Hjemmeværende mor

[AnonymBruker]

Da jeg var liten jobbet både mamma og pappa, men jeg føler at jeg har hatt hele deres oppmerksomhet og at jeg har sett mye til de likevel. Faktisk var fødselspermisjon bare på 4 måneder da jeg ble født, etter det var det dagmamma og senere barnehage, så den der "alt var bedre før" stemmer kanskje heller dårlig.

Mamma fortalte meg en gang en historie fra da jeg var mellom ett og to år gammel. På den tiden var det en periode der pappa måtte ukependle, han reiste mandag morgen og kom tilbake fredag ettermiddag. En fredag da pappa kom hjem sprang jeg og gjemte meg bak mamma. Jeg hadde rett og slett glemt hvem han var og ble redd!! Pappa sier at det er noe av det vondeste han har opplevd i sitt liv..

Små barn husker faktisk ikke så godt, tenk på det. De fleste pappaer vil også knytte bånd til barna sine, ikke bare være en julenisse som dukker opp nå og da med lønningsposen.

[Gjest regine]

Vet du hva? Nå gidder jeg ikke å forklare mer... Lage mat, vaske klær, rydde, støvsuge, være med barna, lære barna, følge opp lekser er jo bare en liten del av hva man gjør... Jeg skrev da ikke opp ukeplan.. Bare et eksempel på at jeg ikke hadde klart alt jeg gjør i hjemmet nå like godt som jeg hadde gjort hvis jeg jobbet.

Får du virkelig tid til lange sykkelturer hver dag etter jobben - hvor du har med nybakte boller? Rekker du å sitte flere timer å hjelpe unger med lekser og hobbyer hver kveld? Nå setter jeg ting på spissen....men....Du gjør sikkert alt du føler du trenger å gjøre, men hva om jeg føler at jeg vil gi enda mer til mine barn?

Hvis du må klage mer på hva jeg skriver så får du "gå i mine sko" noen uker, så kan vi se om du har tid til alt itillegg til jobb.

Skjønner jo at du er ute etter å trykke meg langt ned og sette deg selv høyt oppe siden du tilsynelatende er en perfekt supermamma som mestrer ALT... Deg om det...

Men uansett hva du sier, så har jeg faktisk mye mer tid hjemme enn en utearbeidende...

Men det gjør deg IKKE til en bedre mor...... Tro det eller ei.

Nei, jeg har aldri prioritert "lange sykkelturer med nybakte boller" etter jobb. Men nybakte boller - se det har ungen alltid fått og her i huset er ungen flink til å lage mat, fordi han alltid har måttet delta på kjøkkenet. Jeg har stort sett vært alene om oppdragelsen - og mitt barn har både stort sett fått mat laget fra grunnen av OG har alltid hatt rene klær, og du og du - til og med hjemmestrikkede gensere/sokker/votter...... at lekser har blitt fulgt opp er en selvfølge.

I tillegg har jeg hatt full jobb.

Jeg har nemlig ikke hatt den muligheten du åpenbart har til å la meg forsørge. Ikke hadde jeg villet det heller, om muligheten var der.

Det har noe med selvrespekt å gjøre, og det har noe med at jeg ikke ønsker å påføre mine barn den byrden at mitt liv stort sett leves gjennom dem. Noe jeg oppfatter at en del faktisk gjør - og barna ikke takker dem for. I tillegg ser jeg på det som viktig å viderformidle visse verdier til mine barn - så som at alle har et ansvar for egen økonomi/egen forsørgelse, at man skal bruke de evnene man har ifht å skaffe seg en utdannelse, at både mor og far er omsorgspersoner og har ansvar for husvask/matlaging og alt annet som skal til for at hjemmet skal gå rundt.

Og du tar feil på et vesentlig punkt. Det er mulig dine vinduer jevnt over er renere enn mine og at dine blomsterbed er bedre luket. Men at det er en heldagsjobb å gå hjemme når barna er blitt skolebarn, det er rett og slett ikke sant. På 50-tallet og tidligere, hvor man ofte måtte bære både vann og ved og ikke hadde dagens hjelpemiddler i husholdningen, så var det nok det. Men i dag - hvor alle har oppvaskmaskin/vaskemaskin/tørketrommel/støvsuger etc etc etc, så er det ikke det. Og bare så det er klart: det har ALDRI vært normalen verken i Norge eller i vesten forøvrig at de fleste kvinner gikk hjemme - det store flertall har pent måttet ta også sin økonomiske del av byrdene ved å ha en familie. Unntaket er 50-tallet.

