sitte ved siden av partner

[Gjest TS]

Det ble dessverre et innlegg til!

Men i vår omgangskerts har vi psykisk syke, ulike religioner, ulike politiske syn, ulike legninger og minst et par som har spiseforstyrrelser, og ikke alle er perlevenner med alle heller. Det er helt sikkert noen som har problemer som jeg ikke vet noe om, men det er ikke noe som blir værre av at de ikke har partner (om de har det da...) rett ved siden av seg til enhver tid. Hvis de er så dårlige at de ikke takler å sitte lenger enn 60cm fra partneren sin - så er det ikke de to timene i selskapet som er det værste. Da har de jo problmerer som jeg regner med at noen i famlien klarer å fange opp og hjelpe dem med. De sitter blandt folk de kjenner! Det har ALDRI vært snakk om at noen sitter komplett blandt fremmede!

Det er lov å takke nei også, men som sagt er det svært sjelden at noen har gjort det - enda de vet om plasseringen.

[Tante]

Tanken ville aldri slått meg, før jeg fant ut (på kg) at dette tydeligvis er vanlig i visse kretser.

Ja, og det er der folk tydeligvis er forskjellige. Jeg kan ikke for mitt bare liv forstå at folk på død og liv er nødt til å sitte og holde kjæresten sin i hånda hele dagen og ikke vil prate med andre (ja, jeg vet at mange også prater med andre, men har hørt dette argumentet en del ganger også). Har vært i ett bryllup der alle parene satt sammen og der satt jeg, MIDT I, og så (og hørte) på all kyssinga og de romantiske blikkene under talene og det var IKKE hyggelig! Jeg er utadvendt og prater gjerne med andre, men den dagen var det ikke mange som ville prate med meg, ihvertfall.

I min familie er det ingen som setter seg ved partneren sin som de treffer hver dag, de vil heller snakke med folk det er lenge siden de har møtt, eller som de ikke kjenner. Så det er jeg vant til. Jeg trodde ikke det var noe problem å splitte par før jeg leste om det her på KG.

Det skal tas hensyn til de som har problemer (dersom de tør å si fra), men det er som sagt umulig å gjøre alle til lags. Noen blir sure om de blir delt, andre blir sure om de ikke blir det. Hva skal man gjøre da? Holde ett bryllup for de med kjæresteavhengighet og ett for de som vil møte andre? Eller skal man gjøre det man er vant til selv og håpe på at de som har en annen preferanse heller sier fra? Jeg er ihvertfall ingen tankeleser og har bare mine egne erfaringer og meninger å gå ut fra, så får du bruke krystallkula di til å gjette hvordan gjestene dine vil ha det.

[Gjest Gjest]

Man lærer mye av KG. Jeg har vært i mange bryllup, konfirmasjoner, dåp og andre selskapligheter fra jeg var liten til i dag (35 år) og har aldri opplevd at par har hverandre til bords. For meg høres det helt merkelig ut at par sitter sammen.

[Gjest Gjest]

Og jeg skjønner ikke hvordan det skal hjelpe noen at jeg lider meg gjennom en selskapelighet fordi det finnes andre som aldri har ei hånd å holde i?

Men hvordan skal noen kunne hjelpe deg med å slippe lidelsen dersom du ikke svarer ærlig når du blir spurt om det er greit å ikke sitte ved siden av partneren?

[Gjest Gjest]

Det skal tas hensyn til de som har problemer (dersom de tør å si fra), men det er som sagt umulig å gjøre alle til lags. Noen blir sure om de blir delt, andre blir sure om de ikke blir det. Hva skal man gjøre da? Holde ett bryllup for de med kjæresteavhengighet og ett for de som vil møte andre?

Holde et bryllup med fri bordplassering

[Gjest Gjest]

Men hvordan skal noen kunne hjelpe deg med å slippe lidelsen dersom du ikke svarer ærlig når du blir spurt om det er greit å ikke sitte ved siden av partneren?

Poenget er vel at de aller færreste blir spurt på forhånd?

