Barseltid med stebarn

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kjære vene, dette er jo et valg hun har tatt. Graviditeten er planlagt og de har vært prøvere lenge, det er altså ingen nyhet her at far har et barn fra før som skal ha samvær med sin far. Som flere har nevnt, er det unaturlig å skulle sende vekk eldre søsken fordi det kommer en nykomling. 

Her må de VOKSNE, altså mor og far, være løsningsorienterte. Det hjelper ikke det spøtt å sitte å grue seg til barseltiden fordi er eldre barn som også er en del av familien skal være der. Mor får barn med en far som har barn fra før, det er situasjonen, og den må hun akseptere. Noe annen løsning finnes faktisk ikke. 

Å bli mor for første gang er selvfølgelig stort og nytt, men jeg synes faktisk det blir for dumt å si at stemor og far trenger å leve i en egen boble i to uker for at barseltiden skal gå bra. Det er et barn fra før av i bildet her, slik er det bare. Begge barna er viktige her. 

Anonymkode: 072eb...a67

Helt enig i dette! 

Anonymkode: effcb...a08

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Besteforeldre kan jo kontaktes? 

Anonymkode: 22f36...ae6

Men hvorfor skal barnet, som i utgangspunktet ikke ser faren sin så mye, settes bort når hun først kan være hos faren i en litt lengre periode? Hvordan rettferdiggjør du det? Sannsynligvis gleder dette barnet seg enormt til å kunne tilbringe litt ekstra tid hos far. Jeg skjønner at besteforeldre kan komme å passe barnet om TS skulle føde når barnet er hos dem, sånn at far også kan være tilstede under fødselen. Men at dette barnet skal settes bort noe mer enn det skjønner jeg faktisk ikke at du i det hele tatt kan se på som noe løsning!

Anonymkode: effcb...a08

[AnonymBruker]

All sympati til deg ts. Jeg hadde nektet å ha besøk av noen de første dagene uansett hvem for å komme meg etter fødsel og å bli kjent med den lille. Jeg er selv førstegangs gravid i uke 37 og jeg må jo innrømme at det er skikkelig skummelt å ikke vite hva man går til. Bare tanken på å ikke ha mannen min tilgjengelig den første uka gjør at jeg vil gråte. Stebarnet ditt klarer fint å vente noen dager med å hilse på småsøsken og å være noen dager hos besteforeldre.

Har du pratet med mannen din og forklart hvordan du føler det?

Du får antagelig så mye ufine svar her inne fordi du er stemor. Det er mange, mange bittre mødre her inne som benytter enhver anledning til å hakke på stemødre.

Anonymkode: af902...5e5

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor skal barnet, som i utgangspunktet ikke ser faren sin så mye, settes bort når hun først kan være hos faren i en litt lengre periode? Hvordan rettferdiggjør du det? Sannsynligvis gleder dette barnet seg enormt til å kunne tilbringe litt ekstra tid hos far. Jeg skjønner at besteforeldre kan komme å passe barnet om TS skulle føde når barnet er hos dem, sånn at far også kan være tilstede under fødselen. Men at dette barnet skal settes bort noe mer enn det skjønner jeg faktisk ikke at du i det hele tatt kan se på som noe løsning!

Anonymkode: effcb...a08

Og jeg skjønner ikke hvordan du ikke kan se på det som noe løsning? Barnet har da virkelig ikke vondt av å tilbringe noen dager med besteforeldre.

Anonymkode: af902...5e5

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

All sympati til deg ts. Jeg hadde nektet å ha besøk av noen de første dagene uansett hvem for å komme meg etter fødsel og å bli kjent med den lille. Jeg er selv førstegangs gravid i uke 37 og jeg må jo innrømme at det er skikkelig skummelt å ikke vite hva man går til. Bare tanken på å ikke ha mannen min tilgjengelig den første uka gjør at jeg vil gråte. Stebarnet ditt klarer fint å vente noen dager med å hilse på småsøsken og å være noen dager hos besteforeldre.