Jeg må bare beklage - men for meg så høres det ut som latskap og manglende vilje til å jobbe når man går hjemme med såpass store barn som du åpenbart har. At det etterhvert blir tungt å få en relevant jobb er jo også forståelig, samtidig som det også blir tyngre å faktisk kombinere jobb og familie når man er vant til å ha god tid fordi man bare driver med det ene.

Jeg har ikke noen problemer med at man kan velge å jobbe redusert i en småbarnsperiode - men dette må sees i en større sammenheng med familiens økonomi også på sikt. ETtersom mitt barn har blitt større så er det selvsagt en del ting man slipper, som å hente på bhg/sfo. Samtidig betyr ikke tenåring at man ikke trenger å være tilstedeværende lenger - snarere tvert imot.

Klart at du må forsvare ditt valg med nebb og klør - og det gjør du bl.a. ved å rakke ned på barnehager og å forsøke å framstille det som om du KUN snakker om at DU ville vært en dårligere mor hvis du også måtte jobbe. Samtidig skinner det svært godt gjennom at du mener at vi som igrunn aldri har hatt noe valg jobbe/ikke jobbe eller som aldri har ment at det var noen problemstilling å IKKE jobbe egentlig forsømmer våre barn.

visste du forresten at en av grunnene til at Norge gjør det bra ifht. både produktivitet og en del andre øknomiske parametere er nettopp at en så stor andel av befolkningen INKL: kvinner, jobber? Dvs at de samfunnsgoder som vi stort sett tar for gitt er en konsekvens av at både mor og far har lønnet arbeid. Og i fht. andre land vi liker å sammenligne oss med, så har vi heller ikke høyere andel barnekriminelle, forsømte barn etc. så det er ikke på "bekostning" av barna at vi har dette.

Faktisk så har vi både høy yrkesdeltakelse, produktivitet OG fødselsrate - ganske sært i dagens europa.

[Caramba]

Jeg har også vokst opp med to yrkesaktive foreldre, samt at mamma også var veldig aktiv innen politikk og idrett. Akkurat det var litt mye noen ganger, siden hun da reiste litt bort i helgene, men i ukedagene var det ikke noe problem, siden vi alle var på skolen uansett.

For meg er det naturlig å jobbe og jeg tror det ville vært en del hevede bryn i min familie og vennekrets hvis jeg plutselig skulle vært hjemmeværende på heltid. Det er en fjern tanke for meg, men noen ganger virker det som en fristende tilværelse..... for en periode, kanskje. Alikevel, jeg kommer nok til å jobbe fordi jeg ikke ønsker å bli akterutseilt og fordi familien nyter godt av to inntekter på alle vis.

[Myrthel]

Da tror jeg bare jeg avslutter med å konkludere med at mange yrkesaktive ser ned på hjemmeværende fordi vi absolutt ikke klarer like mye som dere, og at utearbeidene har tid til akkurat det samme i huset og med ungene som oss hjemmearbeidene - det er bare vi hjemmearbeidende som er late og uselvstendige....

Må være deilig å være fullstendig perfekte i alle sammenhenger....

Helt greit for meg... hvis det får dere til å føle dere bedre....

Endret 14. juni 2011 av Myrthel

[SmallTalk]

Da tror jeg bare jeg avslutter med å konkludere med at mange yrkesaktive ser ned på hjemmeværende fordi viabsolutt ikke klarer like mye som dere, og at utearbeidene har tid til akkurat det samme i huset og med ungene som oss hjemmearbeidene - det er bare vi hjemmearbeidende som er late og uselvstendige....

Helt greit for meg... hvis det får dere til å føle dere bedre....

Igjen så sier jeg skjerp deg! At folk som jobber 100% klarer like mye som deg iløpet av den dag sier faktisk noe om innsatsviljen deres for å få ting til å gå rundt. Det du bruker en hel dag på bruker de sannsynligvis noen få timer på. Synes i grunnen det sier sitt.

