Barseltid med stebarn

[galmamma]

Et øyeblikk siden, MapleSirup skrev:

 

Jeg skjønner ikke hva jeg misforsto.

Det kan jo være mange grunner til at jeg mistet melken... men vi hadde det mye travelt med at de skulle dra, eksen kom inn i huset, barna gråt og ville ikke dra osv..  så jeg støtter ts. Det må gå ann å gjøre forandringer for å hjelpe hverandre..

[MapleSirup]

1 minutt siden, galmamma skrev:

Det kan jo være mange grunner til at jeg mistet melken... men vi hadde det mye travelt med at de skulle dra, eksen kom inn i huset, barna gråt og ville ikke dra osv..  så jeg støtter ts. Det må gå ann å gjøre forandringer for å hjelpe hverandre..

Nei. Dette handler om hvordan man håndterer situasjonen. Du kunne da like gjerne lagt deg på soverommet mens de andre stresset.

[AnonymBruker]

5-åringen var hos far annen hver uke og alt gikk greit. Vi samarbeidet bra og ingen konflikter og så ble stemor gravid. I løpet av svangerskapet gikk vi fra en uke hos hver til annenhver onsdag til mandag hos far. Da babyen ble født trengte de barseltiden alene så han var 2 uker første gang hun fikk hilse på lillebroren. Siden de hadde baby passet det best med samvær annenhver fredag til mandag som etter en stund ble til lørdag til søndag som nå er han ringer eller stikker innom en gang i månden for stemor er gravid igjen og det blir slitsomt for stemor med datteren i tillegg. Jeg sier ikke et stygt ord om far til datteren men hun er jo så lei seg og forvirret fordi pappan plutselig ikke "liker" henne lengre og det er min jobb å dekke over og gjøre det begripelig for henne uten at hun føler seg mindre verd eller som noe de egentlig ikke vil ha.

Anonymkode: 5bdd7...e80

[Hactar]

35 minutter siden, galmamma skrev:

Det største problemet for meg i barseltiden var samboers jente på, da, 6 år.. Hun ville gå å bære babyen, opp og ned på rommet sitt, hun ville trille vognen overalt(midt i en gågate i syden fullpakket med folk, karl johan osv) og hun så jo ikke over vognen en gang, så hun kræsjet med alt og alle. Og far syns dette var helt greit, mens jeg ikke stolte på den pinnlille seksåringen i det hele tatt.. I tillegg så syntes jeg ikke at det tok seg ut med en liten jente bak den store barnevogna som krasjet overalt.

Det største problemet ditt var barnas far, som lot en seksåring styre på som hun ville.

[AnonymBruker]

9 timer siden, Kontormus skrev:

Det ferske mennesket får vel sine behov dekket? Eller, mener du det lider overlast fordi det må dele oppmerksomhet fra en av foreldrene med søsken?

Nei selvsagt ikke. Men de aller første dagene som menneske så synes jeg at baby burde settes først. Baby er helt ny i en fremmed verden og trenger både mor og fars fulle oppmerksomhet. Iallefall de første dagene.

9 timer siden, MapleSirup skrev:

"TS, det er ikke mulig å få skjøvet bort barnet hans litt da?"

Det er det du skriver.

Hvordan kan du lese det ut av at ferien flyttes? Det er jo definitivt bedre for eldste jenta at hun har en far som ikke dras mellom to når hun er der så hun får fars oppmerksomhet og får muligheten til å bli kjent med baby. Alt dette er jo så mye enklere når foreldrene har "landet"

Anonymkode: af902...5e5

[AnonymBruker]

Den 24. november 2009 at 16.22, Gjest La bamba skrev:

Hei! Her i huset kommer snart første fellesbarn,og mammaen er ganske spent på hvordan det vil arte seg siden vi har pappaen sine særkulls her i vanlig samvær i tillegg.

Saken er at yngstemann har et dårlig søvnmønster,våkner ofte på natta og kommer inn til oss.

I tillegg er barnet veldig krevende på oppmerksomhet og tyr hyppig til sutring og gråt .Hvordan dette skal kombineres m en liten baby i den krevende barselfasen,lurer jeg på.

Dere andre stemødre i barseltid;hadde dere stebarna hos dere som vanlig i denne tiden,el.fikk dere litt mer tid alene,til amming og stell gikk seg til? Må innrømme at jeg kvir meg til våkenetter m baby samt stebarn som hyler og kommer inn på rommet midt på. natta.I tillegg er tv høyt på fra tidlig morgen til rett før leggetid for dem.Er det normalt m baby i tilstøtende rom? Kan jeg nekte?