[Gjest Gjest]

Nå begynner jeg å gjenta meg selv til det kjedsommelig her, så dette blir mitt siste innlegg

Jeg har tatt det opp dette med bordplassering privat med flere under fire øyne etter de første gangene vi sluttet med parringen. Det er ikke det samme som å spørre om de har hatt det fint på vei ut av døra.

Vi kommer til å splitte par på konfirmasjonen som kommer, men min mann og jeg kommer til å være ekstra på vakt overfor de vi kjenner minst for å se om vi har vært blinde. For vi vil ikke at noen skal ha det vanskelig, selvfølgelig ikke!

Det jeg reagerte på er det du skrev tidligere:

Da er gjestende dratt - uten bordkort - og ingen par satt ved siden av hverandre Tok opp temaet under middagen - og samtlige stemte for at vi skulle fortsette tradisjonen med å se på de inviterte som individer og ikke som par. Dessuten tror jeg ikke at det er så mange som har sosial angst som det det kan se ut som på denne tråden. Og ettersom det er tilnærmet lik null som takker nei til våre store selskaper, så kan de umulig være så skremt. De VET jo at de kommer til å sitte sammen med mennesker de har ting å snakkke med om DEt har jo ALDRI vært aktuelt å sette kun vilt fremmede sammen ( hadde også vært vansklig å få til....)

Jeg tror faktisk ikke at mine slekt og mine venner går i selskaper av kun plikt! Det tror jeg ikke om dem - for jeg ser jo på de at smilene er ekte - og at det har det bra.

Men etter denne tråden, så setter jeg ekstra på de jeg har rundt meg! Tror jeg må ha hatt veldig flaks som har fått en slik gjeng som slekt og famlie. Vi er sammen og LIKER det

Håper dere som kun går i selskaper av plikt, og ikke er interessert i å prate med andre holder dere laaaaaaaaaaaaaangt unna mine selskaper - men jeg tviler sterkt på at jeg kjnner dere

God natt!

Her har du vært ganske så arrogant, og gitt inntrykk av at du har fått vite at dine gjester trives med ordningen via et spørsmål stilt til alle i gruppe. Hele dette innlegget oser av arroganse og selvgodhet.

[Gjest Gjest]

Poenget er vel at de aller færreste blir spurt på forhånd?

Det vet jeg ikke, men ts skrev at hun forhørte seg med mange av gjestene i etterkant om hva de synes om bordplasseringen og fikk ikke negative reaksjoner. Så da må man jo nesten tro på at det faktisk var et vellykket prosjekt i dette tilfelle?

[Gjest TS]

Her har du vært ganske så arrogant, og gitt inntrykk av at du har fått vite at dine gjester trives med ordningen via et spørsmål stilt til alle i gruppe. Hele dette innlegget oser av arroganse og selvgodhet.

Det oser vel heller av litt promille og et vellykket selskap med mine nærmeste og dønn ærlige venner

Men etter alle tilbakemeldingen her, så skal jeg som sagt vær enda mer på vakt for hvordan gjestene min har det ved neste konfirmasjon. Og håpe at mine nære er ærlige noen jeg velger å tro at de er - ellers blir alt vanskelig.....

[Gjest Gjest]

Det vet jeg ikke, men ts skrev at hun forhørte seg med mange av gjestene i etterkant om hva de synes om bordplasseringen og fikk ikke negative reaksjoner. Så da må man jo nesten tro på at det faktisk var et vellykket prosjekt i dette tilfelle?

Helst bør man jo ta det opp på forhånd. Og i hvert fall ikke ved "avstemning" under selve middagen. Rekk opp hånda alle som har det pyton vil neppe få særlig respons. Men jeg syns TS taler litt mot sitt eget åpningsinnlegg her, når hun først spør hvorfor så mange misliker splitting, og så bruker resten av tråden på å fortelle at absolutt alle har elsket det.

[Gjest Gjest]

Det er helt sikkert noen som har problemer som jeg ikke vet noe om, men det er ikke noe som blir værre av at de ikke har partner (om de har det da...) rett ved siden av seg til enhver tid. Hvis de er så dårlige at de ikke takler å sitte lenger enn 60cm fra partneren sin - så er det ikke de to timene i selskapet som er det værste. Da har de jo problmerer som jeg regner med at noen i famlien klarer å fange opp og hjelpe dem med.

