The Daria diaries

[Harlekin]

Jeg har for øvrig selv blitt bæsjet på av en måke, og jeg er overbevist om at det var med vilje  Ikke skjønner jeg hvorfor! Jeg som er så glad i fugler. 

[Daria]

Harlekin skrev (6 timer siden):

Jeg har lest ferdig Mrs. Porter Calling, den beste boken i serien etter min mening! Nå må jeg vente litt med Dear Miss Lake. Hva jeg skal gjøre etter den er lest ferdig, aner jeg ikke 🤔 Jeg kommer til å savne Emmy fryktelig 😞Men jeg har heldigvis mye annet å lese. Nå leser jeg kosekrim av Elly Griffiths, The Stranger Diaries. Deilig gotisk mysterium!

Jeg håper forfatteren kommer med noe nytt etter hvert - hun har jo vært produktiv så langt... Jeg kunne godt tenkt meg mer om Emmy, men samtidig har serier en tendens til å tape seg. Hun har holdt kvaliteten oppe i fire bøker, da kan det være lurt å gi seg mens leken er god.

Jeg har begynt på Erlend Skjetnes Kleda er gjennomvåte og håper den holder hans vanlige standard - jeg har hatt noen skuffelser på rad nå...

Harlekin skrev (6 timer siden):

Jeg har for øvrig selv blitt bæsjet på av en måke, og jeg er overbevist om at det var med vilje  Ikke skjønner jeg hvorfor! Jeg som er så glad i fugler. 

Jeg skjønner måkene er mer ondskapsfulle andre steder  De jeg treffer er bare selskapssyke - og nysgjerrige hvis jeg ser ut til å ha noe spiselig i nærheten... 

Endret 8. juni av Daria

[Daria]

Daria skrev (På 5.6.2026 den 16.00):

05.06: Tre lest, ingen kjøpt.

Noen bøker har et veldig åpenbart lydspor - jeg kan jo ikke lese Antony Beevors bok om Rasputin uten å ha Bonny M surrende i bakhodet (men nei, jeg tror ikke han var lover of the Russian queen - men en og annen russisk prinsesse, derimot (det var mange av dem...)). Rasputin var jo unektelig en fascinerende person, selv om det er vanskelig i dag å helt skjønne og forklare hvor stor innvirkning på historien han egentlig hadde - og hvordan - er han fortsatt interessant å lese om. Utfordringen ved å skrive om en så dramatisk og kopleks periode som tsarrikets undergang og samtidig ha fokus på en av bipersonene, er at du veldig fort ender med en fortelling som enten er uoversiktlig og mangelfull eller som tidvis går langt utover det du egentlig skriver om, og Beevor er innom begge sidene (i tillegg til biografens evige dilemma: Er denne anekdoten egentlg relevant?).  

Impulser, skrevet av Hans-Jakob Brun i samarbeid med dronning Sonja, har undertittlen Portrett av en samler og er en bok om dronningens kunstsamling og-interesse. Teksten er ganske friksjonsløs og glatt (servil er et ord som renner meg i hu...), den er mest interessant når dronningen selv kommer til orde og særlig når hun kommenterer konkrete bilder - det ville jeg gjerne hatt mer av. Bildegjengivelsene er mange og store, men kunne godt hengt litt mer sammen med teksten. Bilder som omtales er ikke nødvendigvis gjengitt, og en del bilder og kunstnere blir ikke kommentert overhodet. Dessuten har jeg aldri noensinne irritert meg mer over fonten i en bok - hver gang s og t møtes (noe de ofte gjør i en bok om kunst...) oppstår det en merkelig krøll som i hodet mitt blir til at teksten lesper...

A Jane Austen Year er utgitt av Jane Austen House i anledning fjorårets 250-årsjubileum og er en coffe table-kosebok for alle Janeites. Den føler året måned for måned (jeg kjøpte den i juni i fjor og har prøvd å lese den årstidsriktig) med bilder fra huset, samlingen og omgivelsene, utdrag fra romaner og brev og andre småtekster og fakta med varierende relevans for årstid og forfatterskap.

07.06: Fem lest, ingen kjøpt.

To romaner, to amerikanske hovedpersoner med svensk opphav, to skuffelser...

