sitte ved siden av partner

[Gjest Gjest]

Der mannen min jobber er det julebord m/ partner. Hadde vært temmelig stusslig om jeg ikke fikk sitte ved siden av han.

[Daria]

Jeg skjønner mange av innvendingene som kommer mot å splitte par, i forhold til å havne sammen med folk man ikke kjenner, folk man kanskje ikke går så godt sammen med, man føler seg ukomfortabel osv -sånn er det nemlig for oss single hver gang uansett... I tillegg får vi, når alle andre sitter parvis, følelsen av å stikke oss ut, å være "dyttet innimellom", at sivilstatusen vår annonseres til alle enten vi vil eller ikke og legger til rette for den nærliggende samtaleåpneren "Du er her alene?"... Jeg skal på ingen måte påstå at alle par bare snakker med hverandre, tvert imot, men det endrer ikke at det oppleves ganske kjipt å være sitte i voksen parmiddag med lillebror som bordpartner (og lure på hvor vertskapet hadde plassert meg hvis han ikke hadde slått opp med dama noen uker før festen...).

Og for alle som klager over hvor ubehagelig det er å skulle snakke med ukjente -det er langt på vei en treningssak. Jeg var veldig sjenert da jeg var yngre og syntes det å snakke med fremmede var et mareritt. Så bestete jeg meg for å gjøre med det, og tvang meg selv til å føre samtaler med fremmede, og ta mer og mer initiativ til det selv også. Jeg synes fortsatt det kan være skummelt og ubehagelig, men det blir enklere for hver gang. Og å kunne oppføre seg og småprate også i situasjoner hvor man ikke er 100% komfortabel, er noe av det som forventes av oss som voksne.

[Anaconda]

Jeg skjønner mange av innvendingene som kommer mot å splitte par, i forhold til å havne sammen med folk man ikke kjenner, folk man kanskje ikke går så godt sammen med, man føler seg ukomfortabel osv -sånn er det nemlig for oss single hver gang uansett... I tillegg får vi, når alle andre sitter parvis, følelsen av å stikke oss ut, å være "dyttet innimellom", at sivilstatusen vår annonseres til alle enten vi vil eller ikke og legger til rette for den nærliggende samtaleåpneren "Du er her alene?"... Jeg skal på ingen måte påstå at alle par bare snakker med hverandre, tvert imot, men det endrer ikke at det oppleves ganske kjipt å være sitte i voksen parmiddag med lillebror som bordpartner (og lure på hvor vertskapet hadde plassert meg hvis han ikke hadde slått opp med dama noen uker før festen...)

Parmiddag? Da er det vel snakk om relativt få mennesker, som i en vennegjeng eller noe..eller hva mener du?

Jeg synes det høres usannsynlig ut at man i et bryllup er den eneste single med mindre det er av den lille intime sorten, men da kjenner man vel gjerne sine medgjester også...

Ellers så skjønner jeg poenget ditt. Men jeg mener det handler litt om litt annet enn det å tørre også - som jeg nevner i tidligere innlegg så handler det også litt om å gidde (eller ha interesse av), faktisk.

Endret 11. november 2009 av Anaconda

[*Numi*]

Synes det er en overraskende overvekt av kvinner som kun kjenner én person, nemlig sin partner. For det fremstilles slik; man må sitte sammen med partner, ellers har man ingen man kjenner å snakke med. Og om man ikke får sitte ved siden av partner, må man sitte alene med en gjeng med fremmede. "Å splitte par" er ensbetydende med at dere skal sitte på hver deres side av en stooooor sal. Og uansett hvordan bordplasseringen er det garantert at vertskapet bare har slengt bordkortene tilfeldig på og ikke lagt noen tanke bak hvem som sitter sammen med hvem. Det er trist at noen må være så avhengig av ett menneske.

Man må vel ikke sitte ved siden av sin partner. Men for å si det sånn; om jeg og min samboer skal i bryllup til noen av mine venner, som han er med på mest for å glede meg, da synes jeg det blir helt rart for han å måtte sitte langt unna meg, og ikke en situasjon han ville følt seg helt komfortabel med, til tross for at han er en utadvent person. Jeg ville nok følt det samme om det var motsatt. Er det så rart, egentlig?

[Gjest Gjest]

Man må vel ikke sitte ved siden av sin partner. Men for å si det sånn; om jeg og min samboer skal i bryllup til noen av mine venner, som han er med på mest for å glede meg, da synes jeg det blir helt rart for han å måtte sitte langt unna meg, og ikke en situasjon han ville følt seg helt komfortabel med, til tross for at han er en utadvent person. Jeg ville nok følt det samme om det var motsatt. Er det så rart, egentlig?