Du kan selvsagt ikke holde barna unne deres hjem, er du klar over hvor mye dette vil såre barna og hvor utenfor de vil føle seg?? Hva om dere får flere barn, vil du nekte din førstefødte å være mye hjemme også da, eller? Prøv å sett deg inn i situasjonen om dette var dine biologiske barn, hvordan ville du løst dette da? Sannsynligvis ville du ikke tenkt så mye over dette som et problem som er vanskelig å løse, men gledet deg over at dine barn fikk seg småsøsken. 

Noe jeg dessverre har oppdaget med både stemødre og stefedre er at de ofte endrer oppførsel ovenfor stebarna når de selv får biologiske barn. Selv om de har vært supre steforeldre før virker det som mange av dem ender opp med å ønske at stebarna egentlig ikke var til, og i alle fall ikke være i veien (greit så lenge de ikke er tilstede), at det kun var det felles barnet som var der. 

Min søster og hennes mann fikk for noen måneder siden barn nr. 2, og de har også et barn som kommer ofte inn til dem på natten. De løste dette ved at far la seg inn hos dette barnet når det kom inn til dem.  Joda, det var/er noe gråt og hyling der og, men sånn er det med små barn i hus. Klart det er slitsomt, men det er bare sånn det er med barn. Søstra mi fortalte at det i hovedsak var det eldste barnet som holdt dem våken om natten, ikke babyen. Men dette er jo for en periode, og det er sikkert enklere å godta når det er egne barn som gjør dette kontra stebarn. Men du har selv valgt å være i forhold med en mann som har barn fra før, og da må du bare godta at det blir litt styr i starten også. Men dette går seg jo tross alt til etterhvert. 

Dere behøver jo ikke å ha lyden på tven på for fullt, og det må jo gå an å finne på ting sammen med barna sånn at de ikke blir sittende foran tven fra morgen til kveld.  

Anonymkode: effcb...a08

[Gjest Juami]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker å ta opp en eldre tråd, da jeg venter barn denne sommeren, og stebarn skal være hos oss i to uker i strekk, litt etter fødsel.  

Vi har vanligvis barnet annenhver helg, og jeg kjenner på at jeg gruer meg til barseltiden, fordi jeg ikke vet hvordan der vil bli. Jeg er førstegangsfødende og skulle helst (som flere over her) ønske å bruke tiden med babyen og far alene i den nye tilværelsen.

Flere nevner at en ikke kunne kastet ut sitt eget barn om stebarn var mitt, men hadde stebarn vært mitt barn, hadde jeg allerede vært gjennom fødsel og barseltid. Jeg hadde visst hvordan det var og ikke hatt et like stort behov for tid til å bli kjent med babyen og samboer i en farsrolle. 

Barnet er syv år og veldig oppmerksomhetssyk. Aldri på eget rom for å leke, skal vite alt vi voksne snakker om, kan ikke være i et rom uten sin far og er veldig knyttet til han. Jeg og han får f.eks ikke gi hverandre en klem, uten at hun kommer løpende for å være med/dytte meg vekk. Hun sovner aldri og bruker opptil tre timer på vann/do/sulten/vondt et sted/etc. etter leggetid. 

Hvordan blir det da når hun får søsken? Hun er her generelt lite og skal plutselig være her to uker i strekk. Med en nyfødt. Og en sliten nybakt mor. Og en far som plutselig skal deles. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det så tidlig i barseltiden. Ja, far og barnet kan finne på ting og gå ut etc. men jeg ønsker jo også at meg og samboer skal få tid til å bli kjent med babyen, hverandre og den nye rollen vi går inn i. Med stebarnet der, vil det ikke bli ro og tid til den nye tilværelsen. Når barnet da reiser, så er far tilbake på jobb igjen, og vi får ikke noe særlig tid sammen før jeg plutselig står alene i hverdagen. 

Det er slemt å gå så langt å si at stebarnet ødelegger opplevelsen av å skulle bli foreldre, men opplever virkelig dette som stressende og skulle ønske at sommerferien kunne vært lagt opp annerledes eller at jeg ikke hadde termin i ferien, hvor barnet kunne vært her annenhver helg den første tiden, og eventuelt komme på korte dagsbesøk. Når hun er her annenhver helg, vil ikke bardeltid med henne være en del av fremtidig hverdag, og jeg merker at jeg er nervøs for det ukjente. 

