Gjest Gjest Skrevet 26. november 2009 #21 Skrevet 26. november 2009 he he, den var god.. Ja, det er nok et tabu, lurer på hvorfor egentlig.. Tabuet ligger vel i at mange kvinner i all hemmelighet ønsker at stebarna skal forsvinne når det kommer et "ekte kjærlighetsbarn" til verden. Kan godt forstå at det er vanskelig å si det høyt.
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2009 #22 Skrevet 26. november 2009 Hei! Her i huset kommer snart første fellesbarn,og mammaen er ganske spent på hvordan det vil arte seg siden vi har pappaen sine særkulls her i vanlig samvær i tillegg. Saken er at yngstemann har et dårlig søvnmønster,våkner ofte på natta og kommer inn til oss. I tillegg er barnet veldig krevende på oppmerksomhet og tyr hyppig til sutring og gråt .Hvordan dette skal kombineres m en liten baby i den krevende barselfasen,lurer jeg på. Dere andre stemødre i barseltid;hadde dere stebarna hos dere som vanlig i denne tiden,el.fikk dere litt mer tid alene,til amming og stell gikk seg til? Må innrømme at jeg kvir meg til våkenetter m baby samt stebarn som hyler og kommer inn på rommet midt på. natta.I tillegg er tv høyt på fra tidlig morgen til rett før leggetid for dem.Er det normalt m baby i tilstøtende rom? Kan jeg nekte? Det er vel sent,men du burde ventet med barn til du er mere moden. Hva om de andre barna var fellesbarn,hva ville du gjort da? sendt de på barnehjem? Det andre barnet er også et barn,at du skiller på at det er ste....herregud. Det er barn av din mann. Uansett hvor mange barn man har, så går det seg til. Vel,kan man få våkennetter,men du kan få et barn som sover også. Spedbarnstiden var for meg rolig. I tillegg hadde jeg flere barn med det siste. 1
la Flaca Skrevet 26. november 2009 #23 Skrevet 26. november 2009 Det er vel sent,men du burde ventet med barn til du er mere moden. Hva om de andre barna var fellesbarn,hva ville du gjort da? sendt de på barnehjem? Skulle gladelig sendt vår eldste på barnehjem ei uke da nummer to kom jeg. Man behøver virkelig ikke gjøre det vanskeligere enn å benytte seg av de mulighetene man har. Et stebarn har to hjem, og dermed er det veldig realt å kunne stokke om litt på samværet sånn at familien som nettop har fått hjem en nyfødt får litt ekstra ro. Om natta ihvertfall.
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2009 #24 Skrevet 26. november 2009 Skulle gladelig sendt vår eldste på barnehjem ei uke da nummer to kom jeg. Man behøver virkelig ikke gjøre det vanskeligere enn å benytte seg av de mulighetene man har. Et stebarn har to hjem, og dermed er det veldig realt å kunne stokke om litt på samværet sånn at familien som nettop har fått hjem en nyfødt får litt ekstra ro. Om natta ihvertfall. Jeg kjenner jeg blir bekymret for hvordan barna da vil føle det, jeg. Er det ikke sannsynlig at de vil føle at babyen tar pappa'n deres? For min del ville det vært mer naturlig å ha bonusbarna mer hjemme hos oss i en slik situasjon enn mindre. 1
Gjest Gjest_mamma til 3_* Skrevet 26. november 2009 #25 Skrevet 26. november 2009 Syns ikke det er så mye forlagt at ts ønsker å ha noen dager hjemme alene med den nyfødte før stebarnet kommer over. Dette er ts sitt første barn, og den første tiden etter fødsel kan være rimelig tøff. Men du kan nok ikke kreve hverken at din mann eller at stebarnet mor imøtekommer dine ønsker. Syns du skal legge fram tankene dine på en fin måte og håpe at de forstår behovet ditt.
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2009 #26 Skrevet 26. november 2009 Hva er alt dette snakket om bonusbarn og bonusmor? Det heter nå sagtens stebarn, og stemor. Fikk mitt første barn samtidig som mannen hadde 3 stebarn fra før, etter et svært slitsomt svangerskap var jeg på slutten så sliten at jeg lå på sykehuset de siste par ukene før termin i fare for å føde for tidlig og møte komplikasjoner. Ga grei beskjed om at stebarna ikke skulle være hjemme når vi kom hjem med den nyfødte, og det var helt greit. Fikk 3 uker for meg selv etter fødselen og kom meg mye fortere på bena. Stebarna forstod situasjonen og kom innom på dagtid for å møte søskenet sitt, men overnattet hos mor om nettene, hun hadde forståelse for situasjonen. Så gikk ting normalt til hos oss. Det er tabu å innrømme at man ikke orker steungene etter fødselen, ikke mange tør å si i fra. Jeg er glad jeg gjorde det, det gjorde meg bare godt. 2
Gjest salma Skrevet 26. november 2009 #27 Skrevet 26. november 2009 Det er tabu å innrømme at man ikke orker steungene etter fødselen, ikke mange tør å si i fra. Jeg er glad jeg gjorde det, det gjorde meg bare godt. Jeg mener stemor for all del kan si ifra at hun ikke orker steungene etter fødselen. Men det behøver ikke å bety at de blir ekskludert, det kan også bety at barnas far tar det ansvaret han faktisk har overfor sine barn.
