sitte ved siden av partner

[Gjest Gjest]

Leser følgende på www.skikkogbruk.no :

"Klassisk etikette tilsier at forlovede skal ha hverandre til bords, men ikke ektefeller, til tross for at dette praktiseres enkelte steder."

Slik praktiseres det også i min familie. (Men har ikke hatt så store bryllup, da)

[Gjest Gjest]

så da bør man holde seg forloved og ikke gifte seg om man på dø og liv må sitte ved siden av partner he he he....

Det er helt tilfeldig at du har en partner og forholdet kan ta slutt når som helst - hvordan skal du klare deg da? Kanskje greit å ha øvd seg litt på å snakke med andre mennesker?

[Gjest Purple Haze]

så da bør man holde seg forloved og ikke gifte seg om man på dø og liv må sitte ved siden av partner he he he....

Det er helt tilfeldig at du har en partner og forholdet kan ta slutt når som helst - hvordan skal du klare deg da? Kanskje greit å ha øvd seg litt på å snakke med andre mennesker?

Det argumentet blir jo bare for dumt. Tror du virkelig at voksne mennesker ikke har snakket med andre enn partneren sin i løpet av livet?

Som jeg sa i et tidligere innlegg, jeg er supersosial, utadvendt og snakker med de aller fleste. Null problem.

Men i store selskaper, som f.eks bryllup, konfirmasjon o.l, så syns jeg det er veldig koselig å sitte sammen med kjæresten og dele opplevelsen med han.

Det betyr ikke at vi kliner, kun snakker med hverandre eller ekskluderer de som sitter i nærheten.

Det finnes nyanser på de fleste områder i livet. .

[Gjest Gjest]

Det finnes nyanser på de fleste områder i livet. .

...utenom på Kvinneguiden

[Susan Sto Helit]

så da bør man holde seg forloved og ikke gifte seg om man på dø og liv må sitte ved siden av partner he he he....

Det er helt tilfeldig at du har en partner og forholdet kan ta slutt når som helst - hvordan skal du klare deg da? Kanskje greit å ha øvd seg litt på å snakke med andre mennesker?

I de fleste andre situasjoner, som jobb og slikt, så bygger man jo gjerne relasjoner over tid. Det er ikke slik at de som er usikre når de møter nye mennesker har jobber der de oppsøker nye mennesker hver dag. De har vel heller jobber der de kan bruke tid på å bli kjent med kollegene sine. Og kanskje bygge nærmere relasjoner til enkelte av dem.

Pluss at man gjerne har venner, som man også har bygget relasjoner til over tid.

Men jeg har virkelig til gode å høre om noen som har blitt bestevenn med noen de møtte i et bryllup der par ble splittet. Og møtt denne personen uavhengig av brudeparet masse etterpå.

[Gjest Gjest_Harepus_*]

Jeg får en mye hyggeligere opplevelse hvis jeg sitter sammen med min mann, ikke fordi jeg skal sitte og hviske i øret hans hele tiden og ignorere de andre gjestene, men fordi jeg synes smalltalk blir ganske slitsomt i lengden. Hvis jeg sitter ved siden av min mann, så kan jeg i hvertfall prate litt med han, når smalltalken begynner å gå over i tomgang.

[Brukernavn]

Da er du en usosial festbrems!!!!!!

Det er greit. Det kan jeg leve med

[Gjest regine ii]

Jeg får en mye hyggeligere opplevelse hvis jeg sitter sammen med min mann, ikke fordi jeg skal sitte og hviske i øret hans hele tiden og ignorere de andre gjestene, men fordi jeg synes smalltalk blir ganske slitsomt i lengden. Hvis jeg sitter ved siden av min mann, så kan jeg i hvertfall prate litt med han, når smalltalken begynner å gå over i tomgang.

Og dette er akkurat det en del av oss mener er en uting! Fordi dere kan bare "trekke dere tilbake" og snakke med hverandre, dere trenger ikke delta i anstrengelsen med å holde samtalen i gang rundt hele bordet.

