Barseltid med stebarn

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært prøvere i lengre tid. Planlegging av graviditet? Det er ikke slik det fungerer. At jeg i det hele tatt går svangerskapet ut er vi svært takknemlig for etter tre SA. 

Som sagt har jeg et ønske om at jeg og far skal få mulighet til å bli kjent i den nye tilværelsen, noe som jeg frykter blir avbrutt fordi stebarn skal være her så lenge sammenhengende. 

Det vil ikke bli noe avlastning av familie, ettersom at barnet hylgriner om hun skal være en natt hos noen andre (selv besteforeldre). Selv på dagtid er det vanskelig for noen å få barnet med seg på aktiviteter dersom ikke far skal være med. 

Ja, er fint inneforstått med at han har barn fra før, men hadde også et ønske om å få oppleve barseltid der meg og samboer kunne bli kjent med hverandre som foreldre, få inn litt rutiner etc. Det får vi ikke nå som hans barn skal være der. At hun ikke er en del av hverdagen generelt gjør det jo ikke enkelt... Og som sagt, når hun reiser hjem, begynner far på jobb og hverdagen begynner. 

Anonymkode: 22f36...ae6

Hvis dere har vært prøvere i lang tid så vet du når eggløsning fant sted. Ergo så burde du unngått å bli gravid akkuart når du visste at mannen sin førstefødte skulle på feriesamvær (for å si det sånn; stakkars jente som ikke får reise på ferie med far bare pga du får unge akkurat da. Hun blir jo snytt for en ferietur og må bare være hjemme).

Rutiner..... tror du vil få deg en overraskelse: nyfødt har INGEN rutiner! Absolutt ingen. Så hvis du tror at dere skal få etablert rutiner de første to ukene så får du tro om igjen.

Jeg synes oppriktig synd i stebarnet ditt som er så uønsket som det er. Du valgte en pakke med en mann og et barn, og da bør du stå for det. 

Fokuset dere bør ha er faktisk akkurat på far sin førstefødte. Forebygge sjalusi, inkludere henne, la henne få vite at den nye babyen er heldig som får akkurat henne som storesøster. La henne delta og hjelpe til: hun kan hjelpe med å skifte bleier, hente kluter, rugge vogga. Kanskje det ender opp med at hun vokser med oppgaven som storesøster og hun blir mindre "plagsom" enn tidligere. 

Tro det eller ei: dere blir en familie på 4 nå. 

Anonymkode: 32970...384

[Sulosi]

20 minutter siden, Biloba skrev:

Det er lovlig sent å innse at du ser på stebarnet som en uønsket og slitsom gjest som ikke angår den nye familien så mye, og som helst bør holdes unna i denne fasen som er mer sårbar for henne enn for deg.

Stebarnet hører også til i den nye tilværelsen, hun er storesøster til babyen. Og pappaen skal gjøre datteren sin trygg på at hun fortsatt er elsket som før.

Enig. Synes oppriktig synd på den stakkars jenta. Snakk om å bli skjøvet til side. Min jente var 5 år når hun fikk søsken og var faktisk til hjelp mer enn en gang. Hun sang for dem, gav dem sitt og kos mens jeg var på do (gull verdt), hentet kluter og drikke for meg. Tok telefonen hvis den ringte og ba folk ringe igjen om en time. Gull verdt med søsken og så er de så stolte når de får være med ut på trilletur og får skryt av gamle damer. 

Ts det er på tide å se på jenta som en som kan tilføre glede de to ukene. Hun vokser mye på å bli storesøster men det betinger at både du og faren tar henne på alvor.  

[AnonymBruker]

Den 25. november 2009 at 7.40, Gjest La bamba skrev:

Ver dere tvilere sikre på dette;

Når jeg friskner til, senere, vil det bli andre boller her i huset! Jeg skal som dere sier ta det voksengrep jeg ikke har maktet ta på en lang stund.Det skal bli et felles hjem med nye regler her, ikke et foreldet museum av misforståtte oppfatninger av hvordan takle de 'stakkars' barna.Med 3 barn i ulike aldre og 2 voksne, blir det nye rutiner.Det blir sundt.Men jeg er ikke der akkurat NÅ.

Er det andre kvinner her som kan fortelle litt om sin erfaring m stebarn i barseltiden, eller er dette et hellig tabu?

