Hjemmeværende mor

[Gjest Bjørn82]

Har du noen kilde til dette? Alle undersøkelser jeg har lest, konkluderer nemlig med at de færreste barna har veldig lange dager. De fleste er i barnehagen rundt 7 - 7,5 timer, såvidt jeg husker, og i denne tiden er det også soving for de minste barna.

Jeg har ikke nevnt noen prosentvis fordeling. Jeg nevner at det er mange, dvs si at med å bruke litt sunn fornuft så forstår man at det er mange når man selv har hatt barn i barnehagen og personalet beklager seg på vegne av barn som henger på armen til foreldre som klorer på døra klokken 0650 om morgenen og kommer klokken 1715 å henter barna sine hver eneste dag i uken. Og det var gjengangere i barnehagen jeg referer til, og det var mange av dem i den barnehagen.

At det tilfeldigvis er den eneste barnehagen i Norge som har dette problemet har jeg vanskeligheter med å tro. At det er problemer med dette i veldig mange barnehager har jeg derimot mye enklere for å tro. Ettersom barnehagen jeg bruker som eksempel er veldig representativ i forhold til at foreldrene hadde mange forskjellige yrker innen både offentlig og privat sektor.

I tillegg vil jeg også si at en statistikk kan man manipulere til å bli det man har lyst til. Det er bare å passe på hva du tar som utgangspunkt.

[Mirabella76]

No tykkjer eg du er urettferdig. Det er då mange ungar som har foreldre som jobbar i oljebransjen, og dermed er mykje borte i forb. med jobb (men også heime lenge, i friperiodane). Ungen til Mirabella76 er neppe den einaste som opplev dette Viss det er slik at far til ungen trivast i jobben, og ikkje jobbar meir enn vanleg for at mor skal kunne vera heime, ser eg ikkje problemet. Nokon må ha desse jobbane også, og mange av dei er familiefedre.

Heilt sant, det du seier her!

[Mirabella76]

Og så har du mine barn, som i tillegg til å se mamman sin hele dagen hver eneste dag også får se pappa både morgen og ettermiddag/kveld ettersom han jobber helt vanlige åtte timers dager. De færreste foreldre er utearbeidende på den måten Mirabellas mann er. Jeg kan være enig i at det er synd at det finnes barn som ser den ene foreldren såpass lite som Mirabellas datter gjør, men dette er på ingen måte et fenomen som kun eksisterer der den ene er hjemmeværende. Tenk på alle de barna som i tillegg til å ha en far som er borte to-tre uker i strekk har en mor som jobber fulltid og som dermed kun ser en forelder til daglig og da bare få timer om dagen.

Det er dessuten hverdager det er klart flest av. Jeg synes det er synd å bruke noen få årlige ferieuker eller helgedagene som unnskyldning for at man i alle hverdagene kun ser barna sine litt om morgenen og litt om kvelden. For meg vil det aldri være riktig å prioritere to-tre uker i syden hver sommer mot et par timer ekstra med barna mine hver eneste dag ellers i året.

Du seier at dei færraste foreldre er utearbeidande, slik som mannen min er. Såklart er det fleire som har ein vanlig jobb på land, enn dei som har ein jobb der dei er vekke i fleire veker i strekk. Men det er faktisk ganske mange personar som har familie, som likevel har ein jobb der dei er vekke i fleire veker om gangen! Det er ikkje noko sånn at vår situasjon er heilt spesiell og uvanlig. Absolutt ikkje!

Men eg er heilt enig i at det ikkje er ideelt å ha ein sånn jobb, når ein har barn. Derfor har eg også spurt mannen min om han ikkje heller kan få seg ein jobb på land. Men det vil han ikkje, fordi han då vil tena mindre pengar, i tillegg til at han har vent seg til å ha fri i fleire veker i strekk, og ikkje orkar tanken på å starta i ein vanlig jobb, der han ikkje får fri i lengre periodar om gangen. Så det er mannen min sitt valg, og lite eg kan gjera med det - sjølv om eg skulle ønska at han heller hadde fått seg ein jobb på land.

