The Daria diaries

[Daria]

Daria skrev (På 22.6.2026 den 21.47):

21.06: 13 lest. tre kjøpt.

Rona Jaffes The best of everything kom ut første gang i 1958 (jeg har en nyutgivelse fra 2011) og hndler om fire unger kvinner i New York tidlig på 50-tallet. De jobber (hvertfall deler av tiden) på et forlagshus, bor i nedslitte leiligheter og drømmer om karriere, familie, lykke, et innholdsrikt liv og oppdager som så mange før dem at veien dit ikke nødvendigvis er så enkel og åpenbar og inneholder både frosker og andre omveier og nedturer. Mye har forandret seg siden 50-tallet, men mye er også ganske likt og lett gjenkjennelig. Boka er mindre forutsigbar enn man kanskje skulle tro - og jeg så ikke slutten komme, men jeg er ikke sikker på om jeg likte den... Bonus-underholdning når man leser en gammel bok; Det dukker opp en karakter som heter Ronnie Wood og jeg lurer litt på om det betyr noe - før jeg innser at selv om Rolling Stones er gamle, er de ikke så gamle. Den Ronnie Woods er født i 1947 og var definitivt ikke på date i New York i 1954...  

Rosenborg Svart på hvitt av Ingar Skrede hander om 1991-sesongen - jeg har lest den før og hatt en ønske om å haden  i hylla, så jeg har sjekket antikvariater innimellom når jeg har husket det. Den som venter på noe godt finner en sportsgjenbruksbutikk med det fantastiske navnet Forza Hamar til slutt...

27.06: 18 lest, tre kjøpt.

Oppsummeringheat med undertittelen Lesing ved vifte og på skyggefulle benker...

Alf Kjetil Walgermos Litteratur i Andeby er en morsom idé - Donaldbladene er fulle av litterære referanser og parodier. Forfatteren er for eksempel ikke alene om å ha hatt sitt første møte med Tolstojs Krig og fred i en Donald-pocket, og det er overraskende hvor mange historier jeg husker når han nevner dem eller ved synet av en enkeltrute (jeg har tross alt knapt åpnet et Donalblad de siste 35 årene...). Etter hvert blir det likevel litt stillestående og grunt, det blir mye nostalgi og oppramsende nærlesinger og går aldri så mye i dybden. Men jeg kjenner på lysten til å legge turen innom bibliotekets tegneseriehyller og mimre litt ved neste korsvei...

Days of Light av Megan Hunter er bygget over samme lest som David Nicholls One Day og Michael Cunninghams Day - en historie fortalt i enkeltdager over år. Huters versjon fokuserer på ikke nærmere definerte dager i april - den første i 1938, den siste i 1999 - og livet til Ivy, som den første dagen er 19 år og er i ferd med å opplevel både tragedie og kjærlighet. Utfordringer med bøker som hopper såpass i tid - her går det gjerne et tiår i slengen -  er å skape troverdig sammenheng, både i historien og karakteren, og det lykkes ikke helt her. Både hullene og livsendringene blir for store til at jeg henger med på hvorfor og hvordan ting skjer. Sitatene på forsiden trekker tråder til Virginia Woolf - jeg ser mer inspirasjon til plottet fra livet til hennes søster Vanessa Bell og tilværelsen på Bells kunstnerkollektiv Charleton.

Jeg tror ventelisten til Du eneste, HIlde Hagerups ungdomsbok om Gunvor Hofmo og Ruth Maier er den lengste jeg har stått på. Da den endelig var i hus, var den lest på noen timer, og jeg er veldig delt. For det er en veldig god bok, jeg ville pushet den hard og mye på elevene på jobb, men den vekker også innvendinger om hvor mye det er greit å dikte om livet til faktiske mennesker. Ikke bare om hva de foretar seg og hva som skjer med dem (Hagerup nevner i etterordet at hun har endret og utelatt av hensyn til narrativet), men om deres mest private tanker og følelser. Særlig når det kommer partier i jeg-form - jeg blir aldri helt skker på om det er faktiske sitater (noen av dem har kildehenvisninger, andre ikke).

Ikke en roman av Jenny Erpenbeck er nettopp den - en samling sakprosatekster. Forelesninger, takketaler, bidrag til antologier og løse tekster uten oppgitt utgangspukt og anledning. Hvor relevant en takketale føles løsrevet fra sin sammeneng år senere kan jo diskuteres, men en god forfatter skriver godt uansett hva de skriver, og Erpenbeck er definitivt en god forfatter. Innimellom tenker jeg at "dette har jeg jo lest før" og innser at sånn er det jo - vi gjenbruker og gjenforteller historiene og minnene våre i mange ulike sammenhenger.

