Hjemmeværende mor

[Gjest Ludovie]

jeg spurte ikke direkte, men jeg fant ikke troverdigheten til den AB brukeren som hadde så stort studielån at to personer med en samlet inntekt på 1mill i året ikke hadde "muligheten" til å jobbe redusert særlig sannsynlig.

Neivel? Men hva f.eks. om de bor i et nærmiljø hvor barna stortrives og har stort nettverk, hvor foreldrene kanskje har kort vei til jobb, og hvor man har venner og familie i nærheten, men hvor boligprisene er veldig høye? Det ser dessuten til at disse har en type jobb hvor det ikke er praktisk mulig å jobbe redusert, ettersom det ikke dreier seg om typiske 9-16-jobber.

Jeg kjenner til mange slike familier. Og hvorfor det på noen som helst måte skulle være ønskelig at en eller begge av foreldrene skulle jobbe redusert i slike tilfeller, skjønner jeg rett og slett ikke. For det er faktisk ikke alltid sånn at "foreldre med redusert stillingsprosent" = "bedre familiesituajon og bedre oppvekstforhold for barna". Det siste har for øvrig ligget som premiss i veldig mange innlegg i denne tråden, både fra de som selv er hjemmeværende eller jobber redusert, og fra de som ikke gjør det, men som har en livssituasjon hvor dette ville fått altfor store negative ringvirkninger for familielivet som sådan. Selv nekter jeg å godta dette premisset, ettersom barn, foreldre, livssituasjon mm er såpass forskjellige at det i noen tilfeller faktisk er ønskelig at begge jobber fullt.

[Gjest Ludovie]

Jeg har kanskje gjort det på en provoserende måte, men litt med vilje fordi noen av de jobbende hadde definerte linjer på hva som var feil hos de hjemmeværende. :gjeiper:

Javel, som hva? Vennligst vis til eksempler.

[Gjest Bjørn82]

Du er så rask på labben Bjørn

Men at de største generaliseringene har kommet fra "jobb-siden" er jeg helt uenig i! Det er ikke måte på hvilke karakteristikke "karrierekvinner" har fått slengt etter seg. Kyniske, materialistiske, ikke opptatt av barnas beste, og statusjagere er et lite utvalg. Har vært få tilsvarende merkelapper på hjemmeværende, kanskje med unntak av heeeeelt i begynnelsen av tråden.

De siste 30 sidene har stort sett gått med til å forsvare det valget om å jobbe i småbarnsfasen!

Jeg er helt enig i at tråden har vært innom latterlighets karakteristikken flere ganger iløpet av de fan så mange sidene...

Og har samtidig sett negative opposisjoner ifra både jobbende og ikke jobbende.

Men jeg valgte ikke å argumentere for om det er rett eller galt å velge jobb eller være hjemme. Men jeg ville argumentere for muligheten de fleste har til å velge det å jobbe noe redusert i en 2-3års fase. Der står jeg fortsatt og er overbevist om at det i de familiene hvor begge jobber 100% er det fullt mulig for den ene å jobbe noe redusert i nevnte periode uten at det har fatale konsekvenser for livskvaliteten.

Men jeg har ikke sagt at man burde prioritere redusert stilling i denne fasen av livet. Selv om det kanskje virker sånn dersom man ikke ser at jeg flere ganger har fremhevet muligheten som noen påstår ikke eksisterer. :gjeiper:

PEAS

(blehh.. trøtt blitt gitt...)

Endret 18. juni 2011 av Bjørn82

[Gjest Bjørn82]

Neivel? Men hva f.eks. om de bor i et nærmiljø hvor barna stortrives og har stort nettverk, hvor foreldrene kanskje har kort vei til jobb, og hvor man har venner og familie i nærheten, men hvor boligprisene er veldig høye? Det ser dessuten til at disse har en type jobb hvor det ikke er praktisk mulig å jobbe redusert, ettersom det ikke dreier seg om typiske 9-16-jobber.