Trio av William Boyd har som tittelen antyder tre hovedpersoner, med en filminnspilling i Brighton i 1968 som nav, og nok intriger, biplott og -personer til å dekke et par sesongers såpeopera... Talbot er filmens produsent - gift med barn og skaphomse med dobbeltliv på flere nivåer, en forretningspartner som er i ferd med å svindle ham og ansvar for å rydde opp i alt kaoset som stadig utspiller seg på settet. Anny er filmens unge stjerne, med en terror-dømt eksmann som har rømt fra fengsel, en eldre fransk kjæreste og noe på gang med sin medspiller, samt et usunt forbruk av piller. Elfrida er forfatter med skrivesperre og alkoholproblemer og gift med filmens regissør, som er serieutro. Det blir litt mye for 300 sider - og dette er bare hovedplottene... Særlig Elfrida og hennes historie føles undvendig og uten betydning for handlingen forøvrig. De andre to strammer seg til etterhvert, men det skjer for mye - jeg blir mer matt enn engasjert. 

Jeg har hørt mye bra om Vendela Vidas Vi tøyler tidevannet - det kan ha bdratt til at jeg er lit skuffet. Fortellingen om 80-tallstenåringene Eulabee og Maria Fabiola i et av San Fransiscos bedre strøk begynner så elegant, men blir litt for merkelig - og det skal sies at veninnedrama hos tenåringsjenter ikke er det som fenger meg mest eller gir meg mest lyst til å engasjere meg...  Nåtidsepiloger er alltid en balansegang - det kan åpne for både innsikter og overraskelser, men det kan også lukke ting som burde ha forblitt åpne, og jeg synes denne går mest i den siste retningen. 

[Daria]

Demontering av stilas pågår utenfor - det er ikke en lydløs affære (ikke minst når han på bakken har ting å meddele han som holder på seks etasjer høyere opp...), men det varsler jo at annet bråk er avsluttet...

Veltende elg inntok gulvet på fysikalske (15 minutters trening, 20 minutter på å komme seg etterpå -Du får ikke lov til å gå ennå...), det tar effektivt knekken på alle ambisjoner om å få noe mer konstruktiv ut av dagen enn boksider og tekopper. Godt det lå fire pakker te i postkassa...

[Daria]

Psykologen i morgen, fysio er borte fredag, formiddagsforestilling i operaen lørdag. Denne uka er litt krevende å ha kontroll på...  Men min takk til mannen som forlot favorittbenken min på brygga da jeg nærmest meg (og min beklagelse til mannen jeg tråkket på i butikken, det var jeg som litt tankeløst brått stoppet og endret retning. Men når mitt første litt uventede skritt bakover treffer foten din, er du for tett på).

[Daria]

Utøverne i Bislett Games blir ikke busset til arenaen - de har utøvertrikk! Det er jo noe av det stiligste jeg har sett  Journalisten måtte selvfølgelig komme med en kommentar om han håpet det ville gå på skinner for de norske deltakerne også...

[Daria]

-I all beskjedenhet, jeg vet hva det betyr å kommentere...

...sa Arne Scheie, og ingen vil hevde at han tok munnen for full

[Daria]

Daria skrev (På 8.6.2026 den 18.58):

07.06: Fem lest, ingen kjøpt.

To romaner, to amerikanske hovedpersoner med svensk opphav, to skuffelser...

Trio av William Boyd har som tittelen antyder tre hovedpersoner, med en filminnspilling i Brighton i 1968 som nav, og nok intriger, biplott og -personer til å dekke et par sesongers såpeopera... Talbot er filmens produsent - gift med barn og skaphomse med dobbeltliv på flere nivåer, en forretningspartner som er i ferd med å svindle ham og ansvar for å rydde opp i alt kaoset som stadig utspiller seg på settet. Anny er filmens unge stjerne, med en terror-dømt eksmann som har rømt fra fengsel, en eldre fransk kjæreste og noe på gang med sin medspiller, samt et usunt forbruk av piller. Elfrida er forfatter med skrivesperre og alkoholproblemer og gift med filmens regissør, som er serieutro. Det blir litt mye for 300 sider - og dette er bare hovedplottene... Særlig Elfrida og hennes historie føles undvendig og uten betydning for handlingen forøvrig. De andre to strammer seg til etterhvert, men det skjer for mye - jeg blir mer matt enn engasjert. 

Jeg har hørt mye bra om Vendela Vidas Vi tøyler tidevannet - det kan ha bdratt til at jeg er lit skuffet. Fortellingen om 80-tallstenåringene Eulabee og Maria Fabiola i et av San Fransiscos bedre strøk begynner så elegant, men blir litt for merkelig - og det skal sies at veninnedrama hos tenåringsjenter ikke er det som fenger meg mest eller gir meg mest lyst til å engasjere meg...  Nåtidsepiloger er alltid en balansegang - det kan åpne for både innsikter og overraskelser, men det kan også lukke ting som burde ha forblitt åpne, og jeg synes denne går mest i den siste retningen. 

