Hjemmeværende mor

[Mirabella76]

Du motsa deg selv i en og samme setning, det er nesten godt gjort. Det verste er at du faktisk ikke engang ser det selv.

Du snakker hele tiden om bevisst valg om å få barn og riktig prioritering. Uten at du tenker over at andres situasjon er ulik din egen.

For å ta ett konkret eksempel kan vi ta forskjellen på deg og meg siden vi er ganske likt i alder ( jeg er 31)

Du fikk barn sent og var hvis jeg gjetter riktig allerede etablert med bolig før du fikk barn. Ferdig utdannet og fått noen år på baken i ditt yrke.

Jeg var også ferdig utdannet da førstemann kom. Yrkesfaglig og rakk å få 5 mnd erfaring innen faget. Ytterligere 6 mnd før nestemann kom. Jeg etablerte meg med hus da ungene var små, og småbarnsperioden da ble ingen dans på roser.

Jeg var også hjemme mens barna var små, om enn ufrivillig.

Du har tydelig aldri hatt en eneste økonomisk bekymring, og evner derfor ikke å se at andre ikke har samme mulighetene som du har hatt.

Vi har pr nå grei økonomi, og i år skal vi på familiens aller første ferietur. Guttene har nå rukket å bli 11 og 9.

Hadde jeg kunnet jobbet mens de var små, hadde vi ikke hatt så anstrengt økonomi i flere år etterpå. Hverken vi eller guttene har lidd noen nød på grunn av det, men det er ikkemorsomt for barna og være de som aldri kan være med på noe som helst.

Grunnen til at du får mye pepper her er nettopp det at du ikke evner å se at andre kan ha det annerledes enn deg og måten du skriver det på.

Eg meinte å seia at for dei aller fleste vil det vera mulig å få det til, men at for enkelte vil det vera vanskelig/umulig. For eg står fortsatt ved at for dei aller fleste er det mulig, om ikkje å vera heimeverande for ein periode, så iallfall å jobba litt redusert.

Og igjen: Eg veit at andre folk sin sutuasjon er ulik min eigen! Det har eg aldri hatt problem med å forstå.

Eg var forresten ikkje etablert med bolig, når eg fekk barn. Hadde jobba nokre år, ja. Men ikkje så altfor mange år faktisk, sidan eg studerte innimellom, og i løpet av den tida ikkje hadde nokon fast jobb, men jobba som vikar.

Eg har absolutt ikkje hatt noko god råd, opp gjennom åra! Dei åra eg var student, kunne eg ikkje akkurat bruka pengar på kva som helst. Og eg har heller ikkje ein jobb, der eg tenar bra, med tanke på kor lang utdanning eg har. Så eg kan aldri bli rik i min jobb, for å seia det mildt! Og sjølv om eg har ein mann som tenar bra, sånn at eg kan vera heimeverande, så blir det tomt på kontoen min kvar einaste månad. Mannen min overfører pengar til meg når eg ikkje har meir pengar igjen, viss eg ber om det. Men eg prøver så godt eg kan å spara på pengane mine, og prioriterer å bruka pengar på mat, i tillegg til klede/utstyr til jenta mi. Tar meg nesten aldri råd til å kjøpa noko til meg sjølv. Mannen min har jo pengar, men eg likar ikkje å masa på han om å få pengar. Så då prøver eg heller å klara meg med det eg sjølv har. Mannen min betaler forresten huslån og større ting me kjøper, men eg betalar mine eigne rekningar, studielån o.l. Sjølv om eg har ein mann som tenar bra, så har eg ganske mykje mindre pengar å bruka no, enn eg hadde då eg jobba. Så eg føler meg på ingen måte rik, sjølv om det såklart er ein trygghet i å vita at eg kan be mannen min om pengar, viss det blir nødvendig.

Eg synst det er tull å påstå at eg ikkje klarar å setja meg inn i situasjonen til dei som ikkje har flust av pengar, for det har eg nemlig ikkje noko som helsrt problem med å klara!

Endret 12. juni 2011 av Mirabella76

[SummerJoy]

Ja, og kva så?

Hvorfor sier du "nå må du gi deg!" til meg da?

[Mirabella76]

At det er mulig å trekke en sånn slutning er helt utrolig. I innlegget ble det sagt at på sikt ville det kunne være best for barna og ha arbeidene foreldre i småbarnsfasen. Dette fordi barna da kunne nyte godt av foreldre med bedre økonomi og mer frihet senere. Satt på spissen; Rettferdiggjør 2 år hjemme med barna, at de skal leve i et bøttekott gjennom hele barne og ungdomstiden? Dette kan være en reel situasjon for mange, med DÅRLIGERE økonomi enn det deg og dine har. Dette evner du jo fortsatt ikke å se tydeligvis. På deg virker det som økonomi ikke betyr noen verdens ting, noe som er lett å mene når du ikke jobber og har en mann som tjener fett.

