sitte ved siden av partner

[Tante]

Kjent kan man bli når man mingler etterpå. Det trenger ikke nødvendigvis å skje mens man spiser.

For meg handler ikke bryllupsmiddagen bare om å spise, men faktisk om det å bli kjent med folk, høre taler og slikt. Det er en like stor sosial del av bryllupet som det som skjer etterpå.

Jeg merker at det er lettere å mingle med ukjente etter middagen om man har pratet med noen av dem under middagen. Gjentar eksempelet der et par har sittet med hver sin andre ukjente og blitt kjent med dem, og til kaffen "møtes de igjen" og presenterer hverandre for de nye "vennene" sine. Isbryter og slik har minst 4 mennesker truffet noen nye!

[aline]

Kjent kan man bli når man mingler etterpå. Det trenger ikke nødvendigvis å skje mens man spiser.

Jeg vil også påstå at dette hadde vært mer naturlig for min del ja, dersom jeg først hadde med meg kjæresten i bryllup.

Ville satt pris på å få sitte i prate-nærhet med ham under middagen (som i min erfaring kan holde på i tiiiiiiiiiiimesvis, med masse taler og sanger og greier), også heller kunne mingle og bli kjent etterpå, når man fritt kan velge hvem man ønsker å mingle med og hvor lenge.

Det har mer med at jeg nok er en særing som i de fleste situasjoner liker å ha muligheten til å velge når og med hvem jeg har lyst til å være sosial med.

Mener dermed at det ikke trenger å ha med sosiale vanskeligheter å gjøre, men rett og slett at vi er forskjellig i måten vi sosialiserer på.

[aline]

For meg handler ikke bryllupsmiddagen bare om å spise, men faktisk om det å bli kjent med folk, høre taler og slikt. Det er en like stor sosial del av bryllupet som det som skjer etterpå.

Jeg merker at det er lettere å mingle med ukjente etter middagen om man har pratet med noen av dem under middagen. Gjentar eksempelet der et par har sittet med hver sin andre ukjente og blitt kjent med dem, og til kaffen "møtes de igjen" og presenterer hverandre for de nye "vennene" sine. Isbryter og slik har minst 4 mennesker truffet noen nye!

og dette underbygger vel bare min tanke om at det har mer med forskjeller å gjøre, en nødvendigvis med sosiale problemer.

Jeg synes ikke dette er den letteste måten å mingle på, eller den som føles mest komfertabel. Du synes det. Ikke fordi verken du eller jeg er gale sosialt i forhold til hverandre, men rett og slett fordi vi har forskjellige måter å sosialisere på.

Jeg mener derimot IKKE at brudeparet på noen måte kan tilrettelegge slik at alle får sin måte å sosialisere på, men jeg tror det stryker litt medhårs når de som rett og slett liker ting annerledes, omtales som sosialt svakere...

[Gjest Gjest]

Vi gjorde det i bryllupet vårt. Det vil si at hvert person hadde sin partner rett overfor seg ved bordet. Vi passet også på at på den ene siden hadde man en man hadde snakket med før/ kjente. Og på den andre siden kanskje noen vi regnet med man ville trives sammen med. (Om man ikke kjente denne også da.) Alle tilbakemeldingene jeg fikk var at det var superkoselig. Så man hadde alltid kjentsfolk OG sin partner rundt seg.

[Gjest TS]

Det har kommet så mange innlegg her om at det er så mange med soisal angst og som sliter sosialt - så jeg synes det blir litt frekt når vi som splitter par bruker de samme ordene og prøver å ta dette problemet på alvor blir kritisert for å bruke akkurat de samme ordene. Jeg får følelsen av at enkelte her diskuterer for å diskutere mere enn å få innsikt og forståelse!

[aline]

Det har kommet så mange innlegg her om at det er så mange med soisal angst og som sliter sosialt - så jeg synes det blir litt frekt når vi som splitter par bruker de samme ordene og prøver å ta dette problemet på alvor blir kritisert for å bruke akkurat de samme ordene. Jeg får følelsen av at enkelte her diskuterer for å diskutere mere enn å få innsikt og forståelse!

om den var rettet til meg, så vil jeg bare vise til at jeg flere ganger har sagt at jeg ikke prøver å angripe, eller krangle. Og ja, mange har sagt de har sosial angst, det har gjort til at det virker som alle som ønsker å sitte med kjente, har sosiale problemer.

Det ER nok mange som har sosialangst, som man ikek tenker over, men det er så mange variabler at personlig synes jeg det kan føles feil å bli plassert i boksen sosialt vanskelig, fordi jeg er en av de som gjerne skulle sittet med min kjære om han var med i bryllup.

Det er overhode ikke å diskutere for å diskutere, men rett og slett for å prøve å vise at det er så mange flere en bare de med sosialangst, som kan ønske dette. Jeg sier derimot IKKE at du gjør noe feil om du prøver å tilrettelegge.

[Gjest TS]

aline

De som ikke sliter sosialt men bare har LYST til å sitte ved siden av partner - da må det jo være for å kunne ta på han eller snakke helt privat med han - for ellers holder det da å sitte i prateavstand slik at flere blir inkludert i samtalen (også de som ikke er så heldig å ha en partner å støtte seg på)?