Vel, faktisk så var min manns datter ikke hos oss de første ukene etter jeg fødte. Jeg ble ganske syk i slutten av svangerskapet og var en del på sykehuset. Det var litt unntakstilstand da, og sykehus er ikke noe sted å oppholde seg for en 6-åring. Han ville jo også være på sykehuset når han kunne, og være med på undersøkelsene etc. Så bonusbarn var ikke hos oss perioden før fødsel. 

Etter fødsel trengte jeg en del ekstra oppfølging, selv om tilstanden aldri var alvorlig. Da ble det mye kjøring til sykehus og fastlege, venting på prøver ol. Jeg var avhengig av mye hjelp fra far med den nyfødte. Også den perioden hadde vi ikke bonusbarn hos oss, men så henne heller iblant på dagtid, enten alle oss eller kun hun og far. 

Mange synes kanskje dette virker rart, men det var fars valg, det hadde faktisk ikke vært så koselig for bonusbarn og være der oppi det kaoset de ukene, for det var det virkelig. Når ting roet seg gikk vi tilbake til vanlig samværsordning. Der fungerte bra for oss synes jeg. 

Anonymkode: 1ad7a...92e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, faktisk så var min manns datter ikke hos oss de første ukene etter jeg fødte. Jeg ble ganske syk i slutten av svangerskapet og var en del på sykehuset. Det var litt unntakstilstand da, og sykehus er ikke noe sted å oppholde seg for en 6-åring. Han ville jo også være på sykehuset når han kunne, og være med på undersøkelsene etc. Så bonusbarn var ikke hos oss perioden før fødsel. 

Etter fødsel trengte jeg en del ekstra oppfølging, selv om tilstanden aldri var alvorlig. Da ble det mye kjøring til sykehus og fastlege, venting på prøver ol. Jeg var avhengig av mye hjelp fra far med den nyfødte. Også den perioden hadde vi ikke bonusbarn hos oss, men så henne heller iblant på dagtid, enten alle oss eller kun hun og far. 

Mange synes kanskje dette virker rart, men det var fars valg, det hadde faktisk ikke vært så koselig for bonusbarn og være der oppi det kaoset de ukene, for det var det virkelig. Når ting roet seg gikk vi tilbake til vanlig samværsordning. Der fungerte bra for oss synes jeg. 

Anonymkode: 1ad7a...92e

2009.........

Anonymkode: 9557a...0ec

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vel, faktisk så var min manns datter ikke hos oss de første ukene etter jeg fødte. Jeg ble ganske syk i slutten av svangerskapet og var en del på sykehuset. Det var litt unntakstilstand da, og sykehus er ikke noe sted å oppholde seg for en 6-åring. Han ville jo også være på sykehuset når han kunne, og være med på undersøkelsene etc. Så bonusbarn var ikke hos oss perioden før fødsel. 

Etter fødsel trengte jeg en del ekstra oppfølging, selv om tilstanden aldri var alvorlig. Da ble det mye kjøring til sykehus og fastlege, venting på prøver ol. Jeg var avhengig av mye hjelp fra far med den nyfødte. Også den perioden hadde vi ikke bonusbarn hos oss, men så henne heller iblant på dagtid, enten alle oss eller kun hun og far. 

Mange synes kanskje dette virker rart, men det var fars valg, det hadde faktisk ikke vært så koselig for bonusbarn og være der oppi det kaoset de ukene, for det var det virkelig. Når ting roet seg gikk vi tilbake til vanlig samværsordning. Der fungerte bra for oss synes jeg. 

Anonymkode: 1ad7a...92e

Det fungerte sikkert bra for dere, men det fungerte sikkert ikke så bra for stebarnet som ble forvirret over hvorfor pappaen ikke var der lengre.... enkelte stemødre som får sitt første barn blir helt egosentriske og tror at alt dreier seg om seg selv. Og glemmer helt det lille barnet som savner pappaen sin og som ikke skjønner noe av dette.

Hadde selv stemor fra helvete som forlangte at jentungen som eksen og jeg har sammen ikke fikk komme "på besøk" på 3mnd etter fødselen. Hun måtte jo finne seg selv i sin nye rolle og ha kvalitetstid med babyen og eksen. Enden på visa ble at datteren vår (eksen og meg) ikke lengre vil til faren sin. Pga hun ble helt utestengt. Men for sånne som deg så er jo det sikkert helt ideelt....

Newsflash: du valgte en mann med barn fra før. Ditt svangerskap og fødsel er din førstegangsopplevelse. For mannen din så er du og babyen nr 2. Han har allerede gått igjennom dette tidligere. Han har fått sin førstefødte og sin opplevelse med det. Det er ikke noe nytt for han. 

