Barseltid med stebarn

[AnonymBruker]

2 timer siden, Hactar skrev:

Jeg har vist henne støtte, jeg. Jeg har gitt mine råd om hvordan få samværet til å forløpe positivt for alle, når de nå har planlagt det slik at datteren hans er hos dem nært etter fødsel. Det hjelper ikke TS å skulle tenke på hvor fælt det er for babyen hennes å dele oppmerksomheten med storesøsteren den første tiden. Babyen kommer til å takle det helt fint. Sannsynligvis får også søskenforholdet en ekstra god start av at storesøster føler seg inkludert helt fra start, men dette forutsetter selvsagt at TS og mannen snakker om hvordan de skal forholde seg så ikke stemor får eldstebarnet helt opp i vrangstrupen før sommeren er over.

Da jeg var liten var det vanlig at barseltiden på sykehuset var langt mer enn 3 dager.. Utifra ditt resonnementet skal søskenfølelsen være lavere hos meg og lillebror fordi han og mamma hadde fått egentid på sykehuset..

stedatteren har en mor som hel fint greier å ha henne.. Og det burde vært helt ok å benytte seg av de få "godene" med å ha mine og dine barn.. 

Anonymkode: dbbcd...81a

[Hactar]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var liten var det vanlig at barseltiden på sykehuset var langt mer enn 3 dager.. Utifra ditt resonnementet skal søskenfølelsen være lavere hos meg og lillebror fordi han og mamma hadde fått egentid på sykehuset..

stedatteren har en mor som hel fint greier å ha henne.. Og det burde vært helt ok å benytte seg av de få "godene" med å ha mine og dine barn.. 

Anonymkode: dbbcd...81a

Klart moren kan ta seg av henne, men når de nå har planlagt det slik de har, skader det jo ikke å merke seg fordelene med at søsteren får lov å delta helt fra start. Dette er også et barn som helt tydelig viser at hun ikke føler seg trygg på sin posisjon hos far siden hun knapt tør la ham slippe av syne. Så selvsagt kan TS grave seg ned i ulempene, men det finnes positive sider ved situasjonen også.

[AnonymBruker]

Hva om ts blir sengeliggende etter fødselen og trenger hjelp til alt?

Anonymkode: af902...5e5

[Sulosi]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva om ts blir sengeliggende etter fødselen og trenger hjelp til alt?

Anonymkode: af902...5e5

Hvor stor sannsynlighet er det for det? Den tid den sorg og da får man løs det etter beste evne OM det skjer. Hva om en av de blir alvorlig syke og sengeliggende om to år? Jeg var sengeliggende stort sett hele de to siste mnd før fødsel. En 5 åring I hus var faktisk helt greitt da. Vi spiste frokost sammen i senga (jenta henta brød og pålegg) og leste bøker eller så en film. Den ene dagen vasket hun faktisk gulvet for meg og, glemmer aldri synet når hun smalt opp døra og kasta filleryer ut av vinduet før hun skurte i vei. Stol som en hane var hun.

[AnonymBruker]

Når jeg leser så blir jeg helt paff! Ser begge sider, selvom det er ekstremt. hvorfor har dere ikke planlagt noe med mor? 

Her løste vi det med at sønnen min fikk besøke lillebror, stemor og pappa på sykehuset samme dag som han ble født. Jeg kjørte han selvfølgelig, og hadde selvfølgelig ansvaret noen dager. Sønnen min var å hilste på og ble inkluderert for det. 

Synes også mannen din planlegger svært dårlig. 

Anonymkode: 0bcea...205

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei selvsagt ikke. Men de aller første dagene som menneske så synes jeg at baby burde settes først. Baby er helt ny i en fremmed verden og trenger både mor og fars fulle oppmerksomhet. Iallefall de første dagene.