Som sagt 100 ganger før i tråden. Det er ikke sikkert de har MULIGHET til å prioritere dette. Noe som har vært argumentert godt for i utallige innlegg. Men hos deg maler den samme kværna som når debatten begynte. Det virker ikke som du leser hva folk skriver.

Foreldre som bevisst gjør skade på barna kalles psykopater, og har ingenting i en debatt om hjemmeværende mødre å gjøre. Å nevne dette i samme åndedrag som fulltidsarbeidene småbarnsmødre synes jeg er respektløst.

Greit nok, viss det var det du meinte! Men treng du å bli så hissig, sjølv om eg kanskje misforstod deg litt?

Eg har forresten aldri sagt at økonomi ikkje betyr nokon ting. Og eg seier heller ikkje at alle skal vera heimeverande. Men det er mange som hadde hatt mulighet til å jobba litt redusert mens barna var små, viss dei hadde prioritert det og villa det. Men for dei som ikkje er interesserte i eller har råd til det, så er det ikkje noko eg kan gjera med det. Eg velger berre det eg synst er best for mitt barn, så får andre gjera det dei synst er best - sjølv om eg kanskje er uenig i dei valga andre tar.

Viss du trur eg meinar at fulltidsarbeidande småbarnsmødre er psykopatar, så har du iallfall misforstått fullstendig! Skjønnar virkelig ikkje kor du tar det frå...

[Mirabella76]

Jeg er så enig med deg, og for meg er det bare artig å svare her... Jeg ler litt av mange rare kommentarer, det er ingenting som får meg til å forandre mening. For meg virker det som mange litt desperat prøver å rakke ned på oss, for å forsvare sine egne valg. Og trenger du å forsvare din valg, ja....da står du ikke virelig for de...

Ja, det beste er vel egentlig berre å le av det heile! Det blir jo berre for dumt, rett og slett. Ingen kommentarar her inne får meg til å forandra meining heller, så eg lar meg absolutt ikkje påvirka av all kritikken. Eg blir berre litt oppgitt innimellom, av alle dei rare kommentarane - sjølv om det er mest komisk.

[AnonymBruker]

Ja, det beste er vel egentlig berre å le av det heile! Det blir jo berre for dumt, rett og slett. Ingen kommentarar her inne får meg til å forandra meining heller, så eg lar meg absolutt ikkje påvirka av all kritikken. Eg blir berre litt oppgitt innimellom, av alle dei rare kommentarane - sjølv om det er mest komisk.

Er det virkelig det du tror? At folk prøver å få deg til å forandre mening? Herlighet!

Og det komiske her er jo at du ikke forstår hva som blir skrevet til deg..

[Gjest Ludovie]

Ja, det beste er vel egentlig berre å le av det heile! Det blir jo berre for dumt, rett og slett. Ingen kommentarar her inne får meg til å forandra meining heller, så eg lar meg absolutt ikkje påvirka av all kritikken. Eg blir berre litt oppgitt innimellom, av alle dei rare kommentarane - sjølv om det er mest komisk.

Jeg synes at det er ganske så merksnodig at du tydeligvis mener at uenighet i sak er det samme som kritikk.

For øvrig synes jeg også at det er påtagelig at du, som mener at det eneste rette for absolutt alle er at mor skal være hjemme de første 2-3 årene, øyensynlig mener at det er uproblematisk at far er borte i uker i strekk.

Når skal du innse at foreldre er forskjellige, at barn er forskjellige, at forutsetninger og livvsituasjoner er forskjellige, sånn at det ikke finnes noe fasitsvar for hva som er best for hver enkelt familie? Og, ikke minst, at foreldre flest gjør så godt de kan, og forsøker å finne løsninger som passer best for deres egen situasjon?

[Genesis]

Greit nok, viss det var det du meinte! Men treng du å bli så hissig, sjølv om eg kanskje misforstod deg litt?

Eg har forresten aldri sagt at økonomi ikkje betyr nokon ting. Og eg seier heller ikkje at alle skal vera heimeverande. Men det er mange som hadde hatt mulighet til å jobba litt redusert mens barna var små, viss dei hadde prioritert det og villa det. Men for dei som ikkje er interesserte i eller har råd til det, så er det ikkje noko eg kan gjera med det. Eg velger berre det eg synst er best for mitt barn, så får andre gjera det dei synst er best - sjølv om eg kanskje er uenig i dei valga andre tar.