Anonymkode: 32970...384

[Rotemor]

Når fokuset er slik at man vil ha mannen sin i fred og det dermed ikke er plass til "det forrige" barnet hans, så går den lille jenta en vond tid i møte.

Newsflash: Man er først og fremst forelder. Man må ta hensyn til de av sine barn som trenger de mest. En kvinne i barsel er ikke et barn.

[AnonymBruker]

Jeg mener at om mor og far til denne jenta synes at annen hver helg er nok pappatid til vanlig så burde de holde seg til det når barnet kommer... 

Normalt sett så får far to uker permisjon lønnet eller ulønnet etter fødselen.. Kunne far da ha spart ferien? Og så kunne stedatter kommet til dere mer senere?

Personlig har jeg et veldig nært forhold til min (eks)bonusdatter.. Så å ha henne tilstede 24/7 etter fødselen ville bare vært hyggelig .. Men ser absolutt utfordringen om ts's stedatter bare er mannens særkullsbarn ..

Anonymkode: dbbcd...81a

[Gjest solavskjerming]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med det helt ferske mennesket da? Helt ny i verden. Burde ikke det barnet egentlig bli prioritert de aller første dagene babyen puster?

Anonymkode: af902...5e5

Det helt ferske mennesket har helt andre behov enn det andre barnet. Og burde absolutt kunne dele oppmerksomheten. Dessuten har jo dette barnet en mor som ikke har tenkt å gi sin oppmerksomhet til noen andre, så ser absolutt ikke problemet med at far tar seg av de oppgavene han allerede har laget seg. Stemor burde også forstå hvordan situasjon de har valgt å sette seg i.

Ser at barnet er blitt mer klengete etter at Ts ble gravid, absolutt ikke overrasket av dette, hun føler seg truet av det nye barnet. Dette må far og stemor akseptere og jobbe med. Ikke noe rart i dette egentlig med det fiendtlige holdingen Ts har overfor barnet.

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at om mor og far til denne jenta synes at annen hver helg er nok pappatid til vanlig så burde de holde seg til det når barnet kommer... 

Normalt sett så får far to uker permisjon lønnet eller ulønnet etter fødselen.. Kunne far da ha spart ferien? Og så kunne stedatter kommet til dere mer senere?

Personlig har jeg et veldig nært forhold til min (eks)bonusdatter.. Så å ha henne tilstede 24/7 etter fødselen ville bare vært hyggelig .. Men ser absolutt utfordringen om ts's stedatter bare er mannens særkullsbarn ..

Anonymkode: dbbcd...81a

Det er akkurat det. To uker med pappapermisjon, hvor vi skal sette oss inn i en ny hverdag. Stebarnet er her annenhver helh,  men skal nå være her to uker i strekk. 

Noen nevnte at jeg stjeler sommerferien fra stebarnet fordi jeg valgte å få barn bevisst i sommerferien?? Altså, det er to familier som skal samkjøres ferie med, og far valgte et litt dumt samvær. For ale parter. Nei, lite gøy for stebarnet å være hjemme hele ferien fordi jeg og samboer får barn på 'feil tidspunkt'. 

Har selv et nært forhold til mitt stebarn, men er førstegangsfødendeog aner jo ikke hva jeg går i møte. Derfor kunne jeg tenke meg ro og hjelp den første tiden etter babyen kommer. Siden stebarnet kun er her annenhver helg blir det en ekstra belastning når hun plutselig skal være her to uker i strekk i en så spesiell situasjon. Ønsker ikke å dytte henne vekk, men annenhver helg og to uker etter hverandre er veldig stor forskjell!  Særlig når far også skal tilbake på jobb rett etter hun drar tilbake til mor. 

Ønsker ikke å være alene med barnet de to første ukene. Samboer har da blitt far og det er da naturlig at han ikke skal reise vekk i touker med barnet sitt?? Hva tenker dere med? 

Anonymkode: 22f36...ae6

[AnonymBruker]

Det et jo BRA at hun er tilstede, for å forebygge ytterligere sjalusi. Inkluder henne så mye dere kan! Dere blir jo stellende hjemme, så storesøster vil jo være tilstede hele perioden. 14 dager er veldig kort tid. De to skal være søsken hele livet. Det skulle bare mangle at hun ikke skulle være ekstra hos dere akkurat da for at dere skal få det til å funke. Hva trenger du faren deres til som hun ikke kan se på? Din nye rolle er ikke mor til en baby, den er mor til en baby med søsken. 