Men på grunn av at mannen min har ein sånn jobb som han har, så synst eg det er ekstra viktig å vera ei tilstedeverande mamma for jenta mi! Derfor kunne eg heller aldri ha tenkt meg å jobba fullt. Orkar ikkje tanken på at jenta mi skulle ha vore i barnehagen ca 9 timar kvar einaste dag dei vekene mannen min var på jobb i Nordsjøen, om eg hadde jobba fullt. For slik ville det nemlig ha blitt, sidan det er eg som både må levera og henta henne i barnehagen dei periodane mannnen min er vekke. Eg synst faktisk det er ille nok at jenta mi kjem til å få slike lange dagar 3 dagar i veka frå hausten av, når eg begynnar i 60% jobb (sjølv om det berre blir sånn, dei vekene mannen min er på jobb). For eg skal jobba 3 heile dagar i veka, og ha 2 heile dagar fri - så det blir blir ikkje sånn at eg kan henta jenta mi tidlegare i barnehagen, dei dagane eg jobbar - sidan eg jobbar fulle dagar.

Eg er forresten heilt enig med deg i at det er viktigare å ha mest mulig tid saman med barna i det daglige, enn å ha lengre feriar saman.

[Mirabella76]

Hvorfor sier du "nå må du gi deg!" til meg da?

For å vera heilt ærlig, så hugsar eg ikkje lenger kva det var eg kommenterte! Denne tråden har blitt så lang, at eg heilt har mista oversikten.

Men ein ting veit eg sikkert, og det er at eg hadde ein veldig god grunn for å seia "no må du gi deg!" til deg!

[AnonymBruker]

For å vera heilt ærlig, så hugsar eg ikkje lenger kva det var eg kommenterte! Denne tråden har blitt så lang, at eg heilt har mista oversikten.

Men ein ting veit eg sikkert, og det er at eg hadde ein veldig god grunn for å seia "no må du gi deg!" til deg!

Det overbeviser meg, vertfall!

[Mirabella76]

Er det virkelig det du tror? At folk prøver å få deg til å forandre mening? Herlighet!

Og det komiske her er jo at du ikke forstår hva som blir skrevet til deg..

Nei, kanskje ikkje folk prøver å få meg til å forandra meining. Men folk går iallfall heilt tydelig inn for å rakka ned på oss som velger å vera heimeverande. Og eg synst virkelig ikkje det er verdt å bry seg om sånt. Då er det like greit å berre le av alle dei tåpelige kommentarane folk kjem med!

Det som er komisk, er at du faktisk ikkje forstår at eg skjønnar alt som blir skrive til meg her inne!

[SummerJoy]

Men ein ting veit eg sikkert, og det er at eg hadde ein veldig god grunn for å seia "no må du gi deg!" til deg!

Åja. Ja men da så.

[Mirabella76]

Jeg synes at det er ganske så merksnodig at du tydeligvis mener at uenighet i sak er det samme som kritikk.

For øvrig synes jeg også at det er påtagelig at du, som mener at det eneste rette for absolutt alle er at mor skal være hjemme de første 2-3 årene, øyensynlig mener at det er uproblematisk at far er borte i uker i strekk.

Når skal du innse at foreldre er forskjellige, at barn er forskjellige, at forutsetninger og livvsituasjoner er forskjellige, sånn at det ikke finnes noe fasitsvar for hva som er best for hver enkelt familie? Og, ikke minst, at foreldre flest gjør så godt de kan, og forsøker å finne løsninger som passer best for deres egen situasjon?

Eg meinar absolutt ikkje at uenighet i sak, er det samme som kritikk! Men når folk seier at dei som velger å vera heimeverande er dumme, når alderen min til stadighet blir trekt inn, for å rakka ned på meg, når folk skriv at dei synst synd på dottera mi o.l. - så meinar eg absolutt ikkje at det er temaet i denne tråden som blir diskutert, det er rett og slett kritikk av meg og andre som enkeltpersonar. Og det er sånt eg berre synst blir for dumt, og som gjer at eg ikkje giddar å ta folk seriøst - men heller velger å le av kor dumme dei må vera, som kan seia slike ting!

Igjen: Kor i alle dagar har eg liksom sagt at det einaste rette er at mor er heimeverande i 2-3 år? Eller at det er uproblematisk at far er vekke fleire veker i strekk? Finn ut kor eg har skrive det, og vis det til meg - i staden for å koma med påstandar som er heilt feil, som du kun har kome fram til fordi du tolkar det eg skriv akkurat slik du vil!

