The Daria diaries

[Daria]

Når vi først er inne på de rosa sløyfers måned... Selger sløyfer på Finn.

De siste årene har de rosa sløyfene også blitt populære samleobjekter som folk videreselger.

Årets opplag ble utsolgt i Kreftforeningens nettbutikk på under ett døgn, og nå selges sløyfene videre til overpris på Finn.no.

– Vi synes det er synd om pengene blir tatt og brukt i egen lomme.

Jeg klarer ikke helt å se at dette er så mye mer umoralsk enn andre ettertraktede ting folk kjøper og videreselger for en høyere pris. De er jo kjøpt fra Kreftforeningen for deres oppgitte pris i utgangspunktet, det er jo ikke sånn at foreningen blir snytt eller taper penger på noe vis. Om noe er det jo et tegn til dem om at de kan heve prisen selv og tjene mer.

Det mest interessante poenget her er strengt tatt at mange åpenbart kjøper dem av andre grunner enn et ønske om å støtte kreftsaken - er det noen som er moralsk tvilsomme her må det være de som feilaktig utgir seg for å ha støttet en god sak...

[Skravla]

Det er mye rart der ute... Gjør plass ved bordet. 

[Daria]

02.10: En lest, ingen kjøpt.

Gaining ground av Joan Barfoot ble utgitt første gang i 1978, og jeg føler vel, til tross for nyutgivelsens oppdaterte tittel og omslag, at tiden har gått litt fra den. Abra er hjemmeværende husmor med en forståelsesfull mann ed god inntekt og to barn i skolealder, men føler tilværelsen tynge i økende grad. (Depresjon? Ennui? Understimulering? Boka gir ingen klare svar). Så spontankjøper hun en hytte i skogen (praktisk nok har hun en romslig arv stående på en egen konto) og forlater mann og barn uten varsel for å leve isolert i kontakt med naturen, hugge ved og dyrke sin egen mat (men hytta har strøm og innlagt vann, kjøkken, bad og vinterisolasjon, og Abra har bil, fortsatt arvepenger på konto og nokså kort vei til nærmeste by - det står egentlig ikke noe på spill). Hun har lite erfaring og kunnskap, men klarer likevel det meste uten problemer, og har tilsynelatende enda mindre kvaler og følelser rundt de tre hun har dratt fra og som ikke vet hvor hun er. I det hele tatt blir det litt for lettvindt på så mange områder. Jeg kan se hvordan denne kunne treffe i kvinnefrigøringen på 70-tallet, men i dag hvor vi ikke minst vet mye mer om barnepsykologi og hva det gjør med et barn å bli forlatt (selv jeg som ikke har barn tenker først og fremst på ungene hele boka) framstår det som en ganske kald og priveligert ego-tripp, og den uunngåelige konfrontasjonen med en voksen datter endrer ikke på det.

[Daria]

Hvordan finne meg selv i publikum på gamle Beat for Beat-episoder: Se etter den ene som konstant beveger seg med musikken...

[Dallandra]

Tidligere nevnte restaurant kan trygt besøkes. 👍🏻

[Daria]

I avdelingen for sanger jeg hadde glemt:

 

[Daria]

Dallandra skrev (5 minutter siden):

Tidligere nevnte restaurant kan trygt besøkes. 👍🏻

*noterer*

[Daria]

Med en kropp som ikke så poenget med å stå opp før nærmere 11 og en form preget av alt som har skjedd den siste måneden, virket en grå og planløs lørdag å være en god kandidat for en innedag. Men så er det disse vanene man har vært så flink til å bygge - selv-indoktrinering, med fysio først i heiagjengen av helsepersonell - og som er så vanskelig å overse... 2x2 kvartaler er symbolsk, men det er nok til at både kropp, hode og samvittighet slår seg til ro.

Nå:  

[Daria]

Jeg sier ikke at det har vært mye støy ute i natt, men Hell is other people var en nærliggende tanke da jeg våknet...

Der finnes planer som innebærer antrekk og oppmøte annet sted om rundt 3,5 time - da burde vel en start være å komme seg opp av dyna og gi kroppen mulighet til å komme i gang (og finne ut hva jeg føler for å ha på meg...).

