Hjemmeværende mor

[Celtic Heart]

At det er mulig! Det er jo nettopp det eg seier, at eg respekterer valget om at begge foreldra jobbar fullt, viss valget er nøye gjennomtenkt, og ein har kome fram til at det er det beste valget! Og eg er fullstendig klar over at det ikkje alltid er ønskelig at ein av foreldra er heimeverande, eller jobbar redusert. Likevel må eg få lov til å meina at etter MI meining ville det ha vore bedre for barna, om dei fekk meir tid saman med foreldra sine - sjølv om valget er nøye gjennomtenkt, og foreldra meinar at dei har tatt eit riktig valg. Eg respekterer som sagt dette valget, men det betyr ikkje at eg nødvendigvis er enig i at det var ei klokt valg.

Kan du klara å forstå at det går an å respektera andre sine valg, sjølv om ein personlig ville ha valgt annleis om ein var i den samme situasjonen? Eller blir det rett og slett for vanskelig for deg å skjønna?

Enten så formulerer du deg ekstremt dårlig eller så sier du i mot deg selv på hver side av komma.

Du respekterer altså at andre tar et annet valg enn deg, men KUN hvis det er nøye gjennomtenkt etter "din standard". Det er i mine øyne å ikke ha respekt for andres valg.

Foreldre som velger å jobbe fullt fordi de ønsker å ha ett stabilt sted å bo, ønsker å ha hver sin bil og ønsker å ha råd til ferie hvert år de er ikke respektert i dine øyne.

Nå er det veldig ofte sånn at i en diskusjon så er det svart eller hvitt, mellomtingen er helt borte.

Du sier at du respekterer andres valg, men allikevel bruker du etter komma ord som ikke klokt, ikke prioritere sine barn etc.

Respekt er uten forbehold, ordet du burde bruke er akseptere.

[AnonymBruker]

Jeg her hverken enig med Mirabella eller Myrthel her, men synes ærlig talt det er ganske drøyt å angripe på grunn av at mannen arbeider off-shore. Det er mange i Norge som arbeider off-shore, og mange, mange av dem har barn. Det går fint an det også.

[mousepad]

Jeg her hverken enig med Mirabella eller Myrthel her, men synes ærlig talt det er ganske drøyt å angripe på grunn av at mannen arbeider off-shore. Det er mange i Norge som arbeider off-shore, og mange, mange av dem har barn. Det går fint an det også.

Oljebransjen er vel kanskje den viktigste bransjen i Norge og vi er jo avhengig av at noen vil jobbe der , men at det er så veldig optimalt for barn generelt at en av foreldrene er borte i ukesvis på jevnlig basis , tror i alle fall ikke jeg .

[Genesis]

Jeg her hverken enig med Mirabella eller Myrthel her, men synes ærlig talt det er ganske drøyt å angripe på grunn av at mannen arbeider off-shore. Det er mange i Norge som arbeider off-shore, og mange, mange av dem har barn. Det går fint an det også.

Regner med det er mitt innlegg du refererer til, og det er AKKURAT det som er poenget mitt! Det går fint an å ha barn selv om man er i full jobb! Derfor synes jeg Mirabella på mange måter snakker mot seg selv.

Derfor stilte jeg spørsmålet: Er det bedre at mannen er borte fra barnet 2-3 uker i strekk, og ser det på en intervallmessig basis, eller at BEGGE foreldrene ser barnet HVER ettermiddag/kveld.

Hun snakker om at barnehaget ikker noe hun ønsker for sine barn, men det er tydelig at en delvis fraværende pappa er helt greit! Det vil ikke si at jeg mener dette er galt i det hele tatt, og heller ikke at jeg ønsker å diskutere hennes spesifikke situasjon. Men det er et forsøk på å få Mirabella til å se alle de store og grove paradoksene i hennes egen argumentasjon.

De er så mange at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal begynne!

[AnonymBruker]

Jeg hadde også selv foreldre som kjørte og hentet til alt mulig, og mitt generelle inntrykk er at graden av oppfølgning fra foreldre, var helt uavhengig av om foreldrene var i fulltidsjobb eller ikke.