Nei, de henger ikke oppå ungene sine hele dagen, men for å være ærlig så er det vel heller ingen unger på 2-3 år som har behov for å henge oppå foreldrene sine hele dagen? Ihvertfall så lenge barna er friske og raske, og det ikke er noe annet galt.

Endret 14. juni 2011 av SmallTalk

[Gjest regine]

Da tror jeg bare jeg avslutter med å konkludere med at mange yrkesaktive ser ned på hjemmeværende fordi vi absolutt ikke klarer like mye som dere, og at utearbeidene har tid til akkurat det samme i huset og med ungene som oss hjemmearbeidene - det er bare vi hjemmearbeidende som er late og uselvstendige....

Må være deilig å være fullstendig perfekte i alle sammenhenger....

Helt greit for meg... hvis det får dere til å føle dere bedre....

Om du ikke har bevist det tidligere så tyder vel ovennevnte ikke akkurat på evne til refleksjon og diskusjon. Ei heller på å se andre sider av saken. Det er helt greit at du går hjemme - og det gjør ikke meg til noe bedre menneske at jeg ikke gjør det. MEN - du gjør ikke dobbelt så mye som oss som jobber med hus og barn selv om du går hjemme - og du var svært tydelig i et tidligere innlegg på at det var DINE behov som var de viktigste for det valget du har tatt - ikke egentlig barnas.

Du er fryktelig priviligert som kan gå hjemme og la deg forsørge i 2011. Det evner du åpenbart ikke å se i all ditt forsvar for alt det "arbeidet" du gjør hjemme hele dagen. Til tross for at du nå har skolebarn - så barnehageargumentet ditt faller helt i grus.

De valgene vi tar viser våre barn vei - du har iflg. din profil tre jenter. De lærer at det er mor som har hjemmeansvaret OG lar seg forsørge - mens det er far som må stå for hele forsørgelsen.

[Gjest pysepusen]

Da tror jeg bare jeg avslutter med å konkludere med at mange yrkesaktive ser ned på hjemmeværende fordi vi absolutt ikke klarer like mye som dere, og at utearbeidene har tid til akkurat det samme i huset og med ungene som oss hjemmearbeidene - det er bare vi hjemmearbeidende som er late og uselvstendige....

Må være deilig å være fullstendig perfekte i alle sammenhenger....

Helt greit for meg... hvis det får dere til å føle dere bedre....

Og konkludere med at hjemmeværende ser ned på yrkesaktive

[Celtic Heart]

Igjen så sier jeg skjerp deg! At folk som jobber 100% klarer like mye som deg iløpet av den dag sier faktisk noe om innsatsviljen deres for å få ting til å gå rundt. Det du bruker en hel dag på bruker de sannsynligvis noen få timer på. Synes i grunnen det sier sitt.

Nei, de henger ikke oppå ungene sine hele dagen, men for å være ærlig så er det vel heller ingen unger på 2-3 år som har behov for å henge oppå foreldrene sine hele dagen? Ihvertfall så lenge barna er friske og raske, og det ikke er noe annet galt.

Nå tviler jeg sterkt på at noen klarer 100% jobb og allikevel får gjort alt det Myrthel sier hun får gjort. I all den tid der det er folk hjemme bestandig blir det gjerne masse mer rot, og man faktisk har tid til alt det vi andre velger unna.

Men det blir feil å hevde at hun er en bedre mor enn andre som er yrkesaktive. Og det blir like feil å hevde at yrkesaktive mødre er bedre enn hjemmeværende.

[AnonymBruker]

Det du bruker en hel dag på bruker de sannsynligvis noen få timer på. Synes i grunnen det sier sitt.

Det der er jo et direkte latterlig utsagn. Så fordi arbeidende mødre klarer å leke med barnet sitt i kun én time hver dag så er det bedre fordi hjemmeværende bruker 3-4-5 timer hver dag på leking med barna? Du har fullstendig misforstått. Det sier seg selv at en arbeidende mor har mindre tid med barna sine enn hjemmeværende, det er noe hverken du eller andre kan argumentere bort. Her er det ikke "mer gjort på kortere tid" som gjelder.

