The Daria diaries

[Roadrunner]

Jeg hadde gode tanker om å sove lenge i helgen. 

Lørdag våken 05:50
Søndag våken 06:00

Slipper å snu døgnet i helgen i det minste - for blir ikke sene kvelder av sånt... 

[Daria]

Det er da A-mennesker gjerne snakker så entusiastisk om å få mye ut av dagen - men man får fort tilsvarende lite ut av kvelden...

[Daria]

Det jeg umiddelbart stusser på i denne saken, er at det står at kvinnen ble meldt savnet i oktober, mens siste sikre livstegn var i juli. Da har du en ganske isolert tilværelse...

[Roadrunner]

Daria skrev (16 minutter siden):

Det jeg umiddelbart stusser på i denne saken, er at det står at kvinnen ble meldt savnet i oktober, mens siste sikre livstegn var i juli. Da har du en ganske isolert tilværelse...

Oi! Trist... 

Men hvis man blir pågrepet for drap og likskjendig i en savnet-sak, så går jeg ut fra at de har funnet henne (kroppen) på et tidspunkt? Tragisk sak! 

[Daria]

Likskjending kan vel innebære at det ikke er så mye igjen å finne, men det er en tanke det er tryggest å ikke forfølge... Men de vet jo åpenbart en del de ikke vil eller kan gå ut med nå.

[Daria]

Daria skrev (På 4.10.2026 den 20.02):

03.10: To lest, ingen kjøpt.

Det vakre spillet, Thomas Aune og Aleksander Schaus bok om engelsk fotballs historie, forholder seg strengt tatt primært til spillets mindre vakre sider (og da tenker jeg ikke primært på at engelske spillere sjelden har vært noe syn for øyet). Her er de villeste historier, både fra fotballens tidligere tider da regler og denslags var veiledende bagateller og fra tider så nye at jeg husker spillerne fra deres aktive dager, både på og utenfor banen (ikke minst garderober og fellesbadekar). Her er vold og kriminalitet av varierende underholdningsverdi, levende og døde dyr i bruk som både maskotter og slagvåpen og ikke minst fri flyt av alkohol og kroppsvæsker. Modenhet og intelligens og sånne ting er det derimot manko på ganske ofte. De velformulerte herrer er også innom de virkelig mørke sidene, ikke minst de store tribunetragediene, men først og fremst er dette underholding på grensen til freak show.

05.10: Tre lest, ingen kjøpt.

Sarah Perrys Enlightenment er en roman om astrologi, religion og gjenferd - og ikke minst kometer. Det er 1997, Hale-Bopp-kometen lyser opp himmelen og småby-journaisten Thomas Hart - 50, confirmed bachelor og tilknyttet den lokale baptist-menigheten, begynner (i utgangspunktet under press) å interessere seg for astrologi. Samtidig kommer han på sporet av historien bak det lokale spøkelset, og 17 år gamle morløse Grace, som han har vært tett på hele hennes oppvekst, begynner å oppdage verden utenfor menigheten. Det er en kompleks historie som strekker seg over 20 år, og jeg blir stadig mer fascinert - at jeg, som stort sett vil ha bøkene mine realistiske, uten problemer godtar at et gjenferd er til stede store deler av tiden, sier en hel del. Jeg har styrt litt unna Perry tidligere, nettopp fordi jeg har hatt inntrykk av at hun beveger seg på grensen mot fantasy, men er nå klar for mer - ikke minst fordi jeg oppdaget at en av hennes tidligere bøker har koblinger til denne...

[Daria]

Jeg synes som kjent selv på en god dag at andre mennesker godt kan holde avstand når jeg sitter ute og leser, særlig hvis de skal lage lyder. Ingen prating eller annen annen mobilbruk på benken hvor jeg sitter, og helst ikke på nabobenken heller (helt rimelig og rasjonell og ikke det minste selvopptatt, alltid).

I dag (ikke en spesielt god dag) satt jeg med boka på et stille sted hvor det står to benker for seg selv, litt for tett på hverandre. Det kom selvfølgelig noen og satte seg på den andre benken og pratet, så nærme og så høyt at jeg hørte hvert ord - og så usjenert at jeg gikk fra irritasjon til ubehag. Om andres helse og privatliv og om rettsaker de tydeligvis hadde vært involvert i (profesjonelt, så vidt jeg skjønte, selv om jeg ville brukt helt andre ord for oppførselen deres...) - jeg ble ille berørt både på vegne av dem og de som ble snakket om. Jeg satt så tett på at jeg kunne strukket ut armen og tatt på han som satt nærmest (jeg hadde vært utaktisk og ikke satt meg på enden lengst bort, men jeg satte meg der det var sol og den andre benken var uansett tom da. De kunne lagt inn en ekstra halvmeters avstand da de satte seg...), men eksisterte tydeligvis ikke i deres verden - jeg hadde hvertfall ikke ører...