Hvordan kan du lese det ut av at ferien flyttes? Det er jo definitivt bedre for eldste jenta at hun har en far som ikke dras mellom to når hun er der så hun får fars oppmerksomhet og får muligheten til å bli kjent med baby. Alt dette er jo så mye enklere når foreldrene har "landet"

Anonymkode: af902...5e5

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk her inne har foreslått at far tar med seg eldste på sydentur liksom og på å gi all oppmerksomhet til eldstemann. Det er derfor jeg reagerer, baby som er helt fersk trenger foreldrene sine. Begge to. Men ja, jeg synes det minste man kan forvente som helt ferskt menneske er å ha mest mulig tid med BEGGE foreldrene de første dagene. Det fikk også førstemann når hun var ny.

Men støtter hun som foreslo å involvere besteforeldre å familie så eldstemann får sommerførelsen, samtidig som far får tid til baby.

Anonymkode: af902...5e5

For noe tull du kommer med! En baby trenger IKKE far den første tiden. Det er mor som har maten, babyen har faktisk ikke behov for mer enn en person de første ukene. Helt greit at du mener noe annet om TS sin situasjon, men ikke bruk babyen som grunn, for det er bullshit. Ingen baby trenger en mann de første ukene. Den trenger pupp, nærhet og stell, og siden mor og pupp hører sammen er det mer enn nok med mor. 

 

Når en familie som har barn fra før får et barn til så er det eldste som bør og skal stå i fokus. Både i kjernefamilier med fellesbarn, og i stefamilier med særkullsbarn. En baby har så enkle behov, at man bør prioritere de som faktisk tenker selv, og kan føle sjalusi. Helt vanvittig syn noen av dere har her inne altså. Baby trenger full oppmerksomhet fra den er født? Jaggu sa jeg smør. Fokuser på eldstebarnet, og få på plass søskenfølelsen så slipper man problemer med sjalusi mange år fremover i tid.

Anonymkode: c0cf6...d88

[AnonymBruker]

Den 24. november 2009 at 0.06, Gjest La bamba skrev:

Oi, her var mange viderekomne! Joda,klart jeg burde tenkt på dette før.Men nå har jeg tatt en alvorlig prat m faren og lagt vår plan for å greie dette sammen, enda vi ikke vil ha noen avlastning av noen i denne tiden og svangerskapet har vært sykdomspreget.Far er inforstått med at han må ta sin tørn her,på annen måte enn vanlig.Det har vært mye styr til nå.Og jeg tror nok helt riktig at mange såkalte 2.kvinner ikke vet hvordan dette vil arte seg på forhånd,for det utløser så mange nye følelser.Om det er sutrete å erkjenne dette faktum,så får jeg ta den støyten.Å bli babymor m stebarn rundt burde kanskje vært kurs i? For det er ingen situasjon der alle de 'rette' følelsene kommer helt av seg selv for liten el stor.Noe vi kanskje bør erkjenne i stedet for å bli lynsjet?Selv føler jeg en avmaktfølelse i mitt eget hjem,og syns det er vanskelig å sette foten ned,og endre dårlige rutiner.

Vi fikk nr.3 da vi hadde en på 2 og en på 5 fra før. Hun på 2 sov dårlig enda, og var i tillegg vant til at vi satt inne hos henne til hun sovnet. Vi hadde tenkt å venne henne av med det innen babyen kom, men det fikk vi ikke gjort, og da babyen først var her, ønsket vi ikke å innføre nye rutiner for henne. I tillegg var hun veldig mammadalt, så det kunne bli helt krise om jeg ikke var der når hun våknet om natta. Babyen viste seg å trøble litt m magen de første 2-3 mnd og gråt stortsett hele kvelden og fram til kl.2-3 om natta. Det førte til at hun på 2 våknet og gråt hun også, og begge ville bare være hos meg. Det var til tider fryktelig kaotisk og selvfølgelig slitsomt, men vi visste jo at det ville gå over. Prøv å tenk at alt går i faser. Selv om det kan være kaos noen uker, går det seg mest sannsynlig til og utrolig nok får de fleste babyer en fin rytme etterhvert, og gråting på kveldene tar slutt en gang det også. Pappaen bør nok ikke legge opp til for mange utflukter på egenhånd de første ukene, men heller ta seg ekstra mye av de største. Lykke til!

