The Daria diaries

[Daria]

Fra dypet av min egen navle vil jeg gjerne få vite snart når den kongelige gravferden blir. Jeg ser en reell fare for at den kan havne den dagen jeg skal ha oppstartstime med ny psykolog  og min skjøre sjelefred trenger tryggheten i en sikker dato. Å flytte den vil ikke være noe stort problem, men å ikke vite om den må flyttes - det var denne forutsigbarheten jeg har savnet en stund...

[Daria]

Younghusband, then aged twenty-five,found himself alone in Peking, obliged to return to India. He elected to walk.

Hvorfor ikke... Han var tross alt britisk offiser, på høyden av imperiet og utforskningens tidsalder (året var 1886), og noen måtte jo bli den første europeer til å krysse Gobi-ørkenen...

[Daria]

Samme mann hadde, da de invaderte Tibet, en bagasje som blant annet inkluderte 67 skjorter, et dusin dresser (med tilhørende vester), 12 vinterfrakker og ni hatter. Totalt fylte hans personlige bagasje 29 kolli. Tenk så lett og behersket jeg alltid pakker...

[Daria]

Så fin konge vi har fått

*tørker tårene etter talen*

[Skravla]

Var ganske tårevåt her også. 

[Daria]

Balansen mellom personlig og offisiell var god - og framføringen stødig, selv når stemmen brast. Harald Stanghelle mente det var en av de vakreste kongetalene han hadde hørt - og han har jo hørt noen...

Jeg fikk med meg SVTs umiddelbare reaksjoner etterpå - de var også imponert. 

[Daria]

Jeg har vært utenbys - det var en stund siden sist - og sett kuer, hester og lillebrors nye bolig. Ny og fin og pent område, men jeg er glad for at det ikke er jeg som bor på tre plan med bratte trapper...