Hjemmeværende mor

[Myrthel]

Myrthel, vær så snill. Du har en ufin måte å debattere på. Jeg lurte også på det samme som Genesis - hadde ikke du så veldig dårlig tid, så mye jobb man har som hjemmeværende? Det ene øyeblikket sier du at du er hjemmeværende for å slippe stress, det neste hevder du at du har det minst like travelt som alle andre. Når noen ikke forstår et budskap er det to måter å se det på: Enten er det mottakeren som har tungt for det, eller så er det avsender som formulerer seg særdeles uklart. Jeg heller mot det siste.

Ja, jeg innrømmer gjerne at jeg ikke har svar denne personen pent. Men jeg må si at jeg begynner å bli drittlei alt han har slengt mot meg i hele denne tråden. Fra første innlegg han kom med. Etterhver begynte jeg å ta igjen, siden det tydligvis er lov til å hakke fritt på meg.

Jeg tror ikke jeg har vært ufin mot noen andre inne på Kvinneguiden før, men nå fikk jeg bare nok... ok?

[Gjest Ludovie]

Og den tiden du nevner her PLUSS all annen tid er hjemmeværende sammen med sine barn... Blir ikke det en enorm forskjell?

Ja, det blir det selvfølgelig. Skjønner bare ikke hvorfor du spør om det?

(Og jeg mener altså, i tilfelle du ikke har fått med deg det, at det ikke alltid er best at en av foreldrene er hjemme.)

Hvorfor er du anonym, forresten?

[Mirabella76]

Jo, du sier jo gang på gang at folk som jobber 100 % begge to bare er ute etter status og hytte på fjellet og ny bil ++.. Har det ikke falt deg inn at to som jobber 100% må det bare for å få endene til å møtes?

Kor har eg sagt det liksom? Eg har sagt at dei som jobbar 100% begge to, når ein har barn, og som gjer det kun pga pengar og status, har eg lite til overs for. Men eg har aldri sagt at alle som har barn og jobbar 100%, gjer det av slike egoistiske grunnar!

Endret 12. juni 2011 av Mirabella76

[Gjest Ludovie]

Nei, det er nok barnehagepersonalet, det.

Jeg synes det er helt unødvendig å skulle diskutere karikaturene fra begge "sider", dvs hhv den hjemmeværende moren som dasser røykende rundt i joggeklær mens hun ser på Day-TV, og Tårnfridmoren og -faren som knapt ser barna sine i sin iver etter karrierejag samt jag etter statussymboler. I mine øyne er ikke dette hva diskusjonen handler om i det hele tatt (selv om noen av de som ivrer veldig sterkt for at mor skal være hjemme de første årene ser ut til å mene at mødre som jobber fullt er en slags Tårnfrid'er).

Endret 12. juni 2011 av Ludovie

[Donpedro]

Mitt mål er ikke å være Den Perfekte Mor som alltid setter barnas behov først. De blir definitivt satt først mye oftere enn meg og mannen, men ikke alltid. De får tilpasse seg den familien de er født inn i, og vi dem. Et eneste stort kompromiss. Og det innebærer foreldre som jobber fulltid og til tider er litt ego på ting som er viktige for oss.

Stress har vi imidlertid lite av, da de sover til de våkner hver dag, og det er ingen krangel og styr om morgenen. Bla fordi vi har valgt å bo nære barnehage og jobb og har fleksitid. I år har de 8 uker ferie + helger + 5 planlaggingsdager og sykedager.

Synes vi har det helt fint, jeg.

Endret 12. juni 2011 av Donpedro

[Mirabella76]

Det du først og fremst har fått kritikk for i denne tråden, er at du ikke klarer å sette deg inn i andre sine liv, pluss at du har tillagt utearbeidende foreldre en rekke holdninger som de fleste av dem ikke har (statusjag, osv).

Det du seier her, stemmer faktisk ikkje i det heile tatt! Eg har ingen som helst problem med å setja meg inn i andre sine liv. Såklart veit eg at folk er forskjellige, har ulik økonomi, interesser o.l., og prioriterer forskjellig. Men eg må likevel få lov til å ha mine eigne meiningar, og få seia kva eg meinar er viktigast å prioritera.

Og igjen: Eg har aldri sagt at alle utearbeidande foreldre er opptatt av status og pengar! Eg har kun sagt at eg ikkje har noko til overs for dei som prioriterer slike ting framfor familien sin. Men det er sjølvsagt ikkje alle som prioriterer jobben sin framfor barna!

[Gjest Ludovie]

Og igjen: Eg har aldri sagt at alle utearbeidande foreldre er opptatt av status og pengar! Eg har kun sagt at eg ikkje har noko til overs for dei som prioriterer slike ting framfor familien sin. Men det er sjølvsagt ikkje alle som prioriterer jobben sin framfor barna!