Men kjære deg da...

La meg forklare deg mine sosiale problemer på en litt annen måte, så skjønner du kanskje?

Jeg fungerer helt fint i jobbsammenheng, på butikken, på offentlige transportmidler, på grillparty med de nærmeste vennene/familien osv. Men jeg hater - virkelig HATER - store fine selskaper av sorten konfirmasjon, bryllup og julebord. Slike selskaper holder jeg meg helst langt unna, dersom jeg ikke føler at det er helt umulig å komme seg unna. Og om jeg først må gå så føles det svært mye bedre dersom min samboer - som kjenner alle mine sterke og svake sider - får lov til å tilbringe dagen i nærheten av meg.

[Gjest Gjest]

Det oser vel heller av litt promille og et vellykket selskap med mine nærmeste og dønn ærlige venner

Men etter alle tilbakemeldingen her, så skal jeg som sagt vær enda mer på vakt for hvordan gjestene min har det ved neste konfirmasjon. Og håpe at mine nære er ærlige noen jeg velger å tro at de er - ellers blir alt vanskelig.....

Iblant er det ting som er for personlige til å prate om, selv for nær familie og venner. Jeg håper inderlig ikke folk kategoriserer meg som uærlig bare fordi jeg ikke bretter innsida mi ut for alle rundt meg.

[Tante]

Hva skal man gjøre da? Holde ett bryllup for de med kjæresteavhengighet og ett for de som vil møte andre?

Holde et bryllup med fri bordplassering

Fint om du leser hele posten før du svarer...

[Tante]

Man lærer mye av KG. Jeg har vært i mange bryllup, konfirmasjoner, dåp og andre selskapligheter fra jeg var liten til i dag (35 år) og har aldri opplevd at par har hverandre til bords. For meg høres det helt merkelig ut at par sitter sammen.

Wow! Vi er TO!

[Gjest TS]

Grunnet til at jeg startet tråden var at jeg så en tråd hvor det var veldig viktig for stemor å sitte ved siden av far - og at mor ikke ville dette. Så tenkte jeg på at det hadde aldri blitt noen problem i vår familie - då vi er vandt til å sitte litt her og litt der.

spørsmålet var ment retorisk

Men kjære deg da...

La meg forklare deg mine sosiale problemer på en litt annen måte, så skjønner du kanskje?

Jeg fungerer helt fint i jobbsammenheng, på butikken, på offentlige transportmidler, på grillparty med de nærmeste vennene/familien osv. Men jeg hater - virkelig HATER - store fine selskaper av sorten konfirmasjon, bryllup og julebord. Slike selskaper holder jeg meg helst langt unna, dersom jeg ikke føler at det er helt umulig å komme seg unna. Og om jeg først må gå så føles det svært mye bedre dersom min samboer - som kjenner alle mine sterke og svake sider - får lov til å tilbringe dagen i nærheten av meg.

For at du skulle være en av de som kom til en av våre selskaper uten å ha nær famlie og venner i selskapet (i så tilfelle vill du jo som du skriver ha klart deg fint om du hadde noen av de i nærheten?) måtte det jo være at du for meg var en ukjent som skulle være med partneren din. Og da ville jeg jo som sagt tidligere ringt partneren din og spurt om bordplassering.

Og da ville vel mannen din ha sagt til meg på telefonen at du ikke kjenner noen å derfor vil sitte ved siden av han.

Nå har aldri dette vært en problemstilling ettersom de som har vært i våre selskaper har kjent til mer enn en av de andre gjestene. Men i et slikt tilfelle så ville du helt klart ha blitt plassert ved siden av din partner! Vi vil jo at alle skal ha det bra!

[Gjest Gjest]

Fint om du leser hele posten før du svarer...