Enig med deg her. I et sånt eksempel så vil jo ikke samboeren din se noe poeng i å bli kjent med "de to familiene som skal slås sammen" som noen argumenterer med. Iblant er man i bryllup til noen man kanskje aldri vil se igjen, eller i beste fall treffe såvidt for å utveksle høflighetsfraser.

Og når det gjelder julebord: Er man bare kollegaer sammen så kan man vel trekke lodd om hvor man skal sitte. Men hvis man har med seg partner så blir det jo rent tøvete å ikke la folk sitte sammen med partneren sin. Jeg vet om mange som ville takket nei til et sånt julebord, eller fått en skikkelig kjip kveld om de kom. Det betyr jo ikke at folk ikke er interessert i å treffe andre eller prate med andre. Men noen av oss er mindre flinkte til å småprate med hvem som helst. Jeg kjenner to personer som har sosial angst, for dem ville en sånn kveld vært et mareritt. Utover det kjenner jeg mange som ikke har sosial angst, men som ikke føler seg komfortabel med sånne settinger dersom de ikke har noen kjente rundt seg.

Å argumentere med "gikk du aldri ut da du var singel eller" blir meningsløst. For når man er singel så velger man jo selv hvilke sosiale settinger man vil plassere seg i. Det er svært sjelden man som singel ender opp på et julebord med bare ukjente, f.eks. Single går ofte ut sammen med venner eller kollegaer og har derfor noen kjente sammen med seg mens man utvider bekjentskapskretsen.

[Gjest Gjest]

blinky

det hadde vel ikke helt blitt den store kvelden for noen av dere om dere begge satt blandt folk som ikke inkluderte dere i samtalen? Det er ikke splitting du har uheldig erfaring med, det er plassering blandt usosiale folk du ikke hadde noe å snakke med om! OG det er ikke det samme som splitting - mannen din hadde jo en bra kveld synd at ikke plasseringen din var like vellykket eller gjennomtenkt.

Det er jo splitting som var årsaken til problemet da. Hadde parene fått sittet sammen så hadde de hatt noen å prate med. Og så kunne man plassert de single strategisk rundt ved siden av par og single som faktisk var omgjengelige mennesker.

[Tante]

Man må vel ikke sitte ved siden av sin partner. Men for å si det sånn; om jeg og min samboer skal i bryllup til noen av mine venner, som han er med på mest for å glede meg, da synes jeg det blir helt rart for han å måtte sitte langt unna meg, og ikke en situasjon han ville følt seg helt komfortabel med, til tross for at han er en utadvent person. Jeg ville nok følt det samme om det var motsatt. Er det så rart, egentlig?

Om du leser innlegget mitt igjen ser du at dette ikke er mine meninger, men min oppfatning av hvordan det fremstilles av enkelte her i tråden (og andre steder). Bl.a. det at man MÅ sitte med partneren for å få en hyggelig fest, ja. Er enig med deg at det kan være kjipt å bli plassert langt vekk fra partner om man ikke kjenner noen andre, f.eks hvis man "bare er med", og det har jeg også sagt før. Jeg gjentar også: Det å splitte par betyr for meg ikke å sette folk på hver sin side av rommet, eller å sette folk sammen med bare ukjente, men f.eks å sette par ovenfor istedenfor til bords med hverandre. Og det går an å blande litt?

Endret 11. november 2009 av Tante

[Xtra_lilje]

Personlig har jeg ingen sterke meninger hverken fra eller til, både jeg og min kjære klarer oss utmerket godt på egenhånd på fest. Å blir plassert sånn at man er nærme, men ikke ved siden av, er en god løsning. Dessuten - hva er egentlig tanken bak å splitte par? La folk få nye bekjentskap?? ved et middagsbord begrenser det seg jo til et par stykker man kan prate med. og en middag kan bli temmelig lang om man ikke er noen match med disse ukjente. Syns ofte man blir bedre kjent og får nye kontakter etter middagen, når man kan mingle litt på egenhånd.

[*Numi*]

Om du leser innlegget mitt igjen ser du at dette ikke er mine meninger, men min oppfatning av hvordan det fremstilles av enkelte her i tråden (og andre steder). Bl.a. det at man MÅ sitte med partneren for å få en hyggelig fest, ja. Er enig med deg at det kan være kjipt å bli plassert langt vekk fra partner om man ikke kjenner noen andre, f.eks hvis man "bare er med", og det har jeg også sagt før. Jeg gjentar også: Det å splitte par betyr for meg ikke å sette folk på hver sin side av rommet, eller å sette folk sammen med bare ukjente, men f.eks å sette par ovenfor istedenfor til bords med hverandre. Og det går an å blande litt?