Da har vi helt ulik erfaring. Jeg merket meg tidlig at det var forskjell på foreldre. Mine foreldre (mamma var hjemme et par år og jobbet redusert i flere år for å få mer tid med oss, hun har forøvrig høy utdannelse [mastergrad] og meget god jobb) har alltid brukt mye tid på oss, tatt oss med på alt mulig, smått og stort. Det kunne like gjerne være snømannbygging i hagen, piknik på stranden, en liten bytur, bygge lego eller spille brettspill på kvelden. Det var ikke snakk om å dytte inn en liten times lek mellom middagslaging og barne-TV slik fullt arbeidende foreldre må gjøre. Jeg ble møtt etter endt skoledag med varm kakao og fortellinger. Å være nøkkelbarn har jeg aldri drømt om, og de fleste jeg kjenner som var det syntes det generelt sett var ensomt selv om det innimellom var greit. Jeg merket meg også at de foreldrene som jobbet fulltid og allerede brukte lite tid på barna sine i hverdagen var akkurat de samme foreldrene som på kvelden og i helgene (når de egentlig burde benyttet anledningen til å få litt etterlengtet tid med sine egne barn) satte seg godt til rette i sofaen foran TVen eller med avisen med ordene "gå ut og lek". Det var hos oss alle samlet seg og andre barn satte faktisk pris på å gjøre ting med MINE foreldre. Så nei, det er ikke slik at disse to faktorene uten videre ikke har noen sammenheng.

[AnonymBruker]

Derfor stilte jeg spørsmålet: Er det bedre at mannen er borte fra barnet 2-3 uker i strekk, og ser det på en intervallmessig basis, eller at BEGGE foreldrene ser barnet HVER ettermiddag/kveld.

Jeg synes flere her, deg inkludert, henger seg litt vel opp i akkurat Mirabellas liv. Jeg merker meg at dere plukker ut de innleggene som passer dere og overser det som ikke passer inn. Dere har glatt oversett innlegg hvor det beskrives familieliv med en mann som jobber helt vanlige arbeidsdager i tillegg til at mor er hjemme, noe som er langt vanligere enn at far jobber 2-3 uker borte. Jeg ser også at ingen har kommentert innlegget om barnehage og atferdsproblemer. Typisk kognitiv dissonans, å avvise informasjon som går mot ens atferd fordi det er for ubehagelig.

[Gjest regine]

Da har vi helt ulik erfaring. Jeg merket meg tidlig at det var forskjell på foreldre. Mine foreldre (mamma var hjemme et par år og jobbet redusert i flere år for å få mer tid med oss, hun har forøvrig høy utdannelse [mastergrad] og meget god jobb) har alltid brukt mye tid på oss, tatt oss med på alt mulig, smått og stort. Det kunne like gjerne være snømannbygging i hagen, piknik på stranden, en liten bytur, bygge lego eller spille brettspill på kvelden. Det var ikke snakk om å dytte inn en liten times lek mellom middagslaging og barne-TV slik fullt arbeidende foreldre må gjøre. Jeg ble møtt etter endt skoledag med varm kakao og fortellinger. Å være nøkkelbarn har jeg aldri drømt om, og de fleste jeg kjenner som var det syntes det generelt sett var ensomt selv om det innimellom var greit. Jeg merket meg også at de foreldrene som jobbet fulltid og allerede brukte lite tid på barna sine i hverdagen var akkurat de samme foreldrene som på kvelden og i helgene (når de egentlig burde benyttet anledningen til å få litt etterlengtet tid med sine egne barn) satte seg godt til rette i sofaen foran TVen eller med avisen med ordene "gå ut og lek". Det var hos oss alle samlet seg og andre barn satte faktisk pris på å gjøre ting med MINE foreldre. Så nei, det er ikke slik at disse to faktorene uten videre ikke har noen sammenheng.