Viss du trur eg meinar at fulltidsarbeidande småbarnsmødre er psykopatar, så har du iallfall misforstått fullstendig! Skjønnar virkelig ikkje kor du tar det frå...

Jeg er ikke hissig, men jeg blir lettere oppgitt... Vi er enige om at mange sikkert kunne hatt mulighet til å jobbe litt redusert i småbarnsfasen. Det jeg prøver å få deg til å innse er følgende: Etter en helhetsvurdering for familiens beste på litt sikt, er det ikke alltid det er hensiktsmessig for mor eller far å være hjemmeværende i denne perioden. Dette kan komme av en rekke forhold som er tatt opp gjennom denne tråden, derfor orker jeg ikke å gjenta dem alle. Det blir som en kost-nytte analyse. Hva får barnet igjen for at mor er hjemme 2-3 ekstra timer i småbarnsperioden, hvis kostnaden ved det hele er at familien får dårlig økonomi, mor går sur fordi hun ikke får jobben hun ønsker seg, og man må flytte langt fra familie for å klare seg økonomisk? Er dette egentlig til det beste for barnet i et helhetsperspektiv?

Du nevner også at du ikke tror det er mange yrker hvor 2-3 år hjemme gjør negativt utslag i jobbsøkingsprosessen. Selv som student vet jeg hvor viktig det er å holde seg faglig oppdatert, også ikke minst på programvare og lignende. Det koster faktisk arbeidsgiver ganske mye å måtte lære opp noen nesten fra scratch igjen. Så der er jeg ganske uenig med deg.

[Genesis]

Nå var det faktisk du som begynte å slenge dritt til meg Du skrev hvor "dum" (orker ikke å lete opp ordene du brukte) fordi jeg lot meg forsørge av min mann, og det var ikke måte på hvor lite oppegående jeg virket utifra det du skrev.

Men nå er vi ferdig med det...

Over til ditt spørsmål. Jeg vet ikke helt om jeg orker å svare på dette igjen, siden du tydeligvis ikke leser hva jeg skriver. Hvor står det at jeg er alenemor da? Nå har du kritisert meg for å snylte på min mann og bli forsørget av han, og så skriver du at jeg er alenemor nå???

Ja, ja... Jeg er godt gift. I flere av mine innlegg har jeg påpekt at jeg svarer litt i fortid og litt i nåtid. Det er fordi denne debatten har dreid seg om å være hjemme MED barn. Av den grunn beskrev jeg situasjonen DENGANG. Jeg har videre fortalt flere ganger at NÅ går vesla på skolen noen timer pr dag.

Selvsagt er hverdagen min ikke så slitsom nå, som da barna var hjemme. Jeg har et meget behagelig liv. Men det jeg har nå, representere ikke hva denne tråden handlet om, derfor skrev jeg endel i FORTID. (dette har jeg bemerket mange ganger...med DA barna var hjemme) Jeg har også flere ganger skrevet at vesla KUN er på skolen få timer, så jeg blir litt midt i mellom hva denne debatten handler om og det å være hjemme uten barn...

Min kommentar til at hjemmeværende holdt seg bedre, var at det var en artig kommentar... derfor svarte jeg humoristisk tilbake.

Hva jeg har tid til nå, spiller ikke så stor rolle i denne diskusjonen. Det kommer helt ann på hva en ønsker å gjøre, og ikke har ikke noe med hva TS spurte om.

Jeg føler absolutt ikke at jeg har forsvart mitt valg her inne, men jeg har forsvart meg for kommentarer om at vi hjemmeværede er så "dumme". (forsørget av mannen, selvsagt uselvstendig, ingen ambisjoner, klarer ikke å kombinere jobb og unger, ungene blir skadet av å ikke gå i barnehage osv osv....) Det siste jeg skrev går på MEG som person, ikke valget jeg har tatt...

Jeg mente selvfølgelig hjemmeværende ( uten sammenligning forøvrig)!

Det er vel heller du og mirabella som har frontet nettop det synet at de ER skadelig for barn å gå i barnehage. Som flere har påpekt bruker dere som premiss at det beste for barnet er å være hjemme med mor isteden for i barnehagen. Det er greit at dette er deres mening, men det betyr ikke at det er noen universal sannhet.

Også når premisset deres blir lagt til grunn, er det en rekke feil i argumentasjonen deres. Nå går jeg utifra at du er enig med det mirabella skriver, fordi det har blitt mye usaklig mellom oss i det siste (jada, jeg er medskyldig ). Hver familie må gjøre en helhetsvurdering og utrede en rekke konsekvenser av valget sitt. Derfor synes jeg en argumentasjon om at "de fleste kan jobbe redusert i småbarnsperioden", blir altfor enkel og fordummende.