Ja, det betyr for deg slik og sånn. Men vi må jo nesten snakke om splitting av par på et generelt grunnlag, ikke bare om hva det betyr for deg. Og ja, i det innlegget jeg siterte skjønte jeg at ikke alt som sto der var dine egne meninger, men slik folk oppfatter det.

Men når du sier "splitting av par" så tenker nok ikke de fleste på "å sitte ovenfor hverandre" som splitting. Da sitter man jo tross alt sammen. Det er én ting om begge partnerne kjenner godt flere av de inviterte og blir plassert sammen med disse, hvis ikke synes jeg blanding er litt upassende for den partneren som nesten ikke kjenner noen. Da tror jeg heller denne partneren i mange tilfeller skulle ønske at h*n ikke hadde blitt med.

[Susan Sto Helit]

Susan

Hvem har skrevet innlegg i denne tråden om at de skiller par og plasserer dem blandt fremmede? Det innlegget har gått meg hus forbi.... denne tråden er om å sitte ved siden av partner eller ikke - ikke sitte ved siden av partner eller bare fremmede! Alle skjønnre jo at det siste ikke er noe man ønsker - det er jo helt borte i natta å diskutere!

Det er ingen som har skrevet innlegg om det i tråden her. Men jeg har opplevd det alikevel jeg. Av en av disse som så gjerne vil at alle skal bli "bestevenn" med alle. Og det er sånne fester der alle de andre du sitter sammen med kjenner hverandre, og dermed eksluderer deg helt.

Og så har jeg jo selvfølgelig møtt på "her er vi så mange som ikke kjenner hverandre at vi trekker om hvor vi skal sitte" flere ganger på julebord.

Rasende festlig når du sitter på andre siden av rommet i forhold til de du kjenner best, og bare har fått folk som har møtt hverandre masse før rundt deg... For da blir man jo så godt kjent med nye mennesker!

[Tante]

Ja, det betyr for deg slik og sånn. Men vi må jo nesten snakke om splitting av par på et generelt grunnlag, ikke bare om hva det betyr for deg.

Det er det som altfor ofte skjer på forum og som jeg synes er en uting. Man uttaler seg på generelt grunnlag, når man egentlig bare har sine egne meninger å ta utgangspunkt i. Det er MANGE variasjoner i hva folk legger i det å splitte par, og jeg har min definisjon på det. Min mening er altså at det ikke finnes noe "generelt grunnlag" fordi folk alltid vil legge forskjellige betydninger i et begrep, og at det også finnes nyanser. Splitting kan være alt fra å sitte i hvert sitt rom, til å sitte ovenfor hverandre. I tradisjonell forstand sier det ingenting om den faktisk fysiske avstanden paret kommer til å ha mellom seg, men om å ikke ha hverandre til bords (damen til høyre, mannen til venstre).

Det er ikke noe vits i å kverne mer på det. Vi kommer ikke til å plassere noen sammen med bare ukjente, men vi kommer til å splitte alle par, etter vår definisjon. Sånn er saken for meg, så får dere andre gjøre som dere vil.

Endret 11. november 2009 av Tante

[*Numi*]

Det er ikke noe vits i å kverne mer på det. Vi kommer ikke til å plassere noen sammen med bare ukjente, men vi kommer til å splitte alle par, etter vår definisjon. Sånn er saken for meg, så får dere andre gjøre som dere vil.

Hvorfor spør du om hva som er så viktig med å sitte ved siden av partneren om du ikke vil høre ulike grunner til det? Noen av grunnene er jo at folk har opplevd å bli splittet og havner midt blant fremmede mennesker. At det ikke er slik det praktiseres hos deg er jo bare fint. Men noen ganger er det sikkert fint å tenke at folk også klarer å plassere seg selv.

[Spoven]

Vårt bryllup var for å feire at vi skal ha et liv sammen

...bortsett fra når dere skal i selskap?

Jeg tror nok jeg kunne trivdes i et mindre, intimt selskap der det var praktisert splitting. Men neppe i et større, som bryllup, julebord, etc. Jeg gruer meg som oftest litt til slike selskap, selv om jeg stort sett trives likevel. Heldigvis har jeg aldri opplevd splitting i slike sammenhenger. Jeg ser for meg hva som ville skjedd om jeg ikke hadde fått bruke mannen min som "krykke", som noen av dere sier. Siden jeg er dårlig på smalltalk, og avskyr pinlig taushet, så hadde jeg nok tatt noen glass for mye rødvin for å løsne på tungebåndet, og bli kvitt nervøsiteten. Og det er jo virkelig et godt førsteinntrykk å gi?

