The Daria diaries

[Daria]

Det har vært en natt for å forbanne utvalgte naboer og en formiddag for en snartur til biblioteket. Nå spår jeg en ettermiddag for sjeselong, te, pledd, usunn småspising og bøker. En rykende fersk diktsamling fra Erlend Skjetne, for eksempel

[Daria]

Som vanlig ville dette med klokkestilling gått meg hus forbi om jeg ikke fortsatt hadde hatt analoge klokker - men jeg har sovet godt og enda lenger enn jeg trodde...

[Dallandra]

Heldiggris. 

[Dallandra]

Men jeg har fruktnøtt og en sønn som tok agnet da jeg sendte ham bilde av oppskrift på choc chip cookies. 

[Daria]

Et helt diskret hint...

Jeg har gått tur i høstværet og blitt minnet om at det er på tide å tilpasse turplaner, for ikke å si -lengder, til vær og årstid. Det var jo åpenbart at det ikke var utelesingvær, men jeg kom på litt for sent at jeg trenger de pausene til mer enn lesing... 

Endret 25. oktober av Daria

[Daria]

Daria skrev (På 16.10.2026 den 15.46):

16.10: Seks lest, ingen kjøpt.

I Hanna Kohlers The outside lands mister Jeannie og Kip moren sin i en ulykke når de er 19 og 14 år gamle; stedet er San Fransisco og året er 1963 (en uke senere er morens død overskygget av drapet på Kennedy). Få år senere er Jeannie gift småbarnsmor og Kip i Vietnam, begge mer av tilfeldigheter enn av sterke følelser, men det er tilfeldigheter som både skaper og tar liv. Bokas to store temaer er familieforhold og følgene av krig, og det er ingen lettvindte svar og løsninger på noen av delene - hva er rett? Hvilke prinsipper skal man lyde - eller kan man ikke lyde prinsipper når man også må forholde seg til virkeligheten, det livet man faktisk lever og menneskene i den? En overraskende kompleks fortelling, og et av mine vellykkede tilfeldig salgsbord-funn (den har samlet støv på hylla noen år...).

Det finnes forfattere som viser seg å være positive overraskelser, og det finnes forfattere som er omtrent akkurat  slik du trodde. Jeg har lest min første Per Petterson-roman - I kjølvannet - og konkluderer med at han for meg er i den siste kategorien, ikke minst når det gjelder mitt inntrykk av at hovedpersonene hans som litt sære gubber. Riktignok er Arvid bare 43 og sånn sett yngre enn meg, men gubbe handler om mer enn alder (og boka foregår i 1995, og da var jeg bare 15). Han er forfatter, skilt og har to døtre han sjelden ser og bor alene i en blokkleilighet på Strømmen. Fem år tidligere mistet han foreldrene, en bror og en niese i Scandnavian Star-ulykken (i likethet med forfatter Petterson), og han ser tilbake på barndom og sorgbearbeiding mens han røyker, rikker, ligger med nabodama (omtrent ti minutter etter at han ringer på døra hennes midt på natta uten å ha truffet henne før...) og kjører rundt i Oslo-taktene. Jeg vet at dette er kritikerrost, men det er ikke for meg - jeg hadde en anelse, men nå har jeg hvertfall prøvd.

26.10: Åtte lest, ingen kjøpt.

Noen har lurt meg - og sannsynligvis er det meg selv... Jeg har styrt unna Sarah Perrys The Essex Serpent i den tro at det er fantasy om en faktisk sjøorm, men det er det jo på ingen måte. Derimot er det en roman om tro, overtro og vitenskap i sen viktoriatid, om massesuggesjon og hva man tror man ser. I sentrum står Cora, den nybakte glade enke med et engasjement for fossiler, fortid og hva som kan skjule seg i leire og elver, og landsbypresten som prøver å forene tro og kunnskap - og alle ryktene om monsteret som har blitt vekket til live igjen... Definitiv og utvilsom realisme, men med de store spørsmålene vet man jo aldri helt - selv om jeg vet at jeg er glad jeg endelig har oppdaget Perry.