Ja, eg veit at alle er forskjellige, og at det ikkje finst eit fasitsvar som passar for alle familiar! Og ja, eg trur absolutt at dei aller fleste foreldre gjer så godt dei kan, og prøver å finna løysingar som dei meinar passar best for sin familie. Det einaste eg har prøvd å seia, er at eg PERSONLIG er uenig i det valget mange familiar tar. For sjølv om dei kanskje kjem fram til at det beste er at begge foreldra jobbar fullt mens barna er små, så er det ikkje det valget eg ville ha tatt, om eg var dei.

Endret 15. juni 2011 av Mirabella76

[Gjest Bjørn82]

Og noen rakker ned på de som er hjemme med barna sine fordi de er misunnelige for de kanskje ikke har økonomi til å gjøre det selv. Mens andre som rakker ned på dem som jobber og gjemmer seg bak påstander om at barnet har så mye bedre av det enn arbeidende foreldres barn at de ikke kan jobbe. (Fordi dem er late og ikke gidder)

[Mirabella76]

Jeg er ikke hissig, men jeg blir lettere oppgitt... Vi er enige om at mange sikkert kunne hatt mulighet til å jobbe litt redusert i småbarnsfasen. Det jeg prøver å få deg til å innse er følgende: Etter en helhetsvurdering for familiens beste på litt sikt, er det ikke alltid det er hensiktsmessig for mor eller far å være hjemmeværende i denne perioden. Dette kan komme av en rekke forhold som er tatt opp gjennom denne tråden, derfor orker jeg ikke å gjenta dem alle. Det blir som en kost-nytte analyse. Hva får barnet igjen for at mor er hjemme 2-3 ekstra timer i småbarnsperioden, hvis kostnaden ved det hele er at familien får dårlig økonomi, mor går sur fordi hun ikke får jobben hun ønsker seg, og man må flytte langt fra familie for å klare seg økonomisk? Er dette egentlig til det beste for barnet i et helhetsperspektiv?

Du nevner også at du ikke tror det er mange yrker hvor 2-3 år hjemme gjør negativt utslag i jobbsøkingsprosessen. Selv som student vet jeg hvor viktig det er å holde seg faglig oppdatert, også ikke minst på programvare og lignende. Det koster faktisk arbeidsgiver ganske mye å måtte lære opp noen nesten fra scratch igjen. Så der er jeg ganske uenig med deg.

Du er ikkje den einaste som blir oppgitt, for å seia det sånn!

Bra du er enig i at mange kunne hatt muligheten til å jobba litt redusert i småbarnsperioden! Då har du jo faktisk skjønt det eg heile tida har prøvd å få fram. Men eg er uenig med deg i at det er greit at så mange småbarnsforeldre likevel velger å jobba fullt, begge to. For eg trur nemlig at det er ganske få som er heilt nødt til det! Og eg meinar ikkje at eg forventar at folk skal flytta langt frå familie o.l., for å kunne få mulighet til å jobba litt redusert i ein periode. Eg meinar at dei fleste kan klara å spara inn nok pengar, berre ved å handla mat på tilbud, ikkje kjøpa nye ting, klede o.l. uten å tenka over kva det kostar, klara seg med ein bil o.l. Slike "småting", som likevel utgjer ein del pengar. Og som kan gjera at f.eks begge foreldra kan jobba 80% kvar, eller at f.eks mora jobbar 60% mens barna er små. Og det trur eg mange fleire kunne ha klart, om dei virkelig hadde villa det! Så er det sjølvsagt også nokre slike familiar som du nevner, der ein allerede tenker over kva ein brukar pengar på, og faktisk ikkje har råd til at ein eller begge foreldra jobbar redusert. Og i slike tilfeller, har dei sjølvsagt ikkje noko anna valg! Men eg trur likevel dei finst mange fleire familiar som fint kunne ha klart å få det til, men som likevel seier at dei ikkje har råd eller mulighet til å gjera det!

Viss det virkelig finst så mange yrker der det er umulig å koma tilbake i jobbm viss ein har vore vekke i eit par år - så er eg jammen glad for at eg ikkje har tatt ei utdanning, der eg enda opp med å få ein sånn jobb. Noko så lite familievennlig, seier eg berre!

Endret 15. juni 2011 av Mirabella76

[Gjest Bjørn82]

Du er ikkje den einaste som blir oppgitt, for å seia det sånn!

