Barseltid med stebarn

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skulle du gjort om jenta var din da? Sendt henne bort til du blir kjent med den nye? Du burde kanskje holdt deg unna menn med barn fra før.

Anonymkode: fc0eb...f89

Som mange har nevnt gjennom tråden..... Hadde barnet vært mitt, hadde jeg jo allerede vært gjennom en fødsel og ikke vært usikker. Jeg er førstegangsfødende og vet ikke hvordan dette blir. 

Når vi har stebarnet kun annenhver helg, er det rart at hun skal være her to uker i strekk rett etter fødsel. Hadde det vært mitt barn, er det også en faktor at dette barnet ville vært en del av hverdagen og naturlig å ha her. Men om det skulle være komplikasjoner etc som gjør det vanskelig at storesøsken var der, så kunne det eventuelle barnet mitt fint kunne vært hos mormor og morfar den første tiden. Vi kan ikke sende stebarn mitt med mine foreldre. Og hennes besteforeldre bor for langt unna. 

Anonymkode: 22f36...ae6

[ViljaH]

3 timer siden, Jobbermedbarn skrev:

Jepp, dette er anbefalinger og retningslinjer som vi som jobber med forebygging forholder oss til, i tillegg til individuelle vurderinger vi gjør på faglig grunnlag! Det var ordet ulovlig kanskje mange reagerte på? I noen tilfeller er det helt ok å gå 14 dager over og det skjer, og er altså ikke ulovlig! 

Det er også individuell praksis på ulike sykehus. Etter flere uheldige hendelser på overtidighet over 10 dager, ble denne ulikheten strammet inn. Noen sykehus har i mange år praktisert max 10 dager, mens andre stoler knallhardt på spontan start. Helsedirektoratet søker å redusere variasjon mellom sykehus, og sette standard for praksis. Nei det er ikke lovpålagt men retningslinje. Og åpenbart er det enkelte som fortsatt gjør som de vil, og lar gravide gå 15 dager over, selv om det ikke er noen fordeler kun økt risiko.

[AnonymBruker]

Det handler ikke om at de lar de gå over tiden men at de opplyser dem og undersøker dem og om den gravide ønsker det så settes de igang. Om den gravide ikke ønsker dette så blir de jo undersøkt ordentlig og så lenge de ikke finner fare for liv og helse til hverken mor eller barn så kan de få gå noen dager til.

Anonymkode: 5bdd7...e80

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Som mange har nevnt gjennom tråden..... Hadde barnet vært mitt, hadde jeg jo allerede vært gjennom en fødsel og ikke vært usikker. Jeg er førstegangsfødende og vet ikke hvordan dette blir. 

Når vi har stebarnet kun annenhver helg, er det rart at hun skal være her to uker i strekk rett etter fødsel. Hadde det vært mitt barn, er det også en faktor at dette barnet ville vært en del av hverdagen og naturlig å ha her. Men om det skulle være komplikasjoner etc som gjør det vanskelig at storesøsken var der, så kunne det eventuelle barnet mitt fint kunne vært hos mormor og morfar den første tiden. Vi kan ikke sende stebarn mitt med mine foreldre. Og hennes besteforeldre bor for langt unna. 

Anonymkode: 22f36...ae6

Mitt barn kommer definitivt ikke til å være hos mormor og morfar den første tiden om det skulle bli komplikasjoner. Hum skal ikke føle seg tilsidesatt. Mannen får bli hos oss på sykehuset første natta, så skal ham hjem til storesøster. Skulle det bli langvarig sykehusinnleggelse fikk vi tenke oss litt om om hvordan vi løste det, men jeg antar jo også at mor vil kunne stille opp om det faktisk var slik at du eller barn havn på intensiven over lengre tid. Men det er jo ikke det du snakker om. Du snkker om en vanlig barseltid, hvor du tremger særbehandling til forskjell fra alle andre mødre som har et barn hjemme allerde. 