10.06: Syv lest, ingen kjøpt. 

Jeg gør en innsats for månedsstatistikken før fotball-vm begynner i morgen...  

Mette Elisabeth Nergårds  Katolikk i dag har undertittelen En lutheraners vei til den katolske kirke, men har mest fokus på hoveddtittelen. Boka er først og fremst en kort presentasjon av den katolske kirke (i 2011, som er da boka ble utgitt) med litt blikk på hvordan den skiller seg fra protestantismen og Den norske kirkes praksis, men blir hverken særlig dyptgående eller personlig - den konversjonsfortelling jeg trodde det var og ønsket å lese, uteblir.

Jeg har gjentatte ganger prøvd å overbevise elever om at når boka de leser fenger nok, vil de ikke tenker over at de leser på nynorsk. De trodde meg aldri - men Erlend Skjetnes Kleda er gjennomvåte er en sånn bok, hvertfall for meg. Historien om Daniels dysfunksjonelle oppvekst og familie brytes stadig opp av epikriser, journalnotater og rapporter, og det tar 6-7 av dem før jeg innser at de faktisk er skrevet på bomål, mens hoveddelen av teksten er på nynorsk (ispedd noen trøderske gloser, som brekkekkel - et ord jeg lærte av NRKs kunsløp-kommentator under OL...  ). Selvmord og religion er viktige stikkord her, sammen med bridge (Skjetne har bridgespalte i Dag og Tid, så jeg antar at han vet en del om dette...) og Melhus, alt fortalt av Daniel i ikke-kronologiske tilbakeblikk og gode formuleringer. En av mine nye favorittforfattere fortsetter å levere.

[Daria]

Kommentatoren: Det blir Etiopia, Etiopia,  Etiopia, Etiopia...

Hodet mitt:

 

[Daria]

Daria skrev (På 29.5.2026 den 17.59):

...og så ble det ingen av dem...  Men det ble to - en praktisk liten brun hverdsgsveske jeg kan forsvare at jeg trenger, og en William Morris-mønstret for fargerike dager...

Riktignok bestile jeg begge samme dag, og begge kom fra UK, men det er likevel litt imponerende at de lå i postkassa på samme dag... Begge ser bra ut (det er jo alltid et spenningsmoment når man handler fra små forhandlere), jeg har tro på at de vil bli mye brukt.

Jeg tror det ble sesongavskjed med festningen i dag - min vanligvis så skjermede sommer-lesebenk var slukt av et gedigent vm-opplegg, konsertsesongen er i gang ved Karpedammen med alt det medfører av rigging og lydprøver og mengden turister vil bare øke de neste ukene. Nå tar uansett også psykologen ferie snart, og hva som skjer til høsten gjenstår å se...

Endret 11. juni av Daria

[Daria]

I tilfelle noen skulle ha gått glipp av det: Fotball-vm begynner om 50 minutter, Dette er et forbrukervarsel om at dagboka kan bli noe preget av dette den neste måneden...

[Daria]

TV2s eksperter funderer på hvorhvidt åpningsseremonien vil bli "uforglemmelig - eller høyst forglemmelig". Jeg holder, klok av skade, en knapp på det siste...

[Daria]

Sør-Afrika har fått to røde kort i åpningskampen. Herfra kan det bare gå oppover...

[Daria]

Og der fikk Mexico også et rødt kort - tre på en kamp, som ikke har vært påfallende stygg, er sjeldent...

[Skravla]

Daria skrev (8 timer siden):

Og der fikk Mexico også et rødt kort - tre på en kamp, som ikke har vært påfallende stygg, er sjeldent...

Settes det en standard hos dommerne fra start? 

[Daria]

La oss ikke håpe det - to av dem var strenge...

[Daria]

Ingrediensen du må bruke i denne desserten er... grønne maur.

Det finnes ord - og nam er ikke det første som slår meg, selv om Hugh Allen er et fruktfat...

[Daria]

Aleksander Schou som snakker om VAR er en leksjon i hvordan si at du ikke liker noe uten å si det direkte  For øvrig vet du at det er store idrettsarrangement på gang når Ingerid Stenvold vender tilbake som sportsanker...

[Daria]

Mozartkule til den i NRK som kom på å samle sportjournalistene Kasper, Jesper og Jonathan (fra hhv TV2, Viaplay og NRK) til et innslag

[Daria]

Det skal sies at da det ble varslet en canadisk crooner på åpningsseremonien, var ikke Michael Bublé i mine tanker - men jeg klager ikke