Kan være det vil bli mye enklere enn jeg tror og at det ikke er noe å tenke på. Men nå før termin er jeg bare trist over situasjonen og håper babyen kommer så tidlig som mulig, slik at vi får flest mulig dager alene. 

Anonymkode: 22f36...ae6

Hvordan ville du ha tenkt det om det var du som hadde barn fra før av, og din nye kjæreste grudde seg til/følte det var stressende at ditt barn skulle være hos dere to uker i strekk når dere fikk felles barn. At han ønsket at ditt barn skulle holde seg unna dere sånn at dere fikk mulighet til å bli "kjent med deres nye rolle som foreldre"?

Syns oppriktig synd på mange av stebarna jeg leser om i denne tråden, kjenner jeg får vondt i hjertet mitt. 

[Hactar]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har ikke mulighet til å ta ferie etter dette. Ja, klandrer han litt for ikke å planlegge ferien annerledes, da ha barnet før fødselen, hvor hun faktisk kan få noe ut av samværet hos oss.

Anonymkode: 22f36...ae6

Vil det si at far ikke hadde planlagt å ha ferie sammen med datteren sin i det hele tatt? Hvis du føder 2 uker før temin, vil hele velferdspermisjonen komme før datterens feriesamvær, og far vil da være på jobb begge ukene hun er hos dere?

Når dere nå har planlagt det slik, tenker jeg du får legge vekt på det positive i at datterens hans får en sjanse til å føle seg inkludert helt fra starten av. Det kan gjøre underverker for hennes trygghet, og blir hun trygg på at babyen ikke skal erstatte henne, vil hun kanskje ikke føle behov for å klenge like mye.

Jeg ville snakket med mannen om hvordan dere skal inkludere datteren hans. Ikke la det bli slik som en bruker over skriver, at hun får bære babyen og herje med vogna dersom hun ikke er stødig nok til det. Det finnes mange andre ting hun kan bidra med: Hente bleie til stellet, finne frem bamse, synge, kose og trøste. Du og far kan helt fint gjøre dette samværet positivt for alle parter. Dersom det skjærer seg, er det fordi du og mannen din ikke makter å samarbeide godt, ikke fordi syvåringen hans oppfører seg som en syvåring.

[Pinnis]

Når jeg lå på sykehuset etter andre fødsel verket det i meg etter å se storebroren igjen. Men siden minstingen var litt prematur, jeg hadde en infeksjon som de ville holde under oppsyn og storebror hadde både fjerde barnesykdom og øyekatarr ble det lenger enn forventa før alle fikk sees. 

Men mannen din kommer nok til å kjenne på det at han vil at søsknene skal få treffe hverandre. Jeg unner deg å lande med babyen, men det får du til. Legg deg inn på soverommet med babyen når du skal hvile. Unngå å ha folk på besøk hele tiden (storesøsken regnes ikke som besøk selv om de er bonusbarn for deg). Ikke la negative tanker overstyre alt.

jeg hadde en baby som ikke sov hele tiden. Han fikk nemlig kolikk. En storebror som var syk de påfølgende to ukene. Jeg var syk og fløy inn og ut fra legekontor og sykehus jeg også. Det var stress. Men jeg endte verken opp med å miste melka eller få fødselsdepresjon (selv om jeg etter fem uker oppsøkte lege for å se om jeg hadde det, men det viste seg at det å leve på to-tre timer søvn i døgnet over lengre tid kan ha litt like symptomer.Det ordnet seg etter mannen var hjemme en uke slik jeg fikk sove litt.)

det jeg derimot tror er at det kan bli kjedelig for eldste å være det hele den perioden. Hun og pappaen kan jo visst finne på forskjellig da, men han skal jo også være til støtte og hjelp for deg i den perioden, så om han flyr ut hver dag blir det jo litt kjipt. 

Det er lurt om det finnes en backupplan. Besteforeldre som kan ta med til svømmebasseng eller strand? Søskenbarn som kan besøkes? Slik det blir litt sommerfølelse for jenta uten at pappaen skal måtte føle at det ene barnet må gå på bekostning av det andre. Jeg vet av erfaring at det kan føles slik i begynnelsen når man får to helsøsken, men det kan virkelig være lurt å ha en plan for å unngå det. Ikke kutt ut hele samværet, men pass på at hun får gjøre noe hun synes er kjekt innimellom, samtidig som pappaen føler han får lande litt han også. 