Anonymkode: 2a482...0d5

[Gjest wildfig]

Har du tatt opp dette med mannen din? Jeg mener at dette er noe han og eksen bør ordne opp seg imellom. Selvsagt er det tøft de første ukene! Jeg husker knapt de første månedene av mine. Minimalt med søvn, sår nedentil, brystspreng, fjordland middag og håret i strikk. Det at babyer kun sover den første tiden er bare tull. Å Dessuten,  å ha en sju åring krever sitt i form av aktivisering og stabilitet! Det er tøft å opprettholde maska ovenfor søsken når det står på. Hun må da få det mye bedre hos sin mor den tiden der. Heller legge inn noen besøk nå og da. Om dette er noe du føler på så synes jeg de andre skal respektere det. 

[Gjest UhuruPeak]

11 timer siden, Jobbermedbarn skrev:

Hvor står det? Det er jo ikke riktig! Jeg ser fødselsmeldinger hver dag i jobben min og det er stadig noen som er 14 dager over termin! 

Beklager. Det kommer ampå hvilket sykehus du er tilknyttet. Her jeg bor er regelen 11 dager. Altså har ikke legen lov av sykehuset til å vente lenger en det med igangsettelse m 

[AnonymBruker]

Den Friday, June 24, 2016 at 14.04, AnonymBruker skrev:

Ja, hva gjør dere da TS? Skal du da ha babyen og stebarnet? 

Jeg er også førstegangsgravid (dog ikke stemor) og ville bare si at jeg skjønner deg TS. Vi får "bare" svigermor på besøk kort tid etter termin, og jeg får helt angst av å tenke på det. Hva om jeg må ta KS, får en infeksjon eller noe annet som gjør at jeg ikke klarer meg uten mannen. Hva om jeg ikke får til ammingen? Fødselsdepresjon? Dette blir en vanvittig stor overgang i seg selv,  og jeg skjønner ønsket om å kunne være litt egoistisk og kunne forvente at mannen er der for deg. 

Jeg er litt sjokkert over hvor mange som ikke viser forståelse for hvordan TS har det. Har dere ikke vært gravid for første gang og usikker på alt? Selvfølgelig skal ikke stebarnet skubbes ut i kulden,  men det må være lov å lufte tankene sine og kanskje få et godt råd av noen som har vært gjennom noe lignende. 

TS: håper du føder litt før/etter termin så dere får litt av permisjonen med stedatter og litt alene 

Anonymkode: 1b791...a84

Herlighet, så stakkarslig! Hva gjør alenemødre tror du? De er alene hele tiden! Eller kvinner som får barn med menn som av en eller annen grunn ikke kan bo sammen med mor. Min mann jobbet i Auatralia da jeg fødte min førstefødte. Det var bare å ta ansvar! Er det barn som får barn her? 

Anonymkode: 1e0ef...ecd

[Gjest snusmumriken_]

Men er er faktisk forskjell på stebarn og egne barn, uansett hvor glad man er i dem!

Er du alenemor har du faktisk gådd igjennom en fødsel før. 

Har du og partneren din flere barn, har du fortsatt gådd igjennom en fødsel før, og hatt partneren din med deg.

Dette er snakk om damer som er førstegangsfødende og usikre, og jeg synes det er veldig mange indignerte, direkte udelikate svar her.

 

Jeg vil gjerne ha tid alene med min mann, uten stebarn første dagen(e) etter fødsel, aller helst med stebarn på besøk, men ikke over natten. Skyt meg, hæ? Det er det virkelig ikke noe galt med.

Det er ikke fordi jeg ikke er glad i stebarna, eller fordi de ikke betyr mye for meg, og det er ikke for å sette dem til side - men det er for å få lov å få tid til å puste bare oss tre. Det er sånn med stebarn, at de er der ikke hele tiden, uansett om man gjerne skulle ønske det. Det er også sånn at når man involverer seg med en mann(eller kvinne) med barn fra tidligere forhold så gir man slipp på veldig mange ting, det betyr IKKE at man ikke skal få lov til å få gå igjennom sin første natt etter sykehuset med bare mann og nyfødt. 

