Hjemmeværende mor

[Genesis]

Ja man må jo respektere valgene folk tar, så lenge de ikke er ulovlige. Men man må jo ikke respektere alle, selv om det kanskje er normal folkeskikk.

Derimot så blir det veldig tynt av enkelte å si at en mor, som er hjemme å passer sine barn, og lever på far`s inntekt er en samfunnsbyrde, da de selv er i jobb og mottar tusenvis av kroner i mnd i form av subsidierte barnehageplasser. Derimot så ville jeg vært mere enig om det var snakk om sysselsettingsgraden.

En familie med to småbarn koster uansett om begge er i jobb eller bare den ene samfunnet penger utover det gjennomsnittet betaler i skatt. Dersom man tar dette i betraktning så vil jeg si at en hjemmeværende mor gir samfunnet to barn som har hatt en harmonisk og fin oppvekst.

Hvordan i all verden kan du sette likhetstegn mellom hjemmeværende mor, og en flott og harmonisk oppvekst? Jeg tror jeg har nevnt det før i tråden, men de tilfellene jeg kjenner til i mitt nærmiljø, er hjemmværende mødre synonymt med rullingsrøykende halvalkiser som overhode ikke er gode mødre. Heldigvis evner jeg å se at dette ikke er et representativt utvalg, men en så utrolig enkel tankegang du viser her provoserer meg grenseløst.

Dette med at mor er en samfunnsbyrde fordi hun går hjemme, har nesten ikke blitt nevnt gjennom hele tråden, derfor skjønner jeg ikke at du velger å fokusere på det når du først gidder å svare.

[Gjest Bjørn82]

Hvordan i all verden kan du sette likhetstegn mellom hjemmeværende mor, og en flott og harmonisk oppvekst? Jeg tror jeg har nevnt det før i tråden, men de tilfellene jeg kjenner til i mitt nærmiljø, er hjemmværende mødre synonymt med rullingsrøykende halvalkiser som overhode ikke er gode mødre. Heldigvis evner jeg å se at dette ikke er et representativt utvalg, men en så utrolig enkel tankegang du viser her provoserer meg grenseløst.

Dette med at mor er en samfunnsbyrde fordi hun går hjemme, har nesten ikke blitt nevnt gjennom hele tråden, derfor skjønner jeg ikke at du velger å fokusere på det når du først gidder å svare.

Ettersom du nevner utifra din egen erfaring og jeg utifra min vil jeg vel kanskje da påstå at det du sier er like lite representativt i mine øyne som det jeg skriver er i dine.

At hjemmeværende mødre har blitt gjort til en samfunnsbyrde i denne tråden er tilfellet. At jeg tar disse mødrene under mine vinger i mitt syn på hva som er rett må du godta. At jeg argumenterer for at en hjemmeværende mor som lever på far sin inntekt koster samfunnet mindre enn en mor som er i jobb vil jeg også tør å si at jeg kan dokumentere.

At min erfaring med en hjemmeværende mor (Nå snakker jeg ikke livet ut, men la oss si, et år eller to før barne begynner på skole) er at hun kan dedikere mye av sin tid på både hjemmet og barna som er hjemme. Hun kan gi barna mye mer oppmerksomhet og har muligheten til å gjøre en bedre jobb for barna enn en mor i en fulltidsjobb.

[mousepad]

Mitt synspunkt er iallefall at barna har det best med foreldre som har mulighet til å være sammen med dem på dagtid mens de er små , mens den løsningen kanksje ikke er best for foreldrene selv .

Den som er hjemme taper jo arbeidserfaring , kollegialt miljø , egen opptjent inntekt etc og den foreldren som da må jobbe mer ser jo mindre til barna .

Men barna , som kan være hjemme noen år lengre , tror jeg faktisk har det bedre ( alt annet likt ) enn hvis begge foreldrene må begynne å jobbe igjen når barnet bare er ett år gammelt .

[Genesis]

Ettersom du nevner utifra din egen erfaring og jeg utifra min vil jeg vel kanskje da påstå at det du sier er like lite representativt i mine øyne som det jeg skriver er i dine.

