Barseltid med stebarn

[Gjest Gjest]

haha, nei jeg tenkte på jenta over som fikk et brev av stemor at far ikke lenger kunne være far :-)

jeg er fullstedig tilhenger av avlastning etter en fødsel, enten om har barn fra før eller stebarn fra før :-)

meg ja, er er nok litt drama queen også :-)

[NemoLinn]

Hei, jeg er også stemor og fikk mitt første barn i år. Jeg forstår deg godt, og det er bedre å prøve å få tanker opp på dagsorden før man plutselig sitter midt opp det. Jeg synes det er bedre å reflektere over ting, og få sagt det i stedet for at det blir som en stor overraskelse.

Som førstegangs mamma så vet man så lite. Jeg synes det å bli mamma var alt oppslukende og krevende på en måte jeg aldri kunne ha forestillet meg. Jeg har ikke små søsken og ei heller hatt særlig erfaring med barn før jeg fikk min egen. Min mann hadde jo snakket en del om hvordan det var da hans var små, men ingen samtale i verden kunne forberedt meg på det som kom.

For min del så kom stebarna i andre rekke den første tiden. Det innebar ikke at jeg overså de eller lot de seile sin egen sjø, men far fikk steppe inn mer og fikse og ordne det dagligdagse. Jeg konsentrerte meg om babyen. Når jeg måtte pumpe, så fikk de gå på rommet i mens hvis jeg ikke var på mitt soverom. Dette da jeg ikke følte det naturlig å pumpe foran dem.

Når det kommer til dine stebarn, så vil jeg tro at det hele vil ordne seg. Jeg tror også du vil få støtte og hjelp fra din mann. Du må bare be om det.

Her hjemme lever vi som normalt, med modifikasjoner da. Stebarna har fått klar beskjed om at bråk og herjing ikke er aktuelt på kvelden når babyen har lagt seg, men normalt støynivå, som vi selv definerer, er helt ok. Når han sover på dagen, så er også normalt støynivå ok, men ikke mer enn det. Da er det foreksempel helt utelukket å spille på gitar eller blokkfløyte.

Jeg synes det skal være lov å få sette grenser selv om jeg er stemor, og det har jeg og barnas far gjort i fellessakp. Når de er hos oss, er det pappa og stemor som bestemmer. Det har gått veldig fint.

Så ikke vær redd for å være med på å sette grenser. Dere skal fungere som en familie når dere er der med stebarn også, og ikke minst du skal føle deg hjemme i ditt eget hjem.

Stress ganger deg ikke, og hvertfall ikke med tanke på melkeproduksjonen. Selv mistet jeg melka etter kort tid. Så bare lov meg at du nyter barseltiden din og tiden sammen med babyen. Stol på magefølelsen din og gi deg lov å trekke deg tilbake hvis du trenger det for hvile eller bare en pust i bakken. Det er lov å si til alle venner og familie som vil komme på besøk at det ikke passer i dag, men kanskje neste dag?

Nå som poden har blitt større, så har det også blitt mer naturlig å involvere stesøsken mer. De er jo halvsøsken, og det er godt for storesøsken og lillebror å kunne bygge om relasjon.

[Gjest minne]

he he, den var god..

Ja, det er nok et tabu, lurer på hvorfor egentlig..

[/quote

Jeg var gravid i 6 mnd da min manns datter flyttet inn til oss. Hun var forholdsvis stor, men likevel

Det var tøft...

[Gjest Gjest]

For min del så kom stebarna i andre rekke den første tiden. Det innebar ikke at jeg overså de eller lot de seile sin egen sjø, men far fikk steppe inn mer og fikse og ordne det dagligdagse. Jeg konsentrerte meg om babyen. Når jeg måtte pumpe, så fikk de gå på rommet i mens hvis jeg ikke var på mitt soverom. Dette da jeg ikke følte det naturlig å pumpe foran dem.