[Caramba]

Jeg innrømmer hvertfal gladelig at jeg ikke rekker alt det Myrthel rekker på en hel dag. Men heldigvis så lager mannen min middag hver dag i ukedagene (stort sett ganske hjemmelaget) og så disker jeg opp i helgene. Ja, jeg går nok glipp av en del tid med ungene, men sånn må det bare være for oss. Alikevel føler jeg at vi er masse samme og får gjort mye moro sammen som en familie.

Jeg har full respekt for hjemmeværende, og trivdes godt hjemme da jeg var i permisjon. Alikevel er det helt unaturlig for meg å slutte i jobben, det er ikke noe jeg kunne gjort frivillig, pluss at vi trenger begge inntektene for å leve et godt liv.

[Gjest regine]

Det der er jo et direkte latterlig utsagn. Så fordi arbeidende mødre klarer å leke med barnet sitt i kun én time hver dag så er det bedre fordi hjemmeværende bruker 3-4-5 timer hver dag på leking med barna? Du har fullstendig misforstått. Det sier seg selv at en arbeidende mor har mindre tid med barna sine enn hjemmeværende, det er noe hverken du eller andre kan argumentere bort. Her er det ikke "mer gjort på kortere tid" som gjelder.

Jeg vet at Smalltalk kan svare for seg selv - men dette ble for dumt. Det var husarbeid og matlaging det var snakk om - og dersom man skal forsvare en hjemmetilværelse MÅ det jo inkluderes. Og man bruker den tiden man har - har man to timer til husvasken så får man gjort det helt ok på den tiden. Har man hele dagen vil man som oftest bruke mye mer tid, uten at uttellingen i renhet er allverden.

Forøvrig syns jeg utrolig synd på en unge som har en voksen som skal leke med ungen mange timer for dagen. De fleste unger syns faktisk det er kjekt å leke med andre barn - og - hvis de får muligheten til å lære det - også å leke alene!

Det er ikke sånn at barn MÅ underholdes til enhver tid. Faktisk får man slitsomme og ikke minst slitne barn hvis det er hverdagen.

Da husmoren hadde sin glansperiode på 50-tallet var det ikke tid med barna hun prioriterte høyest - det var å ha et pent og plettfritt hjem. Tidsundersøkelser viser så vidt jeg har sett at dagens foreldre faktisk bruker MER tid på barna sine, selv når også mor er i jobb, enn det som var vanlig på 50-tallet.

[AnonymBruker]

Atferdsproblemer er i stadig økning de siste årene og flere undersøkelser viser også at det er en klart tendens til flere atferdsproblemer hos barn som har lange dager (dvs over 30 timer i uka) i barnehagen. Det er ikke det minste rart. Klart at barn reagerer på en hverdag med mye tid borte fra foreldrene og økt stress. `

Når blir barnehagen et barnehjem?

[AnonymBruker]

Forøvrig syns jeg utrolig synd på en unge som har en voksen som skal leke med ungen mange timer for dagen. De fleste unger syns faktisk det er kjekt å leke med andre barn - og - hvis de får muligheten til å lære det - også å leke alene!

Mener du virkelig at du tror at barn av hjemmeværende kun ser moren sin hver dag og ingen andre? Har du hørt om lekeplasser? Barnepark, åpne barnehager, babysang og andre aktiviteter osv? En hverdag med hjemmeværende mor inneholder for de aller fleste både alenetid, leketid med mamma og leketid med andre barn. At 50-tallsmoren var mer opptatt av rene vinduer enn av å bygge lego med barna har vel egentlig lite med denne diskusjonen å gjøre. I vår tid er det neppe noen som er hjemmeværende eller jobber deltid for å få mer tid til vasking. De aller fleste har valgt det helt bevisst for å få mer tid med barna sine.

[Gjest Ludovie]

Mener du virkelig at du tror at barn av hjemmeværende kun ser moren sin hver dag og ingen andre? Har du hørt om lekeplasser? Barnepark, åpne barnehager, babysang og andre aktiviteter osv? En hverdag med hjemmeværende mor inneholder for de aller fleste både alenetid, leketid med mamma og leketid med andre barn. At 50-tallsmoren var mer opptatt av rene vinduer enn av å bygge lego med barna har vel egentlig lite med denne diskusjonen å gjøre. I vår tid er det neppe noen som er hjemmeværende eller jobber deltid for å få mer tid til vasking. De aller fleste har valgt det helt bevisst for å få mer tid med barna sine.

