Barseltid med stebarn

[MissStiles]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

MissStiles, mod

[Gjest Gjest]

Alvorlig talt,til syvende å sist så ønker du kun din baby,deg og din samboer tilstede.

Det gjorde jeg også da vi fikk nummer 2 felles. Eldstejenta vår fikk være hos foreldrene mine. Biomor til de to store steguttene mine nektet å avlaste noen dager (fødselen fant sted i hennes uke), men mine foreldre åpnet gladelig sitt hjem for guttene også. Når guttenes mor fikk høre at barna hennes var reist til hjemplassen til mine foreldre, klikket hun og anklaget oss for å bruke guttene som barnevakt til jenta. Uansett hva vi gjør blir det galt i hennes øyne. Vel vel. Det gikk ihvertfall fint med fødsel, baby, storesøsken og oss foreldre, godt å få noen dagers ro og fred med den nyfødte

[Gjest Gjest]

Hva er alt dette snakket om bonusbarn og bonusmor? Det heter nå sagtens stebarn, og stemor.

Åh, beklager, jeg var ikke klar over at det var du som definerte hva som var korrekt eller ikke korrekt. Men de barna min partner har fra før, velger jeg å kalle mine "bonusbarn" fordi de for meg er nettopp dette. Slik jeg ser det, er bonus et positivt ladd ord. Dessuten har barna to foreldre og trenger ikke å ha noen _i stedet for_ de som de har. Men gjerne som en bonus. Og du skjønte helt tydelig hva jeg mente, ettersom du kommenterte det.

[AnonymBruker]

Ønsker å ta opp en eldre tråd, da jeg venter barn denne sommeren, og stebarn skal være hos oss i to uker i strekk, litt etter fødsel.  

Vi har vanligvis barnet annenhver helg, og jeg kjenner på at jeg gruer meg til barseltiden, fordi jeg ikke vet hvordan der vil bli. Jeg er førstegangsfødende og skulle helst (som flere over her) ønske å bruke tiden med babyen og far alene i den nye tilværelsen.

Flere nevner at en ikke kunne kastet ut sitt eget barn om stebarn var mitt, men hadde stebarn vært mitt barn, hadde jeg allerede vært gjennom fødsel og barseltid. Jeg hadde visst hvordan det var og ikke hatt et like stort behov for tid til å bli kjent med babyen og samboer i en farsrolle. 

Barnet er syv år og veldig oppmerksomhetssyk. Aldri på eget rom for å leke, skal vite alt vi voksne snakker om, kan ikke være i et rom uten sin far og er veldig knyttet til han. Jeg og han får f.eks ikke gi hverandre en klem, uten at hun kommer løpende for å være med/dytte meg vekk. Hun sovner aldri og bruker opptil tre timer på vann/do/sulten/vondt et sted/etc. etter leggetid. 

Hvordan blir det da når hun får søsken? Hun er her generelt lite og skal plutselig være her to uker i strekk. Med en nyfødt. Og en sliten nybakt mor. Og en far som plutselig skal deles. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det så tidlig i barseltiden. Ja, far og barnet kan finne på ting og gå ut etc. men jeg ønsker jo også at meg og samboer skal få tid til å bli kjent med babyen, hverandre og den nye rollen vi går inn i. Med stebarnet der, vil det ikke bli ro og tid til den nye tilværelsen. Når barnet da reiser, så er far tilbake på jobb igjen, og vi får ikke noe særlig tid sammen før jeg plutselig står alene i hverdagen. 

Det er slemt å gå så langt å si at stebarnet ødelegger opplevelsen av å skulle bli foreldre, men opplever virkelig dette som stressende og skulle ønske at sommerferien kunne vært lagt opp annerledes eller at jeg ikke hadde termin i ferien, hvor barnet kunne vært her annenhver helg den første tiden, og eventuelt komme på korte dagsbesøk. Når hun er her annenhver helg, vil ikke bardeltid med henne være en del av fremtidig hverdag, og jeg merker at jeg er nervøs for det ukjente. 

Kan være det vil bli mye enklere enn jeg tror og at det ikke er noe å tenke på. Men nå før termin er jeg bare trist over situasjonen og håper babyen kommer så tidlig som mulig, slik at vi får flest mulig dager alene. 