Det kommer nok til å ordne seg:) lykke til.

 

[AnonymBruker]

Uff,stakkars bonusbarna deres. Dere blir jo helt babyzillas

Anonymkode: 988b5...8f2

[Mousj]

16 minutter siden, Pinnis skrev:

Når jeg lå på sykehuset etter andre fødsel verket det i meg etter å se storebroren igjen. Men siden minstingen var litt prematur, jeg hadde en infeksjon som de ville holde under oppsyn og storebror hadde både fjerde barnesykdom og øyekatarr ble det lenger enn forventa før alle fikk sees. 

Men mannen din kommer nok til å kjenne på det at han vil at søsknene skal få treffe hverandre. Jeg unner deg å lande med babyen, men det får du til. Legg deg inn på soverommet med babyen når du skal hvile. Unngå å ha folk på besøk hele tiden (storesøsken regnes ikke som besøk selv om de er bonusbarn for deg). Ikke la negative tanker overstyre alt.

jeg hadde en baby som ikke sov hele tiden. Han fikk nemlig kolikk. En storebror som var syk de påfølgende to ukene. Jeg var syk og fløy inn og ut fra legekontor og sykehus jeg også. Det var stress. Men jeg endte verken opp med å miste melka eller få fødselsdepresjon (selv om jeg etter fem uker oppsøkte lege for å se om jeg hadde det, men det viste seg at det å leve på to-tre timer søvn i døgnet over lengre tid kan ha litt like symptomer.Det ordnet seg etter mannen var hjemme en uke slik jeg fikk sove litt.)

det jeg derimot tror er at det kan bli kjedelig for eldste å være det hele den perioden. Hun og pappaen kan jo visst finne på forskjellig da, men han skal jo også være til støtte og hjelp for deg i den perioden, så om han flyr ut hver dag blir det jo litt kjipt. 

Det er lurt om det finnes en backupplan. Besteforeldre som kan ta med til svømmebasseng eller strand? Søskenbarn som kan besøkes? Slik det blir litt sommerfølelse for jenta uten at pappaen skal måtte føle at det ene barnet må gå på bekostning av det andre. Jeg vet av erfaring at det kan føles slik i begynnelsen når man får to helsøsken, men det kan virkelig være lurt å ha en plan for å unngå det. Ikke kutt ut hele samværet, men pass på at hun får gjøre noe hun synes er kjekt innimellom, samtidig som pappaen føler han får lande litt han også. 

Det kommer nok til å ordne seg:) lykke til.

 

Dette. It takes a village to rise a child. Vi er så forferdelig private. I stedet for å svartmale, så la andre slippe til for å avlaste. Bare vær så snill å ikke ekskludere dette barnet i fra å bli en familie.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det fungerte sikkert bra for dere, men det fungerte sikkert ikke så bra for stebarnet som ble forvirret over hvorfor pappaen ikke var der lengre.... enkelte stemødre som får sitt første barn blir helt egosentriske og tror at alt dreier seg om seg selv. Og glemmer helt det lille barnet som savner pappaen sin og som ikke skjønner noe av dette.

Hadde selv stemor fra helvete som forlangte at jentungen som eksen og jeg har sammen ikke fikk komme "på besøk" på 3mnd etter fødselen. Hun måtte jo finne seg selv i sin nye rolle og ha kvalitetstid med babyen og eksen. Enden på visa ble at datteren vår (eksen og meg) ikke lengre vil til faren sin. Pga hun ble helt utestengt. Men for sånne som deg så er jo det sikkert helt ideelt....

Newsflash: du valgte en mann med barn fra før. Ditt svangerskap og fødsel er din førstegangsopplevelse. For mannen din så er du og babyen nr 2. Han har allerede gått igjennom dette tidligere. Han har fått sin førstefødte og sin opplevelse med det. Det er ikke noe nytt for han. 

Anonymkode: 32970...384

Jeg må bare kommentere newsflashen: har 4 barn med 2 kvinner. Mitt fjerde barn betyr like mye for meg som eldste, selv om jeg har vært gjennom 3 fødsler tidligere. Og selv om det fjerde barnet er med en annen kvinne enn de 3 andre. For meg er kona mi og barna mine alle nr 1. Uavhengig av hvem som kom først og hvem som er mor til dem. At ts og mannens andre barn kommer som nr 2 for mannen er en stygt av deg å si.  Alle barn er viktige!