Jeg lurer også litt på hvor det blir av mannen i dette bildet. Er du av den oppfatning at mor er primæromsorgsperson, og at far er en bifigur litt mer på siden?

I de fleste familier tjener ikke gubben 1 mill. i året, og da må han faktisk jobbe MER i småbarnsfasen hvis mor skal være hjemmeværende, ellers går økonomien i dass. Dermed blir det altså mer tid med mor, men mindre tid med far. Er dette en ønskelig situasjon, eller hadde det kanskje vært bedre at barnet fikk litt mindre, men BEDRE tid sammen med begge foreldrene.

[Ciara]

Mitt mål er ikke å være Den Perfekte Mor som alltid setter barnas behov først. De blir definitivt satt først mye oftere enn meg og mannen, men ikke alltid. De får tilpasse seg den familien de er født inn i, og vi dem. Et eneste stort kompromiss. Og det innebærer foreldre som jobber fulltid og til tider er litt ego på ting som er viktige for oss.

Stress har vi imidlertid lite av, da de sover til de våkner hver dag, og det er ingen krangel og styr om morgenen. Bla fordi vi har valgt å bo nære barnehage og jobb og har fleksitid. I år har de 8 uker ferie + helger + 5 planlaggingsdager og sykedager.

Synes vi har det helt fint, jeg.

Fullstendig enig med deg i alt.

[Myrthel]

Jeg har lest mange tråder her inne, men maken til hakking på enkeltpersoner har jeg ikke sett uten at det har blitt slettet momentant.

En diskusjon skal gå på sak.

Jeg skriver at JEG ønsket å være hjemme fordi JEG mener det er det beste for barna. Jeg syntes ikke barnehagen er et sted jeg vil plassere mine barn timesvis hver dag. Jeg ønsker ikke at mine barn skal vokse opp i en flokk med unger, og få voksenpersoner. Jeg ønsker å ta del i alt som skjer i oppveksten til mine unger.

Min mann jobber ikke FLERE timer fordi jeg er hjemmeværende, men han jobber ugunstige tidspunkter - som gjør at det er mer eller mindre umulig å kombinere hvis jeg også skulle vært i jobb. Dette er et valg vi har tatt og er fornøyd med...

Tenk om da motparten i denne saken kunne skrevet noe ala:

Jeg ønsker å jobbe fordi......

Jeg syntes ungene mine skal være i barnehagen fordi......

Jeg føler ikke for å tilbringe all tid med mine barn fordi.....

Jeg ønsker å prioritere........

Ser at mange har skrevet fine innlegg, men så har du alle som går til personangrep på meg og Mirabella og kritiserer våre valg, mener at vi ser på oss som bedre enn andre, som mener vi er helt uten ambisjoner og er lettere "tomme" i hodet som foretrekker en slik tilværelse. Da ender jo denne diskusjonen i en krangel om hvem som gjør best for barna sine, ikke en diskusjon om hvorfor vi tok et valg. (ja, du kan lese mellom linjene at jeg ikke syntes barnehage er et sted jeg ville plassert mine barn i flere timer pr dag, men jeg klager ingensteder på de som gjør det....Jeg skriver MIN mening. Hvorfor skal da andre gå på meg som person og "hakke" på mine valg?)

Hva har det med denne diskusjonen å gjøre? Hold dere til fakta, ikke til oss som personer - så blir det en fin diskusjon.

Til Genesis: Hvor har jeg skrevet at det er skadelig for barn å gå i barnehage? Det er riktignok endel forskning på området, men det er vel litt tidlig å trekke en konklusjon enda. Det er stor forskjell på å ikke ønske å plassere sine barn i barnehage, til å mene at det er skadelig for barn å være der.

Jeg er heller ingen bedre omsorgsperson enn min mann, og hadde det passet slik - kunne vi gjerne delt på hans jobb og jobbet halvt hver. Barna har det like godt hjemme med han.

[Sissan9]

Jeg har lest mange tråder her inne, men maken til hakking på enkeltpersoner har jeg ikke sett uten at det har blitt slettet momentant.

Det er ingen personangrep som egner seg for moderering her. Det er uenighet og opprørthet over det som oppleves som kritikk, uansett hvordan du mener å skrive det. Barn og hvordan man ivaretar dem er vel det diskusjonsemnet i verden som setter mest følelser i sving hos foreldre.

