sitte ved siden av partner

[Gjest Gjest]

blir ikke skremt av at folk av og til spiller litt i sosiale settinger, men at de sier at de hater julebord som pesten og samtidig danser med sjefen... og begrunnelsen var at man ikke ville bli snakket om.... Tror det snakkes mer om den som danser med sjefen enn den som ikke var der...

Kjenner jeg sjefen min rett har han nok samme synet på julebord som meg.

[angelou]

Det er jo helt noe annet å ikke sitte ved siden av partner hvis man kjenner alle de andre som er der, poenget mitt var jo ved anledninger der bare en av oss kjenner mange, mens den andre ikke kjenner noen. Har nemlig opplevd det også, og det må jeg bare få lov til å si, det er den drygeste middagen jeg har vært med på! Og hadde jeg fått invitasjon fra dem igjen så tror jeg faktisk ikke jeg hadde orket å dra, har aldri følt meg så utenfor i hele mitt liv. Og bare så det er sagt så satt jeg på bord med bare single mennesker, som kjente hverandre fra før. veldig gøy Men, hvis venner av oss inviterer til lag så gjør det jo ingenting om vi ikke sitter like ved siden av hverandre.

Og vi er jo forskjellige, noen liker å bli mikset, andre hater det som pesten, synes det er greit at vertene prøver å ta litt hensyn til hvem som kommer og hvilke personer de er, og prøver å gjøre det som bra som mulig for alle.

[Gjest Purple Haze]

Verden er ikke svart/hvit........den har farger om du ser etter

Ja, for det har jeg jo ikke prøvd å si noen ganger i denne tråden...

[Tante]

Synes det er en overraskende overvekt av kvinner som kun kjenner én person, nemlig sin partner. For det fremstilles slik; man må sitte sammen med partner, ellers har man ingen man kjenner å snakke med. Og om man ikke får sitte ved siden av partner, må man sitte alene med en gjeng med fremmede. "Å splitte par" er ensbetydende med at dere skal sitte på hver deres side av en stooooor sal. Og uansett hvordan bordplasseringen er det garantert at vertskapet bare har slengt bordkortene tilfeldig på og ikke lagt noen tanke bak hvem som sitter sammen med hvem. Det er trist at noen må være så avhengig av ett menneske.

[Gjest Gjest]

Synes det er en overraskende overvekt av kvinner som kun kjenner én person, nemlig sin partner. For det fremstilles slik; man må sitte sammen med partner, ellers har man ingen man kjenner å snakke med. Og om man ikke får sitte ved siden av partner, må man sitte alene med en gjeng med fremmede. "Å splitte par" er ensbetydende med at dere skal sitte på hver deres side av en stooooor sal. Og uansett hvordan bordplasseringen er det garantert at vertskapet bare har slengt bordkortene tilfeldig på og ikke lagt noen tanke bak hvem som sitter sammen med hvem. Det er trist at noen må være så avhengig av ett menneske.

Like trist som å påstå at dersom man som singel blir sittende ved siden av et par så kan man bare glemme å prate den kvelden, for paret kommer bare til å sitte og kline. Du kunne like gjerne vært luft.

Alle som ikke skravler som en foss er sjenerte og tafatte, de må vi hjelpe slik at de blir bedre mennesker (som oss selv).

Det er ikke meningen at folk skal kose seg i selskap. Det viktigste er at bordplasseringen går opp.

[Gjest Purple Haze]

Og det finnes tydeligvis bare disse to ytterpunktene. Utrolig.

[aline]

Og det finnes tydeligvis bare disse to ytterpunktene. Utrolig.

jeg må også undres litt over at det kun er ytterpunktene som finnes i denne tråden...

[Raven Emerald]

jeg må også undres litt over at det kun er ytterpunktene som finnes i denne tråden...

Det er bare ytterpunkter på KG. *nikker bedrevitende*

[Tante]

Like trist som å påstå at dersom man som singel blir sittende ved siden av et par så kan man bare glemme å prate den kvelden, for paret kommer bare til å sitte og kline. Du kunne like gjerne vært luft.