Mye her jeg reagerer på - men det jeg har uthevet jeg har lyst til å svare på. I min verden var barnet MED på middagslaging når vi kom hjem etter endt arbeids/barnehage/skoledag. Dermed er det ikke riktig å snakke om "en liten time" MELLOM middagslaging og barneTV.

Barn er da vel DEL av en familie - ergo gjør man ting sammen. I min verden inkluderer det faktisk de tingene man MÅ gjøre i en familie - som f.eks. å lage mat/rydde/vaske etc. Hvorfor skal barn "forskånes" fra dette og kun lekes med? Og hvorfor hevder nok en anonym bruker (eller kanskje det er den samme....) ustanselig at samvær mellom barn og foreldre kun har verdi når barna lekes med/underholdes?

Hva slags samfunn får vi da - når unger aldri har fått være med på ordentlige ting, men kun blitt avspist med lek?

[KaDust]

Tråden er ryddet for spam.

KaDust, mod.

[Genesis]

Da har vi helt ulik erfaring. Jeg merket meg tidlig at det var forskjell på foreldre. Mine foreldre (mamma var hjemme et par år og jobbet redusert i flere år for å få mer tid med oss, hun har forøvrig høy utdannelse [mastergrad] og meget god jobb) har alltid brukt mye tid på oss, tatt oss med på alt mulig, smått og stort. Det kunne like gjerne være snømannbygging i hagen, piknik på stranden, en liten bytur, bygge lego eller spille brettspill på kvelden. Det var ikke snakk om å dytte inn en liten times lek mellom middagslaging og barne-TV slik fullt arbeidende foreldre må gjøre. Jeg ble møtt etter endt skoledag med varm kakao og fortellinger. Å være nøkkelbarn har jeg aldri drømt om, og de fleste jeg kjenner som var det syntes det generelt sett var ensomt selv om det innimellom var greit. Jeg merket meg også at de foreldrene som jobbet fulltid og allerede brukte lite tid på barna sine i hverdagen var akkurat de samme foreldrene som på kvelden og i helgene (når de egentlig burde benyttet anledningen til å få litt etterlengtet tid med sine egne barn) satte seg godt til rette i sofaen foran TVen eller med avisen med ordene "gå ut og lek". Det var hos oss alle samlet seg og andre barn satte faktisk pris på å gjøre ting med MINE foreldre. Så nei, det er ikke slik at disse to faktorene uten videre ikke har noen sammenheng.

jo, de har ingen sammenheng nettop fordi vi har forskjellige erfaringer. Du kan ikke trekke generelle konklusjoner på bakgrunn av at DINE foreldre var slik som du sier. Det eneste jeg ønsket å motbevise med mitt innlegg var at hjemmeværende alltid følger opp barna sine bedre, noe som overhode ikke er tilfelle. Det har jeg sett utallige eksempler på!

[AnonymBruker]

Jeg ser også at ingen har kommentert innlegget om barnehage og atferdsproblemer. Typisk kognitiv dissonans, å avvise informasjon som går mot ens atferd fordi det er for ubehagelig.

Jeg regner med at det er dette innlegget du sikter til?

Atferdsproblemer er i stadig økning de siste årene og flere undersøkelser viser også at det er en klart tendens til flere atferdsproblemer hos barn som har lange dager (dvs over 30 timer i uka) i barnehagen. Det er ikke det minste rart. Klart at barn reagerer på en hverdag med mye tid borte fra foreldrene og økt stress. `

Når blir barnehagen et barnehjem?

Linken du la ved er til et innlegg i Aftensposten som drøfter døgnåpne barnehager.

Og det var du selv som snakket om kognitiv dissonans...?

Det er gjort ganske mye forskning på virkningene av å ha barn i barnehage. Veldig mye av forskningen konkluderer faktisk med at barnehage er positivt for hvordan barn utvikler seg.

Dette er nok årsaken til at ingen fant det bryet verdt å kommentere noen negative funn du hadde klart å grave fram.