Anonymkode: bf94a...3ea

[AnonymBruker]

Den 24. november 2009 at 0.06, Gjest La bamba skrev:

Oi, her var mange viderekomne! Joda,klart jeg burde tenkt på dette før.Men nå har jeg tatt en alvorlig prat m faren og lagt vår plan for å greie dette sammen, enda vi ikke vil ha noen avlastning av noen i denne tiden og svangerskapet har vært sykdomspreget.Far er inforstått med at han må ta sin tørn her,på annen måte enn vanlig.Det har vært mye styr til nå.Og jeg tror nok helt riktig at mange såkalte 2.kvinner ikke vet hvordan dette vil arte seg på forhånd,for det utløser så mange nye følelser.Om det er sutrete å erkjenne dette faktum,så får jeg ta den støyten.Å bli babymor m stebarn rundt burde kanskje vært kurs i? For det er ingen situasjon der alle de 'rette' følelsene kommer helt av seg selv for liten el stor.Noe vi kanskje bør erkjenne i stedet for å bli lynsjet?Selv føler jeg en avmaktfølelse i mitt eget hjem,og syns det er vanskelig å sette foten ned,og endre dårlige rutiner.

Vi fikk nr.3 da vi hadde en på 2 og en på 5 fra før. Hun på 2 sov dårlig enda, og var i tillegg vant til at vi satt inne hos henne til hun sovnet. Vi hadde tenkt å venne henne av med det innen babyen kom, men det fikk vi ikke gjort, og da babyen først var her, ønsket vi ikke å innføre nye rutiner for henne. I tillegg var hun veldig mammadalt, så det kunne bli helt krise om jeg ikke var der når hun våknet om natta. Babyen viste seg å trøble litt m magen de første 2-3 mnd og gråt stortsett hele kvelden og fram til kl.2-3 om natta. Det førte til at hun på 2 våknet og gråt hun også, og begge ville bare være hos meg. Det var til tider fryktelig kaotisk og selvfølgelig slitsomt, men vi visste jo at det ville gå over. Prøv å tenk at alt går i faser. Selv om det kan være kaos noen uker, går det seg mest sannsynlig til og utrolig nok får de fleste babyer en fin rytme etterhvert, og gråting på kveldene tar slutt en gang det også. Pappaen bør nok ikke legge opp til for mange utflukter på egenhånd de første ukene, men heller ta seg ekstra mye av de største. Lykke til!

Anonymkode: bf94a...3ea

[AnonymBruker]

2 timer siden, KatyP skrev:

Jeg forstår deg Ts. Som førstegangsfødende er man usikker og redd og vil gjøre alt riktig. Og jeg forstår at du vil ha samboeren din der hele tiden. Du får sterke reaksjoner her da du åpner med å ville sende vekk ditt stebarn for å få ro med din samboer og babyen. Det er ikke rart folk reagerer, det gjorde jeg også. Men jeg evner å forstå din tankegang. Selv om man er glad i stebarnet er det ikke alltid like lett å forholde seg til situasjonen og når stebarnet krever pappa hele tiden kan det føles litt tungt. Ikke sjalusi eller noe, men kanskje det at man prøver å være der for barnet men barnet søker pappa konstant. Når første biologiske barn også kommer forstår jeg at det kan bli et følelsesmessig kaos. Likevel må du forholde deg til at hun kommer og skal være der. Og hun må forstå at det kan bli litt kjedelig siden dere er hjemme hele tiden. Men det at hun får være der helt fra begynnelsen er gull verdt og som folk sier, kan avverge for mye sjalusi. Og det lærer henne at nå er det en til som krever pappas oppmerksomhet uten at det betyr at han er mindre glad i henne. De to kan jo også dra ut på kino eller noe slikt bare de to også for å sikre far-datter tid. Mitt råd er at også du gjør noe slikt. Mener ikke at du skal dra ut uten babyen, men la pappa passe og feks perle, tegne, spille, se en film o.l bare du og din stedatter. Så minner du henne på at også du fortsatt ser og er glad i henne. La henne hjelpe til litt med stell, la henne sitte og se TV sammen med deg når du ammer, eller dere kan høre på lydbok. La henne legge dyna rundt babyen og synge for han/hun. Gjør mye av dette sammen med henne er mitt råd. Slik er hvertfall mine tanker rundt dette da jeg nesten er i samme situasjon bortsett fra at jeg har et barn som bor 100% sammen med oss og et stebarn som er her annenhver uke. 

