for barna si skyld.

Men igjen: Eg respekterer at andre velger annleis enn meg, så lenge dei sjølv meinar at dei gjer det som er best for heile familien! For så lenge folk har tatt eit valg som er nøye gjennomtenkt, som dei meinar er riktig, så må ein jo respektera det. Men det betyr likevel ikkje at eg ville ha valgt det samme, om eg var dei.

Veit ikkje om du skjønnar denne forskjellen! Men eg kan fint meina at andre har valgt feil (etter mitt syn), viss dei lar 1-åringen sin gå fulle dagar i barnehagen kvar einaste dag, fordi begge foreldra er i full jobb. Sjølv om dei gjer dette fordi dei føler at dei må, pga økonomien. Samtidig respekterer eg dette valget, så lenge eg veit at dei har valgt slik, fordi dei (etter sitt syn) meinar at det er det rette valget, også med tanke på barnet. Skjønnar du kva eg meinar?

Men eg kan godt bruka ordet akseptera, i staden for ordet respektera - viss du meinar at det utgjer nokon forskjell!

Det er utrolig lett å si hva du "HADDE" GJORT, når du slipper å ta stilling til de problemstillingene mange andre møter til daglig. Har du NULL evne til å sette seg inn i andres situasjon kjære deg?

Du evner fortsatt ikke å svare på hovedpoengene i denne tråden! Å være hjemmeværende kan føre til følgende for enkelte:

1. Vanskelig å komme ut i relevant jobb senere

2. Langt dårligere økonomi for familien

-Konsekvenser: Salg av hus, salg av bil, ikke penger til ferie!

3. Tap av voksenkontakt/ Tap av livskvalitet for mor

4. Må flytte til billigere området - Langt unna familie og venner

-Konsekvenser: Mister venner og kontaktnettverk

5. Far må jobbe ekstra

-Konsekvenser: Far får mindre tid for barnet, far blir overabeidet/sliten

6. Hvis punkt 1 og 2 oppfylles, kan familien rett og slett blir fattig.

- Konsekvenser: Har ikke råd til å sende barnet på klasseturer, eller gi gaver i barnebursdager.

Punkt 6 er selvføgelig litt flåsete, men det er for å illustrere at ting har LANGSIKTIGE KONSEKVENSER, noe du fullstendig ignorerer. Hvor mye mener du man skal ofre for disse ekstra små timene i perioden 1-3 år da Mirabella? Skal man flytte familien inn i studentbolig/kollektiv, hvis det er eneste mulighet for å løse det økonomisk?

Legg merke til at jeg nå legger premisset ditt til grunn, at det er bedre for barnet med noen timer mindre i barnehagen. Dette er jeg overhode ikke sikker på, men du er så hellig overbevist om dette at jeg bare får lukke øynene å spille med. God økonomi har kanskje ikke så mye å si akkurat i småbarnsfasen, men dette har faktisk store konsekvenser for barnet på lengre sikt. Når barnet blir litt eldre ønsker h*n kanskje å begynne med en hobby som koster litt. Da er det tungt som forelder å skulle avskrive sønnens ønske om å starte på hockey eller jentas ønske om å ta sangtimer fordi man ikke har råd. Jeg fatter ikke hvordan man kan ha så tungt for å ikke se disse tingene!

Endret 17. juni 2011 av Genesis

[Gjest rabrabara]

Fikk nettopp se at gjennomsnottslønna for offshorearbeidere er en mill. Da er valget iallefall en del enklere, vil jeg tro :-)

[AnonymBruker]

Det er utrolig lett å si hva du "HADDE" GJORT, når du slipper å ta stilling til de problemstillingene mange andre møter til daglig. Har du NULL evne til å sette seg inn i andres situasjon kjære deg?

Du evner fortsatt ikke å svare på hovedpoengene i denne tråden! Å være hjemmeværende kan føre til følgende for enkelte:

1. Vanskelig å komme ut i relevant jobb senere

2. Langt dårligere økonomi for familien

-Konsekvenser: Salg av hus, salg av bil, ikke penger til ferie!

3. Tap av voksenkontakt/ Tap av livskvalitet for mor

4. Må flytte til billigere området - Langt unna familie og venner

-Konsekvenser: Mister venner og kontaktnettverk

5. Far må jobbe ekstra

-Konsekvenser: Far får mindre tid for barnet, far blir overabeidet/sliten

6. Hvis punkt 1 og 2 oppfylles, kan familien rett og slett blir fattig.

- Konsekvenser: Har ikke råd til å sende barnet på klasseturer, eller gi gaver i barnebursdager.

Punkt 6 er selvføgelig litt flåsete, men det er for å illustrere at ting har LANGSIKTIGE KONSEKVENSER, noe du fullstendig ignorerer. Hvor mye mener du man skal ofre for disse ekstra små timene i perioden 1-3 år da Mirabella? Skal man flytte familien inn i studentbolig/kollektiv, hvis det er eneste mulighet for å løse det økonomisk?