Her er en artikkel som presenterer noe av forskningen, kommersiell den også, men det kan være et utgangspunkt for din videre lesning om emnet.

http://www.bt.no/meninger/kronikk/Barnehager---mest-for-barn-1938042.html

[Genesis]

Jeg synes flere her, deg inkludert, henger seg litt vel opp i akkurat Mirabellas liv. Jeg merker meg at dere plukker ut de innleggene som passer dere og overser det som ikke passer inn. Dere har glatt oversett innlegg hvor det beskrives familieliv med en mann som jobber helt vanlige arbeidsdager i tillegg til at mor er hjemme, noe som er langt vanligere enn at far jobber 2-3 uker borte. Jeg ser også at ingen har kommentert innlegget om barnehage og atferdsproblemer. Typisk kognitiv dissonans, å avvise informasjon som går mot ens atferd fordi det er for ubehagelig.

Kognitiv dissonans handler heller om at man tilpasser holdninger etter egen atferd. Dette er noe alle mennesker gjør hele tiden, og blir derfor meningsløst å dra inn i debatten.

[Gjest rabrabara]

Dersom man skal bruke seg selv som eksempel hadde jeg to fulltarbeidende foreldre, en mor som i tillegg var polititsk aktiv og begge leste aviser OG sov ettermiddagshvil. Og gjett hva; jeg har ikke tatt skade! Jeg var elsket, har to søsken, vi dro på hytteturer sammen, vi gikk søndagsturer. Den dagen i dag har jeg et veldig nært forhold til mammaen min og hun har et toppers forhold til barnebarna. Så da "motbeviser" vel jeg innlegget over? Jeg er selvstendig, har også vært engasjert i politikk og samfunn, mye pga foreldrene mine, jeg har høyere utdannelse og lever i et sunt forhold. Å bruke timesvis sammen med barna sine er ingen garanti for at de vil bli mer tilpasset, lykkeligere og mer harmoniske.

JEg jobber forøvrig i oljebransjoen og de fleste menn som jeg har snakket med her føler at de går glipp av ting når de jobber rotasjoner. Men så er de jo veldig hjemme når de først er hjemme..

[AnonymBruker]

Mye her jeg reagerer på - men det jeg har uthevet jeg har lyst til å svare på. I min verden var barnet MED på middagslaging når vi kom hjem etter endt arbeids/barnehage/skoledag. Dermed er det ikke riktig å snakke om "en liten time" MELLOM middagslaging og barneTV.

Jeg skrev lek helt bevisst. Det er stor forskjell på å ta barnet med på dagligdagse gjøremål, noe alle foreldre gjør, og det å ha en stund bare til lek og moro med barnet hver dag. Her sier det seg selv at det ikke er særlig tid igjen til slikt når man har fulltidsjobber.

[Genesis]

Jeg skrev lek helt bevisst. Det er stor forskjell på å ta barnet med på dagligdagse gjøremål, noe alle foreldre gjør, og det å ha en stund bare til lek og moro med barnet hver dag. Her sier det seg selv at det ikke er særlig tid igjen til slikt når man har fulltidsjobber.

Dette er ikke sant, du vet ingenting om hva andre har tid til! Dessuten, hvor gamle tror du barna er før de foretrekker å leke med andre barn isteden for foreldrene?

[AnonymBruker]

Det er gjort ganske mye forskning på virkningene av å ha barn i barnehage. Veldig mye av forskningen konkluderer faktisk med at barnehage er positivt for hvordan barn utvikler seg.

Ja, men det dreier seg i hovedsak om språkutvikling og etter få år har disse forskjellene dessuten blitt visket ut.

Flere artikler av interesse:

Barnehage og atferdsproblemer

Best for ettåringer å være hjemme

Tilknytning

Barnehage tilfredsstiller ikke ettåringers behov

Små barn og barnehage

Tvilsom barnehageforskning

[AnonymBruker]

Dette er ikke sant, du vet ingenting om hva andre har tid til! Dessuten, hvor gamle tror du barna er før de foretrekker å leke med andre barn isteden for foreldrene?