Har du pratet med mannen din og forklart hvordan du føler det?

Du får antagelig så mye ufine svar her inne fordi du er stemor. Det er mange, mange bittre mødre her inne som benytter enhver anledning til å hakke på stemødre.

Anonymkode: af902...5e5

Men jenta er jo ikke en gjest på besøk. Det er faktisk hennes hjem, også.

Anonymkode: 930d8...7f7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jenta er jo ikke en gjest på besøk. Det er faktisk hennes hjem, også.

Anonymkode: 930d8...7f7

Spiller ingen rolle. Jeg hadde sendt mine egne barn til besteforeldre også. De første dagene vil nok foregå i ett vakum hvor mor og baby trenger faR 24/7 og da er faktisk mors og babys behov for ro overordned. Eldre søsken har ikke vondt av å tilbringe noen dager med besteforeldre mens mor innhenter seg etter fødsel.

Anonymkode: af902...5e5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jenta er jo ikke en gjest på besøk. Det er faktisk hennes hjem, også.

Anonymkode: 930d8...7f7

Ja, klart det er barnets hjem og, samtidig som det vil bli en mer stressende start på foreldrelivet, nettopp fordi en førstegangsfødende er ny i rollen og at det kan være mer rolig, avslappende og bedre dersom en kan få noen dager til å puste ut, bli kjent med babyen og ta ting i eget tempo. 

Dersom stebarnet er der, som ikke er den nybakte mor sitt barn, så kan dette bli en forstyrrene faktor, dersom det plutselog skal være der i to uker rett etter en fødsel. 

Hadde det vært mors barn, hadde det ikke vært første gang, og dermed hadde det ikke vært like usikkert rundt situasjonen. 

Anonymkode: 22f36...ae6

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

All sympati til deg ts. Jeg hadde nektet å ha besøk av noen de første dagene uansett hvem for å komme meg etter fødsel og å bli kjent med den lille. Jeg er selv førstegangs gravid i uke 37 og jeg må jo innrømme at det er skikkelig skummelt å ikke vite hva man går til. Bare tanken på å ikke ha mannen min tilgjengelig den første uka gjør at jeg vil gråte. Stebarnet ditt klarer fint å vente noen dager med å hilse på småsøsken og å være noen dager hos besteforeldre.

Har du pratet med mannen din og forklart hvordan du føler det?

Du får antagelig så mye ufine svar her inne fordi du er stemor. Det er mange, mange bittre mødre her inne som benytter enhver anledning til å hakke på stemødre.

Anonymkode: af902...5e5

Min samboer forstår, og vi har snakket om at vi skal se andre situasjonen ut fra når babyen kommer. Ferie med stebarnet ønsker vi jo, men å planlegge med en mor som også har sine ønsker, så blir det en litt annerledes sommer ut fra ferier. Ikke helt sikre på hvordan vi skal løse det. Ssamtidig kan det jo være at alt går bra med fødselen og at ting faller raskt på plass. Men det er den ukjente faktoren som vi tar når det kommer.

Vi pleier å reise og finne på noe gøy når vi har barnet her, men denne sommeren blir vi jo hjemme. Det blir en kjedelig sommer Ferie hos oss. Ja, jeg tror babyen kommer til å ta mye av vår oppmerksomhet og at vi generelt vil være for slitne til å ha hans barn også den første tiden. Barnet sovner aldri før mellom ti-elleve, og er oppe igjen mellom seks og halv syv. Merker bare som gravid at dette har vært tungt gjennom svangerskapet. Tisser 3-4 ganger hver natt, og våkner svært lett av lyder. Når barnet våkner så tidlig, våkner jeg og, og får ikke sove igjen (ja, vi har prøvd alt). Så å ha dette i tillegg til en baby som døgnrytme kan bli veldig vanskelig. 

