The Daria diaries

[Daria]

Jeg har oppdaget en ny trend i motebildet - 80-tallets bærluer er tilbake. Observert på minst to babyer den siste tiden, det kan jo ikke være tilfeldig... *finner fram min gamle jordbærlue (som var så stor at den faktisk passer fortsatt)*

Dagens svært lokale trend var marihøner - når jeg ser flere forskjellige på samme kvadratmeter benk (og bok og meg) i løpet av et par timer, er det tydeligvis høysesong.

[Dallandra]

Jøss. Hvor lang tid tar det å strikke en jordbærlue tro? Skal treffe en halvtåring på fredag. 

[Daria]

Det vil jeg tro du rekker uten problemer. Jeg ville trengt litt mer tid...

[Daria]

Eli Rygg Det er jo en del av barndommen min som er borte... 

[Skravla]

Daria skrev (20 minutter siden):

Eli Rygg Det er jo en del av barndommen min som er borte... 

Ja, og såpass ung. Selv om hun har vært syk lenge. 

[Daria]

Uten å skulle være altfor dommedagsprofet, aner jeg at vi ser slutten på karrieren til Aleksander Aamodt Kilde...

[Daria]

Daria skrev (På 14.10.2026 den 21.00):

11.10: Fire lest, ingen kjøpt.

Tittelen på Zayd Ayers Dohrns Dangerous, dirty, violent and young er vissnok en kulturell referanse, men siden den ikke sier meg noe, synes jeg bare den er lang og krøkkete. Heldigvis er det selvbiografiske innholdet mer spennende, om Dohrns foreldre som tilhørte det ekstreme venstre i USA på 60- og 70-tallet, og om hans egen tidlige barndom hvor de levde på flukt fra FBI. Moren hans var på et tidspunkt på FBIs Ten most wanted-listen (som tredje kvinne noensinne) og ledet en gruppe som bl.a. sto bak en serie bomber over hele landet. Dohrn prøver både å skjønne hva som drev dem og hvorfor de og deres likesinnede valgte som de gjorde, og å finne ut sannheten om sin egen barndom. Det han husker som en hyggelig campingtur med familien, viser seg for eksemtel å handle om rekognosering i forkant av å hjelpe en Black Panther-leser med å rømme fra fengsel...

16.10: Seks lest, ingen kjøpt.

I Hanna Kohlers The outside lands mister Jeannie og Kip moren sin i en ulykke når de er 19 og 14 år gamle; stedet er San Fransisco og året er 1963 (en uke senere er morens død overskygget av drapet på Kennedy). Få år senere er Jeannie gift småbarnsmor og Kip i Vietnam, begge mer av tilfeldigheter enn av sterke følelser, men det er tilfeldigheter som både skaper og tar liv. Bokas to store temaer er familieforhold og følgene av krig, og det er ingen lettvindte svar og løsninger på noen av delene - hva er rett? Hvilke prinsipper skal man lyde - eller kan man ikke lyde prinsipper når man også må forholde seg til virkeligheten, det livet man faktisk lever og menneskene i den? En overraskende kompleks fortelling, og et av mine vellykkede tilfeldig salgsbord-funn (den har samlet støv på hylla noen år...).

Det finnes forfattere som viser seg å være positive overraskelser, og det finnes forfattere som er omtrent akkurat  slik du trodde. Jeg har lest min første Per Petterson-roman - I kjølvannet - og konkluderer med at han for meg er i den siste kategorien, ikke minst når det gjelder mitt inntrykk av at hovedpersonene hans som litt sære gubber. Riktignok er Arvid bare 43 og sånn sett yngre enn meg, men gubbe handler om mer enn alder (og boka foregår i 1995, og da var jeg bare 15). Han er forfatter, skilt og har to døtre han sjelden ser og bor alene i en blokkleilighet på Strømmen. Fem år tidligere mistet han foreldrene, en bror og en niese i Scandnavian Star-ulykken (i likethet med forfatter Petterson), og han ser tilbake på barndom og sorgbearbeiding mens han røyker, rikker, ligger med nabodama (omtrent ti minutter etter at han ringer på døra hennes midt på natta uten å ha truffet henne før...) og kjører rundt i Oslo-taktene. Jeg vet at dette er kritikerrost, men det er ikke for meg - jeg hadde en anelse, men nå har jeg hvertfall prøvd.

[Daria]

Jeg synes jo det er unødvendig at ukas dårligste netter er de hvor jeg har vekkerklokka på 6 (men innser at det også kan være en sammenheng...). Natt til i går sov jeg godt og vel 9 timer så å si sammenhengende, så totalt sett kommer jeg ikke så galt ut, men under fire timers oppstykket søvn er litt i underkant. Det hender jeg lurer på hvordan jeg klarte å stå opp kl 5 hver dag (og sjelden var i seng noe særlig før 23), men både vane og helsetilstand spiller vel inn her - jeg har både større søvnbehov og mer variabel søvn nå.

[Daria]

Hvorfor må voksne (teknisk sett...) mennesker rope og hyle så voldsomt så fest? Jeg har hørt skolegårder i storefri gå roligere for seg enn det som skjer i en naboleilighet (inkludert på balkongen) for øyeblikket, og jeg er ganske sikker på at alle involverte er ferdige med videregående (og klokka er bare halv ni, det kan bli en lang kveld. Så mye for min tanke om å legge meg tidlig...).