ENDELIG et godt innlegg fra en person som (antar jeg) mener at det er bra at mødre er hjemmeværende de første årene.

For øvrig undrer jeg meg veldig over at fars rolle, tankegang rundt kjønnsrollemønster generelt, samt uttalte og uuttalte forventinger til de ulike kjønnene, er en ting som i svært liten grad har blitt berørt i denne tråden. For dette er jo også i aller høyeste grad relevant her.

[SmallTalk]

ENDELIG et godt innlegg fra en person som (antar jeg) mener at det er bra at mødre er hjemmeværende de første årene.

For øvrig undrer jeg meg veldig over at fars rolle, tankegang rundt kjønnsrollemønster generelt, samt uttalte og uuttalte forventinger til de ulike kjønnene, er en ting som i svært liten grad har blitt berørt i denne tråden. For dette er jo også i aller høyeste grad relevant her.

Når man oppsummerer holdningene til de hjemmeværende i tråden så er jo rollen til far å skaffe familien penger, imens mors rolle er å være husmor og å ta seg av alt som har med barna, hus og hjem å gjøre.

Kjønnsrollene som reflekteres i denne tråden er direkte skremmende, og jeg synes det er synd at barn vokser opp med å lære dette.

[AnonymBruker]

Kjønnsrollene som reflekteres i denne tråden er direkte skremmende, og jeg synes det er synd at barn vokser opp med å lære dette.

Hadde det vært bedre om far var hjemmeværende? Handler ikke valgfrihet nettopp om muligheten til å velge fritt uten å skulle tenke på hva ANDRE måtte mene om kjønnsrollene i ens egen familie? Si meg også gjerne hva du tror skjer med barn som er oppvokst med arbeidende far og hjemmeværende mor? Ser de på kvinner som mindreverdige? Lærer de ikke å vaske eller lage mat selv? Blir de, gud forby, hjemmeværende selv?

Forøvrig, de aller fleste som gifter seg velger mannens etternavn som felles familienavn. Sannsynligvis et valg de fleste i denne tråden også har gjort, men det er altså kun når det gjelder barn og husarbeid at kjønnsroller er viktig, eller?

[Gjest regine]

Det der er jo et direkte latterlig utsagn. Så fordi arbeidende mødre klarer å leke med barnet sitt i kun én time hver dag så er det bedre fordi hjemmeværende bruker 3-4-5 timer hver dag på leking med barna? Du har fullstendig misforstått. Det sier seg selv at en arbeidende mor har mindre tid med barna sine enn hjemmeværende, det er noe hverken du eller andre kan argumentere bort. Her er det ikke "mer gjort på kortere tid" som gjelder.

Mener du virkelig at du tror at barn av hjemmeværende kun ser moren sin hver dag og ingen andre? Har du hørt om lekeplasser? Barnepark, åpne barnehager, babysang og andre aktiviteter osv? En hverdag med hjemmeværende mor inneholder for de aller fleste både alenetid, leketid med mamma og leketid med andre barn. At 50-tallsmoren var mer opptatt av rene vinduer enn av å bygge lego med barna har vel egentlig lite med denne diskusjonen å gjøre. I vår tid er det neppe noen som er hjemmeværende eller jobber deltid for å få mer tid til vasking. De aller fleste har valgt det helt bevisst for å få mer tid med barna sine.

Ettersom Anonyme brukere ikke kan holdes fra hverandre, antar jeg at samme AB har skrevet begge disse innleggene. og i det første innlegget er det antall timer med lek med mamma som er viktig - ikke alle de øvrige aktiviteter som man kanskje kan gjøre, dersom tilbudet finnes der man bor. Dessuten er alt det du ramser opp tilbud for små barn/babyer, ikke for de som er eldre, men fortsatt ikke skolebarn. Mao: tilbud for de barna som enda er for små for barnehager.

50-talls moren ER viktig å ta med i debatten, all den tid flere av de som skriver tar det som en underliggende premiss at det "naturlige" er et husmors/hjemmeværende mors ideal. og det "idealet" eksisterte i stor grad på 50-tallet, og kun da. Det er relevant å trekke henne fram som virkelighet - ikke som fantasi - og da er et vesentlig poeng nettopp at hennes hovedoppgave ikke var å være lekemamma.