[Sauen Shaun]

Jeg skjønner deg. Hilsen sauen som hiver ut samboeren når jeg skal lese noe mer avansert enn ukeblader….

[Daria]

Jeg kan stenge ute mye når jeg leser - en av de beste lesebenkene mine står rett ved en lekeplass og det viser seg at jeg fint kan lukke ørene for en hel barnehage (så lenge de ikke løper rundt meg - ute av syne, ute av sinn) - men akkurat det å få en samtale så tett på blir litt mye. Det er lettere å overhøre støy enn ord.

[Sauen Shaun]

Hos meg forsvinner konsentrasjonen veldig fort…

[Daria]

Jeg synes jeg fortjener bærekraft-poeng når jeg reparerer hull i en mer enn ti år gammel strømpebukse før frokost...

  

Planen om å begynne å utforske strøket rundt den nye psykologen er satt på vent (med mindre det dukker opp en fristende kafé...).

[Daria]

Et lite lokalesenter-bakeri er sjelden den mest spennende kaféen, men man skal ikke undervurdere hvor fristende den er når den ligger praktisk tay på busstoppet, som bussen min akkurat har forlatt (og la oss ikke glemme at det fortsatt regnet)...  De hadde god te, da (selv om hun bak kassa ikke visste hva earl grey var. så jeg måtte spesifisere at det var snakk om te. Kanskje like greit at de hadde selvbetjening på teposene) og skikkelige kopper. Te, bolle og bok, etter to kleenex, litt helseprat, en anelse meningsløshet og et snev av angst hos den nye psykologen.

Dessuten delte tenåringsgutta på bussen og jeg (selv om jeg ikke fortalte dem det...) begeistringen for bilen som dukkes opp bak oss - en gammel mini-kassebil med tre hjul. -Drømmebilen!, annonserte en av dem   

[Daria]

Oi, jeg hadde jo helt glemt at det har vært annonsering av Nobelprisen i litteratur i dag (selv om jeg leste om det i avisa ved frokostbordet). Anne Carson, kanadisk poet - jeg har ikke lest noe av henne, men jeg har i det minste hørt om henne...

Endret 8. oktober av Daria

[Daria]

Jeg fant en dokumetarserie om Vidkun Quisling i NRK-appen, med bl.a  dramatisering av scener fra rettssaken. En ting er at billedformatet viser at den er gammel, men alt roper 80-tallet, selv om det altså skal foregå på 40-tallet. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva, men det var åpenbart allerede i vignetten...

[Daria]

Formen sier også litt om at serien er gammel - laget for et publikum som tålte at ting går sakte og ikke trengte så mye visuell støtte. Dommeren snakker, Quisling snakker, en annen NS-topp og en rettsbetjent har også kommet til orde - alle stående eller sittende i rettsalen. En opplysende forteller bryter inn innimellom, i tillegg til et kort innslag med en historiker, men i det store og hele er det rettssalen minutt for minutt. Sakte-tv...

[Daria]

Puls og panikk stiger ganske raskt når det kommer en fugl inn balkongdøra som står på gløtt, men den bare landet i palmen et øyeblikk og forsvant rett ut igjen. Det er stadig fugler på balkongen, men ingen har kommet inn før.

[Daria]

Det jeg virkelig lurer på, inne i episode tre om Quislings rettssak, er om dommeren faktisk var så sarkastisk anlagt...

Endret 9. oktober av Daria

[Daria]

I følge Store Norske Leksikon ser det ut til at svaret er ja:

Sitat

Johs. Andenæs, som fulgte rettsforhandlingene, skrev om Solems ledelse av forhandlingene: “Solem var en fremragende administrator av rettsforhandlingene, klar og myndig, og respektinngytende av utseende og vesen. Det var en prestasjon å få den omfattende sak gjennomført og dom avsagt på en så begrenset tid. Men Solem var også en temperamentsfull mann, og hadde vært dypt engasjert i motstandskampen. Under eksaminasjonen av Quisling, som ofte gav vidløftige og unnvikende svar, ga han undertiden uttrykk for utålmodighet eller ironi på en måte som i mine øyne var en skjønnhetsplett.”

 

[Daria]

Instagram er preget av at årets første snøfall over Osloområdet kom mye lavere enn forventet. Graden av begeistring er svært varierende

[Skravla]

Daria skrev (1 time siden):

Instagram er preget av at årets første snøfall over Osloområdet kom mye lavere enn forventet. Graden av begeistring er svært varierende

Har det snødd i Oslo? Jeg fikk med meg faren for snø på Tryvann. Her har jeg vært horisontal i dag og har ikke sett så nøye etter. Har hørt det regne.