Anonymkode: f359b...dfc

[Kontormus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei selvsagt ikke. Men de aller første dagene som menneske så synes jeg at baby burde settes først. Baby er helt ny i en fremmed verden og trenger både mor og fars fulle oppmerksomhet. Iallefall de første dagene.

Anonymkode: af902...5e5

Alle babyer er helt nye og verden er fremmed for dem. Alt er fremmed. Hvordan i alle verden løser vanlige barnefamilier det, de som har flere barn sammen? Finnes det noe slags innleveringssted for søsken som jeg ikke har hørt om?

Nyfødte trenger ikke oppmerksomheten til begge foreldrene 100% av tiden. Dessuten tenker jeg at babyen trenger søsken like mye, og søsken trenger tid sammen med lille. Når far har barn fra før, har ikke begge den samme opplevelsen. Slik var det her også, og det føltes litt stusselig akkurat da, men gikk fort over fordi hverdagen kom fort.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må bare kommentere newsflashen: har 4 barn med 2 kvinner. Mitt fjerde barn betyr like mye for meg som eldste, selv om jeg har vært gjennom 3 fødsler tidligere. Og selv om det fjerde barnet er med en annen kvinne enn de 3 andre. For meg er kona mi og barna mine alle nr 1. Uavhengig av hvem som kom først og hvem som er mor til dem. At ts og mannens andre barn kommer som nr 2 for mannen er en stygt av deg å si.  Alle barn er viktige!

Anonymkode: f359b...dfc

Ja, nettopp: for mannen til ts er førstefødte like viktig som den nye babyen. For ts er ikke mannens førstefødte like viktig. Og da er det helt feil at hun skal trumfe igjennom at samvær skal utgå pga hun får baby. For mannen er det viktig å ha begge barna sine tilstede, de blir jo en familie på fire, men sånn som ts fremstiller det så er stebarnet bare noe brysomt hun vil ha bort siden hun nå mener at alt dreier seg om den nye babyen. 

Anonymkode: 32970...384

[Hactar]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med det helt ferske mennesket da? Helt ny i verden. Burde ikke det barnet egentlig bli prioritert de aller første dagene babyen puster?

Anonymkode: af902...5e5

Mange helt ferske mennesker har søsken de må dele lufta med også de første dagene.

Jeg skjønner ikke dette veldige fokuset på at baby må få alenetid med foreldrene. Jeg kan skjønne at en førstegangsmor føler behov for å bli kjent med baby i ro og mak, men ikke legg skylda på babyen. Baby klarer seg helt fint med én forelder om gangen. Det er storesøsken som legger merke til at oppmerksomheten blir delt.

Vi var så heldige at vi kunne reise hjem få timer etter fødselen med nummer to. En kjempestolt storebror kom og hentet lillebror på sykehuset. Storebroren var veldig klengete på meg i tiden før fødselen, og lå an til å kunne bli ganske sjalu. Jeg tror det gjorde underverker for hans trygghet at vi kunne være sammen hele familien så raskt etter fødselen.

Endret 24. juni 2016 av Hactar
manglet et ord

[AnonymBruker]

1 time siden, Kontormus skrev:

Alle babyer er helt nye og verden er fremmed for dem. Alt er fremmed. Hvordan i alle verden løser vanlige barnefamilier det, de som har flere barn sammen? Finnes det noe slags innleveringssted for søsken som jeg ikke har hørt om?

Nyfødte trenger ikke oppmerksomheten til begge foreldrene 100% av tiden. Dessuten tenker jeg at babyen trenger søsken like mye, og søsken trenger tid sammen med lille. Når far har barn fra før, har ikke begge den samme opplevelsen. Slik var det her også, og det føltes litt stusselig akkurat da, men gikk fort over fordi hverdagen kom fort.

Folk her inne har foreslått at far tar med seg eldste på sydentur liksom og på å gi all oppmerksomhet til eldstemann. Det er derfor jeg reagerer, baby som er helt fersk trenger foreldrene sine. Begge to. Men ja, jeg synes det minste man kan forvente som helt ferskt menneske er å ha mest mulig tid med BEGGE foreldrene de første dagene. Det fikk også førstemann når hun var ny.