[Sauen Shaun]

Sauen er hjemme fra ferie i saueland.   Jeg skal ikke ha puppe-paraply. Og jeg kjøper heller ikke rosa sløyfer til overpris på Finn. Men jeg støtter gjerne saken hvis jeg kommer over noen produkter jeg liker i en eller annen butikk.  

[Daria]

Gresk tragedie som tysk opera - det blir jo ikke lystig, men med to av landets beste sopraner i hovedrollene blir det gabske flott...

[Skravla]

Gun-Brit Barkmin sang Elektra forrige gang. Det som "gnagde" i bakhodet var jo at Elisabeth Teige sang rollen som Marita Sølberg hadde nå. Brain fog....

[Daria]

Det navnet sa meg ingenting - men jeg visste at Elisabeth Teige hadde fått opprykk...

[Skravla]

Daria skrev (2 minutter siden):

Det navnet sa meg ingenting - men jeg visste at Elisabeth Teige hadde fått opprykk...

Jeg hadde også fått med meg at E.T, hadde fått opprykk. Kom på det på bussen hjem - mulig det var noe med den hylende ungen som ga gjenklang. Men måtte jo google hvem som sang Elektra sist. 

[Daria]

Jeg gjorde et forsøk på å se Else Kåss Furuseths nye serie med et relativt åpent sinn, og slo av i irritasjon litt ut i andre episode. Else samler ensomme mennesker av ulikt slag som får fortelle hvorfor de er ensomme (gjerne med tårevåte referanser til barndom og ungdom og hvordan de alltid har følt seg utenfor) - for det må jo være en grunn til at ensomhet oppstår, og så skal Else samle dem til en flokk, for det viktigste er jo at alle ensomme får noen - hvemsomhelst - å være sammen...

Det er selvfølgelig lov å håpe at dette bildet blir nyansert etter hvert (det er et par episoder igjen), men det føles så enkelt og klisjéfylt og går inn for å bekrefte alle fordommer. Alle ensomme er litt annerledes og alt ordner seg bare de får hjelp til å treffe noen - hjelpsomt og nesten ikke stigmatiserende... Det blir som disse kampanjene som hevder at å si hei til noen på bussen motvirker ensomhet - det er jo ikke sånn det fungerer. 

[Daria]

Daria skrev (På 2.10.2026 den 20.34):

02.10: En lest, ingen kjøpt.

03.10: To lest, ingen kjøpt.

Det vakre spillet, Thomas Aune og Aleksander Schaus bok om engelsk fotballs historie, forholder seg strengt tatt primært til spillets mindre vakre sider (og da tenker jeg ikke primært på at engelske spillere sjelden har vært noe syn for øyet). Her er de villeste historier, både fra fotballens tidligere tider da regler og denslags var veiledende bagateller og fra tider så nye at jeg husker spillerne fra deres aktive dager, både på og utenfor banen (ikke minst garderober og fellesbadekar). Her er vold og kriminalitet av varierende underholdningsverdi, levende og døde dyr i bruk som både maskotter og slagvåpen og ikke minst fri flyt av alkohol og kroppsvæsker. Modenhet og intelligens og sånne ting er det derimot manko på ganske ofte. De velformulerte herrer er også innom de virkelig mørke sidene, ikke minst de store tribunetragediene, men først og fremst er dette underholding på grensen til freak show.

[Daria]

Når man har brukt store deler av dagen (etter ukas første besøk på biblioteket) på å lese en roman det var nødvendig å sittte oppe til etter kl 23 for å få lest ferdig, og opdager at forfatteren har skrevet en bok til fra samme univers... #leselykke *biblioteksbestilling sendt*

[Daria]

Jeg har mye sene morgener for tiden (hvilket i min verden gjerne betyr nærmere (eller etter) 10. Min mors sene morgener er rundt 8...), både kropp og hode er litt i ulage, men når fysio kaller lyder man jo. Ergo er både trening gjennomført og første lading klesvask i maskinen før 9.30.

[Sauen Shaun]

Her er det også sene morgener for tiden. Og for meg betyr det ca kl 9. Også inkluderer det en time eller to med frokost,  og sløving før kroppen er klar for å gjøre noe fornuftig… 

[Daria]

Jeg tar gjerne de timene med sløving (inkludert før-frokost om behovet er der) i senga - skal jeg gjøre noe fornuftig utenfor huset, skjer det ideelt sett nokså rett etter frokost.