Jeg kjenner til mange slike familier. Og hvorfor det på noen som helst måte skulle være ønskelig at en eller begge av foreldrene skulle jobbe redusert i slike tilfeller, skjønner jeg rett og slett ikke. For det er faktisk ikke alltid sånn at "foreldre med redusert stillingsprosent" = "bedre familiesituajon og bedre oppvekstforhold for barna". Det siste har for øvrig ligget som premiss i veldig mange innlegg i denne tråden, både fra de som selv er hjemmeværende eller jobber redusert, og fra de som ikke gjør det, men som har en livssituasjon hvor dette ville fått altfor store negative ringvirkninger for familielivet som sådan. Selv nekter jeg å godta dette premisset, ettersom barn, foreldre, livssituasjon mm er såpass forskjellige at det i noen tilfeller faktisk er ønskelig at begge jobber fullt.

Jeg tror du har feiltolket litt. Jeg sier ikke at de burde og har ikke argumenterte med hvorfor de burde, men jeg har og står som sagt tidligere ved at det etter mitt skjønn og syn skal mye til før man kan frasi seg muligheten til å velge redusert stilling i en periode.

Og jeg har heller ikke påstander om at det er feil å velge jobb fremfor det å være hjemme. Men at noen kan fraskrive seg muligheten til noe som er å betrakte som en allmennrett kommer du ikke til å overbevise meg om med AB som utgangspunkt.

[Gjest Ludovie]

Jeg tror du har feiltolket litt. Jeg sier ikke at de burde og har ikke argumenterte med hvorfor de burde, men jeg har og står som sagt tidligere ved at det etter mitt skjønn og syn skal mye til før man kan frasi seg muligheten til å velge redusert stilling i en periode.

Og jeg har heller ikke påstander om at det er feil å velge jobb fremfor det å være hjemme. Men at noen kan fraskrive seg muligheten til noe som er å betrakte som en allmennrett kommer du ikke til å overbevise meg om med AB som utgangspunkt.

Hallo. Du stilte spørsmål ved at det i praksis skulle være umulig/lite ønskelig at en av foreldrene jobbet redusert i en familie hvor den samlede inntekten er på ca. 1 mill, og jeg argumenterte for at det i mange tilfeller kan være sånn.

Du svarte med andre ord ikke på det jeg skrev i innlegget mitt.

[ashera]

Hør på Ludovie!

Endret 18. juni 2011 av ashera

[ashera]

*dobbelpost*

Endret 18. juni 2011 av ashera

[AnonymBruker]

Erfaring er noe man burde bruke i alle sammenhanger man har den tilgjengelig.

Det er vel de fleste enige i. Men grunnen til at folk kritiserer tilnærmingene til både på deg og Mirabelle her, er at dere utifra deres egne erfaringer ser ut til å mene at det må være enkelt for alle å jobbe redusert når barna er mellom et og tre år.

jeg spurte ikke direkte, men jeg fant ikke troverdigheten til den AB brukeren som hadde så stort studielån at to personer med en samlet inntekt på 1mill i året ikke hadde "muligheten" til å jobbe redusert særlig sannsynlig.

Poenget er at de fleste ikke må ofre noen normal luksus for å ha muligheten til å jobbe litt redusert. Derimot må mann være strukturert og ha selvdisiplin. Kanskje litt økonomisk styring også. Men til syvende og sist er det et familiært valg og det er såvidt jeg vet frivillig å ta det valget. Og uansett hvilket valg mann ender opp med å ta fins det ingen fasit på om det er rett eller galt med unntak av familiens egen vurdering.

For det første har du ingenting med å sette spørsmålstegn ved folks troverdighet når du ikke kjenner det totale bildet. Det er heller ikke noe du har krav på å få oppgitt (AM med studielån osv. her). Som du kanskje leste, så var det snakk om ikke å ha bil, ikke reise på ferier og bo i en liten leilighet for oss den tiden dette gjaldt. Den tiden tjente vi forresten langt mindre enn 1 mill til sammen, selv justert for prisstigning - vi snakker ti år tilbake.