Ja, jeg vet jeg sikkert har godt av å bevege meg ut av mine trygghetssoner, men jeg vil nok helst bestemme selv når og hvordan.

[Gjest Gjest]

Ja, det betyr for deg slik og sånn. Men vi må jo nesten snakke om splitting av par på et generelt grunnlag, ikke bare om hva det betyr for deg. Og ja, i det innlegget jeg siterte skjønte jeg at ikke alt som sto der var dine egne meninger, men slik folk oppfatter det.

Men når du sier "splitting av par" så tenker nok ikke de fleste på "å sitte ovenfor hverandre" som splitting. Da sitter man jo tross alt sammen. Det er én ting om begge partnerne kjenner godt flere av de inviterte og blir plassert sammen med disse, hvis ikke synes jeg blanding er litt upassende for den partneren som nesten ikke kjenner noen. Da tror jeg heller denne partneren i mange tilfeller skulle ønske at h*n ikke hadde blitt med.

Men er det ikke et poeng å snakke om hvordan splitting av par faktisk praktiseres, ikke hva jeg med min framskredne sosialangst og worst case-tenkemåte maner fram av tolkninger uten å ha vært i mer enn ett selskap hvor moderat splitting ble praktisert (da satt min samboer to plasser til høyre for meg på andre siden av bordet, og kom godt overens med de som satt nærmest, i tillegg til at vi kunne henvende oss til hverandre også - det fungerte kjempebra og var morsommere enn i et bryllup hvor vi var plassert sammen i enden, med 1. et mindreårig sjenert par ovenfor oss og 2. noen interne og harry vennepar av brudeparet på den andre siden).

Jeg tror at de fleste som ikke ser noe prinsipielt galt i å splitte par (= man har ikke sin egen kjæreste som bordkavaler) stort sett vil være helt enig i at splitting IKKE er en god ide dersom det betyr å sette folk så langt fra hverandre som mulig og i sannsynlig tvilsomme blandinger (drita fulle onkel Helge sammen med avholds-Anne med sosialangst osv). Dårlig bordplassering er generelt kjipt. Men gjort med omtanke - er det virkelig så ille?

[*Numi*]

Men er det ikke et poeng å snakke om hvordan splitting av par faktisk praktiseres, ikke hva jeg med min framskredne sosialangst og worst case-tenkemåte maner fram av tolkninger uten å ha vært i mer enn ett selskap hvor moderat splitting ble praktisert (da satt min samboer to plasser til høyre for meg på andre siden av bordet, og kom godt overens med de som satt nærmest, i tillegg til at vi kunne henvende oss til hverandre også - det fungerte kjempebra og var morsommere enn i et bryllup hvor vi var plassert sammen i enden, med 1. et mindreårig sjenert par ovenfor oss og 2. noen interne og harry vennepar av brudeparet på den andre siden).

Jeg tror at de fleste som ikke ser noe prinsipielt galt i å splitte par (= man har ikke sin egen kjæreste som bordkavaler) stort sett vil være helt enig i at splitting IKKE er en god ide dersom det betyr å sette folk så langt fra hverandre som mulig og i sannsynlig tvilsomme blandinger (drita fulle onkel Helge sammen med avholds-Anne med sosialangst osv). Dårlig bordplassering er generelt kjipt. Men gjort med omtanke - er det virkelig så ille?

Sitte ovenfor hverandre er greit for de fleste, regner jeg med. Da kan man fortsatt prate med hverandre uten problemer. Gjort med omtanke er sikkert også greit for de fleste, men da må man jo ta høyde for partnere som er med bare for å "være med", for de blir det gjerne noen av, da særlig i bryllup, og ha omtanke for disse mener jeg er å sette de nærme sine respektive partnere.

Jeg ser ikke at vi er så uenige når det kommer til stykket.

[Tante]

Hvorfor spør du om hva som er så viktig med å sitte ved siden av partneren om du ikke vil høre ulike grunner til det? Noen av grunnene er jo at folk har opplevd å bli splittet og havner midt blant fremmede mennesker. At det ikke er slik det praktiseres hos deg er jo bare fint. Men noen ganger er det sikkert fint å tenke at folk også klarer å plassere seg selv.