Typisk norsk er det forøvrig og, at man ikke er så god på smalltalk. Vi er ikke det og da er det langt enklere for den som har partner å støtte seg på nettopp å snakke med partneren.

andre - som sitter rundt, og muligens ikke har en slik krykke, blir da helt overlatt til seg selv, og da skal jeg love deg at det er vanskelig å holde small-talken i gang....

et par trenger ikke å sitte oppå hverandre og kline for at de skal virke ekskluderende. Det holder lenge at de snakker med hverandre, at hver gang samtalen dabber litt av så blir de introverte og "gidder" ikke bidra i særlig grad.

Nå får jeg sikkert mange på nakken som hevder at "jamen, VI er ikke sånn", men jo - det er dere! Mange som i liten grad evner å se hvordan de faktisk oppfører seg og hva denne oppførselen signaliserer.

Jeg blir mer og mer enig med meg selv (og åpenbart både trådstarter og en del andre) om at bordplassering er en god ting. Man gjør det ikke for å plage noen, men man gjør det for å skape en god stemning for ALLE gjestene, også de som ikke kjenner så mange/så godt, og heller ikke har en partner...

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Og dette er akkurat det en del av oss mener er en uting! Fordi dere kan bare "trekke dere tilbake" og snakke med hverandre, dere trenger ikke delta i anstrengelsen med å holde samtalen i gang rundt hele bordet.

Typisk norsk er det forøvrig og, at man ikke er så god på smalltalk. Vi er ikke det og da er det langt enklere for den som har partner å støtte seg på nettopp å snakke med partneren.

andre - som sitter rundt, og muligens ikke har en slik krykke, blir da helt overlatt til seg selv, og da skal jeg love deg at det er vanskelig å holde small-talken i gang....

et par trenger ikke å sitte oppå hverandre og kline for at de skal virke ekskluderende. Det holder lenge at de snakker med hverandre, at hver gang samtalen dabber litt av så blir de introverte og "gidder" ikke bidra i særlig grad.

Nå får jeg sikkert mange på nakken som hevder at "jamen, VI er ikke sånn", men jo - det er dere! Mange som i liten grad evner å se hvordan de faktisk oppfører seg og hva denne oppførselen signaliserer.

Jeg blir mer og mer enig med meg selv (og åpenbart både trådstarter og en del andre) om at bordplassering er en god ting. Man gjør det ikke for å plage noen, men man gjør det for å skape en god stemning for ALLE gjestene, også de som ikke kjenner så mange/så godt, og heller ikke har en partner...

God sagt.

Utover det synes jeg tråden har blitt helt tullete.

utrolig hvor mange problemstillinger som kan konstrueres ut av ikke noe - og utrolig mye unnfallenhet og pinglete folk. Dette kan bare ikke være ett realistisk bilde.

Er du ungdom og føler deg usikker så kan det være reellt - men blant voksne?? Tror ikke så mange stoppet utviklinga i puberteten.

[Gjest Purple Haze]

...utenom på Kvinneguiden

Og gud forby at du snakker med partneren din under selskapet. Da er du en ekskluderende, asosial festbrems som ikke er interessert i andre mennesker.

[Gjest Gjest_hei_*]

Hvorfor skal par absolutt sitte ved siden av hverandre i konfirmasjoner, bryllupp osv? Ser ikke disse nok til hverandre ellers? Hadde det ikke vært hyggelig og enkler å bli kjent med flere dersom man ikke satt som par? Og ikke minst lettere for de som ikke er i par å blende inn I vår familie splitter vi bevist opp alle par når vi har selskaper - og synes at slekten har blitt mer åpen og sammensveiset etter dette - og flere av de andre har også gjort det etter oss.

I bryllupet vårt var det mange som ikke kjente hverandre og vi valgte å plassere par sammen. En del single var også der og de passet vi på å plassere sammen men noen andre single slik at de ikke bli sittende "alene" sammen med parene. Prøvde også å sette folk litt sammen ut i fra interesser (så godt det lot seg gjøre). Folk pratet nå rundt bordene, så det virket som om det var en grei løsning.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Og gud forby at du snakker med partneren din under selskapet. Da er du en ekskluderende, asosial festbrems som ikke er interessert i andre mennesker.

Verden er ikke svart/hvit........den har farger om du ser etter

[Gjest Gjest]

Verden er ikke svart/hvit........den har farger om du ser etter

Det er jo fint at også du klarer å se det.

