The Daria diaries

[Skravla]

Jeg synes navnefestene jeg har deltatt på har vært veldig bra - kanskje like bra som dåp i kirken. Men det var noen vesentlige ting som manglet i en borgelig begravelse. Og særlig siden den ble holdt på samme sted som jeg noen måneder tidligere var med på begravelsen til søsteren min. 

 

Men det er jo mange år siden sist jeg var i dåp - og jeg har vært i 3 navnefester i senere år, så det kan være en årsak til at det føltes annerledes. 

[Daria]

Så ble man litt rørt igjen...

Men nå tror jeg det er på tide å prioritere litt mat.

[Skravla]

Rørt... det vet jeg ikke noe om...

 

Mat må man ha. Har vært på hjemmekontor i dag så det har blitt litt småspising, men fikk varmet en frossenpizza etter sermonien i kirken. Da fortalte magen at den faktisk ikke hadde fått noe annet enn et par kjeks og en pære siden frokost. 

[Daria]

Det ble nokså sen frokost og aldri på tide med lunsj... Men nå har det blitt en rask og enkel middag, og kroppen lurer på om jeg virkelig ikke har tenkt meg ut i dag? Jeg hadde jo egentlig tenkt å innvilge meg en innedag, men det er mulig det ligger an til endring i planene...

[Daria]

Jeg har vært ute #selvskryt 2x2 kvartaler, men det teller - og som belønning lå det et brev i postkassen, med godt nytt fra en venninne som har hatt en del motgang i det siste. 

Jeg har ikke skrevet et eneste brev i hele år - så mye for de gode vanene jeg hadde lagt meg til. På tide å ta seg litt i nakken, jeg satset på mer mentalt overskudd når jeg får på plass mer normale og forutsigbare rutiner for sjelevrenging igjen...

[Daria]

Bildene av flyene som treffer World Trade Center er fortsatt like absurde og ufattelige 25 år senere, enda så mange ganger jeg har sett dem. Det er et av de øyeblikkene jeg husker akkurat når og hvordan jeg fikk vite det  og hvor jeg var. 

[Roadrunner]

Daria skrev (3 timer siden):

Bildene av flyene som treffer World Trade Center er fortsatt like absurde og ufattelige 25 år senere, enda så mange ganger jeg har sett dem. Det er et av de øyeblikkene jeg husker akkurat når og hvordan jeg fikk vite det  og hvor jeg var. 

Enig, den dagen sitter i minnet. 

Og to dager etter lillebrorens gravferd har storesøster, prinsesse Astrid gått bort... 

[Daria]

Pliktoppfyllende og diskret til det siste - sovner stille inn mens det uansett er hoffsorg...

[Daria]

-Jag kommer kanskje bajsa på mig... och säkert vara bakis...

Vi ser alle fram til å se Mondo Duplantis' sangopptreden på søndag...

[Daria]

Åsgårdsreien er i nabolaget - den første gruppen med maratonløpere dukket opp for et kvarter siden. Innefra høres det litt ut som en kraftig regnskyll, om det ikke hadde vært for all den medfølgende ropingen,  hoiingen og heiingen - og den tilskueren som tror dette er en idrettsstadion, ikke et boligområde, og har tatt med seg skrangleonstrumenter..

[Daria]

Daria skrev (På 6.9.2026 den 20.26):

06.09: Tre lest, en kjøpt.

Jeg har litt probemer med Psykiatriens historie av Gunvald Hermundstad. At forfatteren tar så mye plass og har så mye meninger der jeg forventer en relativt nøytral historiebok (men pluss for at han flagger sitt faglige ståsted klart og tydelig i introduksjonen), at det tidvis er vanskelig å skjønne hvorvidt det som fremlegges var gjengs oppfatning på et visst tidspunkt, meninger tilhørende en spesifikk person eller forfatterens egne påstander, det merkelige valget å bruke 50 av totalt 260 tekstsider på en gjennnomgang og forfatterens sunbjektve analyse av rettsprosessen mot Knut Hamsun (igjen - jeg trodde jeg leste en generell historiebok) og den dårlige korrekturlesingen.

What I know about you av Eric Chacour er en prisvinnende debutroman om en lege i Kairo og følgene av hans utenomekteskapelige forhold til en mann - men det er også en svært originalt fortalt fortelling om familieforhold, valg og lojalitet, som går i retninger jeg ikke var forberedt på og skifter synsvinkel flere ganger underveis. Annenpersonsvinkelen (når teksten henvender seg til et du) er som regel forstyrrende, men her har det en funksjon som gjør at jeg etter hvert tilgir forfatteren valget...

12.09: Fire lest, en kjøpt.