Så ikke vær redd for å være med på å sette grenser. Dere skal fungere som en familie når dere er der med stebarn også, og ikke minst du skal føle deg hjemme i ditt eget hjem.

Det er da mer naturlig at du går ut enn at barne går ut, det er faktisk deres hjem også, selv om de ikke er dine biologiske barn. Du høres ut som en grusom stemor, du har etansvar for å tilrettelegge for dine stebarn bår du blir sammen med en mann som har barn fra før. Hele innlegget ditt bærer preg av forakt for stebarne og favorisering av ditt biobarn.

[Gjest Gjest]

Det er da mer naturlig at du går ut enn at barne går ut, det er faktisk deres hjem også, selv om de ikke er dine biologiske barn. Du høres ut som en grusom stemor, du har etansvar for å tilrettelegge for dine stebarn bår du blir sammen med en mann som har barn fra før. Hele innlegget ditt bærer preg av forakt for stebarne og favorisering av ditt biobarn.

Jeg har også lest det samme innlegget og oppfatter det overhodet ikke slik du beskriver. Det er ikke akkurat snakk om at barna ble satt på gata fordi hun pumpet seg på kjøkkenet. Det er da ikke noe problem å be barna gå på stua, på rommet sitt eller annet sted i huset akkurat mens man f.eks sitter og pumper eller ammer! Den voksne mann og kvinne skal da kunne bestemme i eget hus, og barna lider ingen nød om de må oppholde seg på et annet rom en liten halvtime!

[Gjest Gjest]

Det er da mer naturlig at du går ut enn at barne går ut, det er faktisk deres hjem også, selv om de ikke er dine biologiske barn. Du høres ut som en grusom stemor, du har etansvar for å tilrettelegge for dine stebarn bår du blir sammen med en mann som har barn fra før. Hele innlegget ditt bærer preg av forakt for stebarne og favorisering av ditt biobarn.

Moren i et hjem skal ikke ha valget mellom å gå og gjemme seg bort i sitt eget hjem, og å sitte med puppene ute foran andre barn og pumpe.

FAR har ansvaret for å tilrettelegge. Det er han som har valgt å etablere seg som noens kjæreste, og som far til et nytt barn i tillegg til barna og eksen som han håndterer fra før. Tilretteleggelsen gjelder da ALLE han har valgt å få inn i livet sitt, ikke bare de han fikk først.

[Gjest Gjest]

Ad trådstarters problemstilling, virker det åpenbart for meg at kvinnen er i en belastende situasjon, hvor far ikke har tatt tilstrekkelig ansvar for sine barn og latt sin nye kvinne vokse inn i en rolle hun er komfortabel med. I stedet har han vært slapp i forhold til dårlige vaner hos barna sine, og ikke gitt dem den oppdragelsen både barna og barnas omgivelser trenger. Dermed sitter hun med en frykt for at hun ikke skal klare å være en god nok mor for det nye barnet pga belastningen med særkullsbarna. Som mor må man vite at det den nyfødte trenger, er tilgjengelig. En vordende mor blir selvfølgelig stresset hvis hun ser at det nyfødte nurket må betale prisen for fars særkullsbarn.

Hvis far tar sitt ansvar som både kjæreste, særkullsfar og far til det nye barnet, og mor kan være trygg på at det nye barnet blir ivaretatt på en god måte, er det mye lettere å være kjærlig, tålmodig og inkluderende overfor stebarna.

Jeg har ikke barn, men kjæreste har. For oss ville det være naturlig å komme igang med samvær så fort som mulig, men selvsagt ikke at far ble oppholdet under fødsel, eller dersom det gikk på bekostning av å bo på familierom etter fødsel, eller dersom helsen til mor (inkl psykisk) og nyfødt krevde fars tilstedeværelse. Jeg synes det er viktig at særkullsbarnet snarest mulig føler seg inkludert i den nye familien. Å være inkludert er ikke å bli satt over det nye familiemedlemmet, men å få være elsket, tilstede og lære seg å ta hensyn og bli innforstått de nye kravene og de nye godene ved å være en del av den utvidede familien. Å være avskåret i den første fasen, tror jeg lett kan avle usikkerhet, sjalusi og følelsen av å ikke være viktig for barnet, far og stemor.