Det har jeg faktisk opplevd (jeg var den single), men skjønner jo at det heldigvis hører til sjeldenhetene. Men jeg synes fremdeles det var et godt poeng her lenger opp at selv om par ikke blir sittende og kline så har de lettere for å ty til hverandre enn til de andre. Men jeg tror egentlig folk mener det de vil om saken og ikke er så mottakelig for andres argumenter uansett. Det meste blir bare gjentatt, så temaet er vel strengt tatt gjennomdiskutert?

[Gjest Gjest_Gjesteline_*]

Jeg har fulgt med på hele tråden. Hvis man gidder å lese det storparten av splittelses-tilhengerene faktisk skriver kan man oppsummere i dette:

-Man splitter ikke par dersom den ene parten ikke kjenner noen andre.

-For de fleste innebærer splitting KUN at partnere ikke har hverandre til bords- ikke at de skal plasseres i hver sin ende av lokalet. Man plasseres i NÆRHETEN av sin partner, men sitter kanskje ved siden av en venn eller et familiemedlem.

-Grunnlaget for å splitte er IKKE at alle skal snakke med mest mulig FREMMEDE mennesker og få nye bestevenner, men å unngå den overdrevne tosomheten konsekvent plassering i par kan medføre. Når dette gjøres omtenksomt vil det være lettere å få til en bordplassering der ALLE har det OK, inkludert de som skulle være så uheldige å ikke ha noen hjertenskjær.

Jeg har forståelse for at mange syns det er KOSELIGST å sitte sammen med partner under middagen. Men for voksne og mentalt friske mennesker går det an å sette det primære ønsket LITT til side for noen få timer for at middagen og bordplasseringen totalt sett skal bli bra for alle. Poenget er at det ved konsekvent plassering i par godt som alltid vil være mange som henfaller til tosomhet og date night fremfor å holde samtale ved like. Selv om ikke DU er sånn kan man banne på at det vil forekomme. Og er man den ene single personen ved siden av slike par hjelper det ikke om DU sitter og er ultrasosial og sprudlende med alle rundt deg på motsatt side av lokalet...

[Gjest Blinky]

Jeg har dårlige erfaringer med splitting fra et bryllup jeg var i. Jeg og mannen min var invitert til noen venner av han som jeg såvidt hadde møtt. De splittet parene, men det falt veldig uheldig ut, synes jeg. Jeg havnet sammen med noen som kjente hverandre før selv om de ikke var par. De snakket litt seg imellom og gjorde ingen forsøk på å dra meg med i samtalen. Jeg prøvde å ta ansvar selv (er litt sjenert, så det er ikke så enkelt), men fikk kun svært kort (med høflig) respons på det jeg sa, før samtalen igjen var "lukket" for meg.

Mannen min ble sittende sammen med flere venner han kjente fra før, deriblant et ektepar. De storkoste seg alle sammen. Jeg hadde en ganske kjip middag der jeg følte meg som et utskudd som ikke hadde noe der å gjøre.

Vet ikke helt hva som var tanken bak denne plasseringen. De jeg satt sammen med hadde ingenting til felles med meg, de tilhørte en familie jeg ikke hadde noen forbindelse til og de var svært opptatt av hverandre.

Etter denne opplevelsen kvier jeg meg for splitting. Jeg ser jo at det kan gjøres på andre måter, men for meg bringer det fram minner som ikke akkurat gjør meg i festhumør.

[Gjest Gjest]

blinky

det hadde vel ikke helt blitt den store kvelden for noen av dere om dere begge satt blandt folk som ikke inkluderte dere i samtalen? Det er ikke splitting du har uheldig erfaring med, det er plassering blandt usosiale folk du ikke hadde noe å snakke med om! OG det er ikke det samme som splitting - mannen din hadde jo en bra kveld synd at ikke plasseringen din var like vellykket eller gjennomtenkt.

[Gjest Gjest]

På julebordet hos oss har noen nå fått den glupe ideen at de skal trekke lodd(!) om hvem som skal sitte sammen. Det verste er jo at disse supersosiale som finner på slikt synes det er et helt kanonbra forslag. Nå er heldigvis ikke jeg en av dem som er redd for å si nei til slike arrangement jeg vet jeg ikke vil trives på.

[Gjesten]

Mye rart som kommer frem her ja, og mange kjipe erfaringer.