Jeg er enig med deg i at diskusjoner skal gå på sak og ikke person. Men når du og *husker ikke navnet* heier hverandre frem med kommentarer som antyder at det bare er dere som skjønner hva barn dreier seg om, som dere har gjort i denne tråden, er det dere som starter den ene grupperingen. Og da får dere en motgruppe raskt. Bestående av oss som jobber fordi vi VIL, eller fordi vi MÅ, og som mener barna våre har en like god oppvekst som barna deres. Selv om den er annerledes.

Kanskje handler det om å forsvare valg, som det ble kalt tidligere i tråden. Kanskje handler det bare om å forsøke å forklare den andre siden, og nyansere bildet av den hjemmeværende altruistiske moren som gjerne ofrer egen karriere og eget liv for barna mot den karriererettede Tårnfrid-moren.

Finner det også relevant det som har kommet opp her på slutten om fars rolle i de to ulike situasjonene.

Hvis du gidder, kan du lese det du skrev over her, slik JEG leser dine meninger. Kanskje skjønner du motreaksjonene.

redigert' timestamp=1307958513' post='9346544]

JEG mener det er det best for barna at mor er hjemme. Barnehagen er ikke et bra sted for dem. I barnehagen vokser ungene opp i flokk, med få voksenpersoner, og det er ikke bra for dem. Foreldre som jobber og har barna i barnehagen mister store deler av oppveksten til sine unger.

Det er dette du skriver, selv om du bruker "jeg"-form. Og at andre reagerer på det er lite rart.

Det er som om jeg skulle sagt

Jeg vil ha barna mine i barnehagen, for jeg tror unger blir pysete, usosiale og bortskjemte av å gå hjemme med EN voksenperson som er der bare for dem. Dessuten tror jeg de kjeder seg, fordi få andre barn er hjemme. Jeg tror også de blir dårlige til å finne på ting selv, fordi de alltid har noen som skal gjøre ting med dem. Og jeg tror de blir dritlei av mora si. Jeg ønsker å jobbe fordi jeg blir dum av å gå hjemme uten voksenkontakt. Jeg mener også at bare de som har kjipe jobber vil velge å være hjemme.

Siden det er skrevet i jeg-form, er det vel ikke noe du tar deg nær av? Eller tror du kanskje det er holdninger jeg har når jeg møter hjemmeværende IRL?

[SmallTalk]

Dere som tydeligvis er av den oppfatningen av at man skal være hjemme for en hver pris, og at "alle" klarer å få til å være hjemme dersom man vil, kan dere gi et godt svar på hvordan man f.eks skal klare seg økonomisk et år når man får bruttoinntekten halvert? Uten å sette opp løpetiden på lånet, skaffe seg avdragsfrihet og å måtte snu på hver eneste krone? Samt å faktisk ha råd til å komme seg ut av landet i en uke eller to?

Jeg har faktisk store problemer med å skjønne hvordan dere får det til å høres ut som om dette ikke er noe problem å få til. Dersom hver av foreldrene tjener 500.000 i året, og den ene plutselig slutter å jobbe så har man tapt 500.000 i brutto inntekt per år. Det er halve budsjettet det, og medfører at man må halvere alt av andre utgifter for å få det til å gå rundt. Eventuelt kutte ut sparing, som er en ekstremt dårlig idé. Huslånet vil jo gå som vanlig, de kommunale utgiftene med, strømmen blir ikke noe billigere og man trenger fortsatt bilen(e). I tillegg til at man har pådratt seg en ny ekstrautgift som kalles barn, og som ihvertfall ikke er billig.

Det er mulig at dere som er hjemmeværende hadde en jobb med allerede lav inntekt og stort sett har levd på en mann med god inntekt, for dersom man har en ganske likt fordelt inntekt, er det ikke mulig å miste halve inntekten sin brått uten å kjøre økonomien skikkelig på ræva.

[Genesis]

Ser at mange har skrevet fine innlegg, men så har du alle som går til personangrep på meg og Mirabella og kritiserer våre valg, mener at vi ser på oss som bedre enn andre, som mener vi er helt uten ambisjoner og er lettere "tomme" i hodet som foretrekker en slik tilværelse. Da ender jo denne diskusjonen i en krangel om hvem som gjør best for barna sine, ikke en diskusjon om hvorfor vi tok et valg. (ja, du kan lese mellom linjene at jeg ikke syntes barnehage er et sted jeg ville plassert mine barn i flere timer pr dag, men jeg klager ingensteder på de som gjør det....Jeg skriver MIN mening. Hvorfor skal da andre gå på meg som person og "hakke" på mine valg?)