Men forhåpentligvis kommer babyen tidlig, og der vil løse seg.

Anonymkode: 22f36...ae6

[Furstina]

Den 24 juni 2016 at 15.59, AnonymBruker skrev:

Slik som flere skriver, så blir ferien dritkjedelig for henne, nettopp fordi jeg tydeligvis var 'dum nok' til ikke å planlegge termin bedre. 

Det jeg mener er at hun kommer inn i en spesiell setting, hvor det vil bli mye hensyn å ta, mye stilletid og kjedelig i lengden. Vi har ikke særlig med familie som kan avlaste, og ferien hennes vil da bestå av å henge i huset med oss som prøver å knote oss frem i den nye tilværelsen. 

Nei, det r jo selvsagt forståelig.  Men synes ikke det er normalt at er barn gjemmer seg i fanget på far eller meg når vi får besøk av hennes nærmeste familie og er skeptisk hver gang hun møter farmor, farfar, tanter og onkler. 

Jeg er ikke alenemor og skal derfor ikke ha barnet alene. Ergo synes jeg det er greit at far og jeg SAMMEN blir kjent med den lille, hvordan vi fungerer i starten og knytter bånd til babyen. 

Anonymkode: 22f36...ae6

Nej du är inte alene or. Ni blir familj SAMMEN. I detta SAMMEN ska du faktiskt också räkna in stebarnet, Du ska ha barn med en man som har barn från förr, och då kan du faktiskt inte ta dig lyxen att exkludera detta barn från er familj. Sorry, det är inte ett val som kommer bli bra. Bjud in stedatter, låt henne välkomna sitt syskon och bygg på att vara en familj. Vem vet, det kan ju bli en nystart för att alla fyra verkligen ska bli en familj?

 

Ingen födsel, eller barn är föresten lik den andra, och varje gång speciell på sitt sätt. Varje situation även den. Acceptera DIN situation och gör det bästa av den

[EvaLena]

Hvorfor er det så mye viktigere nå idag at mor skal bæres på gullstol etter en fødsel enn det var for feks 20 år siden? Mange skal jo dulles med gjennom hele svangerskapet også. Jeg kaller det primadonna nykker.

Barnet skal beskyttes mot absolutt alt gjennom hele livet frem til 18 års dagen.

Jeg er en skikkelig hønemor selv, men de gangene jeg var gravid så var ikke det noe spesiellt med mine svangerskap. Ingen av mine svangerskap og fødsler var enkle, men sånn er det bare. Ikke var den nyfødte så spesiell at vi beskyttet de for alt heller. 

Jeg så på det som koselig at vi fikk besøk på sykehuset og hjemme rett etter fødsel. Jeg så på det som en avlastning hvor de besøkende kunne holde babyen, mens jeg kanskje tok en dusj eller gjorde andre ting.

At du vil ha vekk ditt stebarn er helt hinsides all fornuft, TS. La henne være der, la henne kose og holde babyen. La henne være med på absolutt alt. Det lærer hun så mye av. Jeg var 5 år når jeg fikk ett søsken til og jeg husker den tiden ennå. Mamma lot meg få stelle, holde baby og trille tur. Jeg var med på absolutt alt fra første dag. Dette er 42 år siden nå. Da fikk ikke barn liv å besøke mor på sykehuset engang. Husker godt at pappa trosset dette og jeg fikk komme inn til mamma og den nyfødte. Det er så viktig at stebarnet ditt får være tilstede. Jeg håper for hennes del at du tar til fornuft før fødselen. Ikke være babyzilla, barnet ditt er ikke mer spesiellt enn stebarnet ditt. Tro meg 😊

Endret 26. juni 2016 av EvaLena

[Biloba]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Helsedirektoratet anbefaler å bruke én metode, eSnurra, for beregning av svangerskapslengde og termin (brev av desember 2014, PDF). eSnurra er den beste forskningsbaserte metoden, og det mest presise av verktøy for vurdering av termin og svangerskapslengde. Ved bruk av eSnurra vil overtid (294 dager) inntreffe 11 dager over beregnet termindato.