Anonymkode: 22f36...ae6

[AnonymBruker]

Hadde stebarnet som vanlig når vi fikk fellesbarn. Barnet var her også ekstra sammen med sin mor den første uken for å kunne være med den nye broren sin. Tenkte litt som du gjør først, men så kom jeg på hvor viktig det var for stebarnet at hun følte seg like velkommen når vi fikk et fellesbarn. Sånn er det bare når man finner seg mann med barn  

Anonymkode: 20a00...d0f

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker å ta opp en eldre tråd, da jeg venter barn denne sommeren, og stebarn skal være hos oss i to uker i strekk, litt etter fødsel.  

Vi har vanligvis barnet annenhver helg, og jeg kjenner på at jeg gruer meg til barseltiden, fordi jeg ikke vet hvordan der vil bli. Jeg er førstegangsfødende og skulle helst (som flere over her) ønske å bruke tiden med babyen og far alene i den nye tilværelsen.

Flere nevner at en ikke kunne kastet ut sitt eget barn om stebarn var mitt, men hadde stebarn vært mitt barn, hadde jeg allerede vært gjennom fødsel og barseltid. Jeg hadde visst hvordan det var og ikke hatt et like stort behov for tid til å bli kjent med babyen og samboer i en farsrolle. 

Barnet er syv år og veldig oppmerksomhetssyk. Aldri på eget rom for å leke, skal vite alt vi voksne snakker om, kan ikke være i et rom uten sin far og er veldig knyttet til han. Jeg og han får f.eks ikke gi hverandre en klem, uten at hun kommer løpende for å være med/dytte meg vekk. Hun sovner aldri og bruker opptil tre timer på vann/do/sulten/vondt et sted/etc. etter leggetid. 

Hvordan blir det da når hun får søsken? Hun er her generelt lite og skal plutselig være her to uker i strekk. Med en nyfødt. Og en sliten nybakt mor. Og en far som plutselig skal deles. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det så tidlig i barseltiden. Ja, far og barnet kan finne på ting og gå ut etc. men jeg ønsker jo også at meg og samboer skal få tid til å bli kjent med babyen, hverandre og den nye rollen vi går inn i. Med stebarnet der, vil det ikke bli ro og tid til den nye tilværelsen. Når barnet da reiser, så er far tilbake på jobb igjen, og vi får ikke noe særlig tid sammen før jeg plutselig står alene i hverdagen. 

Det er slemt å gå så langt å si at stebarnet ødelegger opplevelsen av å skulle bli foreldre, men opplever virkelig dette som stressende og skulle ønske at sommerferien kunne vært lagt opp annerledes eller at jeg ikke hadde termin i ferien, hvor barnet kunne vært her annenhver helg den første tiden, og eventuelt komme på korte dagsbesøk. Når hun er her annenhver helg, vil ikke bardeltid med henne være en del av fremtidig hverdag, og jeg merker at jeg er nervøs for det ukjente. 

Kan være det vil bli mye enklere enn jeg tror og at det ikke er noe å tenke på. Men nå før termin er jeg bare trist over situasjonen og håper babyen kommer så tidlig som mulig, slik at vi får flest mulig dager alene. 

Anonymkode: 22f36...ae6

Så, du burde planlagt graviditeten litt bedre enn akkurat termin i ferien når far sitt barn skal være hos far på feriesamvær. 

Hvis det er så forferdelig for deg så foreslår jeg at far tar med sin førstefødte på ferie i 2 uker til syden, så får du all verdens fred og ro sammen med babyen. Hvis du synes det blir slitsomt så kan sikkert moren din eller ei venninne bo til deg å hjelpe deg. 

Det er faktisk ikke noe big deal å få barn. Det har kvinner gjort siden tidenes morgen. 

Anonymkode: 32970...384

[Feyfeyhey]

.

Endret 31. juli 2016 av Feyfeyhey

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så, du burde planlagt graviditeten litt bedre enn akkurat termin i ferien når far sitt barn skal være hos far på feriesamvær. 

Hvis det er så forferdelig for deg så foreslår jeg at far tar med sin førstefødte på ferie i 2 uker til syden, så får du all verdens fred og ro sammen med babyen. Hvis du synes det blir slitsomt så kan sikkert moren din eller ei venninne bo til deg å hjelpe deg. 