Legg merke til at jeg nå legger premisset ditt til grunn, at det er bedre for barnet med noen timer mindre i barnehagen. Dette er jeg overhode ikke sikker på, men du er så hellig overbevist om dette at jeg bare får lukke øynene å spille med. God økonomi har kanskje ikke så mye å si akkurat i småbarnsfasen, men dette har faktisk store konsekvenser for barnet på lengre sikt. Når barnet blir litt eldre ønsker h*n kanskje å begynne med en hobby som koster litt. Da er det tungt som forelder å skulle avskrive sønnens ønske om å starte på hockey eller jentas ønske om å ta sangtimer fordi man ikke har råd. Jeg fatter ikke hvordan man kan ha så tungt for å ikke se disse tingene!

Det var da veldig til katastrofemaksimering, da. For de alle, aller fleste vil det være helt greit å komme tilbake til jobb etter litt lengre permisjon.

[Genesis]

Det var da veldig til katastrofemaksimering, da. For de alle, aller fleste vil det være helt greit å komme tilbake til jobb etter litt lengre permisjon.

Jeg vet! Posten var ment for å gjøre oppmerksom på endel problemstillinger man kan treffe på. Det er ikke dermed sagt at flertallet må ta stilling til alle!

[AnonymBruker]

Jeg vet! Posten var ment for å gjøre oppmerksom på endel problemstillinger man kan treffe på. Det er ikke dermed sagt at flertallet må ta stilling til alle!

Jeg synes du har en utrolig nedrig måte å diskutere på Genesis.

Du har vært den største bidragsyteren til at det som var en interessant diskusjon er utartet seg en "krig" med skittkasting, stygge personkarakteristikker og herskerteknikker.

[Genesis]

Jeg synes du har en utrolig nedrig måte å diskutere på Genesis.

Du har vært den største bidragsyteren til at det som var en interessant diskusjon er utartet seg en "krig" med skittkasting, stygge personkarakteristikker og herskerteknikker.

Nei, det synes jeg absolutt ikke! Når enkelte motdebattanter konsekvent gjennom 30 siders diskusjon NEKTER å svare på de sentrale problemtstillingene vi diskuterer, men heller gjentar seg selv i evigheten uansett hvilke innlegg personen svarer på, får man nok til slutt.

Å kun fokusere på sin egen situasjon, og nekte plent å ta innover seg konsekvensene eventuelle valg kan ha for andre, DET synes jeg er en nedrig måte å diskutere på. Forøvrig er det lenge siden denne diskusjonen sluttet å være interessant. Jeg har sikkert min del av skylden, men det er ikke jeg som har stått for de største generaliseringene her.

Jeg har blant annet skrevet at hjemmeværende kan være både gode og dårlige mødre, akkurat som karrierekvinner kan. Debattanten jeg sikter til har konsekvent skrevet at hun synes de som velger annerledes enn henne selv velger FEIL. Jeg har overhode ikke sagt noe om at det er feil å være hjemmeværende, men jeg har derimot forsvart valgene til karrierekvinner med løves mot, blant annet mot beskyldninger om ekstrem materialisme, grådighet, egoisme.

Jeg står for alt jeg har skrevet, og mener selv jeg står med hevet hode i denne debatten.

[Gjest Bjørn82]

Fikk nettopp se at gjennomsnottslønna for offshorearbeidere er en mill. Da er valget iallefall en del enklere, vil jeg tro :-)

Ikke mer? Men hvor har du fått den statistikken ifra? eller gjennomsnittet ifra?

[SmallTalk]

Ikke mer? Men hvor har du fått den statistikken ifra? eller gjennomsnittet ifra?

1 mill er ikke så galt til å være snittlønn i Nordsjøen. Husk også at "offshorearbeidere" inkluderer alt fra forpleiningsassistenter til drillere og boresjefer, og der er spriket stort.

VG, Dagbladet, Offshore.no, Aftenposten etc. Statistikken er fra SSB.

[Gjest Bjørn82]

Det er utrolig lett å si hva du "HADDE" GJORT, når du slipper å ta stilling til de problemstillingene mange andre møter til daglig. Har du NULL evne til å sette seg inn i andres situasjon kjære deg?

Du evner fortsatt ikke å svare på hovedpoengene i denne tråden! Å være hjemmeværende kan føre til følgende for enkelte:

1. Vanskelig å komme ut i relevant jobb senere

2. Langt dårligere økonomi for familien

-Konsekvenser: Salg av hus, salg av bil, ikke penger til ferie!