1) Det var ikke jeg som spurte. Jeg har bare presentert mitt syn

2) Selvfølgelig er jeg interressert i å høre hva andre mener, ellers ville jeg ikke meldt meg inn i diskusjonsforum. Det har ingenting med at du mener jeg skal uttale meg generel, og ikke for meg selv, å gjøre.

3) Ja, folk kan være uheldige med plasseringer, og vertskap kan gjøre en dårlig jobb. Det finnes nok fordeler og ulemper med begge løsninger og det her jeg heller aldri nektet for. Vi mener imidlertid at vi kjenner våre venner og familie såpass godt at vi skal klare å plassere alle sammen med noen de kjenner, selv om parene må sitte ovenfor hverandre, eller sammen med noen vi er ganske sikker på de klarer å snakke med (lik alder, felles interesser osv.). Dette er vår løsning. Jeg kan ikke stå for de valgene andre tar.

[*Numi*]

1) Det var ikke jeg som spurte. Jeg har bare presentert mitt syn

2) Selvfølgelig er jeg interressert i å høre hva andre mener, ellers ville jeg ikke meldt meg inn i diskusjonsforum. Det har ingenting med at du mener jeg skal uttale meg generel, og ikke for meg selv, å gjøre.

3) Ja, folk kan være uheldige med plasseringer, og vertskap kan gjøre en dårlig jobb. Det finnes nok fordeler og ulemper med begge løsninger og det her jeg heller aldri nektet for. Vi mener imidlertid at vi kjenner våre venner og familie såpass godt at vi skal klare å plassere alle sammen med noen de kjenner, selv om parene må sitte ovenfor hverandre, eller sammen med noen vi er ganske sikker på de klarer å snakke med (lik alder, felles interesser osv.). Dette er vår løsning. Jeg kan ikke stå for de valgene andre tar.

Nei, beklager, jeg ser jo nå at det ikke er du som er TS. Men uansett, leser du mitt siste innlegg så er vi nok ikke så uenig som vi høres ut.

[Tante]

Nei, beklager, jeg ser jo nå at det ikke er du som er TS. Men uansett, leser du mitt siste innlegg så er vi nok ikke så uenig som vi høres ut.

Det har jeg prøvd å si lenge jeg

[Gjest Gjest]

Jeg vet om mange som ville takket nei til et sånt julebord, eller fått en skikkelig kjip kveld om de kom. Det betyr jo ikke at folk ikke er interessert i å treffe andre eller prate med andre. Men noen av oss er mindre flinkte til å småprate med hvem som helst. Jeg kjenner to personer som har sosial angst, for dem ville en sånn kveld vært et mareritt. Utover det kjenner jeg mange som ikke har sosial angst, men som ikke føler seg komfortabel med sånne settinger dersom de ikke har noen kjente rundt seg.

Ja, men jeg tror ikke de supersosiale forstår problemstillingen. De tror man egentlig bare trenger å ta seg ørlite sammen og så oppdager man at man selv er like supersosial. Det er dessverre ofte slike som havner i festkomiteer o.l. Slike som feks kan finne på å si, mens øynene blusser av glede, at nå skal alle reise seg og si noen ord.

[Gjest regine ii]

Ja, men jeg tror ikke de supersosiale forstår problemstillingen. De tror man egentlig bare trenger å ta seg ørlite sammen og så oppdager man at man selv er like supersosial. Det er dessverre ofte slike som havner i festkomiteer o.l. Slike som feks kan finne på å si, mens øynene blusser av glede, at nå skal alle reise seg og si noen ord.

Dette er faktisk helt misforstått. Det handler nemlig ikke om å være supersosial eller en racer på smalltalk. De fleste av oss er ikke det. Selv er jeg definitivt ikke den som underholder halve bordet, snarere er jeg stille og mer innadvendt. Men likevel mener jeg at bordplassering er et gode i de aller fleste selskaper. JEg forutsetter selvsagt at vertsskapet har lagt litt flid i plasseringen, og i de fleste tilfeller har de faktisk gjort det.

Nettopp fordi jeg ikke er så god på smalltalk, ei heller er supersosial, har jeg en del erfaring med "free seating" som ikke er særlig positiv. Når man kommer alene og ikke kjenner noen veldig godt, man er ikke med i en "gjeng" kan det fort bli litt stusslig. Fordi de som kjenner hverandre setter seg sammen og er stort sett ikke interesesrt i å snakke med noen de ikke kjenner. Jfr. alle i denne tråden som sier at de ikke er interessert i å snakke med fremmede/mennesker de ikke tror de skal treffe igjen.

Bordplassering er ikke alltid vellykket, det er greit, men stort sett er min erfaring at det funker mange ganger bedre enn om alt er lov!