Anonymkode: 39f46...04a

[Hactar]

Men ville ikke far uansett brukt to uker ferie mens datteren var på feriesamvær? Dersom hun kommer i velferdspermisjonen, kan han vel ta noe ferie senere på sommeren? Dersom far ikke har noe ferie igjen etter fødselen, er det dårlig planlagt fra hans side. Da må du nesten klandre ham, og ikke legge frustrasjonen din på at datteren har blitt mer klengete og usikker nå når hun skal få et søsken.

[Mousj]

Jeg tror du gjør lurt i å prøve å bare akseptere at slik er det, babyen kommer, storesøster skal få ta del i opplevelsen, og hvis dere voksne klarer å tenke på at dere nå er familie på fire, så kan dere få reparert mye i forhold til den utryggheten barnet gir uttrykk fir i form av klenging og sjalusi. Prøv å sette deg inn i hennes situasjon. Det skal komme en baby som skal bo der hele tiden, og som dere dermed i hennes øyne er mer glad i, og jeg tror det et er utrolig viktig å la henne få ta del i tilværelsen som storesøster. Sånn sett er det jo veldig bra at hun skal være der lenge nok til å bli kjent, kan få hente vann til deg og gulpekluter, og være med å bade. Sitte litt sammen når du orker, knytte bånd.  Akkurat slik som du vil la denne babyen gjøre når nestemann kommer. Hvis du klarer å godta, og heller tenker litt med hjertet, så blir det så mye bedre for deg selv. To uker går rasende fort, og dere vil ha mye ingjen for å legge bort irritasjonen og heller legge noen gode strategier. Og så blir det som det blir. 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Hactar skrev:

Men ville ikke far uansett brukt to uker ferie mens datteren var på feriesamvær? Dersom hun kommer i velferdspermisjonen, kan han vel ta noe ferie senere på sommeren? Dersom far ikke har noe ferie igjen etter fødselen, er det dårlig planlagt fra hans side. Da må du nesten klandre ham, og ikke legge frustrasjonen din på at datteren har blitt mer klengete og usikker nå når hun skal få et søsken.

Han har ikke mulighet til å ta ferie etter dette. Ja, klandrer han litt for ikke å planlegge ferien annerledes, da ha barnet før fødselen, hvor hun faktisk kan få noe ut av samværet hos oss. 

 

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det et jo BRA at hun er tilstede, for å forebygge ytterligere sjalusi. Inkluder henne så mye dere kan! Dere blir jo stellende hjemme, så storesøster vil jo være tilstede hele perioden. 14 dager er veldig kort tid. De to skal være søsken hele livet. Det skulle bare mangle at hun ikke skulle være ekstra hos dere akkurat da for at dere skal få det til å funke. Hva trenger du faren deres til som hun ikke kan se på? Din nye rolle er ikke mor til en baby, den er mor til en baby med søsken. 

Anonymkode: 39f46...04a

Du har noen gode poeng i det. Hun er vant til en aktiv sommer, hvor vi finner på mye. Denne sommeren blir svært annerledes og ja, håper at dette går bra. :/ 

Anonymkode: 22f36...ae6

[KG deltager]

20 minutter siden, Mousj skrev:

Jeg tror du gjør lurt i å prøve å bare akseptere at slik er det, babyen kommer, storesøster skal få ta del i opplevelsen, og hvis dere voksne klarer å tenke på at dere nå er familie på fire, så kan dere få reparert mye i forhold til den utryggheten barnet gir uttrykk fir i form av klenging og sjalusi. Prøv å sette deg inn i hennes situasjon. Det skal komme en baby som skal bo der hele tiden, og som dere dermed i hennes øyne er mer glad i, og jeg tror det et er utrolig viktig å la henne få ta del i tilværelsen som storesøster. Sånn sett er det jo veldig bra at hun skal være der lenge nok til å bli kjent, kan få hente vann til deg og gulpekluter, og være med å bade. Sitte litt sammen når du orker, knytte bånd.  Akkurat slik som du vil la denne babyen gjøre når nestemann kommer. Hvis du klarer å godta, og heller tenker litt med hjertet, så blir det så mye bedre for deg selv. To uker går rasende fort, og dere vil ha mye ingjen for å legge bort irritasjonen og heller legge noen gode strategier. Og så blir det som det blir. 