 

Nå synes jeg alle dere som sitter der på deres høye hester og dømmer folk nord og ned skal ta dere en liten pause.

 

Og til sist: så lenge du og din mann blir enig om hvordan dere vil gjøre ting, og hva dere er komfortabel med, så gjør dere akkurat det dere ønsker, du trenger ikke velsignelse fra diverse kvinner på KG.

[Gjest snusmumriken_]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herlighet, så stakkarslig! Hva gjør alenemødre tror du? De er alene hele tiden! Eller kvinner som får barn med menn som av en eller annen grunn ikke kan bo sammen med mor. Min mann jobbet i Auatralia da jeg fødte min førstefødte. Det var bare å ta ansvar! Er det barn som får barn her? 

Anonymkode: 1e0ef...ecd

Men det er ikke alenemødre, eller kvinner som får barn med menn som de ikke bor med, eller noen annen situasjon enn akkurat det som er beskrevet. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herlighet, så stakkarslig! Hva gjør alenemødre tror du? De er alene hele tiden! Eller kvinner som får barn med menn som av en eller annen grunn ikke kan bo sammen med mor. Min mann jobbet i Auatralia da jeg fødte min førstefødte. Det var bare å ta ansvar! Er det barn som får barn her? 

Anonymkode: 1e0ef...ecd

Alenemødre er alene med barnet og skal dermed knytre bond til barnet alene. Har man mann, så er man TO om foreldrerollen, og da er det rett og rimelig at en skal kunne få puste litt ut, bli kjent og være alene med babyen. 

Ikke fordi man ikke er glad i stebarnet, men fordi dette er en helt ny opplevelse, særlig for nybakt mor. 

Anonymkode: 22f36...ae6

[AnonymBruker]

Jeg mistenker sterkt at veldig mange som kommenterer her har barn med en tidligere partner, men ikke vært involvert som "bonusforelder"/steforelder selv. 

Anonymkode: 2070e...31e

[Gjest snusmumriken_]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herlighet, så stakkarslig! Hva gjør alenemødre tror du? De er alene hele tiden! Eller kvinner som får barn med menn som av en eller annen grunn ikke kan bo sammen med mor. Min mann jobbet i Auatralia da jeg fødte min førstefødte. Det var bare å ta ansvar! Er det barn som får barn her? 

Anonymkode: 1e0ef...ecd

Din mann jobbet i Australia, ja - hvor mange stebarn hadde du ansvar for da?  

Og når du fikk nummer to så var din mann ikke Australia lenger, men hjemme sammen med deg?

Med andre ord har det ingenting med saken å gjøre, ikke som jeg kan se i alle fall. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, snusmumriken_ skrev:

Din mann jobbet i Australia, ja - hvor mange stebarn hadde du ansvar for da?  

Og når du fikk nummer to så var din mann ikke Australia lenger, men hjemme sammen med deg?

Med andre ord har det ingenting med saken å gjøre, ikke som jeg kan se i alle fall. 

Anonymkode: 22f36...ae6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alenemødre er alene med barnet og skal dermed knytre bond til barnet alene. Har man mann, så er man TO om foreldrerollen, og da er det rett og rimelig at en skal kunne få puste litt ut, bli kjent og være alene med babyen. 

Ikke fordi man ikke er glad i stebarnet, men fordi dette er en helt ny opplevelse, særlig for nybakt mor. 

Anonymkode: 22f36...ae6

Når man får barn nummer 2-3-4 er det bare å glemme å "puste ut, bli kjent og være alene med babyen." Sånn er det når bare, og slik er det når en av partene har barn fra før også. Man må rett og slett ta hensyn til behovene til noen andre enn bare seg selv. Dette hadde neppe vært en sak hvis det hadde vært mor som hadde barn fra før, og ikke far - og kom ikke med den at alt er så annerledes med førstegangsfødende, for det er det ikke. 

Anonymkode: fa456...fe7

[AnonymBruker]

Den 23. juni 2016 at 23.05, AnonymBruker skrev:

00Ønsker å ta opp en eldre tråd, da jeg venter barn denne sommeren, og stebarn skal være hos oss i to uker i strekk, litt etter fødsel.  