Men støtter hun som foreslo å involvere besteforeldre å familie så eldstemann får sommerførelsen, samtidig som far får tid til baby.

Anonymkode: af902...5e5

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Hactar skrev:

Mange helt ferske mennesker har søsken de må dele lufta med også de første dagene.

Jeg skjønner ikke dette veldige fokuset på at baby må få alenetid med foreldrene. Jeg kan skjønne at en førstegangsmor føler behov for å bli kjent med baby i ro og mak, men ikke legg skylda på babyen. Baby klarer seg helt fint med forelder om gangen. Det er storesøsken som legger merke til at oppmerksomheten blir delt.

Vi var så heldige at vi kunne reise hjem få timer etter fødselen med nummer to. En kjempestolt storebror kom og hentet lillebror på sykehuset. Storebroren var veldig klengete på meg i tiden før fødselen, og lå an til å kunne bli ganske sjalu. Jeg tror det gjorde underverker for hans trygghet at vi kunne være sammen hele familien så raskt etter fødselen.

Men nå er faktisk TS førstegangsmor. ALT er nytt for henne. Hun har ALDRI gjort dette før. Hvorfor er det så¨vanskelig å vise henne litt støtte i en stressende og usikker tid kun fordi hun er stemor?

Anonymkode: af902...5e5

[AnonymBruker]

For ikke å glemme at den nybakte moren også trenger omsorg fra mannen sin. Hva om hun blir helt sengeliggende den første tiden etter feks keisersnitt, ruptur eller fødselsdepresjon. Så blir hun helt alene uten mannen sin fordi folk her inne rådet mannen til å ta med seg eldstemann på sydentur og drite i resten av familien sin som trenger han?

Når eldstemann får søsken må hun rett å slett bare finne seg i at hun kan ikke få oppmerksomheten 100% av tiden. Både mor og baby trenger faren hennes også.

Anonymkode: af902...5e5

[Hactar]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men nå er faktisk TS førstegangsmor. ALT er nytt for henne. Hun har ALDRI gjort dette før. Hvorfor er det så¨vanskelig å vise henne litt støtte i en stressende og usikker tid kun fordi hun er stemor?

Anonymkode: af902...5e5

Jeg har vist henne støtte, jeg. Jeg har gitt mine råd om hvordan få samværet til å forløpe positivt for alle, når de nå har planlagt det slik at datteren hans er hos dem nært etter fødsel. Det hjelper ikke TS å skulle tenke på hvor fælt det er for babyen hennes å dele oppmerksomheten med storesøsteren den første tiden. Babyen kommer til å takle det helt fint. Sannsynligvis får også søskenforholdet en ekstra god start av at storesøster føler seg inkludert helt fra start, men dette forutsetter selvsagt at TS og mannen snakker om hvordan de skal forholde seg så ikke stemor får eldstebarnet helt opp i vrangstrupen før sommeren er over.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Hactar skrev:

Vil det si at far ikke hadde planlagt å ha ferie sammen med datteren sin i det hele tatt? Hvis du føder 2 uker før temin, vil hele velferdspermisjonen komme før datterens feriesamvær, og far vil da være på jobb begge ukene hun er hos dere?

Ja, hva gjør dere da TS? Skal du da ha babyen og stebarnet? 

Jeg er også førstegangsgravid (dog ikke stemor) og ville bare si at jeg skjønner deg TS. Vi får "bare" svigermor på besøk kort tid etter termin, og jeg får helt angst av å tenke på det. Hva om jeg må ta KS, får en infeksjon eller noe annet som gjør at jeg ikke klarer meg uten mannen. Hva om jeg ikke får til ammingen? Fødselsdepresjon? Dette blir en vanvittig stor overgang i seg selv,  og jeg skjønner ønsket om å kunne være litt egoistisk og kunne forvente at mannen er der for deg. 

Jeg er litt sjokkert over hvor mange som ikke viser forståelse for hvordan TS har det. Har dere ikke vært gravid for første gang og usikker på alt? Selvfølgelig skal ikke stebarnet skubbes ut i kulden,  men det må være lov å lufte tankene sine og kanskje få et godt råd av noen som har vært gjennom noe lignende. 

TS: håper du føder litt før/etter termin så dere får litt av permisjonen med stedatter og litt alene 

Anonymkode: 1b791...a84