Bra du er enig i at mange kunne hatt muligheten til å jobba litt redusert i småbarnsperioden! Då har du jo faktisk skjønt det eg heile tida har prøvd å få fram. Men eg er uenig med deg i at det er greit at så mange småbarnsforeldre likevel velger å jobba fullt, begge to. For eg trur nemlig at det er ganske få som er heilt nødt til det! Og eg meinar ikkje at eg forventar at folk skal flytta langt frå familie o.l., for å kunne få mulighet til å jobba litt redusert i ein periode. Eg meinar at dei fleste kan klara å spara inn nok pengar, berre ved å handla mat på tilbud, ikkje kjøpa nye ting, klede o.l. uten å tenka over kva det kostar, klara seg med ein bil o.l. Slike "småting", som likevel utgjer ein del pengar. Og som kan gjera at f.eks begge foreldra kan jobba 80% kvar, eller at f.eks mora jobbar 60% mens barna er små. Og det trur eg mange fleire kunne ha klart, om dei virkelig hadde villa det! Så er det sjølvsagt også nokre slike familiar som du nevner, der ein allerede tenker over kva ein brukar pengar på, og faktisk ikkje har råd til at ein eller begge foreldra jobbar redusert. Og i slike tilfeller, har dei sjølvsagt ikkje noko anna valg! Men eg trur likevel dei finst mange fleire familiar som fint kunne ha klart å få det til, men som likevel seier at dei ikkje har råd eller mulighet til å gjera det!

Viss det virkelig finst så mange yrker der det er umulig å koma tilbake i jobbm viss ein har vore vekke i eit par år - så er eg jammen glad for at eg ikkje har tatt ei utdanning, der eg enda opp med å få ein sånn jobb. Noko så lite familievennlig, seier eg berre!

Ja det du sier er jeg helt enig med deg i. Noen har bare lyst å jobbe fordi de syns det er gøy å jobbe, andre jobber fordi de vil ha mest mulig penger slik at de kan anskaffe seg så mye materielle goder som mulig.

Andre unnskylder seg med at de har så spesiell utdannelse at de blir til stein om de ikke er på jobb.

[Mirabella76]

Det er vel heller du og mirabella som har frontet nettop det synet at de ER skadelig for barn å gå i barnehage. Som flere har påpekt bruker dere som premiss at det beste for barnet er å være hjemme med mor isteden for i barnehagen. Det er greit at dette er deres mening, men det betyr ikke at det er noen universal sannhet.

Også når premisset deres blir lagt til grunn, er det en rekke feil i argumentasjonen deres. Nå går jeg utifra at du er enig med det mirabella skriver, fordi det har blitt mye usaklig mellom oss i det siste (jada, jeg er medskyldig ). Hver familie må gjøre en helhetsvurdering og utrede en rekke konsekvenser av valget sitt. Derfor synes jeg en argumentasjon om at "de fleste kan jobbe redusert i småbarnsperioden", blir altfor enkel og fordummende.

Jeg lurer også litt på hvor det blir av mannen i dette bildet. Er du av den oppfatning at mor er primæromsorgsperson, og at far er en bifigur litt mer på siden?

I de fleste familier tjener ikke gubben 1 mill. i året, og da må han faktisk jobbe MER i småbarnsfasen hvis mor skal være hjemmeværende, ellers går økonomien i dass. Dermed blir det altså mer tid med mor, men mindre tid med far. Er dette en ønskelig situasjon, eller hadde det kanskje vært bedre at barnet fikk litt mindre, men BEDRE tid sammen med begge foreldrene.

Eg har ALDRI sagt at eg meinar det er skadelig for barn å gå i barnehage! Trur du virkelig eg hadde hatt jenta mi litt i barnehage, viss eg hadde meint det? Eg synst det er kjempeflott at jenta mi får mulighet til å vera saman med andre barn i barnehagen, for ho treng sjølvsagt å vera saman med andre ungar også, og ikkje berre med meg. Men det er stor forskjell på eit barn som er i barnehagen nokre dagar i veka, evt kvar dag, men har relativt korte dagar - enn eit lite barn som går 9-10 timar i barnehagen kvar einaste dag! Det er det siste eg IKKJE synst er bra. Ein liten unge har absolutt ikkje bra av å vera så lange dagar i barnehagen kvar einaste dag, meinar eg. Men det betyr absolutt ikkje det samme som at eg meinar det er skadelig for barn å gå i barnehage, for det meinar eg sjølvsagt ikkje!

