Hjemmeværende mor

[AnonymBruker]

Overgangsstønad. Noko som sikkert gjer meg til ein snyltar i dine auge

Ja, når du går hjemme frivillig, så må jeg ærlig innrømme at jeg syns du snylter.

Kanskje jeg rett og slett skal slutte i jobben min, og bare gå hjemme og kose meg med barna, og kreve penger av staten for det.

[Gjest imli]

Ja, når du går hjemme frivillig, så må jeg ærlig innrømme at jeg syns du snylter.

Kanskje jeg rett og slett skal slutte i jobben min, og bare gå hjemme og kose meg med barna, og kreve penger av staten for det.

Kan opplyse deg om at det er visse krav ein må oppfylle for å få overgangsstønad, du. Her kan du lesa litt om det, og kanskje bli litt klokare.

[Gjest Gjæst]

En annen ting som kan være greit å huske på er at mange ikke får etablert seg før godt ut i andre halvdel av 20-åra, grunnet langvarige studier.

Dette betyr flere år med tapt arbeidsinntekt, hvor en sjelden har hatt mulighet til å komme inn på boligmarkedet eller spare i noe særlig grad. I tillegg har en gjerne flere hundre tusen i lån.

Tidspunktet for første barn for denne gruppen ligger relativt tett opp til tidspunktet for kjøp av bolig og inntreden i det etablerte arbeidslivet. Småbarnstiden blir derfor tøff økonomisk for mange.

For denne gruppen er det ikke bare å vente med å få barn til en har funnet den perfekte jobben heller, siden man ikke ønsker å gamble for lenge med fruktbarheten. For en selv, og familien som helhet er det heller ikke bra å gamble med yrkeslivet - særlig ikke når en har mange år med svært lav inntekt bak seg.

[Gjest Ludovie]

Altså, der vil jeg gjerne forsvare imli. Å motta trygdeytelser som man har krav på ifølge loven, synes jeg er fullstendig legitimt. Du får heller klage på systemet hvis du synes at dette er uhørt.

[AnonymBruker]

Formålet med kontantstøtte...

...er å bidra til at familien får mer tid til selv å ta omsorgen for egne barn, og at det gis en reell valgfrihet når det gjelder omsorgsform for barn.

[Gjest Eirin]

Ja, det er sant som Imli skriver. Jeg nærmer neg 40 år og jeg orker rett og slett ikke å leve "fattig" nå. Jeg ble ferdig med det i 20 årene. Min mann og meg tjener ca 1,2 mill i året og jeg vil ikke slutte i jobben min fordi vi nå liker det livet vi har, pluss alle fordelene det gir ungene våre. Ja, jeg kunne sluttet å jobbe, men det hadde betydd drastisk reduksjon i levestandard og det ønsker vi ikke. Det er ikke alltid en fordel for barn å leve på eksistensminimum for å ha mor hjemme, men da ikke ha råd til noe av de tingene vennene har eller er med på.

[Gjest "gjest"]

Formålet med kontantstøtte...

...er å bidra til at familien får mer tid til selv å ta omsorgen for egne barn, og at det gis en reell valgfrihet når det gjelder omsorgsform for barn.

Du synes ikke det er kleint at staten skal betale folk for å ikke bruke barnehage?

[Gjest imli]

Du synes ikke det er kleint at staten skal betale folk for å ikke bruke barnehage?

Staten betalar jo for at folk skal få bruke barnehage også. Eller trur du verkeleg at ein barnehageplass berre kostar 2500 kr/mnd?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke utdannet mer enn videregående, men er endog en reflekterende og smart jente. Har vært i ett mangeårig forhold med min kjære, og om en liten stund starter vi nok med å danne familie.

Personlig har jeg lyst å være hjemmeværende mor, og planlegger en stor søskenflokk. Vi kommer til å bo på landet i nord, og jeg håper på at økonomien skal få det til at vi kan ha litt husdyr og kanskj en åker slik at vi kan dyrke.