Jeg må si at i bryllup ser jeg faktisk verdien. To familier skal forenes, og da er det jo bare å ta fatt å begynne å bli kjent med hverandre. Splitting av par er er god måte å gjøre det på. Om ikke annet, så lærer man seg hvem man skal holde seg unna i neste selskap. Men nå skal det sies at jeg skjønner veldig godt at folk kvier seg for det, når jeg leser hva folk har opplevd. En god vert vil jo bruke både tid og energi på å gjøre bordplasseringen strategisk, og da skal man jo vurdere hvem som kan ha det hyggelig med hvem o.l. Det virker nesten som om akkurat den delen av sedvanen har forsvunnet, og da er det jo faktisk litt idiotisk å splitte par. Huffaseg

[Tante]

På julebordet hos oss har noen nå fått den glupe ideen at de skal trekke lodd(!) om hvem som skal sitte sammen. Det verste er jo at disse supersosiale som finner på slikt synes det er et helt kanonbra forslag. Nå er heldigvis ikke jeg en av dem som er redd for å si nei til slike arrangement jeg vet jeg ikke vil trives på.

synes sånt er dødsgøy jeg. Også den med at alle damene skal putte en av skoene sine i en sekk og så skal mennene trekke og finne sin borddame.

En fordel er at da kan man ihvertfall ikke klage på at vertskapet har gjort en dårlig jobb Men kan skjønne at slikt er kjipt om man er uheldig med plasseringen.

[Renesmee]

På julebordet hos oss har noen nå fått den glupe ideen at de skal trekke lodd(!) om hvem som skal sitte sammen. Det verste er jo at disse supersosiale som finner på slikt synes det er et helt kanonbra forslag. Nå er heldigvis ikke jeg en av dem som er redd for å si nei til slike arrangement jeg vet jeg ikke vil trives på.

Det julebordet hadde jeg holdt meg unna også. Jeg er 24 år gammel og storparten av arbeidskollegene mine er i 50-60'årene, med et par få unntak av noen i 30'åra. Selvsagt har jeg mer lyst å tilbringe en kveld sammen med noen jeg har litt til felles med, heller en noen som har mest til felles med bestemora mi på 65

[Anaconda]

Leser følgende på www.skikkogbruk.no :

"Klassisk etikette tilsier at forlovede skal ha hverandre til bords, men ikke ektefeller, til tross for at dette praktiseres enkelte steder."

Slik praktiseres det også i min familie. (Men har ikke hatt så store bryllup, da)

Er ikke dette litt spesielt og gammeldags? At dere faktisk praktiserer dette, mener jeg?

Hva synes du selv?

[Anaconda]

Det julebordet hadde jeg holdt meg unna også. Jeg er 24 år gammel og storparten av arbeidskollegene mine er i 50-60'årene, med et par få unntak av noen i 30'åra. Selvsagt har jeg mer lyst å tilbringe en kveld sammen med noen jeg har litt til felles med, heller en noen som har mest til felles med bestemora mi på 65

Jeg jobber også med en gjeng med halvgamle mennesker, og i den forbindelse må jeg bare få nevne at disse " gamlingene" er vel så festlige å ha til bords som "de unge"!!! Mye triveligere det Gode historier og dårlige vitser etc. :gjeiper:

[Donpedro]

Trodde poenget med et julebord var å være sosial med kolleger, jeg, uavhengig alder. Ikke å sitte med "bestisen".

[Anaconda]

Trodde poenget med et julebord var å være sosial med kolleger, jeg, uavhengig alder. Ikke å sitte med "bestisen".

Det er jeg litt enig i. Vi pleier (får?) ikke å ha med partner til julebord på jobben vi(og jeg jobber i staten!)så slik er det med den saken. Uansett så er jeg litt enig med deg. På en annen side; dersom min sambo skulle være med meg på julebord på min jobb, så hadde det jo vært utrolig kjipt for han dersom det var loddtrekning, for han kjenner jo bare meg, og har kun hilst på et par kolleger av meg. Uff, gjett om han hadde droppet å bli med da!

Hadde julebordet vært kun for kolleger hadde ikke loddtrekning gjort meg noe.