Barseltid med stebarn

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

238 innlegg der majoriteten prøver å få deg til å se situasjonen fra barnets side, fars side og ikke bare din egen. Fremdeles er storesøster som du så tydelig irriterer deg over, en "forstyrrende faktor" . Tenk å omtale din mann siitt barn som noe så iskaldt?! Det er Ikke antydning til å ville utvikle empatien. Hvis du så standhaftig vil bli kvitt dette usikre og trygghetssøkende barnet i disse ukene så be far om å fikse det da! Normalt ville det være viktig for henne å være inkludert, men det aner meg hvilke vibrasjoner jenta mottar fra deg, selv om du sikkert både smiler og er høflig. Barn gjennomskuer slikt.Jeg har prøvd å finne noe forsonende hos deg igjennom denne tråden, men må innrømme at jeg begynner å slite.  Kvitt deg med steungen de dagene, og så får vi håpe far lever opp til forventningene. 

Anonymkode: ddead...199

Med tanke på At tråden er startet i 2009 så hAr sannelig ts gått gravid lenge...slutt å vær så fordømmende og prøv heller å sett deg inn i situasjonen som utrygg førstegangsmor. Du burde skamme deg for å antyde At ts er en ond stemor fordi hun vil ha noen få dagers ro etter å hA presset en unge ut gjennom underlivet. Du er ett utrolig dårlig forbilde for dine evt barn.

Anonymkode: af902...5e5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med tanke på At tråden er startet i 2009 så hAr sannelig ts gått gravid lenge...slutt å vær så fordømmende og prøv heller å sett deg inn i situasjonen som utrygg førstegangsmor. Du burde skamme deg for å antyde At ts er en ond stemor fordi hun vil ha noen få dagers ro etter å hA presset en unge ut gjennom underlivet. Du er ett utrolig dårlig forbilde for dine evt barn.

 

 

Anonymkode: af902...5e5

For noe tull. For det første har du tydeligvis gått glipp av at en ny TS har hoppet inn.  Om du deretter hadde lest tråden med et snev av empati for barn, så burde du fått med deg at denne TS som nylig har tatt opp tråden, beskriver et usikkert og introvert barn som allerede ser sin far sjelden. Jeg har absolutt vært en usikker førstegangsmor med stebarn, uten at jeg kvittet meg med dem av den grunn. Dårlig forbilde? Vel jeg tenker vel kanskje at dem som hopper på slutninger uten å reflektere sliter litt mer enn det jeg gjør. 

Anonymkode: ddead...199

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For noe tull. For det første har du tydeligvis gått glipp av at en ny TS har hoppet inn.  Om du deretter hadde lest tråden med et snev av empati for barn, så burde du fått med deg at denne TS som nylig har tatt opp tråden, beskriver et usikkert og introvert barn som allerede ser sin far sjelden. Jeg har absolutt vært en usikker førstegangsmor med stebarn, uten at jeg kvittet meg med dem av den grunn. Dårlig forbilde? Vel jeg tenker vel kanskje at dem som hopper på slutninger uten å reflektere sliter litt mer enn det jeg gjør. 

Anonymkode: ddead...199

Veldig stor forskjell på å kvitte seg med ungen og å ha noen få dager til å lande på. Det er akkurat det jeg mener. Det virker som om du er mest opptatt Av å fremstille den nye ts som en ond stemor enn å faktisk prøve å komme med råd. Snakk om å gjøre en fjær til fem høns og det er det jeg synes du skal skamme deg over. Din manglende evne til å reflektere over familiedynamikk er fullstendig fascinerende. Håper virkelig du ikke har barn. 

"stemor hater deg intenst kjære datter siden du ikke fikk sett pappa på tre dager når lillesøster ble født."

Jupp...awesome forbilde....

Anonymkode: af902...5e5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Med tanke på At tråden er startet i 2009 så hAr sannelig ts gått gravid lenge...slutt å vær så fordømmende og prøv heller å sett deg inn i situasjonen som utrygg førstegangsmor. Du burde skamme deg for å antyde At ts er en ond stemor fordi hun vil ha noen få dagers ro etter å hA presset en unge ut gjennom underlivet. Du er ett utrolig dårlig forbilde for dine evt barn.

 

 

Anonymkode: af902...5e5

Og du kan jo prøve å sette deg inn i situasjonen til et lite barn, som allerede føler seg usikker. Om hun har fått være deltagende under graviditeten vet jeg ikke, men håper det og hun vil da mest sannsynlig være spent og glede seg over dette. Beskjeden om at du må være hos bestemor og får ikke se barnet de første 4 dagene kan være knallhard. Jeg fødte på kvelden og timene til mine bonusbarn fikk møte babyen var utrolig lange og vanskelige for dem. 

Anonymkode: 30f18...d0e

[AnonymBruker]

Den Sunday, June 26, 2016 at 19.04, AnonymBruker skrev:

Og du kan jo prøve å sette deg inn i situasjonen til et lite barn, som allerede føler seg usikker. Om hun har fått være deltagende under graviditeten vet jeg ikke, men håper det og hun vil da mest sannsynlig være spent og glede seg over dette. Beskjeden om at du må være hos bestemor og får ikke se barnet de første 4 dagene kan være knallhard. Jeg fødte på kvelden og timene til mine bonusbarn fikk møte babyen var utrolig lange og vanskelige for dem. 

Hun har fått være deltakende i graviditeten, og jeg og henne har snakket en del om det å få søsken, hvordan det er med baby og løftet opp med grunner for hvor heldig babyen er som får akkurat henne til storesøster.   At hun er usikker kommer nok av at hun ser sin far veldig lite og ja, det merkes at det preger henne. 