Vi har vanligvis barnet annenhver helg, og jeg kjenner på at jeg gruer meg til barseltiden, fordi jeg ikke vet hvordan der vil bli. Jeg er førstegangsfødende og skulle helst (som flere over her) ønske å bruke tiden med babyen og far alene i den nye tilværelsen.

Flere nevner at en ikke kunne kastet ut sitt eget barn om stebarn var mitt, men hadde stebarn vært mitt barn, hadde jeg allerede vært gjennom fødsel og barseltid. Jeg hadde visst hvordan det var og ikke hatt et like stort behov for tid til å bli kjent med babyen og samboer i en farsrolle. 

Barnet er syv år og veldig oppmerksomhetssyk. Aldri på eget rom for å leke, skal vite alt vi voksne snakker om, kan ikke være i et rom uten sin far og er veldig knyttet til han. Jeg og han får f.eks ikke gi hverandre en klem, uten at hun kommer løpende for å være med/dytte meg vekk. Hun sovner aldri og bruker opptil tre timer på vann/do/sulten/vondt et sted/etc. etter leggetid. 

Hvordan blir det da når hun får søsken? Hun er her generelt lite og skal plutselig være her to uker i strekk. Med en nyfødt. Og en sliten nybakt mor. Og en far som plutselig skal deles. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det så tidlig i barseltiden. Ja, far og barnet kan finne på ting og gå ut etc. men jeg ønsker jo også at meg og samboer skal få tid til å bli kjent med babyen, hverandre og den nye rollen vi går inn i. Med stebarnet der, vil det ikke bli ro og tid til den nye tilværelsen. Når barnet da reiser, så er far tilbake på jobb igjen, og vi får ikke noe særlig tid sammen før jeg plutselig står alene i hverdagen. 

Det er slemt å gå så langt å si at stebarnet ødelegger opplevelsen av å skulle bli foreldre, men opplever virkelig dette som stressende og skulle ønske at sommerferien kunne vært lagt opp annerledes eller at jeg ikke hadde termin i ferien, hvor barnet kunne vært her annenhver helg den første tiden, og eventuelt komme på korte dagsbesøk. Når hun er her annenhver helg, vil ikke bardeltid med henne være en del av fremtidig hverdag, og jeg merker at jeg er nervøs for det ukjente. 

Kan være det vil bli mye enklere enn jeg tror og at det ikke er noe å tenke på. Men nå før termin er jeg bare trist over situasjonen og håper babyen kommer så tidlig som mulig, slik at vi får flest mulig dager alene. 

Anonymkode: 22f36...ae6

Kjære ts 

Skjønner deg veldig godt! Det er mange tanker som går gjennom hode like før en helt ny baby kommer. Det er en ekstrem sårbar tid. Syns du har fått utrolig mange stygge svar her inne og lite forståelse. Og å gå så langt som å kritisere deg for å ikke planlegge terminen bedre så den ikke skulle falle på ferien til fars første barn!!? Helt uforståelig at folk kan svare sånn. Og vi har fått barn i all tid? Ja men for bare 30-40 år siden lå mødrene fjorten dager på sykehus etter fødselen og når de kom hjem sto ofte svigermødre og naboer på døra med mat og hjelp. Og husmorvikar til de som hadde ekstra behov for hjelp.

Til dere som mener ts er egoistisk og at hun viste hva hun gikk til når hun fikk barn med en som hadde barn fra før; bonusbarnet er til vanlig hver andre helg hos faren. Jeg vil tro det er dette man er innstilt på da når neste kommer og tenker ikke på at babyen skal komme en av de få gangene barnet er på ferie hos far. Når man har prøvd lenge å få baby stopper mann ikke opp en mnd. å prøve fordi terminen kanskje kan falle på eldstejentas ferie! 

