sitte ved siden av partner

[Tante]

Jeg leste hele posten, og siterte det jeg svarte på. Vet at det er kg-skikk å sitere kilometervis av innlegg, så jeg beklager

Kan gjerne kutte siteringen, jeg liker den ikke jeg heller. Poenget er at du oveså det faktum at vi ikke kan eller vil ha fri plassering heller, for da kommer halvparten av gjestene til å bli tre ganger så sure som de som få som vil, men ikke får sitte på fanget til kjæresten sin.

Vi vil gjerne ha familien vår nærmest, spesielt fordi han har såpass liten familie. Og også fordi at mine besteforeldre skal kunne høre talene. Med fri plassering får folk sitte der de vil, og vi kan ende opp med at min kusines kjæreste setter seg ved siden av brudgommen og hans venninnes ufyselige kjæreste setter seg ved siden av meg. I aller verste tilfelle kan vi jo ende opp med at jeg og brudgommen må sitte på forskjellig bord, fordi folk skal få sitte slik de vil.

Vi er tradisjonelle og liker den gode gamle bordetiketten. Vi vil at våre familier og venner skal bli kjent med hverandre. Og jeg vet at de aller fleste av min familie er bare glad for å få prate med noen andre enn ektefellen. Det er vi begge vant til fra våre familier og ser ingen problemer med det. Så vi kommer til å splitte par, men la alle som ikke kjenner så mange andre gjester ha sine partnere i nærheten. Jeg har bare ei venninne med et snev av sosialangst, så hun blir satt på en ende med kjæresten sin ovenfor seg og folk hun har noe tilfelles med ved siden av. Så får alle andre gjøre som de vil. Ingen av dere skal i mitt bryllup uansett, og ingen av de som er mot "parsplitting" er mottakelige for mine argument, like lite som jeg kommer til å skifte mening pga. KG.

[Gjest Gjest]

Ingen av dere skal i mitt bryllup uansett, og ingen av de som er mot "parsplitting" er mottakelige for mine argument, like lite som jeg kommer til å skifte mening pga. KG.

Hvordan vet du at ingen av oss her skal i ditt bryllup? Vi er jo anonyme her, enten vi er gjester eller har registrert brukernavn. For alt du vet er jeg en av dine gjester. (Jeg tviler jeg også, men ingen av oss kan vite)

Og om ingen av oss skal i ditt bryllup, så kan det hende noen av dine gjester likevel tenker og føler som oss. Men det er ikke så nøye såklart.

[Tante]

Hvordan vet du at ingen av oss her skal i ditt bryllup? Vi er jo anonyme her, enten vi er gjester eller har registrert brukernavn. For alt du vet er jeg en av dine gjester. (Jeg tviler jeg også, men ingen av oss kan vite)

Og om ingen av oss skal i ditt bryllup, så kan det hende noen av dine gjester likevel tenker og føler som oss. Men det er ikke så nøye såklart.

Vel, jeg tror jeg har lagt mine meninger om dette temaet klart og tydelig frem. Jeg er ingen tankeleser, så om noen har store problemer med vår måte å arrangere vårt bryllup på får de enten si fra så vi kan ta hensyn eller la være å komme. Og det står jeg på. Man kan aldri vite, men jeg kjenner mine venner og ingen av dem har de triste holdningene som blir presentert her på KG (hvor de fleste har sosialangst og nekter å slippe taket i mannen sin i et bryllup de går i fordi de føler at de må, men egentlig har det kjipt i)

Kan ikke fatte og begripe den generelle holdningen på KG om at "vi skal ikke arrangere bryllup for andre, men for oss selv, for det er egentlig ingen som har lyst til å komme, men vi må for guds skyld ikke gjøre det på vår måte, men slik gjestene bestemmer". Det gir faktisk ingen mening. Så jeg er ferdig med saken. Du kan gjerne diskutere videre, men vi blir ikke noe mer enig av den grunn.

Endret 8. november 2009 av Tante

[Gjest Gjest]

Jeg er helt motsatt jeg. Liker bedre å sitte sammen med andre enn mannen. kan jo prate mye friere når mannen ikke er der

[Tabris]

Morsomt med ulike erfaringer. Vi er en forholdsvis stor familie når det kommer til tanter, onkler og søskenbarn, så jeg har vært i ganske mange dåp, konfirmasjoner, jubileumsfeiringer og et par-tre bryllup - og har aldri opplevd at par ikke sitter sammen. Jeg var også singel lenge, men hadde ikke problem med slik bordplassering - tanter og onkler var sånn sett ferdig med nyforelsket klining.