Råemne er Erlend Skjetnes nye diktsamlingen, hvor en far gjenppdager og utforskjer verden sammen med sin lille sønn - barnet med det ferske hovudet som stiller spørsmål og undrer seg over stort og smått. Her er krig og død - hva ska en far som selv bare har opplevd fred bringe videre? - og måne og stjerner, men også pinner, prestekrager og visa om tukanen i den norske granskogen. Far svarer og tenker og prøver seg fram og verda veks ukntrollert inn i barnet med Skjetnes fine formuleringer og referanser.

[Daria]

Ikke at jeg er etablert vanemenneske eller noe, men en av de andre faste på fysikalske byttet sykkel da han så meg - Dette er jo din...  Jeg forsikret om at det ikke var nødvendig, men han mente han uansett trengte en pustepause. Det er primært bare vane og automatikk, og nabosykkelen er hekt lik, men for meg som er litt sensitiv på alt av bevegelse, lyd og mennesker rundt meg er det også et pluss at den står i et hjørne og er litt mer skjermet. Men jeg trenger jo ikke at vanene mine er så åpenbare...

[Daria]

En regnfull tirsdag blir jo umiddelbart mye bedre med te, scone og kaféskravling

[Daria]

To løvblåsere er kanskje dobbelt så effektivt som en, men støynivået øker tilsvarende... *lukker vinduet*

[Daria]

En dag hvor psykologtimen ble avlyst på kort varsel, vil uunngåelig være full av idioter, ikke minst på Kiwi. Særlig hederlig omtale til mannen jeg møtte i døra og som bare ble stående uten å vike en tomme, selv om det i følge all logikk og etikette (og normal høflighet) var han som var på feil side, og hun som tydeligvis ville inn i den kroken jeg var i og stilte seg foran meg med handlevogna på tvers, heller enn å flytte seg en anelse så jeg kunne komme meg videre og faktisk gi henne plass...

Da er det jo intet mindre enn imponerende at en hel ungdomsskoleklasse som kom mot meg på fortauet var oppmerksomme nok til at samtlige av dem passerte idiot-testen uten et snev av tvil (se, jeg er ikke helt urimelig - andre mennesker får lov til å eksistere i min nærhet...).

Dessuten har jeg hentet min nye røde fine ullgenser og er nesten litt lei meg for at det ikke er kjølig nok til at jeg jan lufte den hos krystall-legen i morgen...

[Daria]

Jeg vet ikke hvorfor jeg plutselig hadde denne på hjernen, men ser jo ingen grunn til å ikke dele den med verden (selv om S Club 7 vel ikke er Englands største og stolteste bidrag til popmusikken...  ).

 

Ellers har dagen så langt inneholdt et besøk hos krystall-legen (ingenting skrangler, men min gamle mamma-strikkede genser fra ca 1996 vekket beundring), lesing i sola og en helt nødvendig tebestilling. Samt en tur innom biblioteket, som jeg nå skal ta følgene av...

[Daria]

Etter å ha studert, vurdert og lystet på et utvalg pakkekalendere på etsy, inkludert en med sytilbehør og en med plantetema, hadde jeg nesten bestemt meg for å gjøre det enkelt og gå for en standard sjokoladekalender. Ikke veldig spennende, men heller ikke så dyrt, og jeg vil ikke sitte igjen med ting jeg ikke trenger. Så fant jeg svaret - en etsy-pakkekalender med bare sjokolade og annet spiselig kommer min vei fra England Litt dyrere enn en Pascal-kalender, men tross alt koster den, frakt inkludert, mindre enn psykologtimen som ble avlyst i går, så uka går jo likevel i pluss økonomisk sett. #blondinelogikk

Endret 29. oktober av Daria

[Daria]

Jeg kunne nesten sverget på at noen hadde tuklet med maskinene på fysikalske - jeg hadde samme belastning som sist, og likevel var det mye tyngre. Men det spørs vel om det ikke var jeg som var problemet- og fysio støttet den teorien (selv om hun ville protestert på ordvalget)...  

[Dallandra]

Jeg synes virkelig jeg fortjener en fin kalender i år, men har ikke gjort så stor innsats for å finne den enda (annet enn at jeg kjøpte en puslespillkalender på Outland forleden dag, - jeg kan godt ha flere enn den). Lenke til noen av de du så på? 

[Daria]

Jeg var også litt på "fordi jeg fortjener det"-tankegangen. Fordi året har vært tøft, fordi det er så begrenset hva jeg får gjort av fine, positive ting utenfor huset, fordi det å planlegge for noe som helst for advent og jul er usikkert og derfor også demotiverende å begi seg ut på - da kan jeg i det minste unne meg en litt oppgradert kalender...