Men jeg skjønner heller ikke helt denne ferieavvikling ts? Hvor blir fars velferdspermisjon av da?? er det ingen mulighet for at fars barn kan komme en annen uke? Og igjen til alle dere kritikere, hvorfor skulle fars første barn føle seg tilsidesatt om hun ikke får være der den første tiden? Hun er jo ikke der så hyppig til vanlig. Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg selvsagt at storesøsteren skulle fått komme å hilse på babyen, men ikke være to uker i strekk. Vi venter vår andre barn i august og første skal dra noen dager til mormor så vi får tid med babyen. Gutten vår kommer ikke til å føle seg forbigodt, han elsker å være hos mormor og når han kommer hjem kommer han neppe til å være fornærmet for å ikke ha fått truffet broren da broene var nyfødt men istede måtte vente til han var noen dager. Og når han kommer hjem vil han være i barnehagen på dagtid i uken, slik at vi fortsatt kan nyte babyen noen dager før far må på jobb. 

Men hva sier far selv om alt dette? Ser han det ikke fra din side og ønsker han ikke selv litt alene tid med babyen og tid til å la alt falle på plass? Syns du burde prate ordentlig med manne din og høre hvordan han ser det hele for seg. 

Ser du fikk gode tips om å la familie avlaste dere den første tiden. Og ts, om det ikke lar seg gjøre å flytte litt på ferien eller at far kan forlenge ferien sin, så går det bra det også ☺️ Prøv å slapp av og trekk deg og babyen inn på soverommet så mye som mulig. Takk nei til haugevis med barselbesøk den første tiden. Og de som kommer kan du be ta med barselmat ☺️ Sov når du kan. Så får far ta seg av eldstejenta og du fokuserer på babyen, deg og ammingen. Her hadde ikke far i huset velferdspermisjon da første kom, pga at han jobber privat. Det gikk helt fint til tross for kolikkbaby. Ikke ta sorgene på forskud. 

Anonymkode: 5dae9...50c

[AnonymBruker]

9 timer siden, wildfig skrev:

Har du tatt opp dette med mannen din? Jeg mener at dette er noe han og eksen bør ordne opp seg imellom. Selvsagt er det tøft de første ukene! Jeg husker knapt de første månedene av mine. Minimalt med søvn, sår nedentil, brystspreng, fjordland middag og håret i strikk. Det at babyer kun sover den første tiden er bare tull. Å Dessuten,  å ha en sju åring krever sitt i form av aktivisering og stabilitet! Det er tøft å opprettholde maska ovenfor søsken når det står på. Hun må da få det mye bedre hos sin mor den tiden der. Heller legge inn noen besøk nå og da. Om dette er noe du føler på så synes jeg de andre skal respektere det. 

Har snakket med min samboer etter å ha reflektert en del rundt det. Han forstår godt og er enig i at det kan bli endringer, dersom babyen ikke kommer før etter termin. 

Anonymkode: 22f36...ae6

[AnonymBruker]

En ting som ingen av dere som mener at det er greit at stebarnet til Ts settes bort til barnets mor de to ukene det skal på ferie til faren sin: har dere tatt høyde for at det kanskje ikke passer moren å gjøre endringer på ferien på så kort varsel? Det kan faktisk være at hun har planer. 

Ifjor f.eks da barna var 2 uker til faren sin så var jeg 2 uker i Spania med kjæresten min. Jeg hadde ikke droppet den turen bare pga eksen og stemor ikke hadde kunnet hatt barna likevel...(ved alvorlig sykdom hadde jeg gjort det, men ikke pga noe så naturlig som en fødsel... )

Anonymkode: 32970...384

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En ting som ingen av dere som mener at det er greit at stebarnet til Ts settes bort til barnets mor de to ukene det skal på ferie til faren sin: har dere tatt høyde for at det kanskje ikke passer moren å gjøre endringer på ferien på så kort varsel? Det kan faktisk være at hun har planer. 