[Gjest Gjest_Harepus_*]

Og dette er akkurat det en del av oss mener er en uting! Fordi dere kan bare "trekke dere tilbake" og snakke med hverandre, dere trenger ikke delta i anstrengelsen med å holde samtalen i gang rundt hele bordet.

Typisk norsk er det forøvrig og, at man ikke er så god på smalltalk. Vi er ikke det og da er det langt enklere for den som har partner å støtte seg på nettopp å snakke med partneren.

andre - som sitter rundt, og muligens ikke har en slik krykke, blir da helt overlatt til seg selv, og da skal jeg love deg at det er vanskelig å holde small-talken i gang....

et par trenger ikke å sitte oppå hverandre og kline for at de skal virke ekskluderende. Det holder lenge at de snakker med hverandre, at hver gang samtalen dabber litt av så blir de introverte og "gidder" ikke bidra i særlig grad.

Nå får jeg sikkert mange på nakken som hevder at "jamen, VI er ikke sånn", men jo - det er dere! Mange som i liten grad evner å se hvordan de faktisk oppfører seg og hva denne oppførselen signaliserer.

Jeg blir mer og mer enig med meg selv (og åpenbart både trådstarter og en del andre) om at bordplassering er en god ting. Man gjør det ikke for å plage noen, men man gjør det for å skape en god stemning for ALLE gjestene, også de som ikke kjenner så mange/så godt, og heller ikke har en partner...

Nå er ikke jeg norsk heller og jeg synes allikevel smalltalk er ufattelig kjedelig i lengden og bidrar ikke til en hyggelig festopplevelse og ja, som du sier, det ligger i smalltalkens natur å dabbe av (med mindre du og og din bordpartner finner umiddelbart tonen) og nettop derfor synes jeg det er hyggelig å ha en jeg kjenner godt ved siden av meg - eller ovenfor meg for den saks skyld. Og det er heller ingen garanti at verten har greie på hvem som finner tonen og får en trivelig kveld med "dypere smalltalk" sammen. Er det virkelig bedre at folk tar røykepauser hele tiden for å kunne snakke med de de har lyst til å snakke med? For det gjør de!

[Donpedro]

Free seating er nok en suksess... Gjett hvor tante Magda med krykker havner i et bryllup med 80 gjester...

Selv splittes jeg gjerne, men det er hyggelig om det legges litt omtanke i hvem jeg ellers har rundt meg. Men det opplever jeg stort sett at det gjøres også. Og om jeg skulle havne ved siden av en kjedelig fyr en middag - so what.

I vår krets er det vanlig å splitte.

[Gjest Gjest]

Free seating er nok en suksess... Gjett hvor tante Magda med krykker havner i et bryllup med 80 gjester...

Selv splittes jeg gjerne, men det er hyggelig om det legges litt omtanke i hvem jeg ellers har rundt meg. Men det opplever jeg stort sett at det gjøres også. Og om jeg skulle havne ved siden av en kjedelig fyr en middag - so what.

I vår krets er det vanlig å splitte.

Forhåpentlig sammen men sin partner eller en hun kjenner godt slik at hun både kan få litt hjelp og hygge seg på festen.

[Gjest TS]

Merkelig hvor mye snakk det har blitt om at man må sitte ved siden av partener fordi man ikke orker small-talk med fremmede. Det er jo virkelig ikke det som var tema for tråden! At man ikke istter ved siden av partneren er da ikke det samme som at man sitter blant fremmede? Det er jo bare i de tilfeller hvor man kun kjenner partneren - og hvor mange bryllupp og konfirmasjoner i løpet av året er det det skjer? Og skulle de skje og stjele to timer av livet ditt - ja så er du en opplevelse rikere

...også synes jeg det er synd at så mange ser ut til å ha en veldig negativ innstilling til å prate med de man ikke er aller nærest. Personelig så synes jeg det kan være veldig hyggelig å snakke med en person som er totalt anderledes fra meg selv om jeg vet at vi mest sannsynelig ikke kommer til å ha mer med hverandre å gjøre. Målet mitt med å snakke med mennesker er ikke at vi skal bli bestevenner, men at vi er i det samme selskap og da dermed har minst ett mennesek felles og det er interesant og hyggelig å se hvilke mennesker dette mennesek har rundt seg - for slik også å bli bedre kjent med det menneske man feirer.