Jeg leste hele posten, og siterte det jeg svarte på. Vet at det er kg-skikk å sitere kilometervis av innlegg, så jeg beklager

[Gjest Frøken Heidi Heidi]

Har vært i ett bryllup der alle parene satt sammen og der satt jeg, MIDT I, og så (og hørte) på all kyssinga og de romantiske blikkene under talene og det var IKKE hyggelig! Jeg er utadvendt og prater gjerne med andre, men den dagen var det ikke mange som ville prate med meg, ihvertfall.

Jeg var også i noen slike bryllup mens jeg fremdeles var singel. Jeg tenker fremdeles i dag tilbake på dette som KJIPE opplevelser, fordi jeg kjente meg utrolig mislykka og alene. Jeg er ganske sikker på at mitt ubehag i disse situasjonene langt oversteg det ubehaget mentalt friske par ville opplevd ved ikke å kunne romantisere hverandre under middagen. Fikk også kommentarer på dette fra de andre ulykksalig single i disse selskapene. Jeg har heldigvis ikke sosial angst, men hadde jeg hatt det hadde jeg nok hatt det veldig vondt i slike sammenhenger som dette.

[Gjest TS]

Jeg var også i noen slike bryllup mens jeg fremdeles var singel. Jeg tenker fremdeles i dag tilbake på dette som KJIPE opplevelser, fordi jeg kjente meg utrolig mislykka og alene. Jeg er ganske sikker på at mitt ubehag i disse situasjonene langt oversteg det ubehaget mentalt friske par ville opplevd ved ikke å kunne romantisere hverandre under middagen. Fikk også kommentarer på dette fra de andre ulykksalig single i disse selskapene. Jeg har heldigvis ikke sosial angst, men hadde jeg hatt det hadde jeg nok hatt det veldig vondt i slike sammenhenger som dette.

Ja, slike tilbakemeldinger var jo det som i utgangspunktet fikk mannen min og meg til å slutte med parringen. Og etter at jeg har sett at broren min (og mange ander - tro det eller ei) har det bedre under middagene med den nye løsningen - ja så kommer vi til å fortsette med det.

Startet tråden som et tips - og spørsmålet var i mitt hode retorisk - men ser at andre har helt annen oppfatnign av det, så skulle ha droppet spørsmålet i startinnlegget.

[Gjest Gjest]

Ja, slike tilbakemeldinger var jo det som i utgangspunktet fikk mannen min og meg til å slutte med parringen.

Parring har jeg heldigvis ikke opplevd i bryllup

[Gjest Gjest]

til dere som ville vært ukomfertable og ikke klart det sosialt og ikke sitte ved siden av partner.

Hvordan overlevde dere selskaper FØR dere fikk partner? Eller gikk dere ikke i selskaper da?

Og hva skjer om dere blir single - skal dere sllutte å gå ut?

Og det er ikke snakk om å sitte blant fremmede. Det er snakk om bryllupp og konfirmasjon osv - dvs at det er slekt og venner!

Må si meg enig i denne. Hvor kjipt er det ikke å være en av kanskje få single som blir plassert inneklemt mellom klengende par, i hvert fall hvis disse er så sosialt uinteresserte som de kan virke på argumentene man bruker for å sitte sammen. Skal man ikke ta noe hensyn til disse som MÅ komme alene på festen? Ærlig talt så synes jeg noen dyrker sin egen sosialangst når de absolutt ikke vil prøve å endre atferd eller ser logikken i at vertskapet prøver å gjøre festen hyggelig for "alle" ved å splitte par. Er det så ille, så ville jeg faktisk nesten foretrukket at folk ble hjemme, i stedet for å oppføre seg uhøflig og tilsynelatende avvisende ovenfor andre...

Det er jo også mange (!) par som har vært sammen i årevis, som blir glade for å få snakke med noen andre akkurat under de middagstimene. Nå mener jeg forsåvidt at man godt kan prøve å sette bestanddelene i paret i nærheten av hverandre, gjerne slik at man kan snakke sammen, og er det folk som ikke kjenner andre og man kanskje ikke kjenner noe særlig selv, bør man vel også være mer "forsiktig" med oppsplittingen. Det er viktig å plassere folk sammen med andre det er sannsynlig at de kommer godt overens med.