Da må du gjerne fortelle meg hvor mye tid fulltidsarbeidende foreldre har til ren lek med barna på hverdagene. Det sier seg selv at tid er ikke det man har mest av med to fulle jobber og ettermiddager som skal brukes til middag, barne-TV og kveldsstell/legging i rimelig tid for at barna skal være uthvilt når de står opp 6-7 neste morgen.

[Gjest regine]

Jeg skrev lek helt bevisst. Det er stor forskjell på å ta barnet med på dagligdagse gjøremål, noe alle foreldre gjør, og det å ha en stund bare til lek og moro med barnet hver dag. Her sier det seg selv at det ikke er særlig tid igjen til slikt når man har fulltidsjobber.

Å ta barna med på dagligdagse gjøremål er altså IKKE "godt nok" samvær mellom barn og foreldre for deg? Du lever i en utopisk verden. Barn TRENGER IKKE at foreldrene LEKER med de timesvis hver dag. Barn TRENGER at foreldrene er tilstede og ser dem. Det gjøres minst like godt ved at barn og foreldre SAMMEN gjør ting - og i hverdagen vil det ofte være "kjedelige" ting som å lage mat el. annet husarbeid. Men det er like fullt samvær, og jeg er helt sikker på at for de fleste barna så er det minst like verdifullt som å få beskjed om at "nå skal mamma/pappa gjøre noe ordentlig, så nå må du gå vekk

"

Da må du gjerne fortelle meg hvor mye tid fulltidsarbeidende foreldre har til ren lek med barna på hverdagene. Det sier seg selv at tid er ikke det man har mest av med to fulle jobber og ettermiddager som skal brukes til middag, barne-TV og kveldsstell/legging i rimelig tid for at barna skal være uthvilt når de står opp 6-7 neste morgen.

Dette er jo bare tull. Ren lek trenger ikke barnet å få fra sine foredlre - som sagt - de trenger SAMVÆR. Dessuten har jeg bittelitt erfaring som fulltidsarbeidende forelder - og tid til å gjøre hyggelige ting sammen OGSÅ på hverdager har vi faktisk alltid hatt. Ikke timesvis - men definitivt tid til det og.

[AnonymBruker]

Her i huset er vel hverdagne ca slik:

Opp presis kl 6:00, da våkner tvillingene.

Lek, stell og frokosttv frem til 8:00 (jeg stikker på jobb kl 7.30, mens pappaen steller og leverer i bhg)

Pappaen henter mellom 15.30 og 16.00 og lager middag, jeg er hjemme 16.30.

Ungene legger seg 19.00.

Tid hjemme med en av oss er da ca 5 timer hver dag. Så har vi ferier, helger og sykedager.

Storegutt leker masse med nabobarnet på ettermiddagen og de små hiver seg også med når de får. Etter middag går vi stort sett ut i hagen nå på sommeren og er ute til barne tv.

Litt lek blir det, men hadde jeg vært hjemme hadde det jo vært mer, selvsagt. Alikevel, ungene er fornøyde og toger avgårde mot ytterdøren kl åtte for å gå i bhg.

[Genesis]

Da må du gjerne fortelle meg hvor mye tid fulltidsarbeidende foreldre har til ren lek med barna på hverdagene. Det sier seg selv at tid er ikke det man har mest av med to fulle jobber og ettermiddager som skal brukes til middag, barne-TV og kveldsstell/legging i rimelig tid for at barna skal være uthvilt når de står opp 6-7 neste morgen.

De leker da i barnehagen også, med voksenpersoner tilstede OG andre barn de kan sosialisere seg med. Eller tror du det beste for barn er å sitte inne hele dagen, og kun ha kontakt med mor eller far?

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen med dette?

[Caramba]

Jeg synes det er koselig at ungene leker på kjøkkenet når jeg lager mat, eller rydder. Mange ganger hjelper de til, min eldste støvsuget under matbordet etter middag i går og tok seg goood tid.

Vi leker med ungene, men det er også bra for dem å lære å leke selvstendig. Det er unger som skal leke, ikke voksne. De skal lære seg å bruke sin fantasi og kreativitet og det lærer de ikke om vi voksne alltid skal fortelle dem hvordan de skal leke.