Ja, eg meinar fortsatt at dei fleste kan jobba litt redusert i småbarnsperioden. Men det betyr sjølvsagt ikkje det samme som å vera heimeverande på fulltid!

Eg har tidlegare nevnt at enten ein av foreldra eller begge foreldra, kan jobba litt redusert. Så det treng jo ikkje berre vera den eine av foreldra som gjer det, men ein kan velga å jobba litt mindre begge to. Grunnen til at folk i denne tråden ofte har snakka om at mor er heimeverande/jobbar redusert, er vel fordi det i dei aller fleste tilfeller er kvinna i familien som er heime/jobbar deltid. Men det er sjølvsagt ikkje fordi det må vera slik! Dei fleste velger vel det dei føler er rett for dei. Og for veldig mange er det vel slik at mannen tenar best i utgangspunktet, og då er det mest naturlig at kvinna (som tenar minst) jobbar redusert, for at dei skal tapa minst mulig pengar. I tillegg har eg erfaring med at det som oftast er kvinna som ønskjer å jobba redusert, mens mannen ikkje har det samme ønsket. Men såklart er det opp til den enkelte familie å velga kven som skal vera heimeverande/jobba redusert. Og eg ser sjølvsagt ikkje på det som noko gale om det er kvinna som er i jobb, og mannen som er heime/jobbar redusert!

Endret 15. juni 2011 av Mirabella76

[Donpedro]

Det er relativt få barn som er i barnehagen 9-10 timer hver dag, uansett alder. I vår barnehage er det ikke en gang mulig med så langt opphold at man får 10 timer daglig som snitt.

[AnonymBruker]

Det er relativt få barn som er i barnehagen 9-10 timer hver dag, uansett alder. I vår barnehage er det ikke en gang mulig med så langt opphold at man får 10 timer daglig som snitt.

Er åtte timer så mye bedre, da?

[Mirabella76]

Den der var smålig. Men det ser jo ut til at all verdens personangrep er lov i denne tråden. Jeg er ikke nødvendigvis enig med Mirabella og Myrthel mm, men jeg synes de er utsatt for massiv usaklig kritikk i forhold til det de selv sier.

Takk!

Overhodet ikke enig. Dvs, de har fått litt usaklig kritikk, men tross alt ikke så mye. Derimot står de selv for mengder av kritikk, samt at særlig Mirabella ser ut til å tolke enhver uienighet i sak som kritikk mot seg selv som person. Utrolig lite fruktbart.

Og så er det i gang igjen!

[AnonymBruker]

Det er relativt få barn som er i barnehagen 9-10 timer hver dag, uansett alder. I vår barnehage er det ikke en gang mulig med så langt opphold at man får 10 timer daglig som snitt.

Er åtte timer så mye bedre, da?

8 til 10 timer HVER ukedag med "ukjente/ikke nære" personer, og MAX 3-4 med egne foreldre pr dag??????........ trenger jeg å si mer????

[Genesis]

Viss det virkelig finst så mange yrker der det er umulig å koma tilbake i jobbm viss ein har vore vekke i eit par år - så er eg jammen glad for at eg ikkje har tatt ei utdanning, der eg enda opp med å få ein sånn jobb. Noko så lite familievennlig, seier eg berre!

Her tror jeg vi er kommet til noe av kjernen! Og det har ingenting med å gjøre at du er "dum" fordi du ikke har utdannelse. Men forestill deg da; at du begynner å studere når du er 20 år, og jobber beinhardt i 5 år for å gjøre det bra faglig. Du tjener bra som nyutdannet, og du treffer drømmemannen like etterpå. Du blir forfremmet ganske fort etter å ha gjort det bra i jobben. Dere kjøper stort hus, og tar opp masse lån (ønsker et fint sted å bo).

Etter et noen år blir det barn, og da står man ovenfor valget; Hjemmeværende i 3 år eller ikke?

Da har du allerede opparbeidet deg stort nettverk, interessante arbeidsoppgaver og stort lån (masse faste utgifter). Da er det ikke sikkert det føles hensiktsmessig å gå hjemme! Barnehagen er et godt alternativ, og skaffer man litt fleksibel arbeidstid morgen og ettermiddag, kan f.eks pappa levere sent, og mamma hente tidlig. Barnet er kanskje i barnehagen 6-7 timer om dagen, og det skader ikke barnet i det hele tatt.