Jeg håper dere finner ut av det og løser det på en måte som gagner alle parter.

Føler jeg er skikkelig usikker som person, kan nok skyldes litt hormoner, men generelt overtent jeg svært mye. Takk for innlegget ditt. 

Nå aner jeg ikke hvordan det er fysisk etter fødsel, hvor tidlig og hvor lenge en kan være borte fra babyen etter kort tid. Er det dumt å eventuelt bruke flaske så far kan mate eller skal jeg amme så langt det lar seg gjøre? Ønsker absolutt å kunne gjøre en alene med stedatteren, men regner med at det da blir rolige aktiviteter knyttet til huset? Og om jeg i det hele tatt fysisk får til å gjøre noe særlig. Alle er forskjellig, så må si at innleggene er veldig preget av at jeg virkelig ikke vet hvordan noe av dette blir. :/ 

Anonymkode: 22f36...ae6

[Hactar]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler jeg er skikkelig usikker som person, kan nok skyldes litt hormoner, men generelt overtent jeg svært mye. Takk for innlegget ditt. 

Nå aner jeg ikke hvordan det er fysisk etter fødsel, hvor tidlig og hvor lenge en kan være borte fra babyen etter kort tid. Er det dumt å eventuelt bruke flaske så far kan mate eller skal jeg amme så langt det lar seg gjøre? Ønsker absolutt å kunne gjøre en alene med stedatteren, men regner med at det da blir rolige aktiviteter knyttet til huset? Og om jeg i det hele tatt fysisk får til å gjøre noe særlig. Alle er forskjellig, så må si at innleggene er veldig preget av at jeg virkelig ikke vet hvordan noe av dette blir. :/ 

Anonymkode: 22f36...ae6

Jeg tenker at det viktigste for deg er å legge en god plan sammen med far. Alt etter hvordan du og baby har det, må han tilpasse hvordan datteren hans skal involveres. Kanskje trenger du helt ro med ammingen, og da må far sørge for at datteren tar hensyn til det uten at hun føler seg skjøvet til siden. Sannsynligvis vil du trenge søvn på dagtid, enten sammen med baby eller alene dersom baby er urolig. Da må far sørge for at barna ikke forstyrrer deg, enten ved rolige inneaktiviteter eller trilletur. Involver storesøster i det som føles komfortabelt for deg, og la far sette vennlige grenser dersom hun ønsker å gjøre ting som ikke er ok. Om du kan få litt tid alene sammen med datteren hans, er det fint, men jeg ville ikke planlagt å dra ut av huset med henne så tett etter fødselen. Far er nøkkelen her. Tar han dine behov på alvor, vil dette gå helt fint.

[AnonymBruker]

Fy flate så slemme og trangsynte visse er her inne! Mange som har store problemer med barnefars samboer ser jeg. Og til deg som sier at siden dette ikke er fars første, så er det ikke like spessielt?! Å kalle mor og nytt barn for nr. 2!?? Skam deg!

Til akkurat dere jeg sikter til- hva om situasjonen snues litt på her. Slik som det var hos oss da mine stebarns mor fikk enda et barn. Hun ønsket å få noen dager alene med sitt nyfødte barn og kjæreste, så vi hadde barna hennes litt ekstra i perioden rett etter fødsel. Er hun da en like fæl person som dere mener denne stemoren er?? 