Samtidig våger jeg ikke å ta ordet "hjemmeværende" i min munn, i frykt for å bli sett ned på som svak og lat. I mine øyne virker det som om samfunnet mener at hjemmeværende mødre er late, og bare sitter å ser tv hele dagen. Det virker også som om mange det ikke er bra for barna med hjemmeværende mødre.

Forsoved er det kanskje best for barna å være i barnehage for å bli sosialisert.

Hva mener dere?

Hei,

Jeg har selv vært hjemme med barn og har kost meg :-D Barnet har vært i barnehagen og jeg har hatt en hobby så jeg har selv tjent noen kroner. Ville ikke byttet bort dette for alt i verden. Vi har fått barn og synes det er sååå kos å kunne nyte barnet og livet litt også. Livet er travelt nok.. Nå er barnet større og jeg kan begynne å tenke på å jobbe litt mer.. MEN det er viktig at det blir satt av en sum til deg i forhold til pensjon. For der får du det tøft om du velger å gå hjemme!!

Selv har vi ikke gjort det, alt har stått på mannen i huset. I dag er vi i brudd og jeg står på bar bakke!! Heldigvis er min "samboer" snill og hjelper meg økonomisk så jeg klarer meg.. Får jo hjelp fra NAV også men når barnet blir stort nok får du ikke noe derfra heller..

Så tenk deg godt om, få kontrakt på om hva skjer, eller hvordan gjør dere om dere kommer i brudd..

Selv er jeg glad vi har gjort det slik vi har gjort det. At jeg har vært hjemme, har bidratt til en god start og rolige dager etter barnehagen/skolen. DET ER VERDT DET, fordi om det blir litt tøft til jeg kommer meg ut i jobb nå..

[Mirabella76]

Men har du tenkt på at vi alle er forskjellige? For alt du vet kan det hende noen som har barna sine 8-10 timer i barnehagen daglig er knallflinke foreldre for tenåringer, når den tiden kommer? Det finnes uengasjerte hjemmeværende, og det finnes engasjerte jobbeforeldre. Verden er ikke svart og hvit, som regel er den ganske grå/fargerik for de fleste av oss.

Når jeg ser hvor utrolig stor glede våre barn har av nærhet til besteforeldre i hverdagen kunne det ikke ramle inn for meg å flytte vekk fra denne goden - for at barna skulle vært mer sammen med oss. Men det er nå en gang slik jeg tenker. Så får heller barna våre overleve 8-9 timer daglig i barnehagen. Det har gått bra så langt, tenker vi satser på at det går greit i tiden fremover også, uten dårlig samvittighet.

Såklart er folk forskjellige! Har eg sagt noko anna?

Eg skjønte ikkje heilt samanlikninga di med at små barn som er i barnehagen 8-10 timar kvar dag, kan ha foreldre som er veldig flinke foreldre, når barna blir tenåringar. Betyr det at du meinar at det er heilt greit at foreldre leverer ungane frå seg lange dagar i barnehagen når dei er heilt små, viss dei ikkje føler at dei er superflinke småbarnsforeldre - fordi dei liksom skal ta igjen det tapte seinare, med å vera gode foreldre når barna blir tenåringar? Høyrest jo heilt sprøtt ut, spør du meg...

Såklart finst det uengasjerte heimeverande, og engasjerte foreldre som er i full jobb! Det har eg jo sagt fleire gangar, så det er absolutt ikkje noko nytt for meg. Såklart meinar eg ikkje at det er greit å vera heimeverande, viss ein berre går og daffar rundt, og ikkje tar seg ordentlig av barna sine. Men eg synst det er synd at dei foreldra som er kjempegode foreldre, men som likevel er i full jobb, ikkje velger å prioritera å ha meir tid saman med barna sine.

Så bra at dåke har funne ei løysing som fungerer for familien! Så lenge ein velger det ein meinar er det beste for barna sine, så er det heilt greit. Og det seier eg, sjølv om eg sannsynligvis ville ha valgt annleis om eg var i den samme situasjonen. Men sidan eg veit at folk er forskjellige, så respekterer eg andre sine valg (enten du trur det, eller ei). Det einaste eg absolutt ikkje respekterer, er foreldre som bevisst utsetter barna sine for ting med viten og vilje, som dei veit at ikkje er til det beste for barna - fordi dei er egoistiske, og kun tenker på seg sjølv.

[Gjest "gjest"]

Staten betalar jo for at folk skal få bruke barnehage også. Eller trur du verkeleg at ein barnehageplass berre kostar 2500 kr/mnd?

Hjølpes.

Men det er da ikke poenget, er det?

[Mirabella76]

Men altså, om foreldre er litt egoistiske, er det så ille da?

Mange har betalt flere hundre tusen på en utdannelse og har jobber de kanskje setter utrolig høyt - fordi de trives. Er det da så gæli om man jobber 100 %? Man slutter ikke å eksistere som person selv om man blir foreldre?! (Selv om det til tider kan føles slik...)

Eg meinar at viss ein først har tatt eit bevisst bvalg om å få barn, så bør ein etter mitt syn klara å vera litt mindre egoistisk i dei få åra barna er små.

[Gjest "gjest"]

Være hjemme for 3500kr i kontantstøtte?

Det er en fornærmelse, og de her dumme kvinnene går på det.

[Mirabella76]

Igjen; det er ikke slik at alle som jobber 100 % x 2 har god råd?!!!

Sjølvsagt ikkje! Det har eg heller aldri påstått.

[Mirabella76]

Eller fordi hun må for å få det til å gå rundt? Kanskje?

Det er det berre ho sjølv som veit, så det kan nesten ikkje eg svara på.

[AnonymBruker]

Du synes ikke det er kleint at staten skal betale folk for å ikke bruke barnehage?

Er det ikke kleinere å ikke skjønne at det er en liten sum iforhold til hva staten betaler for at folk skal slippe å passe på sine egne unger. En barnehageunge koster staten MYE mer - ser`u.....

[AnonymBruker]

Sjølvsagt ikkje! Det har eg heller aldri påstått.

Jo, du sier jo gang på gang at folk som jobber 100 % begge to bare er ute etter status og hytte på fjellet og ny bil ++.. Har det ikke falt deg inn at to som jobber 100% må det bare for å få endene til å møtes?

[Mirabella76]

Det er så sant. Det er jo hakking på høyt nivå på oss...

Vi har tatt våre valg, og nevner vi det her - blir vi bombandert med negativitet. Dette er en tråd hvor TS spurte om synspnkter ang. å være hjemmeværende. Når vi da svarer ærlig på dette - blir vi beskyldt for å være arrogante og hva værre er fra utearbeidende mødre. Har ikke vi lov til å ha en annen mening? Har ikke vi lov til å si HVORFOR vi mener barna har det best hjemme?

Hvordan skal man få frem hva man mener er positivt med sitt valg om man samtidig skal skryte uhemmet av de som velger det helt motsatte av oss? Det kaller jeg heller rimelig vinglete....

Nå har det stått side opp og side ned om hvor "lite inteligente", kjedelige osv osv vi er.... DET er altså helt greit?

Dere tåler ikke å høre at vi mener deres valg ikke er ok for barna, men vi må godta å bare få dritt tilbake?

Men, men - hvis dere (som har slengt mye til oss) - ikke tåler å høre en annens mening - så er det umulig å føre en diskusjon.

Jeg tror det bunner i misunnelse fra mange. Hvorfor er det noen som så desperat forsøker å forsvare sine valg, hvis de ikke har dårlig samvittighet?

(Jeg er ikke sint i dette innlegget, jeg smiler vel mer - og føler at det jeg alltid har trodd viser seg å stemme igjen.....)

Ja, det er tydeligvis heilt umulig for oss å nevna kvifor me synst det valget me har tatt, er det beste for oss og våre barn. Og det er heilt sant det du seier: Korleis i alle dagar skal me kunne få fram våre meiningar, viss me ikkje skal få lov til å seia kvifor me synst små barn har det best heime?