Og det er DET denne tården stilte spørsmålst tegn ved - å sitte VED SIDEN av partneren - ikke det å sitte blandt fremmede.

De som sliter med sosial angst skjønner jeg at det vil hjelpe å sitte ved partneren om man med en slik lidelse har vært så heldig å funnet seg en

[Gjest regine ii]

For å være litt brutal: jeg tror IKKE det er så mange som har sosial angst/problemer som det som sies i denne tråden. Mange kan nok være sjenerte, og syns det er ukomfortabelt å måtte snakke med/forholde seg til fremmede - men det er IKKE sosisal angst!

hvorfor skal man på død og liv sykeliggjøre noe som for mange er helt normalt??

Jeg var supersjenert som barn, og er fortsatt litt sjenert. Jada, det er enklere for meg å snakke bare med de jeg kjenner fra før i en sosial setting. Betyr det at jeg har sosial angst - eller at jeg aldri på noen måte skal utfordre meg selv/tillate at jeg blir utfordret i sosiale settinger?

En annen sak er at når det snakkes om splitting av par, så snakker en om at par ikke har hverandre til bords. Normal høflighet tilsier nemlig at man snakker med sin borddame/kavaler, når dette da er ens partner blir det ofte internt. Som vel har vært påpekt maaaange ganger i tråden: splitting av par handler ikke om å sette de på hver side av rommet og sørge for at de ikke har noen de kjenner rundt seg. De fleste som gjør dette, plasserer parene slik at de er i snakkeavstand til hverandre, men altså ikke har hverandre til bords. Da får man fortsatt dele opplevelsen med sin kjære, man sitter ikke alene blant fremmede, samtidig som man tvinges til å snakke litt med noen andre enn den ene man kjenner best. Forstår rett og slett ikke problemet med denne måten å gjøre det på.

Erfaringsmessig i de selskapelighetene jeg har vært i, hvor det har vært splitting av par, fungerer minglingen MYE bedre etterpå og. Fordi da har mange flere noen flere å snakke litt med, i stedenfor at alle bare sitter med de de kjenner fra før.

[aline]

aline

De som ikke sliter sosialt men bare har LYST til å sitte ved siden av partner - da må det jo være for å kunne ta på han eller snakke helt privat med han - for ellers holder det da å sitte i prateavstand slik at flere blir inkludert i samtalen (også de som ikke er så heldig å ha en partner å støtte seg på)?

Og det er DET denne tården stilte spørsmålst tegn ved - å sitte VED SIDEN av partneren - ikke det å sitte blandt fremmede.

De som sliter med sosial angst skjønner jeg at det vil hjelpe å sitte ved partneren om man med en slik lidelse har vært så heldig å funnet seg en

For min del ville det vært det samme om vi satt ovenfor eller ved siden av ja, det er det å ha ham i nærheten hvis han først er der, jeg ville satt pris på. Jeg skjønner heller ikke problemet om man sitter ovenfor hverandre.

Men for mange er det nok også forskjellige måter å sosialisere på, og dermed foretrekker man en ting,mens andre foretrekker noe annet. Også er det de som faktisk har problemer med å ikke sitte ved siden av tryggheten i sin partner. Det kan være tusen grunner til det og.

og tro meg, jeg skriver ikke for å krangle nå, bare fordi jeg synes tråden låste seg litt i at enten er man for full splitt, da er man sosial, eller man må sitte med kjæresten, da har man sosiale problemer. (og da snakker jeg ikke om deg og dine svar direkte, men helheten)

[LilleBille]

En annen sak er at når det snakkes om splitting av par, så snakker en om at par ikke har hverandre til bords. Normal høflighet tilsier nemlig at man snakker med sin borddame/kavaler, når dette da er ens partner blir det ofte internt. Som vel har vært påpekt maaaange ganger i tråden: splitting av par handler ikke om å sette de på hver side av rommet og sørge for at de ikke har noen de kjenner rundt seg. De fleste som gjør dette, plasserer parene slik at de er i snakkeavstand til hverandre, men altså ikke har hverandre til bords. Da får man fortsatt dele opplevelsen med sin kjære, man sitter ikke alene blant fremmede, samtidig som man tvinges til å snakke litt med noen andre enn den ene man kjenner best. Forstår rett og slett ikke problemet med denne måten å gjøre det på.

Erfaringsmessig i de selskapelighetene jeg har vært i, hvor det har vært splitting av par, fungerer minglingen MYE bedre etterpå og. Fordi da har mange flere noen flere å snakke litt med, i stedenfor at alle bare sitter med de de kjenner fra før.

Helt enig. Jeg skjønner ikke hvorfor så mange tolker splitting av par som at man skal plasseres lengst mulig unna hverandre - og sammen med bare ukjente.

Og når det gjelder minlging etter maten - så er det utrolig mye vanskeligere å komme inn i grupper som allerede er satt - og hvor parene hadde hverandre til bords - enn om gjestene har vært mer blandet.

[Renesmee]

Å sitte ved siden av samboeren min, eller å sitte rett ovenfor han er for meg akkurat det samme, så hvis det var det det var snakk om er jeg med.