(...)

rie). I forbindelse med undersøkelsen bør det legges en plan for videre oppfølging. Det tilstrebes at alle induksjoner bør være påbegynt senest på dag 294. Kvinnens ønsker vektlegges i den totale vurderingen, også hvis de ikke ønsker induksjon."

https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/overtidige-svangerskap

Anonymkode: 930d8...7f7

At induksjon er påbegynt betyr ikke at babyen fødes da. Det kan ta flere dager, og man gjør ikke keisersnitt 5 minutter før midnatt for å rekke 14 dager over tiden på en fødsel som går tregt, men fint.

[Tilma]

Nå har jeg lest mye i denne tråden. Jo mer jeg leser, jo mer vondt får jeg av storesøster. 

Jeg var selv 6år når min far fikk barn med min stemor. Jeg var heller ikke et lett barn. Når jeg da var med min far hang jeg på han, nettopp fordi jeg ikke var med han så ofte som jeg ønsket.. Jeg elsket og være sammen med pappa, jeg var en skikkelig pappajente som krøp opp i sengen deres hver natt kun for å være sammen med pappa!! Dette husker jeg så utrolig godt ennå.

Når nye barnet kom ble jeg redd. Jeg hadde hatt pappa alene i 6år.. Jeg ville ikke ha småsøsknene noe som førte til at jeg ble mye sur og kranglete ( blitt fortalt i ettertid) 

Det jeg husker best fra da babyen kom var at stemoren min tok meg til sides og spurte. HVA VILL DU?

vi ønsker veldig gjerne og ha deg med oss om du selv vill , så du får bli kjent med den lille sammen med oss!

HUN fikk meg til og føle meg viktig. Min stemor ville at jeg skulle bli me de hjem og være der! Hun hadde ingen fra før av. 

Jeg fikk være der så lenge jeg ville og så lenge mamma godtok det! Ser nå etter å ha lest i denne tråden at enten så har hun svelget en hel haug  med kameler som ville ha meg der, eller så har jeg vært utrolig helsig med min bonus mamma!!

 

den dag i dag har vi et utrolig god forhold og jeg er veldig glad i henne!! 

 

 

[Biloba]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Spiller ingen rolle. Jeg hadde sendt mine egne barn til besteforeldre også. De første dagene vil nok foregå i ett vakum hvor mor og baby trenger faR 24/7 og da er faktisk mors og babys behov for ro overordned. Eldre søsken har ikke vondt av å tilbringe noen dager med besteforeldre mens mor innhenter seg etter fødsel.

 

 

Anonymkode: af902...5e5

Jeg gjorde alt med nyfødten vår selv, og babyen var ikke helt frisk, hadde ammeproblemer og amming, koppmating, pumping og flaskevask tok ca 1 time og15 min, dvs 1 time og 45 min igjen til å stelle baby, meg selv, hvile osv før ny syklus, døgnet rundt. Vi hadde overnattingsgjester da vi kom hjem fra sykehuset, stebarnet kom 5 dager på samvær dagen etter hjemkomst, og da baby var 13 dager var vi på overnattingsbesøk hos svigermor fordi svigerfar var kritisk syk. Far hadde heller ikke perm.

Alle respekt for dem som får en baby som aldri sover mer enn 30 min om gangen, og bare oppå mor. DA trenger mor selvsagt far mye. Men det er foreløpig ikke saken her, babyen har ikke åpnet munnen og skreket en eneste gang, og likevel er det sikkert at det er nødvendig å skyve ut storesøster i 2 uker, hun som allerede er utrygg og treffer faren minimalt.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min samboer forstår, og vi har snakket om at vi skal se andre situasjonen ut fra når babyen kommer. Ferie med stebarnet ønsker vi jo, men å planlegge med en mor som også har sine ønsker, så blir det en litt annerledes sommer ut fra ferier. Ikke helt sikre på hvordan vi skal løse det. Ssamtidig kan det jo være at alt går bra med fødselen og at ting faller raskt på plass. Men det er den ukjente faktoren som vi tar når det kommer.