Jeg skrev at vår inntekt nå var en mill. Grunnet til at 1 mill var brukt som eksempel, var for å få sagt at selv folk med lang utdannelse der begge jobber kan tjene mindre enn en som f.eks. Mirabellas mann, og allikevel bare ha så det akkurat går rundt, uten noe som helst luksus. Nå har vi en grei, men knapp økonomi. Og sånn tror jeg det er for mange, men ikke for alle.

Du har lest inn i mine innlegg 1) en kritikk av hjemmeværende som jeg ikke har fremmet og 2) en unnskyldende holdning for egne valg. Deg om det.

Jeg føler ikke at jeg generaliserer, men jeg føler at troverdigheten til mye av argumentasjon kanskje ikke tåler dagens lys om mann ser litt nøye etter.

Jeg har kanskje gjort det på en provoserende måte, men litt med vilje fordi noen av de jobbende hadde definerte linjer på hva som var feil hos de hjemmeværende. :gjeiper:

Jeg har IKKE kritisert de som velger å være hjemmeværende, jeg har kritisert deg og Mirabella for å generalisere utifra egne erfaringer. Selv har jeg andre erfaringer, som jeg tror jeg deler med mange utifra andre svar her. Det betyr at hverken mine eller dine erfaringer er generaliserbare for alle, men gjenkjennelige for noen. Begge sett med erfaringer har derfor gyldighet, men kan ikke danne normen for alle. Derfor er jeg uenig i måten du argumenterer på.

[Gjest Bjørn82]

Hallo. Du stilte spørsmål ved at det i praksis skulle være umulig/lite ønskelig at en av foreldrene jobbet redusert i en familie hvor den samlede inntekten er på ca. 1 mill, og jeg argumenterte for at det i mange tilfeller kan være sånn.

Du svarte med andre ord ikke på det jeg skrev i innlegget mitt.

Kjenner meg ikke igjen i det du sier her, så jeg får ikke svart deg i noen særlig grad. Kan du omformulere deg eventuelt forklare hva du mener så kanskje jeg kan svare deg.

[Gjest Bjørn82]

Det er vel de fleste enige i. Men grunnen til at folk kritiserer tilnærmingene til både på deg og Mirabelle her, er at dere utifra deres egne erfaringer ser ut til å mene at det må være enkelt for alle å jobbe redusert når barna er mellom et og tre år.

For det første har du ingenting med å sette spørsmålstegn ved folks troverdighet når du ikke kjenner det totale bildet. Det er heller ikke noe du har krav på å få oppgitt (AM med studielån osv. her). Som du kanskje leste, så var det snakk om ikke å ha bil, ikke reise på ferier og bo i en liten leilighet for oss den tiden dette gjaldt. Den tiden tjente vi forresten langt mindre enn 1 mill til sammen, selv justert for prisstigning - vi snakker ti år tilbake.

Jeg skrev at vår inntekt nå var en mill. Grunnet til at 1 mill var brukt som eksempel, var for å få sagt at selv folk med lang utdannelse der begge jobber kan tjene mindre enn en som f.eks. Mirabellas mann, og allikevel bare ha så det akkurat går rundt, uten noe som helst luksus. Nå har vi en grei, men knapp økonomi. Og sånn tror jeg det er for mange, men ikke for alle.

Du har lest inn i mine innlegg 1) en kritikk av hjemmeværende som jeg ikke har fremmet og 2) en unnskyldende holdning for egne valg. Deg om det.

Jeg har IKKE kritisert de som velger å være hjemmeværende, jeg har kritisert deg og Mirabella for å generalisere utifra egne erfaringer. Selv har jeg andre erfaringer, som jeg tror jeg deler med mange utifra andre svar her. Det betyr at hverken mine eller dine erfaringer er generaliserbare for alle, men gjenkjennelige for noen. Begge sett med erfaringer har derfor gyldighet, men kan ikke danne normen for alle. Derfor er jeg uenig i måten du argumenterer på.