Hva har det med denne diskusjonen å gjøre? Hold dere til fakta, ikke til oss som personer - så blir det en fin diskusjon.

Til Genesis: Hvor har jeg skrevet at det er skadelig for barn å gå i barnehage? Det er riktignok endel forskning på området, men det er vel litt tidlig å trekke en konklusjon enda. Det er stor forskjell på å ikke ønske å plassere sine barn i barnehage, til å mene at det er skadelig for barn å være der.

Jeg er heller ingen bedre omsorgsperson enn min mann, og hadde det passet slik - kunne vi gjerne delt på hans jobb og jobbet halvt hver. Barna har det like godt hjemme med han.

Det er ikke så vanskelig å lese mellom linjene, at du mener det er bedre for barnet å være hjemme med mor enn i barnehage. At du mener dette er en ærlig sak, og er heller ikke det vi diksuterer her.

Men jeg registrerer at du tolker forskjellige synspunkter som kritikk og personangrep. Det er blitt sagt flere ganger at å være hjemmeværende kan være riktig for noen, det vi diskuterer her er sak.

Og jeg savner fortsatt et saklig svar fra deg på dette:

Jeg er ikke hissig, men jeg blir lettere oppgitt... Vi er enige om at mange sikkert kunne hatt mulighet til å jobbe litt redusert i småbarnsfasen. Det jeg prøver å få deg til å innse er følgende: Etter en helhetsvurdering for familiens beste på litt sikt, er det ikke alltid det er hensiktsmessig for mor eller far å være hjemmeværende i denne perioden. Dette kan komme av en rekke forhold som er tatt opp gjennom denne tråden, derfor orker jeg ikke å gjenta dem alle. Det blir som en kost-nytte analyse. Hva får barnet igjen for at mor er hjemme 2-3 ekstra timer i småbarnsperioden, hvis kostnaden ved det hele er at familien får dårlig økonomi, mor går sur fordi hun ikke får jobben hun ønsker seg, og man må flytte langt fra familie for å klare seg økonomisk? Er dette egentlig til det beste for barnet i et helhetsperspektiv?

Du nevner også at du ikke tror det er mange yrker hvor 2-3 år hjemme gjør negativt utslag i jobbsøkingsprosessen. Selv som student vet jeg hvor viktig det er å holde seg faglig oppdatert, også ikke minst på programvare og lignende. Det koster faktisk arbeidsgiver ganske mye å måtte lære opp noen nesten fra scratch igjen. Så der er jeg ganske uenig med deg.

Det som provoserer andre debattanter er denne overforenklingen i forhold til valget å gå hjemme. Argumenter som "det er jo bare å jobbe litt redusert" og "dette er noe alle kan få til", blir rett og slett for enkel. Dette er en utrolig kompleks vurdering hver enkelt familie går gjennom, og å redusere dette til et valg mellom karriere og barn blir utrolig svart/hvit. Å si at mødre som plasserer barna i barnehage fra de er 1 år, nærmest er kyniske og setter egen karriere forran barnas beste synes jeg er helbom (dette er blitt sagt, men husker ikke av akkurat hvem). Det er fryktelig mange forhold som spiller inn, derfor kan det også være til det beste for barna at begge foreldrene jobber i denne fasen, i et totalperspektiv. Er du ikke enig?

[Myrthel]

Det er ikke så vanskelig å lese mellom linjene, at du mener det er bedre for barnet å være hjemme med mor enn i barnehage. At du mener dette er en ærlig sak, og er heller ikke det vi diksuterer her.

Men jeg registrerer at du tolker forskjellige synspunkter som kritikk og personangrep. Det er blitt sagt flere ganger at å være hjemmeværende kan være riktig for noen, det vi diskuterer her er sak.

Og jeg savner fortsatt et saklig svar fra deg på dette:

Det som provoserer andre debattanter er denne overforenklingen i forhold til valget å gå hjemme. Argumenter som "det er jo bare å jobbe litt redusert" og "dette er noe alle kan få til", blir rett og slett for enkel. Dette er en utrolig kompleks vurdering hver enkelt familie går gjennom, og å redusere dette til et valg mellom karriere og barn blir utrolig svart/hvit. Å si at mødre som plasserer barna i barnehage fra de er 1 år, nærmest er kyniske og setter egen karriere forran barnas beste synes jeg er helbom (dette er blitt sagt, men husker ikke av akkurat hvem). Det er fryktelig mange forhold som spiller inn, derfor kan det også være til det beste for barna at begge foreldrene jobber i denne fasen, i et totalperspektiv. Er du ikke enig?