Det er faktisk ikke noe big deal å få barn. Det har kvinner gjort siden tidenes morgen. 

Anonymkode: 32970...384

Vi har vært prøvere i lengre tid. Planlegging av graviditet? Det er ikke slik det fungerer. At jeg i det hele tatt går svangerskapet ut er vi svært takknemlig for etter tre SA. 

Som sagt har jeg et ønske om at jeg og far skal få mulighet til å bli kjent i den nye tilværelsen, noe som jeg frykter blir avbrutt fordi stebarn skal være her så lenge sammenhengende. 

Det vil ikke bli noe avlastning av familie, ettersom at barnet hylgriner om hun skal være en natt hos noen andre (selv besteforeldre). Selv på dagtid er det vanskelig for noen å få barnet med seg på aktiviteter dersom ikke far skal være med. 

Ja, er fint inneforstått med at han har barn fra før, men hadde også et ønske om å få oppleve barseltid der meg og samboer kunne bli kjent med hverandre som foreldre, få inn litt rutiner etc. Det får vi ikke nå som hans barn skal være der. At hun ikke er en del av hverdagen generelt gjør det jo ikke enkelt... Og som sagt, når hun reiser hjem, begynner far på jobb og hverdagen begynner. 

Anonymkode: 22f36...ae6

[Gjest solavskjerming]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker å ta opp en eldre tråd, da jeg venter barn denne sommeren, og stebarn skal være hos oss i to uker i strekk, litt etter fødsel.  

Vi har vanligvis barnet annenhver helg, og jeg kjenner på at jeg gruer meg til barseltiden, fordi jeg ikke vet hvordan der vil bli. Jeg er førstegangsfødende og skulle helst (som flere over her) ønske å bruke tiden med babyen og far alene i den nye tilværelsen.

Flere nevner at en ikke kunne kastet ut sitt eget barn om stebarn var mitt, men hadde stebarn vært mitt barn, hadde jeg allerede vært gjennom fødsel og barseltid. Jeg hadde visst hvordan det var og ikke hatt et like stort behov for tid til å bli kjent med babyen og samboer i en farsrolle. 

Barnet er syv år og veldig oppmerksomhetssyk. Aldri på eget rom for å leke, skal vite alt vi voksne snakker om, kan ikke være i et rom uten sin far og er veldig knyttet til han. Jeg og han får f.eks ikke gi hverandre en klem, uten at hun kommer løpende for å være med/dytte meg vekk. Hun sovner aldri og bruker opptil tre timer på vann/do/sulten/vondt et sted/etc. etter leggetid. 

Hvordan blir det da når hun får søsken? Hun er her generelt lite og skal plutselig være her to uker i strekk. Med en nyfødt. Og en sliten nybakt mor. Og en far som plutselig skal deles. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det så tidlig i barseltiden. Ja, far og barnet kan finne på ting og gå ut etc. men jeg ønsker jo også at meg og samboer skal få tid til å bli kjent med babyen, hverandre og den nye rollen vi går inn i. Med stebarnet der, vil det ikke bli ro og tid til den nye tilværelsen. Når barnet da reiser, så er far tilbake på jobb igjen, og vi får ikke noe særlig tid sammen før jeg plutselig står alene i hverdagen. 

Det er slemt å gå så langt å si at stebarnet ødelegger opplevelsen av å skulle bli foreldre, men opplever virkelig dette som stressende og skulle ønske at sommerferien kunne vært lagt opp annerledes eller at jeg ikke hadde termin i ferien, hvor barnet kunne vært her annenhver helg den første tiden, og eventuelt komme på korte dagsbesøk. Når hun er her annenhver helg, vil ikke bardeltid med henne være en del av fremtidig hverdag, og jeg merker at jeg er nervøs for det ukjente. 

Kan være det vil bli mye enklere enn jeg tror og at det ikke er noe å tenke på. Men nå før termin er jeg bare trist over situasjonen og håper babyen kommer så tidlig som mulig, slik at vi får flest mulig dager alene. 