Ifjor f.eks da barna var 2 uker til faren sin så var jeg 2 uker i Spania med kjæresten min. Jeg hadde ikke droppet den turen bare pga eksen og stemor ikke hadde kunnet hatt barna likevel...(ved alvorlig sykdom hadde jeg gjort det, men ikke pga noe så naturlig som en fødsel... )

Anonymkode: 32970...384

Besteforeldre kan jo kontaktes? 

Anonymkode: 22f36...ae6

[AnonymBruker]

Den 24. juni 2016 at 13.46, AnonymBruker skrev:

Men nå er faktisk TS førstegangsmor. ALT er nytt for henne. Hun har ALDRI gjort dette før. Hvorfor er det så¨vanskelig å vise henne litt støtte i en stressende og usikker tid kun fordi hun er stemor?

Anonymkode: af902...5e5

Men kjære vene, dette er jo et valg hun har tatt. Graviditeten er planlagt og de har vært prøvere lenge, det er altså ingen nyhet her at far har et barn fra før som skal ha samvær med sin far. Som flere har nevnt, er det unaturlig å skulle sende vekk eldre søsken fordi det kommer en nykomling. 

Her må de VOKSNE, altså mor og far, være løsningsorienterte. Det hjelper ikke det spøtt å sitte å grue seg til barseltiden fordi er eldre barn som også er en del av familien skal være der. Mor får barn med en far som har barn fra før, det er situasjonen, og den må hun akseptere. Noe annen løsning finnes faktisk ikke. 

Å bli mor for første gang er selvfølgelig stort og nytt, men jeg synes faktisk det blir for dumt å si at stemor og far trenger å leve i en egen boble i to uker for at barseltiden skal gå bra. Det er et barn fra før av i bildet her, slik er det bare. Begge barna er viktige her. 

Anonymkode: 072eb...a67

[AnonymBruker]

9 timer siden, snusmumriken_ skrev:

Men er er faktisk forskjell på stebarn og egne barn, uansett hvor glad man er i dem!

Er du alenemor har du faktisk gådd igjennom en fødsel før. 

Har du og partneren din flere barn, har du fortsatt gådd igjennom en fødsel før, og hatt partneren din med deg.

Dette er snakk om damer som er førstegangsfødende og usikre, og jeg synes det er veldig mange indignerte, direkte udelikate svar her.

 

Jeg vil gjerne ha tid alene med min mann, uten stebarn første dagen(e) etter fødsel, aller helst med stebarn på besøk, men ikke over natten. Skyt meg, hæ? Det er det virkelig ikke noe galt med.

Det er ikke fordi jeg ikke er glad i stebarna, eller fordi de ikke betyr mye for meg, og det er ikke for å sette dem til side - men det er for å få lov å få tid til å puste bare oss tre. Det er sånn med stebarn, at de er der ikke hele tiden, uansett om man gjerne skulle ønske det. Det er også sånn at når man involverer seg med en mann(eller kvinne) med barn fra tidligere forhold så gir man slipp på veldig mange ting, det betyr IKKE at man ikke skal få lov til å få gå igjennom sin første natt etter sykehuset med bare mann og nyfødt. 

 

Nå synes jeg alle dere som sitter der på deres høye hester og dømmer folk nord og ned skal ta dere en liten pause.

 

Og til sist: så lenge du og din mann blir enig om hvordan dere vil gjøre ting, og hva dere er komfortabel med, så gjør dere akkurat det dere ønsker, du trenger ikke velsignelse fra diverse kvinner på KG.

Jeg synes noe er veldig feil når fokus er utelukkende på de voksnes behov og ikke barnet. En del av å bli mor er å kunne sett egne behov til side selv om det kan være slitsomt og tøft. Og neida, stemor er ikke mor til barnet, men fars barn er likefullt en del av familien.  Det burde man kanskje få inn i skallen. 

Barseltiden kan bli som den hadde blitt med et eldre søsken der som var mor og far sitt, men her skal man kun se på hvor strevsomt stebarn er ( for ikke snakke om hvor klengete og vanskelige de er!) Så man burde helst ombooke i kalenderen når det passer stemor og far å barnet der. Come on. 

Anonymkode: 072eb...a67