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2009 #28 Skrevet 26. november 2009 Er nå opptil far å verne om sin kvinne og ta seg av ungene.
Gjest die mütter Skrevet 26. november 2009 #29 Skrevet 26. november 2009 Jeg mener stemor for all del kan si ifra at hun ikke orker steungene etter fødselen. Men det behøver ikke å bety at de blir ekskludert, det kan også bety at barnas far tar det ansvaret han faktisk har overfor sine barn. Ja, og det virker mange ganger som at det skorter på den fronten, fars deltakelsen,når man leser alle problemtrådene om stemødres situasjon. Alt er vel og bra hvis barnet føler seg inkludert i det vanlige livet og er såpass stor at det går an å forklare hvorfor det ikke kan komme på besøk til far i en periode. Jeg er mor til tre som ikke har sett faren sin på snart et år fordi han har etablert seg på nytt med en annen dame som også har barn fra før og nå venter de barn sammen. Og det er enten for trangt, eller for travelt eller ditt eller datt. Så nå har mine unger sluttet å spørre om de kan besøke far, og far ringer heller aldri og ungene har sluttet å ringe selv fordi far ikke hadde tid til å prate. De føler seg vraket.
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2009 #30 Skrevet 26. november 2009 Syns seriøst sett meg at det blir jævlig mye bråk rundt dette med steunger, mamma og stemor. Stemor klarer ikke alt ansvar om å ha ungene, man må sørge for at ungene føler seg vraket, mor vil ikke at stemor skal ha utvidet ansvar for ungene, stemor må ta ansvar som ikke er bregnet på henne, blablabla. HVOR er faren i dette her? Altfor ofte blir han forsiktig børstet til siden der han kan bivåne alt fra målstreken og slappe helt av mens mor,stemor og ungene omrokkerer seg best mulig. Hvor mange ganger har du sett fortvilt stemor og mor skrive på forumet og be om tips for å best takle hverandre, og hvor mange ganger har du sett en fortvilt far med mor og stemor skrive her om samme problem? 1
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2009 #31 Skrevet 26. november 2009 Syns seriøst sett meg at det blir jævlig mye bråk rundt dette med steunger, mamma og stemor. Stemor klarer ikke alt ansvar om å ha ungene, man må sørge for at ungene IKKE føler seg vraket, mor vil ikke at stemor skal ha utvidet ansvar for ungene, stemor må ta ansvar som ikke er bregnet på henne, blablabla. HVOR er faren i dette her? Altfor ofte blir han forsiktig børstet til siden der han kan bivåne alt fra målstreken og slappe helt av mens mor,stemor og ungene omrokkerer seg best mulig. Hvor mange ganger har du sett fortvilt stemor og mor skrive på forumet og be om tips for å best takle hverandre, og hvor mange ganger har du sett en fortvilt far med mor og stemor skrive her om samme problem? Skrev litt feil.
Gjest die mütter Skrevet 26. november 2009 #32 Skrevet 26. november 2009 Syns seriøst sett meg at det blir jævlig mye bråk rundt dette med steunger, mamma og stemor. Stemor klarer ikke alt ansvar om å ha ungene, man må sørge for at ungene føler seg vraket, mor vil ikke at stemor skal ha utvidet ansvar for ungene, stemor må ta ansvar som ikke er bregnet på henne, blablabla. HVOR er faren i dette her? Altfor ofte blir han forsiktig børstet til siden der han kan bivåne alt fra målstreken og slappe helt av mens mor,stemor og ungene omrokkerer seg best mulig. Hvor mange ganger har du sett fortvilt stemor og mor skrive på forumet og be om tips for å best takle hverandre, og hvor mange ganger har du sett en fortvilt far med mor og stemor skrive her om samme problem? Bare så det er sagt, jeg klandrer barnas far, ikke stemor - hun har jeg aldri møtt, aldri snakket med så jeg vet ingenting om hvordan hun er. Ungene har såvidt møtt henne og hun virket ok syns de. Men jeg etterlyser også fars rolle i familien, noen virker veldig tafatte og overlater både barn og krangling til stemor.
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2009 #33 Skrevet 26. november 2009 Bare så det er sagt, jeg klandrer barnas far, ikke stemor - hun har jeg aldri møtt, aldri snakket med så jeg vet ingenting om hvordan hun er. Ungene har såvidt møtt henne og hun virket ok syns de. Men jeg etterlyser også fars rolle i familien, noen virker veldig tafatte og overlater både barn og krangling til stemor. Jeg syns det er utrolig synd at far skal glemme rollen sin midt oppi alt styret. Det er jo han som har ansvar for at hans barn blir invitert i nyfamilien, og hans nyebarn introdusert i familien til sine halvsøsken. Er han ikke interessert i å prøve å fikse en storfamilie for ungenes skyld der alle føler seg velkommen? For dårlig.