At hjemmeværende mødre har blitt gjort til en samfunnsbyrde i denne tråden er tilfellet. At jeg tar disse mødrene under mine vinger i mitt syn på hva som er rett må du godta. At jeg argumenterer for at en hjemmeværende mor som lever på far sin inntekt koster samfunnet mindre enn en mor som er i jobb vil jeg også tør å si at jeg kan dokumentere.

At min erfaring med en hjemmeværende mor (Nå snakker jeg ikke livet ut, men la oss si, et år eller to før barne begynner på skole) er at hun kan dedikere mye av sin tid på både hjemmet og barna som er hjemme. Hun kan gi barna mye mer oppmerksomhet og har muligheten til å gjøre en bedre jobb for barna enn en mor i en fulltidsjobb.

I ditt innlegg generaliserte du, det gjorde ikke jeg i mitt (det poengterte jeg da ganske klart?). Det er overhodet ikke samfunnsmessige forhold som diskuteres i denne tråden, og hvorvidt nettokostnaden for samfunnet er positiv eller negativ ved å være hjemmeværende. Det er uinteressant for den enkelte. At du velger å ta disse under dine vinger, deg om det. Man da kan du vel fokusere på det vi faktisk diskuterer?

Som sagt, din erfaring spiller da ingen som helst rolle. Jeg velger å ha det utgangspunktet at hvorvidt en mor er hjemmeværende eller ikke, ikke har noe som helst sammenheng med hvor godt hun mestrer morsrollen.

[Genesis]

Mitt synspunkt er iallefall at barna har det best med foreldre som har mulighet til å være sammen med dem på dagtid mens de er små , mens den løsningen kanksje ikke er best for foreldrene selv .

Den som er hjemme taper jo arbeidserfaring , kollegialt miljø , egen opptjent inntekt etc og den foreldren som da må jobbe mer ser jo mindre til barna .

Men barna , som kan være hjemme noen år lengre , tror jeg faktisk har det bedre ( alt annet likt ) enn hvis begge foreldrene må begynne å jobbe igjen når barnet bare er ett år gammelt .

Selv når dette premisset legges til grunn: Poenget her er jo at det må gjøres en helhetsvurdering for familien, også på litt lengre sikt. Barnet skal selvfølgelig tas hensyn til i så stor grad som mulig, men voksne er faktisk også mennesker.

[Caramba]

Jeg synes ikke det går an å sette yrkesaktive kvinner i bås. jeg er først og fremst mor, men som en god nummer to så er jeg en yrkesaktiv kvinne som er interessert i å gjøre en god jobb, selv om jeg ikke er av dem som jobber masse overtid. For tre år siden landet jeg den jobben jeg har nå, en jobb som passet perfekt til min (lange) utdannelse. Jeg har vært borte fra jobben i 1,5 år i utvidet barselpermisjon, men nå er jeg veldig glad for å være tilbake før jeg ble helt utdatert. Utrolig mye som har skjedd på jobben den tiden jeg var borte og jeg måtte virkelig bruke tid på å oppdatere meg igjen.

Jeg vil si at dersom man er borte fra yrkeslivet over mange år så blir det nok tøft å komme tilbake, men umulig er det nok ikke. Alikevel, det gamle kontaktnettet ditt kan være helt vekk, eller ha glemt deg pluss at utviklingen går rivende fort på enkelte områder.

[pøbelsara]

Selvsagt har du rett, Caramba, og selvsagt kan man hverken generalisere eller konkludere.

Vi er så utrolig prioviligerte her i landet at vi faktisk kan velge. Jeg ser overhodet ikke ned på hjemmeværende mødre, men er bekymret for at man faller utenfor på mange vis hvis man er ute av arbeidslivet lenge eller aldri kommer seg inn i arbeidslivet.

Dessuten finnes det ikke belegg for at barn som er hjemme lenge med mamma blir mer harminiske enn andre barn.

En ting som opprører meg ved denne debatten, er at kvinnene blir hodlt eneansvarlig for barnas velferd. Her skriver både Myrthel og Mirabell at de har valg å være hjemme fordi de synes det er best for deres barn. Greit nok, tenker jeg. Mirabella hevder flere ganger at hun ikke kan forstå hvrofor folk i det hele tatt får barn, hvis de ikke er villige til å prioritere barna (på samme måte som hun prioriterer sitt barn). Samtidig vises det en forbløffende uvilje til å forstå at andre kan velge annerledes og allikvel mene at det er det beste for deres barn.