At det har blitt verre kan være tanker hun har rundt det at hennes søsken skal være med hennes pappa 100%, noe hun selv ofte har uttrykt at hun ønsker gjennom: "hvorfor kan ikke jeg bo her?" og "jeg vil bo hos DEG pappa!". (Lar seg ikke gjøre dessverre). Men nei, jeg er ikke en fæl stemor, for jeg ønsker virkelig at hun kunne bodd hos oss og vært en mye større del av hverdagen. 

Etter å ha lest gjennom kommentarer og reflektert en del, har jeg prøvd å se det fra hennes side og hvordan hun har det. Selvsagt skal hun ikke føle at hun blir dyttet vekk, for det er absolutt ikke intensjonen. Min frykt er til dels hormonell, men også basert på frykten for det ukjente. Jeg har behov for kontroll og planlegging, noe en fødsel og barseltid ikke kan gi. Dermed blir jeg engstelig og overanalyserer en del. Ønsker gjerne å bruke tid alene med far og babyen, det gjør jeg. Mye fordi jeg blir mamma for første gang, og at det for meg er utrolig stort å skulle oppleve! Selvsagt ønsker jeg at meg og samboer skal få bli kjent med lille venn og hverandre i den nye rollen. At stebarn kommer for to uker kjenner jeg stresser meg, nettopp fordi jeg ikke kjenner til hvordan det vil bli når babyen kommer. 

Men hun skal ikke dyttes vekk! Gleder meg selv til hun skal få møte sitt søsken og få komme på besøk på sykehus og innom på dagtid. Men når hun sovner rundt elleve og er våken fra halv syv, er jeg og bekymret for at dette vil gi vesentlig mye mindre søvn de første nettene, om hun er her. Hvis vi våkner om natten, gjør hun også det, og amming er noe jeg ønsker å gjøre i fred og ro, frem til jeg blir trygg på det. 

Takker alle for svarene som har kommet inn. Ja, noen er mindre fine, men fra dere perspektiv så tar jeg meg ikke nær av dem, fordi jeg kjenner til hvordan man kan ha behov for å få ut litt sinne/frustrasjon. Beklager om jeg har trigget sinte tanker til dere. 

Håper på at det blir en fin barseltid og at barnet fort kan komme å være med oss. Håper på at vi klarer å vise henne hvor høyt vi elsker henne, og at en baby ikke forandre dette. At hun føler seg inkludert er viktig, og jeg skal gjøre mitt beste på ikke å la eventuell søvnmangel påvirke humørett ovenfor hverken barnet eller samboer.

 

Anonymkode: 22f36...ae6

[Sulosi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun har fått være deltakende i graviditeten, og jeg og henne har snakket en del om det å få søsken, hvordan det er med baby og løftet opp med grunner for hvor heldig babyen er som får akkurat henne til storesøster.   At hun er usikker kommer nok av at hun ser sin far veldig lite og ja, det merkes at det preger henne. 

At det har blitt verre kan være tanker hun har rundt det at hennes søsken skal være med hennes pappa 100%, noe hun selv ofte har uttrykt at hun ønsker gjennom: "hvorfor kan ikke jeg bo her?" og "jeg vil bo hos DEG pappa!". (Lar seg ikke gjøre dessverre). Men nei, jeg er ikke en fæl stemor, for jeg ønsker virkelig at hun kunne bodd hos oss og vært en mye større del av hverdagen. 

Etter å ha lest gjennom kommentarer og reflektert en del, har jeg prøvd å se det fra hennes side og hvordan hun har det. Selvsagt skal hun ikke føle at hun blir dyttet vekk, for det er absolutt ikke intensjonen. Min frykt er til dels hormonell, men også basert på frykten for det ukjente. Jeg har behov for kontroll og planlegging, noe en fødsel og barseltid ikke kan gi. Dermed blir jeg engstelig og overanalyserer en del. Ønsker gjerne å bruke tid alene med far og babyen, det gjør jeg. Mye fordi jeg blir mamma for første gang, og at det for meg er utrolig stort å skulle oppleve! Selvsagt ønsker jeg at meg og samboer skal få bli kjent med lille venn og hverandre i den nye rollen. At stebarn kommer for to uker kjenner jeg stresser meg, nettopp fordi jeg ikke kjenner til hvordan det vil bli når babyen kommer. 

Men hun skal ikke dyttes vekk! Gleder meg selv til hun skal få møte sitt søsken og få komme på besøk på sykehus og innom på dagtid. Men når hun sovner rundt elleve og er våken fra halv syv, er jeg og bekymret for at dette vil gi vesentlig mye mindre søvn de første nettene, om hun er her. Hvis vi våkner om natten, gjør hun også det, og amming er noe jeg ønsker å gjøre i fred og ro, frem til jeg blir trygg på det. 

Takker alle for svarene som har kommet inn. Ja, noen er mindre fine, men fra dere perspektiv så tar jeg meg ikke nær av dem, fordi jeg kjenner til hvordan man kan ha behov for å få ut litt sinne/frustrasjon. Beklager om jeg har trigget sinte tanker til dere. 

Håper på at det blir en fin barseltid og at barnet fort kan komme å være med oss. Håper på at vi klarer å vise henne hvor høyt vi elsker henne, og at en baby ikke forandre dette. At hun føler seg inkludert er viktig, og jeg skal gjøre mitt beste på ikke å la eventuell søvnmangel påvirke humørett ovenfor hverken barnet eller samboer.

 

Anonymkode: 22f36...ae6

Ta ting som det kommer så går der bra 😊