Så er det viktig å skille mellom små barn/store barn. Jeg mener og at 1-åringer neppe har det best med 40-timers uke i barnehagen. Samtidig mener jeg at 4-6 åringen takler det på en helt annen måte. Samtidig mener jeg også at BEGGE foreldrene har et ansvar for familiens økonomi -den ene kan da vel ikke forvente å bli forsørget av den andre? I tillegg til at jeg tror at barn har godt av kontakt med begge sine foreldre - mens i denne tråden er det MOR som er hjemme uansett, og det bør hun iflg. noen iallfall, være til barna er voksne (nesten iallfall).

Det høres ut som flere i denne tråden får til å kombinere jobb og familie på en ok måte. Det syns jeg er positivt - og det syns jeg faktisk sier mye om at vi lever i et godt samfunn, hvor BÅDE det å kunne "realisere" seg selv gjennom en jobb samtidig som man også har tid til familien anses som viktig. Vil vi virkelig tilbake til et samfunn hvor et kjønn MÅTTE være hjemme og passe barn og hus, mens det andre MÅTTE forsørge familien?

[Gjest imli]

Når man oppsummerer holdningene til de hjemmeværende i tråden så er jo rollen til far å skaffe familien penger, imens mors rolle er å være husmor og å ta seg av alt som har med barna, hus og hjem å gjøre.

Kjønnsrollene som reflekteres i denne tråden er direkte skremmende, og jeg synes det er synd at barn vokser opp med å lære dette.

Ærleg talt, no skjærer du alle over ein kam her. Eg har aldri teki til orde for at far kun skal skaffe familien pengar, og mor skal ta seg av hus og ungar. Eg meiner ungar har det best heime dei fyrste 2-3 åra, ja, men ikkje nødvendigvis med mor - like gjerne far. Diverre er det få fedre som ynskjer å vere heime med barn.

[Gjest regine]

Hadde det vært bedre om far var hjemmeværende? Handler ikke valgfrihet nettopp om muligheten til å velge fritt uten å skulle tenke på hva ANDRE måtte mene om kjønnsrollene i ens egen familie? Si meg også gjerne hva du tror skjer med barn som er oppvokst med arbeidende far og hjemmeværende mor? Ser de på kvinner som mindreverdige? Lærer de ikke å vaske eller lage mat selv? Blir de, gud forby, hjemmeværende selv?

Forøvrig, de aller fleste som gifter seg velger mannens etternavn som felles familienavn. Sannsynligvis et valg de fleste i denne tråden også har gjort, men det er altså kun når det gjelder barn og husarbeid at kjønnsroller er viktig, eller?

Vi lever i et samfunn - så det frie valget har sine begrensninger. DET viser jo nettopp det faktum at det fortsatt er vanlig at kvinnen tar mannens navn når de gifter seg - og samtlige argumenterer jo da og med at "jeg velger det selv".

Hva ANDRE måtte mene om kjønnsroller i den enkelte familie er relevant - nettopp fordi det sier noe om kjønnsroller og forventninger til disse i samfunnet som helhet. Hvorfor er det ellers forstatt slik at det stort sett er kvinner som jobber redusert mens barna er små? Det ER ikke fordi ALLE velger dette fritt - det ER en stor grad av "alle andre gjør det så det er det riktige". Uten at det selvsagt er en bevisst tanke.

Og hvor tror du vi hadde vært som samfunn om de fleste mødre gikk hjemme? Som jeg har nevnt tidligere så er det samfunnsøkonomisk lønnsomt på flere måter at BÅDE menn og kvinner bidrar til produksjonen i samfunnet. At halvparten av et lands voksne befolkning ikke skal være i jobb bidrar til underutvikling i samfunnet. Det selv om det er kvinnene som tar seg av omsorgsarbeidet som vi i vårt samfunn istørre grad har tydeliggjort nettopp ved å gjøre det til lønnsarbeid, det og.

[AnonymBruker]

Det blir uansett litt søkt å dra fram kjønnsrolleargumentet når man selv følger "tradisjonelle" kjønnsroller på andre områder.