Som hunderna i Lafayette Park av Anneli Jordahl er en roman om klasse og forskjeller. Jeanette, førtidspensjonert hjelpepleier, har mistet sin industriarbeidermann i en arbeidsulykke og har blitt oppslukt av døde arbeidere - til lett oppgitt sukk fra hennes utdannede, klassereisende datter (og jeg kan skjønne henne - ingen  vil diskutere menn som drukner i brennhet tjære under søndagsmiddagen...). Men det er også datteren som gir Jeanette muligheten til å få nye og større perspektiver og sammenhenger - boka trekker opp store linjer, både globalt og lokalt, med motløshet og håp. 

[Sauen Shaun]

Daria skrev (3 timer siden):

Legen mente på torsdag at de har skranglet et par måneder i strekk, en bergogdalbane-video eller to gjør ikke den store forskjellen...

Men altså - Sarah og Declan? Hun har jo akseptabel smak i menn, i det minste  Som  det nysgjerrige mennesket jeg er, måtte jeg sjekke om det har vart - og de har rukket å få tvillinger!

Declan og Sarah må jo være MC-historiens største overraskelse… Den så jeg absolutt ikke komme…  

[Daria]

Japan tar ledelsen mot Brasil Målscorerens første mål for landslaget - et godt tidspunkt å begynne... Hvis det holder inn - det er fortsatt en time igjen - vil det være nasjonal skandale.

[Daria]

Spillerne fra Paraguay får full pott for volum og innsats på avsynging av nasjonalsang, men det skortet noe på musikalitet og evne til å få fram og holde en melodi...

[Daria]

Tyskland må ut i ekstraomganger mot Paraguay - dette blir interessant. Det blir også sent...  Planen var egentlig å bare se første omgang, men planen var ikke at Paraguay skulle lede til pause...

[Daria]

Paraguay har slått ut Tyskland på straffer. VMs største skrell så langt - og det kan vel være vi fort har VMs andre sparkede trener...

Sove nå

[Daria]

Fordi jeg er en nysgjerrig sjel (med mye fritid og få følgere på insta), går jeg gjerne inn og ser på profilen når jeg får likes fra noen som ikke følger meg, for å se om jeg skjønner hvordan de fant det bildet, særlig hvis det er gammelt. I dag hadde et to år gammelt bok-sentrert innlegg blitt likt av en tsjekkisk orkide-konto, og svaret lå i emneknaggen #gymnadenia. Navnet på en slekt i orkide-familien - og en bok av Sigrid Undset...

Annen ord-moro for dagen: Registreringsskiltet SOMLE. Det burde jo ha tilhørt en øitt sliten småbil, ikke en blank Tesla, men det kan jo ha vært myntet mer på eieren enn på bilen...

[Sauen Shaun]

I kveld skal jeg også se kamp.  

[Daria]

Den er på et litt mer levelig tidspunkt i dag

I dag er det tydeligvis også åpning sv fluesesongen - ingen i hår, sikkert 15 på kjøkkenet i dag... 🪰

Men altså, at TV2s kvinnelige anker i Dallas har trukket i bunad er vel å overdrive en smule  tross alt...?

Endret 30. juni av Daria

[Daria]

Norge har visstnok den høyeste troppen i VM. Når jeg ser dem stå på rekke under nasjonalsangen synes jeg flere av dem ser så små ut, men det sier vel mest om at de høyeste er så høye.  1,78, som i følge Wikipedia er høyden til både Patrick Berg og Martin Ødegaard, er jo ikke så lavt - særlig ikke i internasjonal sammenheng. 

[Daria]

Jeg hadde en liten episode på fysikalske i dag, av det slaget som ender svært kontrollert på gulvet (jeg satt i ro da det traff)  og hodet har ikke helt kommet seg - ikke minst har det skjedd noe med skjermtoleransen. Særdeles dårlig timing, og enda en grunn til å håpe at vi unngår ekstraomganger...

[Daria]

Og for et mål!

[Daria]

Håland på banen = Håland scorer. Sånn er det bare

Bildene av Håland senior var jo nesten litt rørende - der var det mye følelser...

[Roadrunner]

Men jeg orker ikke mer! Blåse av NÅ - VÆRSÅSNILL 🇧🇻🇧🇻

[Daria]

Det var grei puls på slutten der - og Nusa var jo ikke alene om å felle en tåre eller tre etterpå... Så mye herlige bilder (jeg lo høyt da vi fikk nærbilder i sakte film av at Brauten slo ut håret  ) - takk til TV2 som ikke gikk i reklame..

Vi har nå kommet lenger i VM enn Tyskland og Nederland - det er setning å gå gåsehud av...

[Daria]

Derimot takker jeg ikke TV2 for å prakke på meg Harald Eia i en sådan stund...

[Skravla]

Hørte på brølene og jubelen rundt her at vi vant. Så gøy. 

[Daria]

Jeg hørte overraskende lite - men det kan jo være fordi jeg ikke var stille selv...

[Roadrunner]

Her hadde noen naboer svært forsinket tv-signal i forhold til meg, så drøye minuttet etter at jeg jublet for mål hørte jeg brølet i nabolaget

[Daria]

Alltid gøy