[Gjest MooCow]

Jeg har hellet aldri skjønt det der, spesielt i bryllup. To familier skal forenes på et punkt, men alle skal på død og liv niholde i sin partner? Har diskutert det her til de grader før og får skikkelig sjokkerte tilbakemeldinger når vi forteller at vi skal plassere partnere på hver sin side av bordet med andre til bords. "Nei, jeg hadde ikke kommet om jeg ikke fikk holde kjæresten min i hånda og snakket bare med ham hele dagen". Joda, jeg har forståelse for at noen har problemer med sosiale situasjoner og det skal tas hensyn til, men jeg har vanskelig for å tro at sååå mange har sosialangst.

For meg er det helt vanlig å splitte par i slike store begivenheter, både sånn at man kan prate med folk man ikke kjenner eller ikke møter så ofte, og fordi det er innmari kjipt å være singel eller komme alene og se på alle parene som sitter og knuger på hverandre. Så kan jeg heller kysse kjæresten i forbifarten og sitte/stå sammen med ham ved kaffen. Og da er det mye enklere å si "hei, kjære, dette er xxx som jeg hadde til bords" og så sier han "og dette er yyy som jeg hadde til bords" og så har alle fire fått nye venner

Og så går jeg hjem sammen med kjæresten min.

Jeg har ikke kjempeproblemer med aa omgaas fremmede, men jeg sliter ofte litt med smalltalk naar det blir for mange fremmede, saa jeg hadde ikke satt pris paa aa bli plassert sammen med en haug fremmede mennesker i et bryllup. Foeler meg tryggere med en kjent person(partner) i naerheten, og det gjoer det ogsaa enklere for meg aa snakke med fremmede. Men det aa plassere par ovenfor hverandre hoeres da ut som en god ide syns jeg. Da har man hverandre i naerheten, men man sitter ikke oppaa hverandre heller.

[Gjest Gjest]

Hvis vertskapet legger en god jobb i bordplasseringen bør det da ikke være noe problem å bli sittende unna partneren? Man kan bli sittende sammen med en barndomsvenn, bestevenninna til kona, en fetter man ikke har møtt på lenge, yndlingsonkelen sin osv.

Min erfaring er også at endel blir utrolig usosiale av å sitte ved siden av partneren sin. Man snakker kun med denne, benytter sjansen til å diskutere barna, "interne forhold" osv, og tar ikke ansvar for at andre skal bli med i samtalen. Og det ser ikke alltid ut som det bunner i usikkerhet...

[Gjest Gjest]

Samme som jeg. Har null problemer med andre mennesker og er svært flink til å sette igang en samtale, men det er en trygghet også å sitte med en du kjenner. For man vet jo ikke hva andre tenker heller. Pluss at man vil gjerne "vise" at vi hører sammen og er stolte av hverandre. :rødme:

En annen ting er å dele opplevelsen med han og snakke om det senere.

Jeg er en veldig sosial og utadvendt person, og kan omgås nesten hvem som helst. Men jeg liker likevel å sitte sammen med partneren min i selskaper. Syns det er koselig og romantisk å kunne sitte der og dele opplevelsen med han.

[Gjest Gjest_nygift_*]

Vi mikset opp par i bryllupet vårt fordi det da faktisk var enkler å få kabalen til å gå opp med å plassre folk etter både hvem de kjente og hvem de kunne hatt det hyggelig med å bli kjent med.

Det høffelige er å svare ærlig når man blir spurt om noe - ikke å lyve frodi man tillegger den som spør egoistiske egenskaper!

Til dere med sosial angst - det er snakk om to timer i et bryllupp og dere får noen dere kjenner ved siden av dere - det er ikke snakk om å plassere folk blandt vilt fremmede - bare ikke akkurat partneren i et par timer.

Til dere som vil sitte sammen med partener forid dere ikke har så mye tid til hverandre i hverdagen - TA TID TIL HVERANDRE I HVERDAGEN og ikke bruk de to timene av et bryllupp som "date".