Noen av bokvalgene mine er mer tilfeldige og overraskende enn andre. Som når jeg  går forbi en biblioteksutstilling om ekspedisjoner og ender med en nesten 600 siders murstein om britenes (mislykkede) forsøk på å bestige Mount Everest på 1920-tallet... Into the silence av Wade Davis har den forklarende undertittelen The great war, Mallory and the conquest of Everest. Det ligger jo i kortene at enhver britisk mann i passende alder og form til å bestige fjell i Himalaya på starten av 1920-tallet hadde vært i krigen, og det brukes i overkant mye tid og sider på å redegjøre for krigshistorien til (nesten) alle involverte. Det føles ikke så relevant - selv om krigen hadde betydning for det meste som skjedde og for hvorfor disse ekspedisjonene fikk så stor oppmerksomhet - og jeg har uansett glemt hvem som kjempet i hvilke slag nokså umiddelbart (min interesse er adskillig større når det gjelder Mallorys tid i Cambridge i den utvidede sirkelen til Bloomsbury-gruppen, selv om det ikke har større relevans...). Aller mest er det ganske fascinrende innblikk i britisk mentalitet og tankegang - stolthet og ære og stil og manerer og sånne ting er viktigere enn praktiske hensyn og egnethet og kunnskaper og sånne ting. Er det usportslig å klatre med oksygen, og hvem vil vel klatre i en klumpete dunjakke (begge deler ting som var nytt på disse ekspedisjonene) når man er så mye mer gentleman-korrekt i tweed og tropehjelm (og slips...) - sånn sett er det nesten imponerende at det ikke gikk mer galt enn det gjorde (de fleste overlevde jo)...

[Dallandra]

Daria skrev (På 9.9.2026 den 14.30):

Ifølge NRK ringte det en mobiltelefon i kirken da det var ett minutts stillhet. Det fikk jeg ikke med meg, men jeg håper den skyldige skammer seg dypt, inderlig og lenge. Det kvalifiserer nesten til offentlig botsgang...

 

Skravla skrev (På 9.9.2026 den 14.33):

Den telefonen hørte jeg - og tenkte Fy skam.... 

 

Daria skrev (På 9.9.2026 den 14.42):

Er det én gang i livet du virkelig skal huske å sette den på lydløs...

Jeg har tenkt akkurat det samme, men så kom botsgangen og jeg syntes jeg hørte et kollektivt «naaaw men Arve da… 🫣🥰“ suse gjennom (? Over?) media (og de delene av min omgangskrets som jeg har vært innom tema med). 

[Daria]

Morgentrim - forflytte en solstol og noen hylleplater fra balkongen til containeren. Siden jeg først var tidlig oppe og det er lettere å få ting oppi før den blir for full. Den står ikke veldig lang fra inngangsdøra, men to runder med fortsuskanter og trinn og tung last som krever to hender,  nærmer seg fort en treningsøkt (og påfølgende hvilebehov)...

Formen er jo heller ikke uberørt av teater og middag ute i går. Butikken er dagens mål, men det haster ikke...

[Daria]

Dallandra skrev (3 minutter siden):

Jeg har tenkt akkurat det samme, men så kom botsgangen og jeg syntes jeg hørte et kollektivt «naaaw men Arve da… 🫣🥰“ suse gjennom (? Over?) media (og de delene av min omgangskrets som jeg har vært innom tema med). 

Moralen er at man slipper lettere unna med så mangt om man legger seg flat og tilstår (og i tillegg er gammel og høyt elsket)...

[Daria]

Burde jeg fortelle håndverkergutta som holder på ute i korridoren at jeg hører alt de sier...?

[Sauen Shaun]

Daria skrev (3 timer siden):

Burde jeg fortelle håndverkergutta som holder på ute i korridoren at jeg hører alt de sier...?

Nei, ikke lenge du finner det underholdende

[Daria]

Stemningen var stort sett god  

Søppel i containeren, middager fra datodisken på Kiwi i fryseren, oppvasken tatt og to bøker fullført - det må jo kvalifisere til en effektiv dag. Te har også vært involvert (og yttrerligere to bøker) - jeg har nå fire tomme bokser og flere det er på tide å ta grep...

[Daria]

Daria skrev (På 12.9.2026 den 21.38):

12.09: Fire lest, en kjøpt.

14.09: Seks lest, en kjøpt.

Korkøya er en samling selvbiografiske tekster om Roxana Sobrino Trianas oppvekst på Cuba og hennes nåværende liv i Bergen. På tittelbladet står det fortellinger, jeg synes det er en i overkant stort betegnelse på en del av tekstene, som på det korteste er på en knapp side (og boka er i lite format) - fagmennesket i meg tenker at en del av dem vil være ideelle til høytlesning. De litt lengere er et spennende og guidet innsyn i et samfunn jeg ikke vet så mye om, fra noen som er jevngammel med meg og vojste opp i en helt annen verden.

 Abbas Khiders roman De elendiges palass har også en hovedperson - Shams - som er omtrent på min alder og vokser opp under helt andre forhold i et krigsherjet Irak. Hvor livet i fattigstrøket i utkanten av Baghdad også kan by på både gleder og muligheter, hvor litteraturen kan åpne nye verdener - men hvor veggene har ører, noen vet det meste og du aldri vet når de vil bruke det mot deg.

[Daria]

Sen fysiotime i dag, det er fortsatt en stund til avgang. Det har blitt flere sene timer så langt i høst - fordelen er jo at da er butikkene åpne og det er mulig å få gjort litt ærend etterpå, om formen holder. Tebutikken, for eksempel...

[Sauen Shaun]

Her er man lykkelig over en dag uten avtaler.   Det eneste som må gjøres er å lage middag til eselet kommer hjem i ettermiddag en gang. Det står torsk med hvit saus, poteter og gulrot på menyen. Og jeg gleder meg til middag.  

Fram til det blir det nok litt  og litt klesvask.