3. Tap av voksenkontakt/ Tap av livskvalitet for mor

4. Må flytte til billigere området - Langt unna familie og venner

-Konsekvenser: Mister venner og kontaktnettverk

5. Far må jobbe ekstra

-Konsekvenser: Far får mindre tid for barnet, far blir overabeidet/sliten

6. Hvis punkt 1 og 2 oppfylles, kan familien rett og slett blir fattig.

- Konsekvenser: Har ikke råd til å sende barnet på klasseturer, eller gi gaver i barnebursdager.

Punkt 6 er selvføgelig litt flåsete, men det er for å illustrere at ting har LANGSIKTIGE KONSEKVENSER, noe du fullstendig ignorerer. Hvor mye mener du man skal ofre for disse ekstra små timene i perioden 1-3 år da Mirabella? Skal man flytte familien inn i studentbolig/kollektiv, hvis det er eneste mulighet for å løse det økonomisk?

Legg merke til at jeg nå legger premisset ditt til grunn, at det er bedre for barnet med noen timer mindre i barnehagen. Dette er jeg overhode ikke sikker på, men du er så hellig overbevist om dette at jeg bare får lukke øynene å spille med. God økonomi har kanskje ikke så mye å si akkurat i småbarnsfasen, men dette har faktisk store konsekvenser for barnet på lengre sikt. Når barnet blir litt eldre ønsker h*n kanskje å begynne med en hobby som koster litt. Da er det tungt som forelder å skulle avskrive sønnens ønske om å starte på hockey eller jentas ønske om å ta sangtimer fordi man ikke har råd. Jeg fatter ikke hvordan man kan ha så tungt for å ikke se disse tingene!

Hvis man har så dårlig økonomi at man av økonomiske årsaker ikke kan ofre noen timer av sin jobb til å være hjemme i en fase av barnets liv. Da har man i utgangspunktet en usunn økonomi og burde gjøre grep i form av de ovennevnte punktene.

Hvis begge foreldre er i 100% stilling før de får barn så vil jeg tro at de har såpass romslig økonomi at det er fullt mulig for en av foreldrene å jobbe ganske redusert i et tidsrom på 2-3år. Hvis ikke så burde de evaluere økonomien sin grundig og se hvor de bruker pengene, for da har de brukt pengene på en sånn måte at de tilfredsstiller beskrivelsen av de som er ute etter å ha størst hus, best bil og kanskje en hytte på slep. (Ingen er nødt å bo i Oslo og det er ingen menneskerett å eie en bolig)

[Gjest navnelapp]

Både han som er far til mine barn og eg har jobbar som berre finst i Oslo. Dei er det mange av. Skal ein bu mindre sentralt blir det dermed meir tid til pendling - og mindre tid til å vere saman med barna uansett om ein jobbar færre timar per dag.

Så for oss var det eit enkelt valg: Vi tok konsekvensen av at jobbane våre låg i Oslo sentrum, og prioriterte å bu sentralt (og noko trangare) framfor å bu billigare og bruke meir tid til pendling. Då barna var små brukte vi begge ti minutt tur-retur jobb.

[Gjest Elastica]

Hva med de som ikke har spesielt lyst til å være hjemme da, Bjørn82? De mødrene som synes det er topp å jobbe, som har en mann som heller ikke vil arbeide redusert, men som likevel gjør en god jobb som foreldre? De er det nemlig ganske mange av, tror jeg.

Eller la meg si det slik; jeg tror det finnes mange som ville ha jobbet litt mindre i perioder dersom det ikke betød at de var nødt til å endre drastisk på livssituasjonen sin, som for eksempel å flytte. Å bo i Oslo er nemlig ikke noe statussymbol i seg selv, det betyr kanskje bare at det er der jobbene finnes, som Alt Godt skriver, eller at det er der familie bor, som andre har nevnt.

Jeg forstår veldig godt at man ikke velger å være hjemme da. Man skal tross alt trives med det - hvilket illustrerer at dette dreier seg om valg man tar utfra egne behov, ikke bare ut fra barnas behov, slik enkelte liker å fremstille det som.

Dessuten må jeg bare kommentere en ting som du har innlegg på innlegg om, Mirabella; Snodig at du kritiserer så mange i denne tråden, når du har en mann som gjør akkurat det samme. Evner du overhodet ikke å se for deg at det finnes andre sammensatte familiesituasjoner?

[Gjest Elastica]

Hehe, litt morsomt at jeg som vanligvis forsvarer hjemmeværendes valg nå argumenterer mot de hjemmeværende. Sier litt om hvordan denne diskusjonen har utviklet seg.

Endret 17. juni 2011 av Elastica

[Celtic Heart]

Hehe, litt morsomt at jeg som vanligvis forsvarer hjemmeværendes valg nå argumenterer mot de hjemmeværende. Sier litt om hvor denne diskusjonen har utviklet seg.