[Gjest Gjest]

Merkelig hvor mye snakk det har blitt om at man må sitte ved siden av partener fordi man ikke orker small-talk med fremmede. Det er jo virkelig ikke det som var tema for tråden! At man ikke istter ved siden av partneren er da ikke det samme som at man sitter blant fremmede? Det er jo bare i de tilfeller hvor man kun kjenner partneren - og hvor mange bryllupp og konfirmasjoner i løpet av året er det det skjer? Og skulle de skje og stjele to timer av livet ditt - ja så er du en opplevelse rikere

...også synes jeg det er synd at så mange ser ut til å ha en veldig negativ innstilling til å prate med de man ikke er aller nærest. Personelig så synes jeg det kan være veldig hyggelig å snakke med en person som er totalt anderledes fra meg selv om jeg vet at vi mest sannsynelig ikke kommer til å ha mer med hverandre å gjøre. Målet mitt med å snakke med mennesker er ikke at vi skal bli bestevenner, men at vi er i det samme selskap og da dermed har minst ett mennesek felles og det er interesant og hyggelig å se hvilke mennesker dette mennesek har rundt seg - for slik også å bli bedre kjent med det menneske man feirer.

Det er vel ikke bare i bryllup man sitter og har smalltalk. Mange er ofte på større middager i forbindelse jobbkurs og konferanser. Og her må man ofte sitte med folk man ikke kjenner eller har så mye til felles med.

Selv skal jeg feks på julebord i disse dager, og her blir det også pådekking med bordkort slik at man blir sittende med folk man ikke kjenner. Hater disse julebordene som pesten, men for å ikke bli stemplet som en sosial avviker har jeg nå meldt meg på.

[Gjest Gjest]

Hvis du hatet juelbord som pesten, så hold deg heller hjemme. Det er ikke morsomt å være den som har gledet seg til julebord, for så å få en usosial persone som ikke har lyst til å være der ved sin side. Jeg skjønner ikke hvorfor menneserk ser på seg selv sommartyrer og drar av plikt på tilstelninger som skal være gøy - da ødelegger de jo det gøye med sin misnøye! Bli hjemme!(eller det beste er jo om dere ser det positive i å være sammen med mennesker da ;)men hver sin lyst)

[Susan Sto Helit]

Merkelig hvor mye snakk det har blitt om at man må sitte ved siden av partener fordi man ikke orker small-talk med fremmede. Det er jo virkelig ikke det som var tema for tråden! At man ikke istter ved siden av partneren er da ikke det samme som at man sitter blant fremmede? Det er jo bare i de tilfeller hvor man kun kjenner partneren - og hvor mange bryllupp og konfirmasjoner i løpet av året er det det skjer? Og skulle de skje og stjele to timer av livet ditt - ja så er du en opplevelse rikere

...også synes jeg det er synd at så mange ser ut til å ha en veldig negativ innstilling til å prate med de man ikke er aller nærest. Personelig så synes jeg det kan være veldig hyggelig å snakke med en person som er totalt anderledes fra meg selv om jeg vet at vi mest sannsynelig ikke kommer til å ha mer med hverandre å gjøre. Målet mitt med å snakke med mennesker er ikke at vi skal bli bestevenner, men at vi er i det samme selskap og da dermed har minst ett mennesek felles og det er interesant og hyggelig å se hvilke mennesker dette mennesek har rundt seg - for slik også å bli bedre kjent med det menneske man feirer.

Nå er det vel mange bryllupsmiddager som varer langt lenger enn to timer... Langtekkelig som fy, faktisk, noen av disse.

Selv om du personlig liker å snakke med mennesker du ikke kjenner fra før, så er det ikke sånn at alle andre gjør det.

Jeg, og mange med meg, går raskt tom for noe å snakke om, og blir sittende i pinlig taushet i lange tider. (Ikke at vi er usosiale, men middagen blir mer venting, og vi håper på at den snart er ferdig, så vi kan gå og snakke med noen vi har noe til felles med.)