Selvsagt er det lett å lese mellom linjene, for det er min mening. Men selvom det er min mening, sier jeg ikke at det passer for andre. Jeg rakker ikke ned på de som velger anderledes.

Det er ikke jeg som har skrevet det siste avsnittet du spør om.

Jeg har kun skrevet mine meninger utifra hva jeg syntes.

[Myrthel]

Det er ingen personangrep som egner seg for moderering her. Det er uenighet og opprørthet over det som oppleves som kritikk, uansett hvordan du mener å skrive det. Barn og hvordan man ivaretar dem er vel det diskusjonsemnet i verden som setter mest følelser i sving hos foreldre.

Jeg er enig med deg i at diskusjoner skal gå på sak og ikke person. Men når du og *husker ikke navnet* heier hverandre frem med kommentarer som antyder at det bare er dere som skjønner hva barn dreier seg om, som dere har gjort i denne tråden, er det dere som starter den ene grupperingen. Og da får dere en motgruppe raskt. Bestående av oss som jobber fordi vi VIL, eller fordi vi MÅ, og som mener barna våre har en like god oppvekst som barna deres. Selv om den er annerledes.

Kanskje handler det om å forsvare valg, som det ble kalt tidligere i tråden. Kanskje handler det bare om å forsøke å forklare den andre siden, og nyansere bildet av den hjemmeværende altruistiske moren som gjerne ofrer egen karriere og eget liv for barna mot den karriererettede Tårnfrid-moren.

Finner det også relevant det som har kommet opp her på slutten om fars rolle i de to ulike situasjonene.

Hvis du gidder, kan du lese det du skrev over her, slik JEG leser dine meninger. Kanskje skjønner du motreaksjonene.

Det er dette du skriver, selv om du bruker "jeg"-form. Og at andre reagerer på det er lite rart.

Det er som om jeg skulle sagt

Siden det er skrevet i jeg-form, er det vel ikke noe du tar deg nær av? Eller tror du kanskje det er holdninger jeg har når jeg møter hjemmeværende IRL?

Jeg tar meg ikke nær av det du har skrevet i jeg - form, nei. Det er din mening. Det blir noe helt annet enn å få rett i ansiktet hvor "dumme" vi er... At det ligger mellom linjene hva du mener, blir akkurat det samme som i mine innlegg. Forskjellen er bare at du prater om deg selv, ikke klager på andre direkte.

(håper jeg svarte greit, går litt unna her nå;-)

[Sissan9]

Så hvis jeg sier i jeg-form at jeg syns hjemmeværende husmødre er dumme, så tar du deg ikke nær av det? Det er bra, og beundringsverdig. Mange ville nok gjort det. Og for ordens skyld, syns jeg ikke det...

Jeg har en jobb hvor jeg kan velge å være - eller ikke. Jeg kan ikke jobbe redusert i småbarnsperioden, eller halvt når jeg er sykemeldt f.eks. Men jeg KAN være borte et par år uten å falle helt av lasset - blir bare litt forsinket. Er nok mange som meg.

Jeg kunne ikke tenke meg å være hjemmeværende husmor fordi jeg syns det er drita kjedelig, jeg går helt på veggen av å ikke bli stimulert intellektuelt, og jeg vil mye heller ha jobbkrav enn et evig ungemas. Likevel har jeg flere unger. Og jeg tar meg nær av (i denne tråden isolert sett - ikke IRL) at det er uttalt at jeg da kanskje ikke burde hatt barn. Mine barn har det fantastisk! De ville hatt det ille med meg hjemme, for jeg ville vært sur og muggen hele tiden, men med barnehagen på dagen og en fornøyd mor på kvelden har de det toppers. Barnehagen er ikke verre for mine barn enn for dine (bortsett fra at vi har en fantastisk barnehage selvsagt!), ergo syns jeg du forkaster mine valg (i denne tråden isolert sett).

Hadde du dermed stilt et SPØRSMÅL i stedet for å konkludere din mening - til meg om hvordan jeg oppfatter barnehagen som omsorgsplass på dagtid - DA kunne vi hatt en konstruktiv diskusjon om det. Når du mener det ikke er et bra sted å være, VET nemlig jeg at du tar feil. Og hvis du vil ha undersøkelser som viser det, så si fra, så skal jeg dynge deg ned med linker.

[Myrthel]

Så hvis jeg sier i jeg-form at jeg syns hjemmeværende husmødre er dumme, så tar du deg ikke nær av det? Det er bra, og beundringsverdig. Mange ville nok gjort det. Og for ordens skyld, syns jeg ikke det...