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2009 #34 Skrevet 26. november 2009 min mor sendte min eldre bror på lang sommerferie da hun fikk meg, tror det ingen som har tenkt to ganger over dette, i vår familie er det faktisk vanlig, og det har det vært lenge, at vi avlaster hverandre rundt en fødsel med å ta vare på hverandres barn om vi kan. Det er bare dette "ste" uttrykket som gjør at dette plutselig skal være en synd å få avlastning.
Gjest Gjest_Kanon_* Skrevet 26. november 2009 #35 Skrevet 26. november 2009 Jeg skjønner ts godt. Å forholde seg til stebarn er en veldig annerledes sak enn å forholde seg til egne barn. Og som flere her skriver: Det er ikke helt uvanlig at selv biologiske barn er på overnatting andre steder (tante, onkel, besteforeldre) i perioder for å gi mor og nyfødt baby ro. Hvis stebarna er i skolealder er det jo naturlig at de kommer hjem til far rett etter skoletid, altså flere timer før far er ferdig på jobb. Da sitter stemor der med sin nyfødte og må samtidig håndtere stebarn som hun gjerne ikke skal få lov til å irettesette eller oppdra fordi skal "kjenne sin plass". Hvordan skal far gripe inn da? Far kan ikke være der 100% av tida. Stemor blir nødt til å forholde seg til stebarna, også selv om stebarna ikke kommer hjem før far er hjemme. Å sammenligne dette med biologiske barn blir rart. De færreste har samme forhold til stebarn som til biologiske. Det handler om tillit og trygghet begge veier. Synes forresten det er underlig å se hvordan stemordiskusjoner utarter seg. I ene øyeblikket er stemor ikke mer enn en fjern fremmed som helst ikke bør forvente å være mer enn en dørmatte for stebarna. I neste øyeblikk forventes det at stemor skal se på stebarna som sine biologiske og takle dem deretter. Enkelte her bør snart bestemme seg for hva de egentlig mener.
Gjest Gjest_Kanon_* Skrevet 26. november 2009 #36 Skrevet 26. november 2009 Hvis stebarna er i skolealder er det jo naturlig at de kommer hjem til far rett etter skoletid, altså flere timer før far er ferdig på jobb. Da sitter stemor der med sin nyfødte og må samtidig håndtere stebarn som hun gjerne ikke skal få lov til å irettesette eller oppdra fordi HUN skal "kjenne sin plass". Hvordan skal far gripe inn da? Far kan ikke være der 100% av tida. Stemor blir nødt til å forholde seg til stebarna, også selv om stebarna ikke kommer hjem før far er hjemme. Glemte et viktig ord der.
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2009 #37 Skrevet 26. november 2009 Vel i min familie er det ikke vanlig å sende bort eldre søsken. Og heller ikke blant mine venner har det blitt gjort. Og hvem er det som fremmedgjør stemødre i denne diskusjonen? Her er det stemødre selv som har fortalt at dem ikke kunne tenke seg å gjøre det.
Jamp Skrevet 26. november 2009 #38 Skrevet 26. november 2009 Det er klart det må være lov å be om avlastning for en liten periode! Trådstarter, jeg synes du skal ta følelsene dine på alvor og snakke ut med mannen din og kanskje også jordmor om dette!
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2009 #39 Skrevet 26. november 2009 Vel i min familie er det ikke vanlig å sende bort eldre søsken. Og heller ikke blant mine venner har det blitt gjort. Og hvem er det som fremmedgjør stemødre i denne diskusjonen? Her er det stemødre selv som har fortalt at dem ikke kunne tenke seg å gjøre det. Ikke i denne diskusjonen nei, men i så godt som alle andre stemordiskusjoner på KG. Interessant at i denne, der stemor ønsker avstand til stebarna i en sårbar periode, så er man plutselig på lik linje med barnas biologiske mor.
Gjest Gjest Skrevet 26. november 2009 #40 Skrevet 26. november 2009 Vel i min familie er det ikke vanlig å sende bort eldre søsken. Og heller ikke blant mine venner har det blitt gjort. Vi "sendte" bort de eldre søsknene (til besteforeldre) og har med begge våre fellesbarn hatt en uke alene med den nyfødte. Jeg har venninner som har gjort det samme. Det er helt naturlig at man ønsker seg noen stille dager uten forstyrrende eldre søsken når man nettopp har født, kanskje spesielt når det er første fødsel og ekstra spesielt når man er i en sårbar og utsatt posisjon i familien slik stemødre ofte er de første årene av familielivet.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå