The Daria diaries

[Skravla]

Daria skrev (3 minutter siden):

Du er ikke kritisk, du er bare ærlig?

Jepp.... Men har dukket dypere inn i vinglass og strikking... Og forsøker å holde kjeft 

[Daria]

Vekkerklokke for en sosial avtale på en søndag - det sier muligens mest om sovevanene mine for tiden... Men det ble drukket te og skravlet og vandret litt langs sjøen.

[Daria]

Høstferieruter på trikken - når den i stedet for å stå i 5 minutter der den bytter linje, står i 12... Ikke at jeg har det travelt, det er bare det utålmodige vanemennesket som rører på seg (eller rettere sagt må sitte og vente). Men dagens mål er allerede oppnådd - en relativt kort økt hos fysio og hamstring av hodetelefoner hos TGR. Min gamle, velbrukte zen er ikke kompatibel med nye, fancy varianter, men 25 kr-utgaven derfra funker gull...

[Daria]

Daria skrev (På 25.9.2026 den 20.28):

24.09: 11 lest, en kjøpt.

James Baldwins Rop det fra berget er en klassiker av den typen som viser seg å være noe litt annet enn jeg var forberedt på. Hovedpersonen er 14 år gamle John som bor i Harlem på 30-tallet, men i stedet for den oppvekstskildringen jeg trodde det var, foregår nåtidshandlingen i løpet av en dag, og mye av historien handler om livene til tre av de voksne (at svarte liv i USA på starten av 1900-tallet ikke var en dans på roser, burde ikke overraske noen) , og om religon - mot slutten tar den en nokså uventet vending. Jeg brukte litt tid på å komme inn i boka, men da jeg innså at den ikke var det jeg trodde, løsnet det.

29.09: 13 lest, en kjøpt.

I Jenni Daiches' Somewhere else overlever fem år gamle Rosa en pogrom i Polen i 1906. Hun ender etterhvert som adoptivbarn i Skottland, og boka følger livet hennes gjennom to verdenskriger, et århundre og et samfunn og en verden i endring. Det er en medrivende og innholdsrik bok, til tider litt for innholdsrik. Utfordringen med å skrive et helt liv, er at det etterhvert blir mange mennesker, og historien følger etter hvert litt mange av dem - ikke alle føles like relevante. Det blir tidvis også litt overfladisk og oppsummerende, av typen "dette fikk de til, over flere år, og innen den tid hadde de fire barn" - det er bihistorier som kunne fyllt en bok på egen hånd og avspises med et halvt kapittel... 

Med tittelen Mellommannen henviser Geert Mak til Harry Hopkins, en av president Roosevelts nærmeste menn, men den ikke akkurat fengende undertittelen USA og Europa i de avgjørende årene 1933 - 1945 er mer dekkende. Hopkins er viktig, men persongalleriet og hendelsene er mer omfattende. New deal, krig og politikk er viktige stikkord, men også mer private anliggender. Boka er interessant og en påminnelse om hvor mye betydning enkeltmennesket har i de store, avgjørende øyeblikkene (som i den enkelte leder, ikke mannen i gata...) og hvor mange tilfeldigheter som spiller inn. Språket er overraskende og irriterende klønete, om hovedansvaret ligger hos forfatteren eller oversetteren er ikke så lett å vite (men når kronprinsesse Märtha nesten konsekvent og feilaktig omtales som prinsesse Märtha burde vel en norsk oversetter kunne rette opp det...?).   

[Daria]

Dagens leksjon i kildekritikk og selvstendig tenkning: Når jeg spørs både Ruter-appen og Google maps om en reiserute og de ikke er enige om hvor jeg skal gå av bussen og veien videre. Jeg tror forklaringen er at Ruter ser på reiseid og Google ser på kortest gangavstand fra holdeplassen. Det mest interessante er at begge hevder at det er 7 minutter å gå fra busstoppet, til tross for 160 meters forskjell...

[Daria]

Jeg gikk for google - ikke bare var deres forslag litt kortere, men også estetisk finere... Første time hos ny psykolog i dag, høyt stressnivå i forkant, men en lovende start. I en del av byen hvor jeg ikke er så kjent, så her er det mulighet for byvandringer utover høsten (men jeg vil savne nærheten til festningen...).

[Dallandra]

Her hvor det finnes folk som spiser på restaurant oftere enn jeg gjør i Oslo: 

 

Noen som kan anbefale en restaurant i Oslo? Vi skal møte et vennepar og skal ut og spise sammen før vi kjører hjem igjen. 

[Daria]

Noen preferanser, på mat eller beliggenhet? 

[Daria]

Leseårsoppdatering tredje kvartal:

114 lest og 18 kjøpt, hvorav ti er lest og en pågår.

Tilsvarende fjortårtall:

131 lest og 25 kjøpt, hvorav 17 nå er lest og en pågår (Muriel Sparks samlede noveller, en murstein som leses på senga litt nå og da).

For å ta igjen årets lesetall må jeg lese 52 bøker i løpet av årets siste tre måneder. Jeg sier ikke at det er uoppnåelig, men jeg kommer ikke til å legge ned en målrettet innsats for å komme dit....

 

[Dallandra]

nei, egentlig ikke. Vi kjører, så er fleksible, og alle fire er åpne for det meste når det gjelder mat. 

[Daria]

Jeg er ikke så oppdatert som jeg en gang var (der er nok @Skravla bedre), men Dinner i Stortingsgaten jo uovertruffen på crispy duck. Der jeg har havnet oftest i det siste er Centropa på biblioteket i Bjørvika - god mat og ganske uformelt. Ellers ligger det mye i de nye områdene i Bjørvika og ut mot Munchmuseet - jeg ville vurdert å bare vandre utover der og se hva som frister.

[Skravla]

Havner som oftest på Centropa eller Sumo selv. Men selv om Dinner i Stortingsgata har god mat, så er Dinner i Bjørvika roligere. Det kan man få lov å sitte litt for å skravle. Ellers er jeg enig med Daria om å rusle utover Bjørvika. Det er en libanesisk der ute som har fått mye skryt. Jeg har ikke vært der selv. 

[Daria]

Ein skigard kan'kje vare evig, veit du - men jeg hadde jo tro på at den norske fotball-oppturen skulle vare litt lenger, etter alt de viste i vm...

[Dallandra]

Takk for tips. Vi prøver libanesisk!

[Daria]

Daria skrev (På 29.9.2026 den 10.36):

Høstferieruter på trikken - når den i stedet for å stå i 5 minutter der den bytter linje, står i 12... Ikke at jeg har det travelt, det er bare det utålmodige vanemennesket som rører på seg (eller rettere sagt må sitte og vente)

Når jeg i tillegg akkurat mister en avgang og først må vente 13 minutter på neste ute i regnet og så får et rutemessig opphold på 13 minutter til på neste holdeplass, bir en reise som også har faktisk reisetid på rundt 13 minutter, uforholdsmessig tidskrevende... 

Som den psykosomatisk skjøre og lettpåvirkelig invalide jeg er, har selvfølgelig gårsdagens time satt sine spor, både i form av utladning og en følelse av at noe har løsnet og falt litt på plass - det var merkbart allerede da jeg kom ut av kontoret med ny timeavtale neste uke. En antydning til trygghet og forfeste igjen, det skal ikke så mye til.

[Daria]

Dallandra skrev (17 minutter siden):

Takk for tips. Vi prøver libanesisk!

Spennende - avlegg gjerne rapport etterpå

[Daria]

Jeg vet at det er brystkreftmåneden og at jeg er sær og prippen, men hvorfor vil jeg ha en paraply som ser ut som en pupp? Og at den et designet av en mann inspirert av sin kones brystkreft, gjør det egentlig ikke noe bedre...

[Roadrunner]

Daria skrev (37 minutter siden):

Jeg vet at det er brystkreftmåneden og at jeg er sær og prippen, men hvorfor vil jeg ha en paraply som ser ut som en pupp? Og at den et designet av en mann inspirert av sin kones brystkreft, gjør det egentlig ikke noe bedre...

Nei, bare nei! 🤯

[Dallandra]

Jeg setter meg godt til rette ved det pripne bordet sammen med dere. 
 

Altså. 
 

🙄 

[Daria]

Godt vi er flere... Det er jo så platt at det nesten blir parodisk.