Anonymkode: 22f36...ae6

Beklager, men dette blir for dumt. Du har selv valgt å sette deg i denne situasjonen. Du viste at mannen var far til en til.

Selvfølgelig vil jenta være mest mulig med sin pappa når hun har mulighet. Hvis det var du som var i samme situasjon hvor du kun så den personen som betydde mest i ditt liv annen hver helg, ville du da tilbringt mest mulig tid med han?

Tror det er viktig at far forteller jenta si det at hverken du eller det kommende barnet er viktigere for han enn det hun er. Hun må få vite at hun er like viktig i hans liv som dere to.

Far trenger ikke å sitte og holde deg i hånda i 2 uker etter fødsel. Han burde prøve å få så mye tid som mulig med sitt eldste barn, slik at hun blir trygg i den nye situasjonen og dere unngår å gjøre henne sjalu.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, solavskjerming skrev:

Beklager, men dette blir for dumt. Du har selv valgt å sette deg i denne situasjonen. Du viste at mannen var far til en til.

Selvfølgelig vil jenta være mest mulig med sin pappa når hun har mulighet. Hvis det var du som var i samme situasjon hvor du kun så den personen som betydde mest i ditt liv annen hver helg, ville du da tilbringt mest mulig tid med han?

Tror det er viktig at far forteller jenta si det at hverken du eller det kommende barnet er viktigere for han enn det hun er. Hun må få vite at hun er like viktig i hans liv som dere to.

Far trenger ikke å sitte og holde deg i hånda i 2 uker etter fødsel. Han burde prøve å få så mye tid som mulig med sitt eldste barn, slik at hun blir trygg i den nye situasjonen og dere unngår å gjøre henne sjalu.

Hva med det helt ferske mennesket da? Helt ny i verden. Burde ikke det barnet egentlig bli prioritert de aller første dagene babyen puster?

Anonymkode: af902...5e5

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker å ta opp en eldre tråd, da jeg venter barn denne sommeren, og stebarn skal være hos oss i to uker i strekk, litt etter fødsel.  

Vi har vanligvis barnet annenhver helg, og jeg kjenner på at jeg gruer meg til barseltiden, fordi jeg ikke vet hvordan der vil bli. Jeg er førstegangsfødende og skulle helst (som flere over her) ønske å bruke tiden med babyen og far alene i den nye tilværelsen.

Flere nevner at en ikke kunne kastet ut sitt eget barn om stebarn var mitt, men hadde stebarn vært mitt barn, hadde jeg allerede vært gjennom fødsel og barseltid. Jeg hadde visst hvordan det var og ikke hatt et like stort behov for tid til å bli kjent med babyen og samboer i en farsrolle. 

Barnet er syv år og veldig oppmerksomhetssyk. Aldri på eget rom for å leke, skal vite alt vi voksne snakker om, kan ikke være i et rom uten sin far og er veldig knyttet til han. Jeg og han får f.eks ikke gi hverandre en klem, uten at hun kommer løpende for å være med/dytte meg vekk. Hun sovner aldri og bruker opptil tre timer på vann/do/sulten/vondt et sted/etc. etter leggetid. 

Hvordan blir det da når hun får søsken? Hun er her generelt lite og skal plutselig være her to uker i strekk. Med en nyfødt. Og en sliten nybakt mor. Og en far som plutselig skal deles. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det så tidlig i barseltiden. Ja, far og barnet kan finne på ting og gå ut etc. men jeg ønsker jo også at meg og samboer skal få tid til å bli kjent med babyen, hverandre og den nye rollen vi går inn i. Med stebarnet der, vil det ikke bli ro og tid til den nye tilværelsen. Når barnet da reiser, så er far tilbake på jobb igjen, og vi får ikke noe særlig tid sammen før jeg plutselig står alene i hverdagen. 

Det er slemt å gå så langt å si at stebarnet ødelegger opplevelsen av å skulle bli foreldre, men opplever virkelig dette som stressende og skulle ønske at sommerferien kunne vært lagt opp annerledes eller at jeg ikke hadde termin i ferien, hvor barnet kunne vært her annenhver helg den første tiden, og eventuelt komme på korte dagsbesøk. Når hun er her annenhver helg, vil ikke bardeltid med henne være en del av fremtidig hverdag, og jeg merker at jeg er nervøs for det ukjente. 