Til dere som vil sitte sammen med partneren for å dele opplevelsen. Det er ikke snakk om hele brylluppet men et par timer under middagen, dere sitter jo fortsatt i det samme selskapet, hører de samme talene, nyter den samme maten og det er sikkert masse av tid til å klinedanse på slutten av brylluppet.

Til dere som går i bryllupp av plikt og ikke glede: HOLD DERE HJEMME, av hensyn til dere selv OG de uhveldige som ville blitt sittene ved siden av usosiale vesen.

Vårt bryllup var for å feire at vi skal ha et liv sammen , og derfor ønske at våre familier og venner skulle møtes og bli kjent og feire at fo familier forenes. Så de i slekt og vennekrets som ikke har noen interesse av å bli kjent med de andre gjestene, jeg respekterer at ikke alle har sosiale intereser - men da trenger dere heller ikke komme som noen martyrer for å lider dere gjennom en fest som vi har gledet oss til og brukt masse tid og penger på å få til!

[Gjest Gjest]

Til dere som går i bryllupp av plikt og ikke glede: HOLD DERE HJEMME, av hensyn til dere selv OG de uhveldige som ville blitt sittene ved siden av usosiale vesen.

Vårt bryllup var for å feire at vi skal ha et liv sammen , og derfor ønske at våre familier og venner skulle møtes og bli kjent og feire at fo familier forenes. Så de i slekt og vennekrets som ikke har noen interesse av å bli kjent med de andre gjestene, jeg respekterer at ikke alle har sosiale intereser - men da trenger dere heller ikke komme som noen martyrer for å lider dere gjennom en fest som vi har gledet oss til og brukt masse tid og penger på å få til!

Du høres ikke ut som en brud jeg ville ønsket å gå i bryllup til, og du ville nok ikke ønsket meg som gjest heller. Jeg har heldigvis ikke vært borti noen sånne "dere skal ha det hyggelig, men på våre premisser"-bruder i det virkelige liv. De må være overrepresentert her på kg, tror jeg...

[Cata]

Må si meg enig i denne. Hvor kjipt er det ikke å være en av kanskje få single som blir plassert inneklemt mellom klengende par, i hvert fall hvis disse er så sosialt uinteresserte som de kan virke på argumentene man bruker for å sitte sammen. Skal man ikke ta noe hensyn til disse som MÅ komme alene på festen? Ærlig talt så synes jeg noen dyrker sin egen sosialangst når de absolutt ikke vil prøve å endre atferd eller ser logikken i at vertskapet prøver å gjøre festen hyggelig for "alle" ved å splitte par.

Og jeg må si meg uenig med deg igjen. Jeg er blant dem som alltid går alene - rett og slett fordi jeg ikke har noen partner. Ved de få tilfellene der noen har giftet seg samtidig med at jeg har vært i et forhold så har det vært ting av praktisk art som har forhindret "følget" mitt i å bli med (bor langt unna familie og venner). Men ikke søren om jeg ville likt å bli "tvangsplassert" sammen med noen annen sin partner heller. Da heller sitte sammen med andre som kommer uten partner og la par sitte sammen.

Skulle forøvrig ønske at flere ville praktisere "free seating".

[Gjest Gjest]

Men ikke søren om jeg ville likt å bli "tvangsplassert" sammen med noen annen sin partner heller. Da heller sitte sammen med andre som kommer uten partner og la par sitte sammen.

Skulle forøvrig ønske at flere ville praktisere "free seating".

Så enig, så enig. Jeg tror mange undervurderer gjestene sine hvis de ikke tror folk klarer å finne seg en passende plass. Man skal være bra psycho hvis man setter seg med brudgommen som en nevner, eller mellom brud og brudgom. Det går jo også an å ha bordplassering for hovedpersonene og de som skal tale osv, og la resten plassere seg fritt. Tror overhode ikke dette vil skape noe kaos blant voksne mennesker, og man slipper at folk med sosial angst skal måtte offentliggjøre det.

[LilleBille]

SITER(Gjest @ 07.11.2009 (21:49) )

Man lærer mye av KG. Jeg har vært i mange bryllup, konfirmasjoner, dåp og andre selskapligheter fra jeg var liten til i dag (35 år) og har aldri opplevd at par har hverandre til bords. For meg høres det helt merkelig ut at par sitter sammen.

Wow! Vi er TO!