Men samtidig forteller både Mirabella og Myrthel om pappaer som jobber veldig mye uten å i det hele tatt reflektere over hva slags effekt det har på barn og deres tilknytning til den andre forelderen. Er det virkelig helt greit at pappa er borte, bare mamma er der? Er det virkelig sånn i 2011 og det er mor som er den eneste saliggjørende omsorgsgiver for barn? Og synes virkelig far at det er OK å ha det hele og fulle økonomiske ansvaret for familien? Og synes far det er greit å være så mye borte?

[Myrthel]

Selvsagt har du rett, Caramba, og selvsagt kan man hverken generalisere eller konkludere.

Vi er så utrolig prioviligerte her i landet at vi faktisk kan velge. Jeg ser overhodet ikke ned på hjemmeværende mødre, men er bekymret for at man faller utenfor på mange vis hvis man er ute av arbeidslivet lenge eller aldri kommer seg inn i arbeidslivet.

Dessuten finnes det ikke belegg for at barn som er hjemme lenge med mamma blir mer harminiske enn andre barn.

En ting som opprører meg ved denne debatten, er at kvinnene blir hodlt eneansvarlig for barnas velferd. Her skriver både Myrthel og Mirabell at de har valg å være hjemme fordi de synes det er best for deres barn. Greit nok, tenker jeg. Mirabella hevder flere ganger at hun ikke kan forstå hvrofor folk i det hele tatt får barn, hvis de ikke er villige til å prioritere barna (på samme måte som hun prioriterer sitt barn). Samtidig vises det en forbløffende uvilje til å forstå at andre kan velge annerledes og allikvel mene at det er det beste for deres barn.

Men samtidig forteller både Mirabella og Myrthel om pappaer som jobber veldig mye uten å i det hele tatt reflektere over hva slags effekt det har på barn og deres tilknytning til den andre forelderen. Er det virkelig helt greit at pappa er borte, bare mamma er der? Er det virkelig sånn i 2011 og det er mor som er den eneste saliggjørende omsorgsgiver for barn? Og synes virkelig far at det er OK å ha det hele og fulle økonomiske ansvaret for familien? Og synes far det er greit å være så mye borte?

Hvor har jeg skrevet at pappa`n jobber veldig mye? Jeg har skrevet at han jobber veldig ugunstige tider til å kombinere med jobb for meg.

Jeg vil vel heller si at pappa`n her er MER hjemme mens barna er våkne enn de fleste andre. Men pappa`n her jobber mye kvelder, netter, han kan også være borte ett par døgn av gangen, men tilgjengjeld har han da fri tilsvarende perioder.

Så jeg har aldri skrevet at han jobber mer enn andre.

Valget med å ha barna hjemme (før skolestart)var også pga hans fritid på dagtid. Han har alltid følt at nettopp pga. hans arbeidstid får han ekstra mye tid med ungene på den tiden av døgnet de er våkne og opplagte.

Det hadde ikke vært lett for meg å jobbet hvis han skulle fortsatt med disse arb. tidene. Da ville vi vært avhengig av barnepass kveldstid, netter, helger osv...

Sikkert lett å tenke at man selvsagt kan jobbe - hvis begge jobber dagtid og man har barnehage/SFO plass, men går begge utover disse arb. tidene er det ikke bare enkelt....

Min mann har også en jobb hvor han plutselig kan bli flere timer forsinket,eller må steppe inn noen timer før - ja, han får igjen disse timene - så han ender ikke opp med masse overtid hvis han ikke ønsker det.....men da må det være en voksen hos barna...

(skulle dette fungert i praksis måtte vi hatt en voksen boende her, som var villig til å stille opp i enhver situasjon...)