Det er visst fler av oss her

[Gjest holly]

For en lang diskusjon. Jeg har skummet gjennom tråden. Jeg er selv hjemmeværende eller har tatt et ekstra år ulønnet permisjon med baby. Før jeg fikk barn trodde jeg forresten at jeg aldri skulle være hjemmeværende og var helt i mot kontantstøtten. Etter at jeg fikk barn ser jeg hva som for meg er viktig i livet.

Jeg tror egentlig essensen i alt dette her om man skal være hjemmeværende eller jobbe handler om hva man ønsker å få ut av livet. I bunn og grunn tror jeg alle egentlig tenker egoistisk. Når man skal definere hva som gjør en lykkelig så tror jeg de færreste tenker: jeg skal bidra til samfunnet og være en god skattebetaler. For noen er lykken å ligge på sofaen, å passe barn, reise eller jobbe. Alle er forskjellige. Alle har forskjellige ambisjoner i livet.

Jeg har selv vært i den situasjonen hvor jeg ikke hadde noe valg, jeg måtte ta den jobben jeg fikk for at hjulene skulle gå rundt. Og så lenge man ikke har valg, så har man jo ikke muligheten til å velge hva man har lyst til. Men med engang man får valgmuligheten så kan man tenke hva man har lyst til.

Jeg valgte da å være hjemme et år ekstra med mitt barn. Jeg hater å gjøre husarbeid og noen ganger må jeg innrømme at jeg kjeder meg litt, men det er utrolig givende å være sammen med henne til daglig og alle de gode og morsomme øyeblikkene er flere enn hvor vi kjeder oss.

Jeg har fått masse støtte og ros for at jeg gjør dette. Men jeg har også fått mange spørsmål om hvordan jeg orker. For jeg tror mange av de som kunne valgt å være hjemme også, ikke ønsker det, fordi de liker jobben sin, de vil møte jevnaldrende, de syns det er kjedelig å leke med barnet sitt over tid (betyr jo ikke at de er dårlige foreldre). Hadde jeg ikke hatt barn så hadde jeg også kjedet vettet av meg hjemme fordi jeg har ambisjoner om mer. Og skal tilbake til jobb etter dette året er over. Men det er jo faktisk noen som syns det er givende å være hjemme for å stelle med hus, hage og barn. Hvis de har muligheten, og det gjør dem lykkelig så hvorfor skal alle andre legge seg opp i det? Og hvis man velger å jobbe selv om man hadde hatt muligheten til å ikke jobbe i en periode, så er det vel ikke noe andre har noe med heller? Man må da kunne prioritere det man har lyst til hvis man har muligheten, noe ikke alle har.

Vi nordmenn er verdensmestre til å legge oss oppi hva naboen og andre mennesker driver med. Og hvis de ikke lever A4 livet så får man spørsmålstegn mot seg med engang. Hvorfor kan man ikke bare tenke på seg selv og gjøre det man har lyst til og ikke blande seg oppi hva andre gjør og dømme dem for de valgene de tar. For de fleste barn i Norge har det generelt ganske bra uansett. Ja det finnes mange unntak

En annen ting, kanskje en annen diskusjon, og sikkert mange uenige med dette, men kanskje det å være hjemme med barn ligger naturlig hos mange kvinner. Kvinner har kjempet for likestilling over flere år, men når vi får valgmulighetene så kan det virke som at flere og flere velger å være hjemmeværende, og man ser husmortrenden bli større i den vestlige verden og USA.

[Gjest imli]

Eg ser ikkje heilt kva strikking og bursdagsselskap har å gjere i debatten

Eg er elendig til å strikke, og ikkje har eg plass til mange bursdgasgjester, ei heller gidder eg å lage fancy bursdagar med "tema" - her går det i pølser i brød, sjokoladekake og ungar som flyr rundt og leiker som dei vil Utan at noko av dette har noko med at eg foreløpig er heimeverande. Eg trur mengden energi ein brukar på slike ting, har mykje meir å gjere med foreldras (eller helst mors, kanskje?) interesser, ikkje om mor er heimeverande eller ikkje.

[SmallTalk]

Eg ser ikkje heilt kva strikking og bursdagsselskap har å gjere i debatten

Eg er elendig til å strikke, og ikkje har eg plass til mange bursdgasgjester, ei heller gidder eg å lage fancy bursdagar med "tema" - her går det i pølser i brød, sjokoladekake og ungar som flyr rundt og leiker som dei vil Utan at noko av dette har noko med at eg foreløpig er heimeverande. Eg trur mengden energi ein brukar på slike ting, har mykje meir å gjere med foreldras (eller helst mors, kanskje?) interesser, ikkje om mor er heimeverande eller ikkje.

Jeg synes dette høres ut som en topp bursdag, jeg!