.. Tre

Og før KG - ante jeg ikke at folk var så avhengig av å sitte sammen med partner.

[Gjest Gjest]

Jeg har sosial angst og ville IKKE likt å bli tilfeldig plassert. Det er faktisk så grusomt for meg at jeg hadde ikke kommet. Det er forferdelig slitsomt. Har ikke vært på julebord engang, på 13 år pga dettte.

[Gjest Gjest]

Om et stort selskap er en plikt og ikke en glede og du i tillegg har sosial angst - hvorfor går du da? Det ¨året jeg led av depresjon holdt jeg meg borte fra et par bryllupp og en konfirmasjon av ren anstendighet - jeg forklart for vertskapet at jeg ikke orket og at jeg i allefall ikke orket at neon skulle ta ekstra hansyn og styre med meg når det faktisk ikke er MEG disse selskapene var for

[Gjest Gjest_Engstelig_*]

Så enig, så enig. Jeg tror mange undervurderer gjestene sine hvis de ikke tror folk klarer å finne seg en passende plass. Man skal være bra psycho hvis man setter seg med brudgommen som en nevner, eller mellom brud og brudgom. Det går jo også an å ha bordplassering for hovedpersonene og de som skal tale osv, og la resten plassere seg fritt. Tror overhode ikke dette vil skape noe kaos blant voksne mennesker, og man slipper at folk med sosial angst skal måtte offentliggjøre det.

En slik ordning ville IALLFALL føre til at jeg som er enslig OG har sosial angst hadde holdt meg langt unna. Jeg hadde brukt hele middagen på å analysere meg gjennom om jeg hadde satt meg på rett plass, og om den jeg satte meg ved siden av ble sur for at jeg satte meg nettopp der. Tenk om han/hun egentlig ville sitte ved siden av noen andre? Slike ting har jeg funnet ekstremt ubehagelig helt siden jeg gikk på barneskolen og ble utfryst i nettopp slike situasjoner.

Antakelig hadde jeg gjemt meg i et hjørne til nesten alle andre hadde satt seg og så funnet den siste ledige plassen sammen med med de ugifte tantene eller blitt så perpleks at jeg virkelig hadde satt meg på et upassende sted... HATER virkelig sånne situasjoner.

[Susan Sto Helit]

Hyggelig for TS at hun har en såpass liten og sammensveiset venne/familiegjeng som møtes ofte til store anledninger. Og at det fungerer fint med parsplitting for dem, fordi de klarer å passe på at alle gjestene har det bra.

(Men jeg flirer litt for meg selv av bildet der bruden oppdager at gamletante olga med dårlig hørsel faller litt utenfor, og bytter plass med henne, så hun ikke skal føle seg utenfor... )

Men jeg tror de aller fleste her nå ikke diskuterer TS sin situasjon, men mer fenomenet i seg selv.

Jeg er ikke vant til par-splitting i slike større familie og venne situasjoner. Og har de gangene det har skjedd, fått skikkelig panikk når jeg har kommet dit og fått vite om det.

Føler det blir for dumt å sende brudepar en melding før bryllupet om at: "om dere vurderer parsplitting, vær så snill å sett meg i tale-avstand fra partner!"

Selvfølgelig hadde jeg aldri villet fortalt et brudepar at jeg ikke var komfortabel med bordplasseringen, med mindre de virkelig kom å spurte meg om akkurat dette.

På akkurat samme måte som jeg ikke nevnte i et bryllup i nær familie at bryllupskaka smakte ekkelt. (og var frossen i midten) Ettersom jeg visste den var bakt av noen som sto brudeparet nært.

Man sårer ikke noen med vilje, bare for å få fram sin ærlige mening om ALT.

[Brukernavn]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men for å svare på hovedinnlegget: Jeg synes splitting av par er en uting!!

[Gjest kari bremsnes]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men for å svare på hovedinnlegget: Jeg synes splitting av par er en uting!!

Da er du en usosial festbrems!!!!!!

[Gjest Gjest]

Jeg har sosial angst og ville IKKE likt å bli tilfeldig plassert. Det er faktisk så grusomt for meg at jeg hadde ikke kommet. Det er forferdelig slitsomt. Har ikke vært på julebord engang, på 13 år pga dettte.

Kjempe bra progressjon og innsatsvilje!!