Kan være det vil bli mye enklere enn jeg tror og at det ikke er noe å tenke på. Men nå før termin er jeg bare trist over situasjonen og håper babyen kommer så tidlig som mulig, slik at vi får flest mulig dager alene. 

Anonymkode: 22f36...ae6

Opprett ny tråd, TS. 

Anonymkode: c5c2a...e1f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, H.T.S skrev:

Det er dessverre ikke en luksus du har når du får barn med en som har barn fra før. Dere kan ikke bare sette vekk stebarnet bare fordi dere har valgt å få barn sammen. Det er omså enda viktigere nå at stebarnet ikke føler seg tilsidesatt pga ny baby.

Istedet for å se på at barnet "stjeler" din tid med far, se heller på det som en fin mulighet at stebarnet får være med fra starten, bli kjent med babyen skikkelig istedet for kun annenhver helg.
Far får heller være litt mer streng på at stebarnet ikke kan klenge hele tiden.

Dette klarer du, det går nok helt fint.

Det virket ikke som om det ville bli noen utfordring før jeg ble gravid. Barnet hans har blitt svært klengete etter dette og det er ikke å sku under en stol at det omhandler at pappa nå skal deles med en søsken. Jeg er usikker på om det vil bli greit for barnet i situasjonen. 

Tilsidesatt ønsker vi ikke at hun skal føle seg. Men to uker i strekk rett etter fødsel vet jeg ikke om vil være det beste. Det vil bli våkennetter, trette voksne, at hun må ta hensyn til ditt og datt, ikke klenge etc. Samboer blir veldig gretten når han er trøtt, og har kort lunte. Han kan fort bli veldig streng mot henne og 'bjeffe' om hun klenger eller maser. 

Anonymkode: 22f36...ae6

[MapleSirup]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det virket ikke som om det ville bli noen utfordring før jeg ble gravid. Barnet hans har blitt svært klengete etter dette og det er ikke å sku under en stol at det omhandler at pappa nå skal deles med en søsken. Jeg er usikker på om det vil bli greit for barnet i situasjonen. 

Tilsidesatt ønsker vi ikke at hun skal føle seg. Men to uker i strekk rett etter fødsel vet jeg ikke om vil være det beste. Det vil bli våkennetter, trette voksne, at hun må ta hensyn til ditt og datt, ikke klenge etc. Samboer blir veldig gretten når han er trøtt, og har kort lunte. Han kan fort bli veldig streng mot henne og 'bjeffe' om hun klenger eller maser. 

Anonymkode: 22f36...ae6

De første to ukene etter fødsel er ofte de roligste. Babyen sover hele tiden og det er rolig stemning. Dette er en viktig tid for de andre barne å delta i.

Hun får så absolutt lov til å klenge så mye hun vil i denne perioden. Det er viktigere å ta hensyn til de store barna i denne perioden enn babyen - den får jo det den trenger uansett. De voksne får belage seg på litt mindre fokus på eget ego. 

[Sulosi]

Søsken, enten det er "helsøsken" eller "halvsøsken", trenger ekstra oppmerksomhet når nye små kommer til og som en annen her sier så er de første ukene ofte langt roligere enn når babyen blir 3 mnd. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, MapleSirup skrev:

De første to ukene etter fødsel er ofte de roligste. Babyen sover hele tiden og det er rolig stemning. Dette er en viktig tid for de andre barne å delta i.

Hun får så absolutt lov til å klenge så mye hun vil i denne perioden. Det er viktigere å ta hensyn til de store barna i denne perioden enn babyen - den får jo det den trenger uansett. De voksne får belage seg på litt mindre fokus på eget ego. 

amen.

Anonymkode: fc5ff...81a

[Kontormus]

Jeg var i samme situasjon og kjenner igjen tankene. Men de kan du bare legge lokk på, og slutte med å være så selvsentrert. Når en velger å få barn med en mann som har dette fra før, blir ikke opplevelsen den samme for begge. Og som mange sier, de to første ukene sover de stort sett hvis de ikke spiser.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Kontormus skrev:

Jeg var i samme situasjon og kjenner igjen tankene. Men de kan du bare legge lokk på, og slutte med å være så selvsentrert. Når en velger å få barn med en mann som har dette fra før, blir ikke opplevelsen den samme for begge. Og som mange sier, de to første ukene sover de stort sett hvis de ikke spiser.