Eg synst det er så typisk at diskusjonar her inne, endar opp på denne måten. Eg og du får kritikk av andre, fordi me seier "feil" ting, og at me liksom ikkje respekterer andre sine valg osv, sjølv om det ikkje stemmer. Samtidig får me så mykje dritt slengt til oss, om at me heimeverande er dumme, berre går rundt og dassar, og at me skadar både oss sjølv og barna våre m.m. - og det er tydeligvis heilt greit å koma med slike kommentarar, sjølv om desse personane så fint i tidlegare innlegg har snakka om kor viktig det er å respektera andre sine valg og meiningar. Jada!

Endret 11. juni 2011 av Mirabella76

[Gjest Ludovie]

Ja, det er tydeligvis heilt umulig for oss å nevna kvifor me synst det valget me har tatt, er det beste for oss og våre barn. Og det er heilt sant det du seier: Korleis i alle dagar skal me kunne få fram våre meiningar, viss me ikkje skal få lov til å seia kvifor me synst små barn har det best heime?

Eg synst det er så typisk at diskusjonar her inne, endar opp på denne måten. Eg og du får kritikk av andre, fordi me seier "feil" ting, og at me liksom ikkje respekterer andre sine valg osv, sjølv om det ikkje stemmer. Samtidig får me så mykje dritt slengt til oss, om at me heimeverande er dumme, berre går rundt og dassar, og at me skadar både oss sjølv og barna våre m.m. - og det er tydeligvis heilt greit å koma med slike kommentarar, sjølv om desse personane så fint i tidlegare innlegg har snakka om kor viktig det er å respektera andre sine valg og meiningar. Jada!

Det du først og fremst har fått kritikk for i denne tråden, er at du ikke klarer å sette deg inn i andre sine liv, pluss at du har tillagt utearbeidende foreldre en rekke holdninger som de fleste av dem ikke har (statusjag, osv).

[Mirabella76]

:overrasket:

Hva slags verden lever du i, egentlig? Jeg tviler selvfølgelig ikke på at det sikkert finnes noe slike som du beskriver her, men at det er spesielt vanlig, nekter jeg å tro på.

Til orientering er jeg selv høyt utdannet, og det er de fleste av vennene mine også. Mange av dem innehar dessuten toppstillinger. Allikevel er det du beskriver her helt fremmed for meg. Så å si alle jeg kjenner - toppstillinger eller ikke - har stor omsorg for barna sine, og er veldig opptatt av å være gode foreldre. Og de er dessuten overhodet ikke opptatt av status og det å bli sett opp til av andre. Jeg mistenker at du ferdes i litt sånne håpløse og usunne miljøer, og dermed blir det jo virkelig håpløst å skulle generalisere ut fra dette.

Dessuten: Du (og Myrthel) klager over at folk i denne tråden dømmer dere. Det synes jeg er en litt teit diskusjonsteknikk. I den grad jeg dømmer deg, er det fordi du ikke evner å se at ulike mennesker har ulike forutsetninger, bakgrunn og personlighet, samt at det ikke bare finnes én måte å være god forelder på.

No anar eg ikkje kor vanlig det er med slike foreldrepar. Det er forhåpentligvis ikkje så veldig vanlig - men at dei finst, er eg ikkje i tvil om!

Det høyrest jo bra ut at du har erfaring med at personar i toppstillingar, har stor omsorg for barna sine, og ikkje er opptatt av status og pengar! Det synst eg er veldig godt å høyra. Så eg får håpa at det du seier virkelig stemmer, og at det finst færre personar enn eg fryktar, som set pengar og karriere framfor familien!

Kva meinar du forresten med at eg sikkert ferdast i håplause og usunne miljø? Det er iallfall ikkje sant, og ein heilt tullete kommentar. Eg har blant anna fleire legar i min nærmaste familie, så eg går ikkje rundt og sullar saman med sånne "håplause og usunne" personar, for å bruka dine ord.

Eg veit veldig godt at folk er forskjellige, og at det ikkje berre finst ein måte å vera gode foreldre på. Så du trenger absulutt ikkje å dømma meg av den grunn! Respekter heller det valget eg har tatt, og dei meiningane eg har - så skal eg vera snill med deg og!

Endret 11. juni 2011 av Mirabella76