[Sauen Shaun]

Daria skrev (14 timer siden):

Hvorfor må voksne (teknisk sett...) mennesker rope og hyle så voldsomt så fest? Jeg har hørt skolegårder i storefri gå roligere for seg enn det som skjer i en naboleilighet (inkludert på balkongen) for øyeblikket, og jeg er ganske sikker på at alle involverte er ferdige med videregående (og klokka er bare halv ni, det kan bli en lang kveld. Så mye for min tanke om å legge meg tidlig...).

 
Hvordan gikk kvelden og natta? Ble det noe søvn på deg? 

[Daria]

Roen senket seg en stund etter midnatt  så da fikk jeg mine 9+ timer. Stå opp nå, snart...

[Daria]

Nytt kapittel i føljetongen "Idioter som invaderer lesebenken min (og selv er jeg rimelig og rasjonell, alltid)". Jeg kan selvfølgelig til en viss grad skylde meg selv som oppsøker Aker brygge på en lørdag, men vi er inne i den tiden på året hvor sola står lavt og utvalget av solfylte benker krymper.

Jeg, boka og termosen sitter helt i enden av en lang benk (den doble varianten, med god plass til seks mennesker). Da er det jo helt naturlig at paret som kommer setter seg på midten, mer mot min side enn den, lange tomme andre enden - litt langt inne i min rommelige intimsone allerede da. Når de så blir sittende og kose, småkline og puseprate (Jeg er så glad for at jeg traff deg. Nå har jeg to energikilder- deg og sola... ), føles det som å bli tvunget inn i noe privat jeg virkelig ikke ønsker å være en del av. Som den pripne gamle peppermøen jeg er, synes jeg jo på generelt grunnlag at dette er litt i overkant av voksne mennesker på offentlig sted i fullt dagslys, men man kan vel i det minste gi både seg selv og omgivelsene litt avtand når man kan...

[Daria]

Skiskyting på NRK en lørdag ettermiddag - et vakkert forvarsel om gledene vinteren bringer...

[Daria]

Litt støyende fester en gang i blant må man leve med når man bor i blokk. Når det er fest i samme leilighet to dager på rad, begynner toleransen å bli ganske tynnslitt (og jeg setter min lit til at andre naboer er mindre konfliktredde og har lavere grense for å klage enn meg...).

[Daria]

Festbråket er dagens samtaleemne i gangen, både da jeg gikk og da jeg kom. Hadde jeg vært dem, ville jeg ligget lavt en stund framover...

Jeg har vært en tur hos fastlegen for første gang på flere år (jeg har jo så mye og god oppfølging ellers) - jeg kom for en henvisning og fikk full blodprøvepakke (-Det er jo en stund siden sist...) og avtale til 24-timers blodtrykksmåling på kjøpet. Det er godt med en lege som ser litt mer enn akkurat det jeg kom for der og da - og følger opp med å spørre om jeg hadde noe mer på hjertet. Hun ligger gjerne litt etter skjema, men heller det enn en "kun ett tema pr time"-legene...

[Sauen Shaun]

En fastlege som har tid til pasientene sine er gull verdt  Min fastlege er kronisk forsinket, men jeg venter gjerne på en som har tid til meg. Eselet sin har aldri tid, og det er absolutt ikke greit… 

[Daria]

Jeg er som regel stresset nok når jeg er hos legen, jeg trenger ikke en stresset og utålmodig lege i tillegg...

For første gang siden februar måtte jeg betale for noe helserelatert - den voldsomme sum av 121 kroner for blodprøveutstyr. Jeg frikortordningen.

[Sauen Shaun]

Frikortordningen er virkelig en gave til oss kronikere  

[Daria]

Jeg tror den også bidrar til å senke terskelen for å oppsøke og delta på behandling og hjelp av ulikt slag. Jeg har stående avtale med fysio om at jeg skal møte opp uansett dagsform - det er målet, noe får vi alltids gjort og jeg kommer meg hvertfall opp og ut. Hadde jeg måttet betale for hver time, ville jeg sannsynligvis i større grad gjort en vurdering fra gang til gang - orker jeg nok i dag til at det er verdt det? (Dagens bunn-notering: Ti minutter langsom sykling og ett sett i én styrkeøvelse. Greit å ikke måtte tenke på om det ville være verdt pengene - for det er jo uansett bedre for kroppen enn å bli på sofaen).

[Dallandra]

Vi har mye å være takknemlige for, vi som er så heldige at vi bor i dette landet vårt. Som alle andre land så er det ikke perfekt, men det finnes absolutt bra ting. 
 

Og det forsøker jeg å fokusere på, for mye er ganske dritt om dagen, og spesielt i dag topper det seg litt. 
 

Men jeg har cola i kjøleskapet, en leieboersønn i gang med å bake fylte horn til meg, og en mann som leverte Ibux i postkassa i formiddag etter at jeg spurte om han visste om det lå noe på uvanlige steder her hjemme. Selv om vi har faste plasser for sånt så hender det jo det ligger Ibux i ei jakkelomme eller ei toalettmappe eller noe sånt. 
 

Jeg har også et langvarig og etter hvert ganske forhatt strikkeprosjekt som etter alle solemerker endelig skal bli ferdig i dag, og det trumfer ganske mye. 
 

Etter planen så vil jeg også oppholde meg innenfor din lesebenkradius i neste uke, mer om det i en mer privat kanal etter hvert. Dvs ganske snart, siden jeg antar denne opplysningen vil vekke en utålmodig nysgjerrighet.