The Daria diaries

[Daria]

Daria skrev (På 10.6.2026 den 19.10):

10.06: Syv lest, ingen kjøpt. 

Jeg gør en innsats for månedsstatistikken før fotball-vm begynner i morgen...  

Mette Elisabeth Nergårds  Katolikk i dag har undertittelen En lutheraners vei til den katolske kirke, men har mest fokus på hoveddtittelen. Boka er først og fremst en kort presentasjon av den katolske kirke (i 2011, som er da boka ble utgitt) med litt blikk på hvordan den skiller seg fra protestantismen og Den norske kirkes praksis, men blir hverken særlig dyptgående eller personlig - den konversjonsfortelling jeg trodde det var og ønsket å lese, uteblir.

Jeg har gjentatte ganger prøvd å overbevise elever om at når boka de leser fenger nok, vil de ikke tenker over at de leser på nynorsk. De trodde meg aldri - men Erlend Skjetnes Kleda er gjennomvåte er en sånn bok, hvertfall for meg. Historien om Daniels dysfunksjonelle oppvekst og familie brytes stadig opp av epikriser, journalnotater og rapporter, og det tar 6-7 av dem før jeg innser at de faktisk er skrevet på bomål, mens hoveddelen av teksten er på nynorsk (ispedd noen trøderske gloser, som brekkekkel - et ord jeg lærte av NRKs kunsløp-kommentator under OL...  ). Selvmord og religion er viktige stikkord her, sammen med bridge (Skjetne har bridgespalte i Dag og Tid, så jeg antar at han vet en del om dette...) og Melhus, alt fortalt av Daniel i ikke-kronologiske tilbakeblikk og gode formuleringer. En av mine nye favorittforfattere fortsetter å levere.

12.09: Ni lest ingen kjøpt.

Lives of Houses er en antologi med tekster om hus og hjem - konkrete og mer abstrakte varianter, og primært, men ikke bare om forfattere og andre kjente menneskers hus. her er Yeats' irske tårn, W.H. Audens kaotiske New York-leilighet og Churchills landsted, men også tekster om å ikke ha hus, eksemplifisert ved den zimbabwiske forfatteren Dambudzo Marechera husløse eksiltilværelse (bl.a. i telt i Oxford). Som allid vil en sånn samling bli en variert opplevelse, men jevnt over er det både interessant og lesverdig.

Ren av Alia Trabucco Zerán er en chliensk roman om klasseforskjeller, mødre og døtre. Hushjelpen Estela sitter i et tomt rom og forklarer seg - den sjuårige datteren i huset hvor hun har jobbet siden barnet ble født, er død - hvordan og hvorfor? Hva har Estela med det å gjøre? Fortellingen hennes går tilbake til hennes egen oppvekst på den fattige landsbygda og gir innblikk i livet som leves i overklassehuset hvor hun jobber - klasseforskjeller og forventninger et stykke fra det norske samfunnet. Jeg lurer veldig på hvor synlig dette også er i originalspråket - Estela kommenterer innimellom at hun bruker ord som "de" hun snakker til (politiet? noen andre?) neppe forventer at hun kan, men ellers er det få klassemarkører i det oversatte språket hennes.

[Daria]

Dette er en sånn dag hvor det føles som om det meste motarbeider meg - teknikk, trafikk, telefon og middelaldrende bygdedamer på jentetur på en full trikk... Jeg kan knapt huske sist jeg måtte stå ufrivillig mer enn en holdeplass, og ikke om det i det hele tatt har skjedd at noen nærmest snapper et sete som blir ledig - reservert for skrøpelige, dessuten - rett foran meg. Andre i gjengen hadde liknende planer - Se, nå blir det to ledige der, sa hun til venninnen - jeg sto mellom dem og setene som var i ferd med å bli ledige, og erfaringsmessig så jeg antagelig otrent like sliten ut som jeg kjente meg. Det er ikke ungdommer som er de mest hensynsløse og uoppmerksomme i det ofentlige rom, det er damer i 50-årene...

[Daria]

Teknologi er stas... Jeg skrudde av telefonen i operaen i går, og da jeg skulle skru den på igjen, låste den seg og insisterte på at at PIN-koden var feil (jeg er ganske sikker på at jeg tastet riktig, og hvertfall ikke feil tre ganger...). Jeg fikk ikke logget inn på min side fordi bank-ID kranglet, men fant til slutt sim-kortbrettet med PUK-koden. Som telefonen forsåvidt ikke etterspurte, den fortsatte å mase om PIN og så si at den (riktige) koden var feil - og PUK var selvfølgelig like feil...

Løsningen? Rent fysisk ta ut sim-kortet og sette det inn igjen. Fordi teknologien er så smart og avansert...  (Hvor stresset jeg ble av en telefonløs kveld - hjemme, planløs, nettbrett i fanget? )