Og mitt svar til dette, var at det gjelder et veldig lite mindretall. Og det var også derfor jeg satte spørsmålstegn ved hva slags miljøer du ferdes i, ettersom du ser ut til å mene at dette skal være noe stort problem.

[Mirabella76]

Jeg mente miljøer preget av statusjag og overfladiskhet. Det var i hvertfall hva jeg kunne lese ut fra innlegget jeg svarte på der, ettersom du så ut til å mene at i familier hvor begge jobber, er det slike ting som prioriteres.

Eg er verken i eit miljø prega av statusjag og overfladiskhet, eller i eit miljø der alle er heimeverande med barn - for å ta utgangspunkt i to motsetningar.

Dei fleste eg kjenner er i jobb, men er opptatt av å prioritera barna sine. Mange jobbar fullt, men det er også ein god del som jobbar litt redusert, for å ha meir tid til barna sine.

Det er ingen verken i familien min, eller blant folk eg har omgang med, der foreldra er overfladiske og kun opptatt av jobb, status og pengar. Det er heller ingen som er heimeverande, fordi dei er late og ikkje giddar å jobba. Så eg vil absolutt påstå at eg ferdast i eit sunt miljø!

Endret 12. juni 2011 av Mirabella76

[Gjest imli]

Kor har eg sagt det liksom? Eg har sagt at dei som jobbar 100% begge to, når ein har barn, og som gjer det kun pga pengar og status, har eg lite til overs for. Men eg har aldri sagt at alle som har barn og jobbar 100%, gjer det av slike egoistiske grunnar!

Men kven er desse menneskene? Er det verkeleg eit utbredt problem at folk jobbar kun pga pengar og status når dei har ungar?

Eg tykkjer også at ungar har det best heime dei fyrste 2-3 åra, men eg trur ikkje eit fleirtal av dei som velgjer annerleis, gjer det kun av egoistiske grunnar.

Trur det er få som jobbar masse og gir f... i ungane, akkurat som eg trur det er få heimeverande som plasserar ungane foran TV'en og og sit og sløvar heile dagen.

[AnonymBruker]

Den det er mest synd på her, er jo egentlig barnet til Mirabella, som har en pappa som ikke er så mye tilstede. Der jeg og mannen min (fulltarbeidende) deltar på henting og levering og påskefest, foreldrekaffe, ballettforestilling, turnoppvisning, henting av syke barn og generelt daglig samvær - får Mirabellas barn kun tiud med far når han har hjemmeuker. Og når dette barnet blir skolebarn blir det enda mindre tid. Mens mine fremdeles har daglig tid med bage foreldre. Jaja. Det handler jo om prioriteringer...

[Mirabella76]

Nå var det ikke meg du siterte, men det er jo akkurat det du har kopiert SymmerJoy på du sier igjen i setningen over her... :gjeiper:

Ja, og kva så?

[Gjest Ludovie]

Eg er verken i eit miljø prega av statusjag og overfladiskhet, eller i eit miljø der alle er heimeverande med barn - for å ta utgangspunkt i to motsetningar.

Dei fleste eg kjenner er i jobb, men er opptatt av å prioritera barna sine. Mange jobbar fullt, men det er også ein god del som jobbar litt redusert, for å ha meir tid til barna sine.

Det er ingen verken i familien min, eller blant folk eg har omgang med, der foreldra er overfladiske og kun opptatt av jobb, status og pengar. Det er heller ingen som er heimeverande, fordi dei er late og ikkje giddar å jobba. Så eg vil absolutt påstå at eg ferdast i eit sunt miljø!

Men hvorfor i all verden trekker du da frem slike ekstreme eksempler og forsøker å bruke dem som et slags argument i denne debatten?

[Væren_2]

Jeg er ikke utdannet mer enn videregående, men er endog en reflekterende og smart jente. Har vært i ett mangeårig forhold med min kjære, og om en liten stund starter vi nok med å danne familie.

Personlig har jeg lyst å være hjemmeværende mor, og planlegger en stor søskenflokk. Vi kommer til å bo på landet i nord, og jeg håper på at økonomien skal få det til at vi kan ha litt husdyr og kanskj en åker slik at vi kan dyrke.

Samtidig våger jeg ikke å ta ordet "hjemmeværende" i min munn, i frykt for å bli sett ned på som svak og lat. I mine øyne virker det som om samfunnet mener at hjemmeværende mødre er late, og bare sitter å ser tv hele dagen. Det virker også som om mange det ikke er bra for barna med hjemmeværende mødre.

Forsoved er det kanskje best for barna å være i barnehage for å bli sosialisert.

Hva mener dere?