Denne kommer min vei, av de mest aktuelle alternativene var haberdashery (stavekontrollen lurer på om jeg hater dashbord...  ) og plant lover. Det ser dessuten ut til å være en del fine frø- og hage-kalendere, for deg som har sånne muligheter...

Endret 30. oktober av Daria

[Dallandra]

Oooh. 
 

Jeg tror kanskje vi ikke har snakket noe særlig om størrelsen på hagen vår. Jeg tror faktisk stua er større, og den er ikke spesielt stor den heller. 🤭

[Daria]

For meg med snaut to kvadrat balkong i fjerde etasje, er enhver hage stor

[Dallandra]

Hehe ja det er jo sant. 

[Daria]

Daria skrev (På 26.10.2026 den 20.21):

26.10: Åtte lest, ingen kjøpt.

Noen har lurt meg - og sannsynligvis er det meg selv... Jeg har styrt unna Sarah Perrys The Essex Serpent i den tro at det er fantasy om en faktisk sjøorm, men det er det jo på ingen måte. Derimot er det en roman om tro, overtro og vitenskap i sen viktoriatid, om massesuggesjon og hva man tror man ser. I sentrum står Cora, den nybakte glade enke med et engasjement for fossiler, fortid og hva som kan skjule seg i leire og elver, og landsbypresten som prøver å forene tro og kunnskap - og alle ryktene om monsteret som har blitt vekket til live igjen... Definitiv og utvilsom realisme, men med de store spørsmålene vet man jo aldri helt - selv om jeg vet at jeg er glad jeg endelig har oppdaget Perry.

Råemne er Erlend Skjetnes nye diktsamlingen, hvor en far gjenppdager og utforskjer verden sammen med sin lille sønn - barnet med det ferske hovudet som stiller spørsmål og undrer seg over stort og smått. Her er krig og død - hva ska en far som selv bare har opplevd fred bringe videre? - og måne og stjerner, men også pinner, prestekrager og visa om tukanen i den norske granskogen. Far svarer og tenker og prøver seg fram og verda veks ukntrollert inn i barnet med Skjetnes fine formuleringer og referanser.

30.10: 11 lest, ingen kjøpt.

Unsuitable for ladies, redigert og kommentert av Jane Robinson, er en på alle måter omfangsrik antologi av og med kvinnelige reisende. Boka dekker 460 sider, tre hundreår og hele verden, og kvinnene reiser av lyst, plikt og nødvendighet, til vanns og til lands og i luften med, med de fleste trasportmidler som tenkes kan - inkludert kamel, bærestol og slede. De opplever feiringer og revolusjoner, barnefødsler og skipsforlis, ville dyr og ukjente sivilisasjoner, og forteller om det i brev, dagbøker, artikler og reisebøker. Utdragene dekker fra noen få linjer til flere sider, så det er mange av dem - det er en bok jeg har lest i rykk og napp over flere måneder for å ikke bli overveldet av utvaget og mangfoldet.

Å studere adaptasjonar av Per Esben Svelstad er boka jeg skulle ha hatt da jeg skrev en dårlig eksamensoppgave om filmatiseringer av Jane Austens romaner på hgskolen for 20+ år siden. Kortfattet og informativt om adaptasjonens mange sider og muligheter i en multimedial tid - her er ikke bare den tradisjonelle bok-til-film-og-teater-vinklingen, men også tegneserier, sosiale medier, internettmemes og en kunstløpsprogram(!). Rettet primært mot lærere og lærerstudenter, men interessant nok også for andre (men jeg sto over selvstudiumsoppgavene).

Tanis Rideouts Høyest av alt er en roman om George Mallory og Sandy Irvins siste, katastrofale forsøk på å bestige Mount Everest i 1924, men også om Mallorys kne Ruth, som går hjemme og venter i uvisse. Etter å ha lest sakprosaversjonen tidligere i høst, er det fint å en litt mer menneskelig vinkling på det, selv om noen av frihetene forfatteren har hatt seg med historiske fakta kan diskuteres. Det blir litt underholdningsroman over det, både i språk og innhold.

[Dallandra]

Min selvmedlidenhet står visst i full blomst i dag, for jeg har bestilt ikke mindre enn to adventskalendere…