Vi pleier å reise og finne på noe gøy når vi har barnet her, men denne sommeren blir vi jo hjemme. Det blir en kjedelig sommer Ferie hos oss. Ja, jeg tror babyen kommer til å ta mye av vår oppmerksomhet og at vi generelt vil være for slitne til å ha hans barn også den første tiden. Barnet sovner aldri før mellom ti-elleve, og er oppe igjen mellom seks og halv syv. Merker bare som gravid at dette har vært tungt gjennom svangerskapet. Tisser 3-4 ganger hver natt, og våkner svært lett av lyder. Når barnet våkner så tidlig, våkner jeg og, og får ikke sove igjen (ja, vi har prøvd alt). Så å ha dette i tillegg til en baby som døgnrytme kan bli veldig vanskelig. 

Men forhåpentligvis kommer babyen tidlig, og der vil løse seg.

Anonymkode: 22f36...ae6

Det ordner seg sikkert  prøv å ikke hast hjem fra sykehuset, men hvil ut der så godt du kan.

Allier dere med besteforeldre så de kan dra på utflukter med jenta så hun får litt sommerfølelse og dere får litt ro. Mest sannsynlig så går fødselen som den skal og ammingen som en drøm, og om det mot formodning ender opp med keisersnitt så tar dere det derfra. Det viktigste er at du får hentet deg inn etter fødsel og dere får blitt kjent med den lille å venne dere til situasjonen. Alt annet er underordnet og da er det svært bra å ha besteforeldre tilgjengelig

Anonymkode: af902...5e5

[Avalon]

Ryddet for personangrep, samt svar til dette.

- Avalon, mod

[AnonymBruker]

Jeg synes TS møtes med mye pes, nedlatende kommentarer og lite empati. Sannsynligvis og forhåpentligvis går det fint med både fødsel, barseltid og at storesøster kan få være med. Vi er forskjellige, har ulike familiekonstellasjoner og forutsetningene for å håndtere ulike situasjoner er ulike. Det må man ta høyde for uten å rope ut om hvor slem TS og andre i lignende situasjon er. 

Anonymkode: eb990...ddc

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes TS møtes med mye pes, nedlatende kommentarer og lite empati. Sannsynligvis og forhåpentligvis går det fint med både fødsel, barseltid og at storesøster kan få være med. Vi er forskjellige, har ulike familiekonstellasjoner og forutsetningene for å håndtere ulike situasjoner er ulike. Det må man ta høyde for uten å rope ut om hvor slem TS og andre i lignende situasjon er. 

Anonymkode: eb990...ddc

Her er det ikke snakk om at hjemmet skal innvaderes av besøkende, men at et barn som allerede er del av familien bør inkluderes. Man må faktisk ta høyde for at syvåringen kan oppleve det som vondt om planlagt samvær plutselig må endres, hun kan føle at hun kommer i siste rekke og at far helst vil fokusere på lillesøskenet. Eller er denne jentas følelser totalt irrelevant i denne tråden? 

Hadde jeg valgt å få barn med en mann som har barn fra før hadde jeg faktisk forpliktet meg til å også inkludere hans barn når et nytt søsken kom til verden. Jeg synes man skal behandle og inkludere stebarn som man ville ønsket at andre skulle gjort for sitt eget barn. 

 

Anonymkode: 072eb...a67

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er det ikke snakk om at hjemmet skal innvaderes av besøkende, men at et barn som allerede er del av familien bør inkluderes. Man må faktisk ta høyde for at syvåringen kan oppleve det som vondt om planlagt samvær plutselig må endres, hun kan føle at hun kommer i siste rekke og at far helst vil fokusere på lillesøskenet. Eller er denne jentas følelser totalt irrelevant i denne tråden? 