Anonymkode: 8b71e...d66

[KatyP]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Føler jeg er skikkelig usikker som person, kan nok skyldes litt hormoner, men generelt overtent jeg svært mye. Takk for innlegget ditt. 

Nå aner jeg ikke hvordan det er fysisk etter fødsel, hvor tidlig og hvor lenge en kan være borte fra babyen etter kort tid. Er det dumt å eventuelt bruke flaske så far kan mate eller skal jeg amme så langt det lar seg gjøre? Ønsker absolutt å kunne gjøre en alene med stedatteren, men regner med at det da blir rolige aktiviteter knyttet til huset? Og om jeg i det hele tatt fysisk får til å gjøre noe særlig. Alle er forskjellig, så må si at innleggene er veldig preget av at jeg virkelig ikke vet hvordan noe av dette blir. :/ 

Anonymkode: 22f36...ae6

Det er smart å tenke over ting. Og ingen følelser er forbudte. Men det hender at vi må snu litt på tankegangen vår.

Folk er jo forskjellige og det kommer an på fødselsforløpet. Noen danser ut av sykehuset mens andre må bæres. Ender det med hasteks vil du trenge litt mer hjelp enn om du føder uten komplikasjoner. Man klarer mer enn man tror. Jeg hadde en fin fødsel med kun noen få sting og normal blødning. Vondt noen dager og veldig veldig usikker. Jeg var alene og klarte det. Du er heldigvis ikke det, men ha i bakhodet at må du være alene om ting litt så kommer det til å gå bra. Jeg slet med amming sist og fikk brystbetennelse. Mitt råd er nok å ikke introdusere flaske før barnet har godt sugetak. Mye av den første tiden går med til amming og du vil være utslitt. Likevel vil jeg nok anbefale deg og la far se til baby og finne på noe med stedatter. Du trenger ikke gå ut av huset, de fleste blir litt tussete der og vil ikke dra fra barnet sitt selv om pappa er der. Men la han se til barnet, bysse, bære, trille en tur etter amming slik at du og stedatter kan kose dere.

Jeg gir jo nå råd basert på en situasjon jeg ikke har vært i selv men snart er i og har tenkt mye på. Så du må jo gjøre det som er best for dere. Men jeg mener at det er superviktig å engasjere stebarn i en slik situasjon da det for henne nok er kjempeskummelt at pappa får et nytt barn. Det er rart for helsøsken men jeg tror det er enda mer forvirrende for et lite barn som ikke bor fast der.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva om ts blir sengeliggende etter fødselen og trenger hjelp til alt?

Anonymkode: af902...5e5

Det kan jo skje meg også, og vi har jo et felles barn hjemme som vi må ta oss av begge to. Dette er jo helt likt om det er helsøsken eller halvsøsken. 

Det eneste som skiller situasjonen her er mors usikkerhet, alt annet er nøyaktig det samme som det ville vært for em familie som har flere barn sammen. Babyen til en familie med helsøsken vil få samme nærhet/oppmerksomhet fra foreldrene som det ts beskriver her. Ingenting i hverken mor eller babyens behov er annerledes enn det er for meg som har flere barn hjemme. Jeg kommer non til å være en del alene oå barselhotellet feks fordi jeg ikke vil at elstebarnet skal være så mye vekke fra oss og hjemmet. Vil ikke at hun skal føle at vi er på sykehuset sammen med noen som har tatt hennes plass. Så mange har klart dette før ts, og ts kan fint klare det hun og om hum kan innse at hun ikke er så unik, men lik alle andre som har klart dette før henne. 

Anonymkode: 2a482...0d5

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fy flate så slemme og trangsynte visse er her inne! Mange som har store problemer med barnefars samboer ser jeg. Og til deg som sier at siden dette ikke er fars første, så er det ikke like spessielt?! Å kalle mor og nytt barn for nr. 2!?? Skam deg!