Jeg har ikke stilt noe krav til noen, om noen som helst konkret opplysning. Derimot spurte jeg om du og din samboer hadde "1mill i studielån hver" Noe du kunne svart NEI på istedet for å 500k.

Hvor dine tidligere meldinger ikke hadde noen særlig opplysning annet enn det dere tjener og situasjon rundt dere i det dere tjente 1million. På bakgrunn av det du skrev dannet jeg meg en mening om troverdigheten på at dere ikke hadde muligheten til at en av dere jobbet noe redusert i et gitt tidsrom. Og ville heller sagt at dere ikke hadde viljen til det. :gjeiper:

Men i forsøk på å avrunde vil jeg bare si at jeg skjønner at folk kan være i en komfår-sone hvor det kanskje er en ulempe å gjøre endringer og at man rokerer mulighetene utifra egne preferanser.

[Gjest Ludovie]

Men i forsøk på å avrunde vil jeg bare si at jeg skjønner at folk kan være i en komfår-sone hvor det kanskje er en ulempe å gjøre endringer og at man rokerer mulighetene utifra egne preferanser.

[Gjest Bjørn82]

Ja det er slitsomt å kvervulere! :gjeiper:

[Gjest Ludovie]

Ja det er slitsomt å kvervulere! :gjeiper:

Nei. Men det er grusomt irriterende å skulle diskutere med noen som overhodet ikke evner å ta innover seg andres perspektiv.

[Gjest Bjørn82]

Nei. Men det er grusomt irriterende å skulle diskutere med noen som overhodet ikke evner å ta innover seg andres perspektiv.

Nei nå må du gi deg da.. Hadde det ikke vært for jeg visste bedre så hadde jeg nesten kunnet sagt at du var en sinnatagg!!! Men det vet jeg at du ikke er.

Har jeg virkelig vært så vrang og vanskelig?

[Gjest Ludovie]

Nei nå må du gi deg da.. Hadde det ikke vært for jeg visste bedre så hadde jeg nesten kunnet sagt at du var en sinnatagg!!! Men det vet jeg at du ikke er.

Har jeg virkelig vært så vrang og vanskelig?

Si meg, var dette et forsøk på hersketeknikk? I såfall var det et særdeles patetisk sådant. Dust.

[Gjest Bjørn82]

Si meg, var dette et forsøk på hersketeknikk? I såfall var det et særdeles patetisk sådant. Dust.

Nei det var ikke noe motiv bak. Det var bare ment som et lite avbrekk.

[Gjest Ludovie]

Nei det var ikke noe motiv bak. Det var bare ment som et lite avbrekk.

OK? Og når kommer så det ordentlige innlegget ditt?

[Gjest Bjørn82]

OK? Og når kommer så det ordentlige innlegget ditt?

Jeg har ikke tenkt å komme med noen flere ordentlige innlegg i denne tråden idag.

Men om du kjeder deg så har jeg mange diamanter i dette steinbruddet du kan se på til neste gang jeg skriver.

[Gjest Ludovie]

Jeg har ikke tenkt å komme med noen flere ordentlige innlegg i denne tråden idag.

Men om du kjeder deg så har jeg mange diamanter i dette steinbruddet du kan se på til neste gang jeg skriver.

OK. Du har overhodet ingenting å komme med, mao. Akkurat som jeg tenkte (og for øvrig har kunnet lese av innleggene dine i denne tråden).

[Gjest Bjørn82]

OK. Du har overhodet ingenting å komme med, mao. Akkurat som jeg tenkte (og for øvrig har kunnet lese av innleggene dine i denne tråden).

Ufff så masete du ble da..Klarer du ikke å vente?

Skal skrive et siste da siden du ABSOLUTT vil det! Men det blir det siste ikke noe mere hersketeknikk nå for å vri flere godsaker ut av posen??!!