[Genesis]

Mirabella har hvertfall uttalt at hun har en mann som jobber på oljeplattform og er borte opptil 2-3 uker av gangen. Må si jeg stusser over at hun synes dette er uproblematisk, samtidig som hun på sitt bare liv ikke kan skjønne de som ikke velger å være hjemmeværende (men hvor tross alt begge ser ungen på ettermiddag/kveld). Slik som jeg ser det vitner dette om en fossil tankegang i forhold til kjønnsroller. At ting liksom er som de skal når far er fraværende og tjener penga, og mor sitter hjemme hele dagen med barna.

[AnonymBruker]

Jeg har 3 unger med omlag 3 års mellomrom. Selvsagt hadde det vært deilig å være i hjemme og dullet med dem mens de var små. Men om jeg skulle fulgt teorien om å at det er bra å være hjemme med ungene de 3 første årene av deres liv hadde jeg tilsammen vært ute av arbeidslivet i over 9 år. Dette hadde ikke vi hatt økonomi til å gjøre. Tror nok også jeg hadde hatt store problemer med å få jobb etterpå, iallefall innenfor det jeg er utdannet til.

[AnonymBruker]

Sikkert lett å tenke at man selvsagt kan jobbe - hvis begge jobber dagtid og man har barnehage/SFO plass, men går begge utover disse arb. tidene er det ikke bare enkelt....

Min mann har også en jobb hvor han plutselig kan bli flere timer forsinket,eller må steppe inn noen timer før - ja, han får igjen disse timene - så han ender ikke opp med masse overtid hvis han ikke ønsker det.....men da må det være en voksen hos barna...

(skulle dette fungert i praksis måtte vi hatt en voksen boende her, som var villig til å stille opp i enhver situasjon...)

Jeg har også en mann med ugunstig arbeidstid. Dermed må jeg ha en jobb med "vanlig" arbeidstid i bhg-åpningstiden. Fordelen med å ha en mann som jobber kveld og helger er at han ofte kan levere i bhg sent og hente tidlig. Dermed synes jeg det er en stor fordel for meg og min jobb at han kan være litt mer hjemme på dagtid, når jeg kommer hjem så står han klar med unger og ferdig middag

Har du planer om å prøve deg i yrkeslivet igjen, eller øsnker du å fortsette hjemmetilværelsen? Tar dere noen ekstra grep for å sikre din fremtidige pensjon?

[AnonymBruker]

Mirabella har hvertfall uttalt at hun har en mann som jobber på oljeplattform og er borte opptil 2-3 uker av gangen. Må si jeg stusser over at hun synes dette er uproblematisk, samtidig som hun på sitt bare liv ikke kan skjønne de som ikke velger å være hjemmeværende (men hvor tross alt begge ser ungen på ettermiddag/kveld). Slik som jeg ser det vitner dette om en fossil tankegang i forhold til kjønnsroller. At ting liksom er som de skal når far er fraværende og tjener penga, og mor sitter hjemme hele dagen med barna.

Folk i oljebransjen tjener jo gress, så da kan jeg jo forstå at familien har økonomi til at én er hjemmeværenede.

[Myrthel]

Jeg har også en mann med ugunstig arbeidstid. Dermed må jeg ha en jobb med "vanlig" arbeidstid i bhg-åpningstiden. Fordelen med å ha en mann som jobber kveld og helger er at han ofte kan levere i bhg sent og hente tidlig. Dermed synes jeg det er en stor fordel for meg og min jobb at han kan være litt mer hjemme på dagtid, når jeg kommer hjem så står han klar med unger og ferdig middag

Har du planer om å prøve deg i yrkeslivet igjen, eller øsnker du å fortsette hjemmetilværelsen? Tar dere noen ekstra grep for å sikre din fremtidige pensjon?

Jeg har ingen 8-16 jobb, hvis jeg begynner å jobbe igjen nå. Såklart kan jeg finne meg en dagjobb, men jeg har lyst til å bruke utdannelsen min - og dermed også få mer lønn. Siden vi ikke har "behov" for at jeg jobber, valgte jeg å være hjemme en lang periode.

Planen var i utgangspunktet å begynne å jobbe igjen når vesla begynte på skolen, men pga mannens ugunstige arb. tider går ikke timeplanen opp her ennå.

Jeg kan jobbe noe hjemmefra, (har tatt noen "oppdrag" samtidig som jeg har vært hjemmeværende), så muligheten for å jobbe noe er der.

Jeg sparer opp til egen pensjon (dvs. jeg har en sparekonto) + at jeg har jobbet i endel år før jeg fikk barna - og at jeg skal ut i arbeidslivet igjen etterhvert.

Persolig er jeg sikret godt gjennom å være odelsjente også, så jeg tror jeg kommer til å klare meg når jeg blir gammel.

[Celtic Heart]

Ettersom du nevner utifra din egen erfaring og jeg utifra min vil jeg vel kanskje da påstå at det du sier er like lite representativt i mine øyne som det jeg skriver er i dine.

At hjemmeværende mødre har blitt gjort til en samfunnsbyrde i denne tråden er tilfellet. At jeg tar disse mødrene under mine vinger i mitt syn på hva som er rett må du godta. At jeg argumenterer for at en hjemmeværende mor som lever på far sin inntekt koster samfunnet mindre enn en mor som er i jobb vil jeg også tør å si at jeg kan dokumentere.

At min erfaring med en hjemmeværende mor (Nå snakker jeg ikke livet ut, men la oss si, et år eller to før barne begynner på skole) er at hun kan dedikere mye av sin tid på både hjemmet og barna som er hjemme. Hun kan gi barna mye mer oppmerksomhet og har muligheten til å gjøre en bedre jobb for barna enn en mor i en fulltidsjobb.

Vi kan starte med det som er uthevet. En mors jobb kan ikke måles i tid, hverken den ene eller den andre veien. Det er så alt for mange ting som spiller inn.

Jeg har prøvd gud vet hvor mange ganger i denne tråden å forklare at man skal respektere sine medmennesker for de valgene man tar da de mest sannsynlig er gjort ut fra en helhetsvurdering for familien.

For de aller fleste i dag vil det at mor er hjemmeværende føre til at far må jobbe mer.

Hjemmeværende har ikke samme ordning med pensjon og de færreste har råd til ekstra pensjonssparing når en går hjemme.

Å flytte til et rimeligere område er ikke bestandig en måte å spare penger på fordi det ofte medfører økning i andre utgifter som kollektivtransport, kommunale avgifter etc.

Jeg er også sterkt uenig i at de som går hjemme blir en byrde for velferdsnorge, jeg mener at det faktisk blir stikk motsatt. I mange tilfeller opparbeider de seg aldri fra å være minstepensjonister, de mottar heller ikke penger fra staten (utenom barnetrygd som alle får + kontantstøtte som er begrenset på antall år) og har heller ikke store muligheten til å benytte seg av sykemeldinger etc.

Jeg ser heller ikke noe negativt i de som velger å være hjemme, det er nettopp deres valg.

Det jeg har noe i mot er at de velger å gå så langt som å si at de er bedre mødre enn de som jobber, for det er bare bullshit.

[Myrthel]

Det jeg har noe i mot er at de velger å gå så langt som å si at de er bedre mødre enn de som jobber, for det er bare bullshit.

Jeg er enig i det du sier, men jeg ønsker å kommentere denne setningen.

Håper ikke det er meg du sikter til her, men føler for å svare, siden jeg har skrevet om emnet.

Det jeg har skrevet er at JEG er en bedre mor når jeg er hjemmeværende. Jeg har tid til å følge opp barna mine mye mer enn om jeg jobbet ute. Jeg har god tid til å følge opp leser, svare på spørsmål, lære ungene forskjellige ting, bruke tid ute i naturen, bake med de, lære de å sy og strikke osv. Kjenner meg selv så godt at jeg vet hverdagen hadde blitt ganske så anderledes hvis jeg hadde jobbet og kommet hjem sliten. Da hadde resultatet blitt at jeg hadde følt at jeg aldri strakk til, ergo at jeg var en elendig mor... Og med en slik følelse, ville jeg nok blitt en enda dårlige mor...

Mulig jeg som hjemmeværende blir mer opptatt av ting som ikke er så viktig i den store sammenhengen, men jeg liker at vi spiser sunn mat laget fra bunnen - ikke ferdigmat, at ungene har rene klær hver dag på skolen. DET kan jeg ikke si at alle andre har...(.men jeg sier ikke at det er unger av mødre som jobber)

Jeg ønsker å være inærheten av ungen når de gjør lekser, slik at jeg følger med på deres ting. Jeg liker å være tilgjengelig når de trenger noen å prate med,- leke med, eller er lei seg.