Til akkurat dere jeg sikter til- hva om situasjonen snues litt på her. Slik som det var hos oss da mine stebarns mor fikk enda et barn. Hun ønsket å få noen dager alene med sitt nyfødte barn og kjæreste, så vi hadde barna hennes litt ekstra i perioden rett etter fødsel. Er hun da en like fæl person som dere mener denne stemoren er?? 

Anonymkode: 8b71e...d66

Det at det er større første gang man blir far er et faktum, så enkelt er det. Mange stemødre som sliter med å innse det, men selvfølgelig er det aller størst første gangen man får barn. Hvorfor er det feil på noen måte? 

 

Og ja, hvis mor hadde gjort det samme hadde hun vært like ille. Selvfølgelig!

Anonymkode: c0cf6...d88

[Kanutte]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med det helt ferske mennesket da? Helt ny i verden. Burde ikke det barnet egentlig bli prioritert de aller første dagene babyen puster?

Anonymkode: af902...5e5

Så da vi fikk nummer to og tre så skulle de andre barna vært satt bort de første ukene? Barna er søsken. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Kanutte skrev:

Så da vi fikk nummer to og tre så skulle de andre barna vært satt bort de første ukene? Barna er søsken. 

Men når man får nr 2 eller 3 har man gjort det før og er tryggere i rollen. Synes en del gjør seg unødvendig vanskelig i denne tråden. 

Anonymkode: 1b791...a84

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dette er din førstefødte er det store muligheter for at du går over tiden også,  14 dager er slett ikke uvanlig, da er problemet løst.
Jeg forstår deg på en måte, men samtidig så har du ikke så mye valg på det. Du vet jo ikke når du føder for det første, og så er det nå en del av pakken når du får barn med en mann som har barn fra før,
Jeg føler at du sliter litt med dette ellers også, og det er jo leit.

Anonymkode: 1e926...213

Gravide har ikke lov til å gå mer enn 10 dager over termindato. Og det er lik stor sjanse for at ts får før tiden som at hun går over.

Anonymkode: f359b...dfc

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at det er større første gang man blir far er et faktum, så enkelt er det. Mange stemødre som sliter med å innse det, men selvfølgelig er det aller størst første gangen man får barn. Hvorfor er det feil på noen måte? 

 

Og ja, hvis mor hadde gjort det samme hadde hun vært like ille. Selvfølgelig!

Anonymkode: c0cf6...d88

For noe tull! Jeg og min mye mann venter vår første sammen. Han har to fra før, og jeg har en fra før! Nå kan jo bare jeg snakke for meg selv, men dette er like stort for meg som første gang! Min mann sier det samme. Men da skal jeg ikke tro ham, tross av at jeg er i samme situasjon, for et helt random, uvitende kvinnemenneske på et forum sier noe annet?! TULLPRAT!

Anonymkode: 8b71e...d66

[ViljaH]

Det du har foran deg er jo det samme som alle andre flerbarnsfamilier har. Når man kommer hjem fra sykehuset, så venter storesøsken som også skal ha oppmerksomhet. Far blir ofte å ta seg mest av storesøsken, mens mor ammer mye. Far hjelper mor med å skifte bleier, lage mat, la mor sove. Og de voksne må få til god start med storesøskenfor å unngå søskensjalusi.

Mitt andre barn ble født om sommeren, og storebror var hjemme med oss sålenge Pappa var hjemme. Så gikk Pappa tilbake i jobb, barnehagen startet feriestenging, og jeg hadde begge barna på dagen.. DET var krevende, et spedbarn og en som trengte å ut å finne på noe.

Mitt råd er at dere inkluderer storesøskenet helt som om dere faktisk blir en to-barns familie. Vær raus overfor din partners barn heller enn egoistisk.

[Kanutte]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men når man får nr 2 eller 3 har man gjort det før og er tryggere i rollen. Synes en del gjør seg unødvendig vanskelig i denne tråden. 

Anonymkode: 1b791...a84

Samtidig, hva vil det gjøre med forholdet mellom søsken om eldste blir tilsidesatt?