Hadde jeg valgt å få barn med en mann som har barn fra før hadde jeg faktisk forpliktet meg til å også inkludere hans barn når et nytt søsken kom til verden. Jeg synes man skal behandle og inkludere stebarn som man ville ønsket at andre skulle gjort for sitt eget barn. 

 

Anonymkode: 072eb...a67

Flere her nevner at jeg dytter barnet vekk i to uker og tar fra henne hele sommerferien med far. Det som menes er jo at om babyen kommer sent, så har vi barnet fra rett etter babyen er født. Ønsker å ha noen dager i ro. Ikke snakk om to uker i ro! Men to uker i strekk blir for mye om det er fra dag en, det skal jeg innrømme. Om det blir npen dager hos annen  familie, så skal hun jo komme og være med oss, bare ikke for lenge av gangen. På samme måte som at jeg mest sannsynlig kun ønsker korte besøk  av nærmeste familie i barseltiden. 

Nei, stebarnet er ikke besøkende, for all del, men akkurat i denne situasjonen kan bli veldig tungt om barnet er her, nettopp fordi hun er her kun annenhver helg til vanlig. 

Men håper virkelig at babyen ikke drøyer og at jeg er heldig og får en god fødsel og barseltid. For alt jeg vet kan det være at mine tanker rundt dette ikke vil være aktuelt i det hele tatt. 

Anonymkode: 22f36...ae6

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, klart det er barnets hjem og, samtidig som det vil bli en mer stressende start på foreldrelivet, nettopp fordi en førstegangsfødende er ny i rollen og at det kan være mer rolig, avslappende og bedre dersom en kan få noen dager til å puste ut, bli kjent med babyen og ta ting i eget tempo. 

Dersom stebarnet er der, som ikke er den nybakte mor sitt barn, så kan dette bli en forstyrrene faktor, dersom det plutselog skal være der i to uker rett etter en fødsel. 

Hadde det vært mors barn, hadde det ikke vært første gang, og dermed hadde det ikke vært like usikkert rundt situasjonen. 

Anonymkode: 22f36...ae6

238 innlegg der majoriteten prøver å få deg til å se situasjonen fra barnets side, fars side og ikke bare din egen. Fremdeles er storesøster som du så tydelig irriterer deg over, en "forstyrrende faktor" . Tenk å omtale din mann siitt barn som noe så iskaldt?! Det er Ikke antydning til å ville utvikle empatien. Hvis du så standhaftig vil bli kvitt dette usikre og trygghetssøkende barnet i disse ukene så be far om å fikse det da! Normalt ville det være viktig for henne å være inkludert, men det aner meg hvilke vibrasjoner jenta mottar fra deg, selv om du sikkert både smiler og er høflig. Barn gjennomskuer slikt.Jeg har prøvd å finne noe forsonende hos deg igjennom denne tråden, men må innrømme at jeg begynner å slite.  Kvitt deg med steungen de dagene, og så får vi håpe far lever opp til forventningene. 

Anonymkode: ddead...199

[AnonymBruker]

Jeg er selv stemor til 2 og vi har et felles barn. Hadde noen av sine tanker da fødsel nærmer seg, men car aldri snakk om å sende vekk stebarn til noen. Når jeg valgte å få barn m noen som var far fra før må jeg også inkludere disse barna som søsken til mitt barn. De var hos oss 3 uker etter at baby var født for ikke å føle seg tilsidesatt, og det gikk helt fint. De bor her også selv om det ikke er hele tiden og kan ikke bare sendes vekk for at man skal få egentid med far og nye barnet. Tenk på hvordan et lite barn føler og ikke tenk på det fra voksen perspektiv, så tenker du forhåpentligvis litt annerledes. 

Anonymkode: 30f18...d0e