Jeg har en jobb hvor jeg kan velge å være - eller ikke. Jeg kan ikke jobbe redusert i småbarnsperioden, eller halvt når jeg er sykemeldt f.eks. Men jeg KAN være borte et par år uten å falle helt av lasset - blir bare litt forsinket. Er nok mange som meg.

Jeg kunne ikke tenke meg å være hjemmeværende husmor fordi jeg syns det er drita kjedelig, jeg går helt på veggen av å ikke bli stimulert intellektuelt, og jeg vil mye heller ha jobbkrav enn et evig ungemas. Likevel har jeg flere unger. Og jeg tar meg nær av (i denne tråden isolert sett - ikke IRL) at det er uttalt at jeg da kanskje ikke burde hatt barn. Mine barn har det fantastisk! De ville hatt det ille med meg hjemme, for jeg ville vært sur og muggen hele tiden, men med barnehagen på dagen og en fornøyd mor på kvelden har de det toppers. Barnehagen er ikke verre for mine barn enn for dine (bortsett fra at vi har en fantastisk barnehage selvsagt!), ergo syns jeg du forkaster mine valg (i denne tråden isolert sett).

Hadde du dermed stilt et SPØRSMÅL i stedet for å konkludere din mening - til meg om hvordan jeg oppfatter barnehagen som omsorgsplass på dagtid - DA kunne vi hatt en konstruktiv diskusjon om det. Når du mener det ikke er et bra sted å være, VET nemlig jeg at du tar feil. Og hvis du vil ha undersøkelser som viser det, så si fra, så skal jeg dynge deg ned med linker.

Jeg syntes ikke det er noe galt at du har dine personlige meninger ang. hjemmeværende, og bruker jeg syntes. Men når det er sagt, syntes jeg heller du kunne sagt noe slik som at "jeg personlig ville ikke vært hjemmeværende, for da ville jeg fort følt at jeg "mistet" evnen til å utvikle meg (eller noe slikt... ikke at VI er dumme)

(ser at dette er et eksempel fra deg...)

Det blir vel litt på samme måte som jeg har uttalt meg om barnehager. Jeg tenker at det er min mening personlig, du føler at jeg angriper de som bruker barnehagen.

Tror egentlig vi ikke er så uenige, men at ordene som brukes kan misforstås.

Jeg betviler ikke at DU syntes barnehager er bra, og at du syntes deres barnehage er fantastisk. Likevel er min mening en annen ang. samme spørsmål. Jeg tenker ikke stygge tanker om deg fordi jeg mener noe annet.

Endret 13. juni 2011 av Myrthel

[Sissan9]

Jeg sa jo nettopp det i starten av tråden. Jeg kunne ikke vært hjemmeværende. Når jeg nå dro opp dumskap, var det inspirert av tråden. Svært få mennesker er det jeg tenker på som dumme, og yrkesvalg er ikke en faktor i den bedømmelsen. Det var et eksempel, som du selv sier.

Når det gjelder barnehager, er jeg litt undrende til hva du mener er så negativt med dem. At det kan være negativt for barn å være ti timer hver dag i barnehage, kan jeg se. Men om vi tar utgangspunkt i barn som er der 8 timer eller mindre om dagen (som er det vanligste i vår barnehage), hva er da negativt?

Jeg tenker at det ikke kan være selve tidsbruken, det må være noe annet. Men jeg kan ikke helt tenke meg hva.

[Harlekin]

Den det er mest synd på her, er jo egentlig barnet til Mirabella, som har en pappa som ikke er så mye tilstede. Der jeg og mannen min (fulltarbeidende) deltar på henting og levering og påskefest, foreldrekaffe, ballettforestilling, turnoppvisning, henting av syke barn og generelt daglig samvær - får Mirabellas barn kun tiud med far når han har hjemmeuker. Og når dette barnet blir skolebarn blir det enda mindre tid. Mens mine fremdeles har daglig tid med bage foreldre. Jaja. Det handler jo om prioriteringer...

Den der var smålig. Men det ser jo ut til at all verdens personangrep er lov i denne tråden. Jeg er ikke nødvendigvis enig med Mirabella og Myrthel mm, men jeg synes de er utsatt for massiv usaklig kritikk i forhold til det de selv sier.

[Gjest Ludovie]

Jeg er ikke nødvendigvis enig med Mirabella og Myrthel mm, men jeg synes de er utsatt for massiv usaklig kritikk i forhold til det de selv sier.

Overhodet ikke enig. Dvs, de har fått litt usaklig kritikk, men tross alt ikke så mye. Derimot står de selv for mengder av kritikk, samt at særlig Mirabella ser ut til å tolke enhver uienighet i sak som kritikk mot seg selv som person. Utrolig lite fruktbart.