Selvom utdannelse og karriere ikke føles viktig eller riktig for deg, må du huske på at folk som har gått på lange og krevende studier har lagt ned ufattelig mye tid og krefter i nettop dette. Etter noen år hjemme er det vanskelig å komme tilbake dit du var i karrieren for du fikk barn. Dette er faktisk viktig for mange, ikke fordi det handler om status eller penger, men rett og slett livskvalitet. Å ha muligheten til å jobb med noe som interesserer en. Og hva er vel bedre å gi videre til sine barn enn positivitet og glede over å gjøre noe man trives med!

Ambisiøse karriere-mødre kan være både gode og dårlige mødre, på samme måte som hjemmeværende kan være både gode og dårlige mødre. Det må være lov som kvinne i 2011 å ha høye ambisjoner, også ved siden av det å være mor? Du skriver at du ikke "skjønner" at man velger annerledes. Det er veldig lett for deg som ikke har noen spesielle karriereambisjoner på egne vegne og la vær å ta stilling til disse problemstillingene, men de er høyst reelle for mange! Ha i bakhodet at folk har forskjellige krav til livet de skal leve, og det må aksepteres og respekteres.

[AnonymBruker]

8 til 10 timer HVER ukedag med "ukjente/ikke nære" personer, og MAX 3-4 med egne foreldre pr dag??????........ trenger jeg å si mer????

Nei, mine unger skal ihvertfall ikke vokse opp på en institusjon.

[Gjest Safe]

Barnet er kanskje i barnehagen 6-7 timer om dagen, og det skader ikke barnet i det hele tatt.

Det vet du ingen ting om.

[Mirabella76]

Da tror jeg du skal lese hele tråden! Det er blitt satt spørsmålstegn ved om karrierekvinner kan være gode mødre, at man kun er opptatt av status hvis man velger å jobbe i småbarnsfasen, ja sågår om kvinner om er opptatt av jobben sin i det hele tatt bør få barn!

Dessuten har Mirabella enda ikke innsett at folk kan være verre stilt enn henne økonomisk, og at det også kan være andre grunner som gjør det best for mor å jobbe. Istenden fortsetter hun bare å si at "jeg tror de fleste kan jobbe mindre i småbransfasen", og "jeg tror ikke det er så mange jobber hvor 2-3 år ute av yrkeslivet får store konsekvenser". Altså ren synsing om andres situasjon, isteden for å lese og reflektere over de utallige scenarioene som er blitt nevnt i denne tråden hittil.

( dette er ikke et personangrep, men kritikk av debatteknikk. Et minimum av det man bør kunne forvente i en seriøs debatt er at man forholder seg til det andre debattanter skriver )

Les heller tråden om igjen, du! Ja, eg seier at eg ikkje synst noko om dei som kun er opptatt av pengar, og som velger karriere og status framfor å proiritera barna sine. Dei er uten tvil dårlige foreldre! Men har eg sagt at det finst mange slike ekstreme tilfeller, der foredra er så egoistiske, og kun tenker på seg sjølv? Nei, det har eg aldri sagt.

Men eg meinar fortsatt at mange fleire kunne ha jobba redusert i småbarnsperioden, enn dei som faktisk gjer det - viss dei virkelig hadde ønska det! Og det må eg vel få lov til å meina, uten at du skal påstå at eg meinar at alle kvinner som jobbar er dårlige mødre, som kun er opptatt av status, og aldri burde ha fått barn. For det meinar eg altså ikkje, viss du lurte!

Og kor har du det egentlig frå, at eg ikkje veit at andre er verre stilt enn meg økonomisk? Det er eg fullstendig klar over! Det er jo derfor eg også har sagt ørten gangar at eg ikkje forventar at alle skal kunne vera heimeverande mens barna er små. Men dei fleste burde kunne klara å jobba litt, eg gjentar LITT redusert i ein kort periode av livet. Og det synst eg faktisk ein burde prioritera, sjølv om ein trivest i jobben sin. For det er jo ikkje akkurat slik at ein må gå heime og kjeda seg dag etter dag (viss det er det ein gjer, om ein er ein person som ikkje trivest med å "berre" gå heime) - når det berre er snakk om å jobba litt mindre enn ein ellers ville ha gjort.

Endret 15. juni 2011 av Mirabella76