[Gjest imli]

Den det er mest synd på her, er jo egentlig barnet til Mirabella, som har en pappa som ikke er så mye tilstede. Der jeg og mannen min (fulltarbeidende) deltar på henting og levering og påskefest, foreldrekaffe, ballettforestilling, turnoppvisning, henting av syke barn og generelt daglig samvær - får Mirabellas barn kun tiud med far når han har hjemmeuker. Og når dette barnet blir skolebarn blir det enda mindre tid. Mens mine fremdeles har daglig tid med bage foreldre. Jaja. Det handler jo om prioriteringer...

No tykkjer eg du er urettferdig. Det er då mange ungar som har foreldre som jobbar i oljebransjen, og dermed er mykje borte i forb. med jobb (men også heime lenge, i friperiodane). Ungen til Mirabella76 er neppe den einaste som opplev dette Viss det er slik at far til ungen trivast i jobben, og ikkje jobbar meir enn vanleg for at mor skal kunne vera heime, ser eg ikkje problemet. Nokon må ha desse jobbane også, og mange av dei er familiefedre.

[AnonymBruker]

No tykkjer eg du er urettferdig. Det er då mange ungar som har foreldre som jobbar i oljebransjen, og dermed er mykje borte i forb. med jobb (men også heime lenge, i friperiodane). Ungen til Mirabella76 er neppe den einaste som opplev dette Viss det er slik at far til ungen trivast i jobben, og ikkje jobbar meir enn vanleg for at mor skal kunne vera heime, ser eg ikkje problemet. Nokon må ha desse jobbane også, og mange av dei er familiefedre.

Selvsagt. Jeg bare sier at i et langtidsperspektiv, så mener jeg at det er bedre for barn å ha jevnt samvær med begge froeldre som deler på det daglige livet til barna, enn at en av foreldrene er borte ca 50 % av tiden. Man mister bursdager, dagen barnet lærte å gå, den dagen de kom hulkende hjem fordi de ble ertet på skoleveien og mye annet viktig.

Sånn siden synsing er viktig i denne debatten her.

[Væren_2]

hei jeg synes at det er posetivt å være hjemmeværende selv om du utdannet og smart det handler om å ta ansvar for famelien hjemme og det synes at det er ikke noe nedlatende dem hjemmeværende husmødre skulle vært mere hedra

[AnonymBruker]

Den det er mest synd på her, er jo egentlig barnet til Mirabella, som har en pappa som ikke er så mye tilstede. Der jeg og mannen min (fulltarbeidende) deltar på henting og levering og påskefest, foreldrekaffe, ballettforestilling, turnoppvisning, henting av syke barn og generelt daglig samvær - får Mirabellas barn kun tiud med far når han har hjemmeuker. Og når dette barnet blir skolebarn blir det enda mindre tid. Mens mine fremdeles har daglig tid med bage foreldre. Jaja. Det handler jo om prioriteringer...

Og så har du mine barn, som i tillegg til å se mamman sin hele dagen hver eneste dag også får se pappa både morgen og ettermiddag/kveld ettersom han jobber helt vanlige åtte timers dager. De færreste foreldre er utearbeidende på den måten Mirabellas mann er. Jeg kan være enig i at det er synd at det finnes barn som ser den ene foreldren såpass lite som Mirabellas datter gjør, men dette er på ingen måte et fenomen som kun eksisterer der den ene er hjemmeværende. Tenk på alle de barna som i tillegg til å ha en far som er borte to-tre uker i strekk har en mor som jobber fulltid og som dermed kun ser en forelder til daglig og da bare få timer om dagen.

Det er dessuten hverdager det er klart flest av. Jeg synes det er synd å bruke noen få årlige ferieuker eller helgedagene som unnskyldning for at man i alle hverdagene kun ser barna sine litt om morgenen og litt om kvelden. For meg vil det aldri være riktig å prioritere to-tre uker i syden hver sommer mot et par timer ekstra med barna mine hver eneste dag ellers i året.

[Donpedro]

For ordens skyld; her i huset er det slettes ikke 2-3 uker i Syden årlig. Årets ferie for oss i år er noen uker på familiehytte og 3 dager i Sverige. SJEMPELUKSUS!!!

Hvis jeg skulle sett barna mine 2-3 timer mer i døgnet, så snakker vi en jobbeprosent på ca 60 tipper jeg. Det er mye penger for oss, feks hadde vi ikke da hat penger å spare (jeg vet for har nylig hatt fødselspermisjon med 80 % og ikke klart å spare noe som helst). Jeg måtte sagt opp dagens jobb, fordi den ikke er kompatibel med å gå ned i stillingsprosent. En jobb jeg ventet flere år på å få, fordi mitt marked er trangt.

Endret 12. juni 2011 av Donpedro

[AnonymBruker]

For meg virker det som mange litt desperat prøver å rakke ned på oss, for å forsvare sine egne valg.

Si meg, er du helt god?

[Gjest Ludovie]

Si meg, er du helt god?

Enig. Hæ??? sier jeg bare.