Velferdspermen til far er ment til å pleie ts og knytte bånd til babyen ..og ts har et godt poeng i st dette er ts første barn og alt er nytt.. Storesøster kan heller komme på besøk noen timer og ha samvær som normalt..

 

dagene etter sykehuset - når man ikke lengre får smertestillende kan i seg selv være harde- og i tillegg skal man lære seg å amme.. far skal ta seg av nykomlingen slik at mor får hvile mellom slaga... Helt ulogisk at et barn som normalt ikke er det da skal være der.. Dette barnet har en mor som helt fint kan ha datteren.. I en kjernefamilien har man ikke noe valg- man må bare gjøre det beste utav det( og man har alt vært gjennom det. Mange jeg kjenner sender barnet i barnehage akkurat i denne perioden..

 

Å si at TS kun har seg selv å takke fordi hun valgte en mann m bagasje er det mest dustete argumente som finnes..

 

 

 

[MapleSirup]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at om mor og far til denne jenta synes at annen hver helg er nok pappatid til vanlig så burde de holde seg til det når barnet kommer... 

Normalt sett så får far to uker permisjon lønnet eller ulønnet etter fødselen.. Kunne far da ha spart ferien? Og så kunne stedatter kommet til dere mer senere?

Personlig har jeg et veldig nært forhold til min (eks)bonusdatter.. Så å ha henne tilstede 24/7 etter fødselen ville bare vært hyggelig .. Men ser absolutt utfordringen om ts's stedatter bare er mannens særkullsbarn ..

Anonymkode: dbbcd...81a

Hva er forskjellen på bonusbarn og "bare særkullsbarn"????

[galmamma]

Det største problemet for meg i barseltiden var samboers jente på, da, 6 år.. Hun ville gå å bære babyen, opp og ned på rommet sitt, hun ville trille vognen overalt(midt i en gågate i syden fullpakket med folk, karl johan osv) og hun så jo ikke over vognen en gang, så hun kræsjet med alt og alle. Og far syns dette var helt greit, mens jeg ikke stolte på den pinnlille seksåringen i det hele tatt.. I tillegg så syntes jeg ikke at det tok seg ut med en liten jente bak den store barnevogna som krasjet overalt.

[galmamma]

Et øyeblikk siden, galmamma skrev:

Det største problemet for meg i barseltiden var samboers jente på, da, 6 år.. Hun ville gå å bære babyen, opp og ned på rommet sitt, hun ville trille vognen overalt(midt i en gågate i syden fullpakket med folk, karl johan osv) og hun så jo ikke over vognen en gang, så hun kræsjet med alt og alle. Og far syns dette var helt greit, mens jeg ikke stolte på den pinnlille seksåringen i det hele tatt.. I tillegg så syntes jeg ikke at det tok seg ut med en liten jente bak den store barnevogna som krasjet overalt.

men vi var så heldige at barna reiste til mor dagen etter at vi var hjemme fra sykehuset da.. Selv om bare den dagen gjorde meg stresset og jeg ikke fikk melken i gang.

[MapleSirup]

3 minutter siden, galmamma skrev:

men vi var så heldige at barna reiste til mor dagen etter at vi var hjemme fra sykehuset da.. Selv om bare den dagen gjorde meg stresset og jeg ikke fikk melken i gang.

Du får skylde deg selv som ikke satte grenser.

Du får ikke skylde på barnet for dette med melken! Det blir for drøyt - det vet du jo ikke!

[galmamma]

Et øyeblikk siden, MapleSirup skrev:

Du får skylde deg selv som ikke satte grenser.

Du får ikke skylde på barnet for dette med melken! Det blir for drøyt - det vet du jo ikke!

Jeg skylder jo ikke på barna.. Jeg skriver at selv en dag med fullt hus gjorde meg stresset.. Det kunne det jo gjort med egne barn også..

[MapleSirup]

14 minutter siden, galmamma skrev:

men vi var så heldige at barna reiste til mor dagen etter at vi var hjemme fra sykehuset da.. Selv om bare den dagen gjorde meg stresset og jeg ikke fikk melken i gang.

 

8 minutter siden, galmamma skrev:

Jeg skylder jo ikke på barna.. Jeg skriver at selv en dag med fullt hus gjorde meg stresset.. Det kunne det jo gjort med egne barn også..

Jeg skjønner ikke hva jeg misforsto.