Jeg liker å strikke gode ullplagg til ungene (noe som selvsagt kan kjøpes i butikken også, men som jeg ikke syntes blir det samme)

Jeg orker ikke tanken på at barna skal lære "alt" av andre. At andre skal se deres første skritt, høre de første ordene, trøste de osv...(ja, det er kanskje en egoistisk tanke, men mamma-hjertet mitt ønsker det sterkt)

Det jeg vil frem til er at JEG ikke hadde klart å følge opp alle tingene jeg syntes er viktig for mine barn, ved å jobbe ute. Jeg sier ikke at disse tingene er viktig for alle andre, hver og en finner selv ut hva som er best. Selvsagt kan du være en kjempegod mor, den tiden du tilbringer med ditt barn....men min mening er at jeg ville følt at jeg var for lite tilstede i oppveksten. Dette er min personlige mening, ikke kritikk for at andre velger noe annet...

[AnonymBruker]

Vi kan starte med det som er uthevet. En mors jobb kan ikke måles i tid, hverken den ene eller den andre veien. Det er så alt for mange ting som spiller inn.

Der er vi uenige. Jeg synes en mors jobb på mange måter nettopp kan måles i tid. Hva tror du barn setter mer pris på og husker best når de blir voksne? Sydenferie to uker i året? Prisen/størrelsen på huset og bilen? Eller at mamma og pappa brukte TID på dem, lekte med dem, tok dem med på turer og fant på ting med dem?

[pøbelsara]

Der er vi uenige. Jeg synes en mors jobb på mange måter nettopp kan måles i tid. Hva tror du barn setter mer pris på og husker best når de blir voksne? Sydenferie to uker i året? Prisen/størrelsen på huset og bilen? Eller at mamma og pappa brukte TID på dem, lekte med dem, tok dem med på turer og fant på ting med dem?

Dette synes jeg blir for dumt. Det går an å ha to tanker i hodet på en gang. Man kan både gi barna sine tid og ta dem med på ferie, vet du.

Eller ha en dyr bil og være god og snill mot barna.

Og mannen min er finansdirektør og noe av det morsomste han vet, er å leke med barna.

[Genesis]

Der er vi uenige. Jeg synes en mors jobb på mange måter nettopp kan måles i tid. Hva tror du barn setter mer pris på og husker best når de blir voksne? Sydenferie to uker i året? Prisen/størrelsen på huset og bilen? Eller at mamma og pappa brukte TID på dem, lekte med dem, tok dem med på turer og fant på ting med dem?

Prisen/størrelsen på bilen? Hvilken planet lever du på egentlig? Trodde vi var forbi det stadiet i debatten hvor vi satte likhetstegn mellom arbeidende mødre, og grådige statusjagende karrieremaskiner. Men den gang ei! Tydelig at du, som ikke tør å stille med brukernavn engang, følte at å resirkulere dette totalt unyanserte og direkte misvisende synet ville bidra til debatten. Tilogmed etter at samtlige andre debattanter har nyansert seg! Jeeeeeez

[AnonymBruker]

Mirabella har hvertfall uttalt at hun har en mann som jobber på oljeplattform og er borte opptil 2-3 uker av gangen. Må si jeg stusser over at hun synes dette er uproblematisk, og tjener penga, og mor sitter hjemme hele dagen med barna.

Alt for å holde ungene vekke fra den fryktede barnehagen vettu! Drit i at den ene forelderen er vekke flere uker av gangen bare ungen slipper å gå til denne forferdelige plassen som barnehagen er.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er skremmende at det er de hjemmeværende mødrene som må forsvare at de ønsker å ta vare på sine egne barn framfor å betale andre for å gjøre det, mens ingen leer et øyelokk over at barn ned i ett års alder går mange timer i barnehage hver eneste dag. Det er rett og slett skummelt hva som blir sett på som helt normalt og naturlig, og til og med forventet av andre.