Synes virkelig ikke at det er selvsentrert å tenke på det ferske mennesket Altså.

Ts, det er ikke mulig å få flyttet ferien litt da?

Anonymkode: af902...5e5

[Kontormus]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Synes virkelig ikke at det er selvsentrert å tenke på det ferske mennesket Altså.

Ts, det er ikke mulig å få flyttet ferien litt da?

Anonymkode: af902...5e5

Det ferske mennesket får vel sine behov dekket? Eller, mener du det lider overlast fordi det må dele oppmerksomhet fra en av foreldrene med søsken?

[MapleSirup]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes virkelig ikke at det er selvsentrert å tenke på det ferske mennesket Altså.

Ts, det er ikke mulig å få flyttet ferien litt da?

Anonymkode: af902...5e5

"TS, det er ikke mulig å få skjøvet bort barnet hans litt da?"

Det er det du skriver.

[Biloba]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker å ta opp en eldre tråd, da jeg venter barn denne sommeren, og stebarn skal være hos oss i to uker i strekk, litt etter fødsel.  

Vi har vanligvis barnet annenhver helg, og jeg kjenner på at jeg gruer meg til barseltiden, fordi jeg ikke vet hvordan der vil bli. Jeg er førstegangsfødende og skulle helst (som flere over her) ønske å bruke tiden med babyen og far alene i den nye tilværelsen.

Flere nevner at en ikke kunne kastet ut sitt eget barn om stebarn var mitt, men hadde stebarn vært mitt barn, hadde jeg allerede vært gjennom fødsel og barseltid. Jeg hadde visst hvordan det var og ikke hatt et like stort behov for tid til å bli kjent med babyen og samboer i en farsrolle. 

Barnet er syv år og veldig oppmerksomhetssyk. Aldri på eget rom for å leke, skal vite alt vi voksne snakker om, kan ikke være i et rom uten sin far og er veldig knyttet til han. Jeg og han får f.eks ikke gi hverandre en klem, uten at hun kommer løpende for å være med/dytte meg vekk. Hun sovner aldri og bruker opptil tre timer på vann/do/sulten/vondt et sted/etc. etter leggetid. 

Hvordan blir det da når hun får søsken? Hun er her generelt lite og skal plutselig være her to uker i strekk. Med en nyfødt. Og en sliten nybakt mor. Og en far som plutselig skal deles. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det så tidlig i barseltiden. Ja, far og barnet kan finne på ting og gå ut etc. men jeg ønsker jo også at meg og samboer skal få tid til å bli kjent med babyen, hverandre og den nye rollen vi går inn i. Med stebarnet der, vil det ikke bli ro og tid til den nye tilværelsen. Når barnet da reiser, så er far tilbake på jobb igjen, og vi får ikke noe særlig tid sammen før jeg plutselig står alene i hverdagen. 

Det er slemt å gå så langt å si at stebarnet ødelegger opplevelsen av å skulle bli foreldre, men opplever virkelig dette som stressende og skulle ønske at sommerferien kunne vært lagt opp annerledes eller at jeg ikke hadde termin i ferien, hvor barnet kunne vært her annenhver helg den første tiden, og eventuelt komme på korte dagsbesøk. Når hun er her annenhver helg, vil ikke bardeltid med henne være en del av fremtidig hverdag, og jeg merker at jeg er nervøs for det ukjente. 

Kan være det vil bli mye enklere enn jeg tror og at det ikke er noe å tenke på. Men nå før termin er jeg bare trist over situasjonen og håper babyen kommer så tidlig som mulig, slik at vi får flest mulig dager alene. 

Anonymkode: 22f36...ae6

Det er lovlig sent å innse at du ser på stebarnet som en uønsket og slitsom gjest som ikke angår den nye familien så mye, og som helst bør holdes unna i denne fasen som er mer sårbar for henne enn for deg.

Stebarnet hører også til i den nye tilværelsen, hun er storesøster til babyen. Og pappaen skal gjøre datteren sin trygg på at hun fortsatt er elsket som før.