Jeg tror at det beste også for nyfødten, er å ta veldig godt vare på eldre barn i nyfødtfasen. Jeg tror at gevinsten det har å gjøre særkullsbarna trygge i den situasjonen er kjempeviktig for familien, og at jeg på den måten gir mitt eget barn det beste utgangspunktet. I min familie ellers er det ikke delte familier, men minsten til søster ble gjerne ammet på armen mens mor gikk rundt og grep inn i kranglingen til de andre, og tryggere og blidere unge skal man lete lenge etter.

[Gjest chickpea]

Det er da mer naturlig at du går ut enn at barne går ut, det er faktisk deres hjem også, selv om de ikke er dine biologiske barn. Du høres ut som en grusom stemor, du har etansvar for å tilrettelegge for dine stebarn bår du blir sammen med en mann som har barn fra før. Hele innlegget ditt bærer preg av forakt for stebarne og favorisering av ditt biobarn.

Det er pussig, jeg får inntrykk av at enkelte mener at stemor bør ta større hensyn til barna enn hva deres egen foreldre gjør og ikke bare det, hun bør helst la hensynet til sine egne barn komme på andre plass etter stebarna.. Nå mener jeg selvfølgelig ikke at stebarna skal komme etter fellesbarna til enhver tid (eller omvendt), men det er nå av og til slik at ikke alle kan tas hensyn til samtidig, og da må man se det an på situasjonen. Jeg synes også det er viktig at alle barn lærer at de må også ta hensyn til andre når omstendighetene krever det. Å kalle noen for en grusom stemor fordi hun setter grenser i sitt eget hjem, er direkte frekt.

[la Flaca]

Det er da mer naturlig at du går ut enn at barne går ut, det er faktisk deres hjem også, selv om de ikke er dine biologiske barn. Du høres ut som en grusom stemor, du har etansvar for å tilrettelegge for dine stebarn bår du blir sammen med en mann som har barn fra før. Hele innlegget ditt bærer preg av forakt for stebarne og favorisering av ditt biobarn.

Det der syns jeg hørtes helt merkelig ut også, selv om jeg er veldig pro tilrettelegging og litt slak for en sliten stemor. Men ærlig talt, sende andre familiemedlemmer på rommet fordi man skal pumpe? Jeg gikk på badet jeg, hvis det var noen til stede som jeg ikke følte meg komfortabel med i pumpesituasjonen. Kunne ikke falt meg inn å sende noen på rommet, når det var jeg som hadde behov for å være litt privat.

[Gjest Gjest]

Det der syns jeg hørtes helt merkelig ut også, selv om jeg er veldig pro tilrettelegging og litt slak for en sliten stemor. Men ærlig talt, sende andre familiemedlemmer på rommet fordi man skal pumpe? Jeg gikk på badet jeg, hvis det var noen til stede som jeg ikke følte meg komfortabel med i pumpesituasjonen. Kunne ikke falt meg inn å sende noen på rommet, når det var jeg som hadde behov for å være litt privat.

Hvis ikke ammingen fungerer, hvor mange timer i døgnet mener du at mor og gråtende baby skal bruke på å sitte på badet? Og samtidig okkupere badet?

[Elle Melle]

Jeg sendte da mitt eget høyt elskede biologiske barn på rommet da jeg pumpet (sammen med faren riktignok), ikke noe rart med det.

Utdrivingsrefleks kan være en ganske sårbar og trøblete ting, og det funket ikke med andre folk til stede, verken liten eller stor. Og man kan ikke sitte vondt på badet eller på et kaldt soverom om man skal slappe av nok til at melken ikke stopper opp. Det er ikke hos alle det bare spruter ut når man pumper. Noen har de samme utfordringene med ammingen, og jeg synes en fersk mamma må få litt fred og ro i begynnelsen.

[Gjest Gjest]

For meg er mitt stebarn en del av familien vår så jeg kunne ikke drømme om å sende h*n bort da jeg fikk mitt eget barn. Da jeg ble sammen med mannen min valgte jeg også å bli stemor med alt det medførte.

Jeg synes det er veldig egoisist å å ikke ville ha stebarnet hos seg i barseltiden, for så krevende er den vanligvis ikke.

Jeg synes det er viktig å unngå sjalusi derfor er det viktig at eldre søsken er med på kos og stell av den nyfødte fra første dag.

[Gjest Gjest]

For meg er mitt stebarn en del av familien vår så jeg kunne ikke drømme om å sende h*n bort da jeg fikk mitt eget barn. Da jeg ble sammen med mannen min valgte jeg også å bli stemor med alt det medførte.

Jeg synes det er veldig egoisist å å ikke ville ha stebarnet hos seg i barseltiden, for så krevende er den vanligvis ikke.

Jeg synes det er viktig å unngå sjalusi derfor er det viktig at eldre søsken er med på kos og stell av den nyfødte fra første dag.

Selv om det vanligvis ikke er så krevende, så finnes det situasjoner der det er veldig krevende. Og da må det være lov å be om at det også tas hensyn til nybakt førstegangsmamma som kan trenge fred og ro.

Jeg er enig i at det er viktig å involvere søsken fra første dag, men det trenger ikke bety at søsken må "sitte oppå" mor og baby dagen lang. Det går an å porsjonere ut kontakten sånn at alle får sine behov dekket.

Legg merke til at det ikke bare er stebarn denne diskusjonen har tatt opp. Det har jo kommet fram at mange har valgt å sende sine biologiske barn på lengre besøk/avlastning hos slektninger når det har kommet ny baby i huset.

Det er ikke alle nyfødt-perioder som er bare glede og idyll, og da synes jeg man må få lov til å be om avlastning uten å bli kalt egoist.

[la Flaca]

Hvis ikke ammingen fungerer, hvor mange timer i døgnet mener du at mor og gråtende baby skal bruke på å sitte på badet? Og samtidig okkupere badet?

Jeg sleit med amming og utdrivingsrefleks selv jeg, men likevel kunne det ikke falle meg inn å sende stebarnet på rommet nei. Da foretrakk jeg virkelig badet, eller soverommet vårt hvis det var upraktisk å okkupere badet over lengre tid.

Hvor mange timer i døgnet mener du at stebarnet skal bruke på å sitte på rommet når det er på samvær?

Endret 2. desember 2009 av la Flaca

[Gjest Gjest]

Jeg sleit med amming og utdrivingsrefleks selv jeg, men likevel kunne det ikke falle meg inn å sende stebarnet på rommet nei. Da foretrakk jeg virkelig badet, eller soverommet vårt hvis det var upraktisk å okkupere badet over lengre tid.

Hvor mange timer i døgnet mener du at stebarnet skal bruke på å sitte på rommet når det er på samvær?

Hos oss er foreldresoverommet et soverom med seng og garderobeskap, mens stebarnet har fullt utstyrt lekerom og egen TV. Det er også en trygg hage med lekeapparater og mange muligheter for aktiviteter for barnet. H*n sitter ikke der som en fange i isolasjon.

[Gjest Snill mamma]

Hei! Her i huset kommer snart første fellesbarn,og mammaen er ganske spent på hvordan det vil arte seg siden vi har pappaen sine særkulls her i vanlig samvær i tillegg.

Saken er at yngstemann har et dårlig søvnmønster,våkner ofte på natta og kommer inn til oss.

I tillegg er barnet veldig krevende på oppmerksomhet og tyr hyppig til sutring og gråt .Hvordan dette skal kombineres m en liten baby i den krevende barselfasen,lurer jeg på.

Dere andre stemødre i barseltid;hadde dere stebarna hos dere som vanlig i denne tiden,el.fikk dere litt mer tid alene,til amming og stell gikk seg til? Må innrømme at jeg kvir meg til våkenetter m baby samt stebarn som hyler og kommer inn på rommet midt på. natta.I tillegg er tv høyt på fra tidlig morgen til rett før leggetid for dem.Er det normalt m baby i tilstøtende rom? Kan jeg nekte?

Alvorlig talt,til syvende å sist så ønker du kun din baby,deg og din samboer tilstede.Stemødre som kun tenker som deg er skremmende med tanke på de andre barna.Tenk deg om og lei en leilighet hvis du har behov for alenetid.Det er det lureste så slipper de andre barna oppleve deg på den måten

[Gjest Gjest_maria_*]

At et barn må leke litt på rommet sitt i løpet av en dag er da virkelig ikke noe som burde bli sett på som en straff?? Nå vet ikke jeg hvilken fengselsceller dere her på kvinneguiden vokste opp i, men her i huset så er barnerommet til min lillesøster (vi bor hos min mor til vi finner ny leilighet) utstyrt med leker, teppe på gulvet og det er mye for barnet å leke med. Selv om dette rommet er i en annen etasje en stue op kjøkken til og med, så har da ikke barnet vondt av å aktivisere seg selv en liten stund? Og hvis barnet er vanskelig kan far være med å leke. Hva i all verden er problemet? Det var absolutt ikke uvanlig å bli henvist til rommet sitt hvis min mor ville ha litt ro eller ønsket å se noe på tv som ikke er egnet for barn. Er hun en grusom mor?

Dessuten, hva er galt med at barnet tilbringer litt ekstra tid med sin biologiske mor i barseltiden? Skal dette sees på som en straff? Så lenge barnet blir tatt imot med kjærlighet og blir inkludert om dagene, hva i all verden er da problemet med å tilbringe nettene og kveldene med sin mor som faktisk elsker barnet hun og? Det er snakk om en uke, max to hvis situasjonen er uheldig, og et barn tar ikke skade av å være ekstra med mor. Normale Barn er dessuten ikke hjernedøde, det går an å forklare det ting! Min søster var i skolestartalder da søster nr 2 kom, og det var da alldeles ikke noe problem for hverken henne eller meg med 3 år mer på baken å ikke komme inn til mor om natten på måfå, være rolig i stua, leke på rommet hvis babyen var på stua og skjønne at babyen trengte litt mere av stefar og mors tid.

Det er ikke snakk om å kaste stebarn ut vinduet og knyte dem fast til et tre i hagen, men å la dem være litt mer med sin biomor slik at nybakt mor kan bli kjent med sitt første barn. Dere stemødre som synes det er forkastelig å la biomor ha barna litt ekstra en periode, Tror dere VIRKELIG at stebarna deres sitter hjemme hos biomor og griner fordi de heller vil være med dere???

Hva skjer videre da, eller hva gjorde dere hvis dere allerede har gjort det, når dere skal ha bryllupsnatt, dra på bryllupsferie, ha kjærestekveld, ta en bytur ect? Drasser dere med dere stebarn i frykt for at de kan tro at pappa bare elsker stemor eller passer dere på å legge ALT rundt de dagene biomor skal ha ungene på papiret? Nekter dere å passe stebarna et par dager ekstra hvis biomor skal noe annet, med det argumentet at hun er en dårlig mor?

Beklager evt skriveleifer, sitter på mobilen.

Endret 3. desember 2009 av MissStiles

[Gjest oppgitt]

Alvorlig talt,til syvende å sist så ønker du kun din baby,deg og din samboer tilstede.Stemødre som kun tenker som deg er skremmende med tanke på de andre barna.Tenk deg om og lei en leilighet hvis du har behov for alenetid.Det er det lureste så slipper de andre barna oppleve deg på den måten

Du har ikke fått med deg at også biologiske mødre trenger ro og fred iblant? Men det er kanskje greit det? Biologiske mødre hater jo ikke barna sine bare fordi de kan trenge en pause fra dem iblant.

Mødre må få gjøre og føle som de vil, for de er jo mennesker med egne behov iblant. Stemødre må underkaste seg alt og alle og aldri fremme egne behov for da er de egoistiske bitcher. Skjønn det den som kan.

[Gjest oppgitt]

At et barn må leke litt på rommet sitt i løpet av en dag er da virkelig ikke noe som burde bli sett på som en straff?? Nå vet ikke jeg hvilken fengselsceller dere her på kvinneguiden vokste opp i, men her i huset så er barnerommet til min lillesøster (vi bor hos min mor til vi finner ny leilighet) utstyrt med leker, teppe på gulvet og det er mye for barnet å leke med. Selv om dette rommet er i en annen etasje en stue op kjøkken til og med, så har da ikke barnet vondt av å aktivisere seg selv en liten stund? Og hvis barnet er vanskelig kan far være med å leke. Hva i all verden er problemet? Det var absolutt ikke uvanlig å bli henvist til rommet sitt hvis min mor ville ha litt ro eller ønsket å se noe på tv som ikke er egnet for barn. Er hun en grusom mor?

Dessuten, hva er galt med at barnet tilbringer litt ekstra tid med sin biologiske mor i barseltiden? Skal dette sees på som en straff? Så lenge barnet blir tatt imot med kjærlighet og blir inkludert om dagene, hva i all verden er da problemet med å tilbringe nettene og kveldene med sin mor som faktisk elsker barnet hun og? Det er snakk om en uke, max to hvis situasjonen er uheldig, og et barn tar ikke skade av å være ekstra med mor. Normale Barn er dessuten ikke hjernedøde, det går an å forklare det ting! Min søster var i skolestartalder da søster nr 2 kom, og det var da alldeles ikke noe problem for hverken henne eller meg med 3 år mer på baken å ikke komme inn til mor om natten på måfå, være rolig i stua, leke på rommet hvis babyen var på stua og skjønne at babyen trengte litt mere av stefar og mors tid.

Begynner å lure på hva slags unger dere omgåes jeg, de virker jo som inkompetente, unyanserte og bortskjemte drittunger hele gjengen. Det er ikke snakk om å kaste stebarn ut vinduet og knyte dem fast til et tre i hagen, men å la dem være litt mer med sin biomor slik at nybakt mor kan bli kjent med sitt første barn. Dere stemødre som synes det er forkastelig å la biomor ha barna litt ekstra en periode, Tror dere VIRKELIG at stebarna deres sitter hjemme hos biomor og griner fordi de heller vil være med dere???

Hva skjer videre da, eller hva gjorde dere hvis dere allerede har gjort det, når dere skal ha bryllupsnatt, dra på bryllupsferie, ha kjærestekveld, ta en bytur ect? Drasser dere med dere stebarn i frykt for at de kan tro at pappa bare elsker stemor eller passer dere på å legge ALT rundt de dagene biomor skal ha ungene på papiret? Nekter dere å passe stebarna et par dager ekstra hvis biomor skal noe annet, med det argumentet at hun er en dårlig mor?

Beklager evt skriveleifer, sitter på mobilen.

Jeg er enig i mye av det du skriver her. Du har mange gode poenger.

Endret 6. desember 2009 av MissStiles

[leirbål]

Mindre samvær en periode er vel greit. Men jeg synes at noen dagsbesøk er veldig viktig i denne perioden.

Da kan stebarnet få bli litt kjent med søskenet sitt.

Spesielt små barn kan ha problemer med å forstå hvorfor de ikke får møte pappa som før.

Så en time eller to hjemme hos pappa og stemor hvor det hilser på søskenet sitt, og så noen timer et annet sted sammen med pappa hvor de gjør noe gøy sammen synes jeg hadde vært en god løsning.