sitte ved siden av partner

[Gjest Gjest]

Ja, eller at dere skal begynne å snakke peronlige ting som ikke andre kan ta del i samtale om - og regner med at dere ikke setter i gang samteler om det OVER bordet - men har personlig opplevd par som sitter ved siden av hverandre snakke sammen om ting som hører til innenfor husets fire vegger...

Noen par merker ikke selv hvor ekskluderende deres tosomhet kan virker på de rundt og hvilke blikk og signaler de sender bare man såvidt prøver å føre en samtale med en av dem...

[Gjest regine ii]

Dersom man sitter i samtaleavstand, hvorfor ikke like gjerne sitte sammen? Hva er forskjellen?

Fordi at når et par sitter sammen (altså har hverandre til bords) er det veldig lett at de snakker kun m. hverandre. Sitter de derimot på skrått overfor hverandre, blir automatisk også andre inkludert i samtalen.

Man splitter ikke par for å være slem. Men man gjør det fordi det - i manges erfaring - skaper en bedre og mer inkluderende stemning og samtale rundt bordene når par ikke har hverandre til bords.

[Phaedra]

Aline, har du ikke forstått det enda. De er jo redde for at du og partneren din bare skal bli sittende og KLINE!!!!

Jeg synes egentlig ikke at å "splitte opp partnere fordi det er single til stede og det blir kjedelig for de single" er noen bedre argument for å splitte opp enn å "holde par sammen fordi de ikke vil sitte blant folk de ikke kjenner" er noe argument for at folk skal sitte sammen. Poenget er jo at folk har mest lyst til å sitte sammen med noen de kjenner. Hvis de ikke kjenner noen så kanskje de som lager bordplanen kan sette dem ved siden av noen de tror de kommer til å like. Da spiller det vel ikke så mye rolle om man blir satt samme med et par man kan prate med eller 4 splittede par som kjenner hverandre fra før av? Hvis man ikke kjenner noen i det hele tatt så kan det bli ubehagelig uansett.

Og ja, jeg ser argumentet med at par som splittes gjør at begge da må snakke med andre mennesker, men hvis begge i utgangspunktet ikke er veldig utadvendte og synes det er ukomfortabelt å bli splittet fra partneren i store tilsetninger, så er det vel større sannsynlighet for at de er sosiale - også med andre - sammen med partneren?

Poenget - slik jeg ser det - er ikke å splitte partnere, men å splitte de vanlige "vennegruppene" slik at nye folk kan komme til og bli kjent. Men det er nå mitt syn på det

edit: skriveleif

Endret 12. november 2009 av Phaedra

[aline]

Poenget - slik jeg ser det - er ikke å splitte partnere, men å splitte de vanlige "vennegruppene" slik at nye folk kan komme til og bli kjent. Men det er nå mitt syn på det

dette er jeg enig i.

og for den sakens skyld, jeg har stort sett vært i bryllup uten partner med meg, og likevel ser jeg ikke helt behovet for splitting av par.

Når jeg kommer uten partner i ett selskap, er jeg jo forberedt på at det kommer til å være mange par der, og jeg er forberedt på å prate med par. Synes heller stort sett ikke det er vanskeligere å prate med en person i ett par (som sitter sammen) eller begge i paret for den sakens skyld, en det er å prate med andre. Synes faktisk det kan være vel så interessant å prate med ett par, da de gjerne husker forskjellige ting fra forskjellige opplevelser, så om vi snakker om ting vi har gjort, har de gjerne forskjellig oppfattelse og vinkling på samme erfaring.

Og sitter jeg som uten partner, sammen med mennesker som synes small talk er vanskelig, så oppfatter jeg det faktisk som de blir tryggere og lettere å prate med dersom de faktisk sitter sammen med partneren sin.

[Cata]

Poenget - slik jeg ser det - er ikke å splitte partnere, men å splitte de vanlige "vennegruppene" slik at nye folk kan komme til og bli kjent. Men det er nå mitt syn på det

Jeg sier meg også enig i dette (og jeg er erfaren single bryllupsfeirer ) . Par er ikke problem, men etablerte vennegrupper som ikke "slipper inn" noen andre kan være slitsomt. Det er langt verre å bryte inn i en gruppe på 4-8 enn et par som består av bare 2 personer.

Synes heller stort sett ikke det er vanskeligere å prate med en person i ett par (som sitter sammen) eller begge i paret for den sakens skyld, en det er å prate med andre. Synes faktisk det kan være vel så interessant å prate med ett par, da de gjerne husker forskjellige ting fra forskjellige opplevelser, så om vi snakker om ting vi har gjort, har de gjerne forskjellig oppfattelse og vinkling på samme erfaring.

Enig med deg også, og for meg som er en kløne på smalltalk så er det faktisk en trøst i at paret har hverandre så de har noen å snakke med om jeg skulle "falle ut" en liten stund. (Se innlegget tidligere i tråden om introverte.....)

[Donpedro]

Aline; dette med "å ha hverandre til bords" (kvinnen har mannen til venstre til bords) er jo et system der visse spilleregler forventes å følges. Akkurat som at gaffel og kniv ligger på fast plass ved en tallerken, og at man ikke setter seg før alle er samlet ved bordet. Derfor er det et poeng å splitte par, og likevel ofte la dem sitte i nærheten av hverandre.

[Tante]

Det som har gjort meg til tilhenger av tradisjonell etikette har vært flere opptredener i historisk rollespill. Konversasjon, bordplassering, "dos and don'ts"...ja, til og med den mest inneslutta, stille fyren som helst skuffer ned en bigmac har forandret seg til den ideelle gentleman. Hva med et temabryllup?

[Gjest Gjest]

Et spørsmål til dere i denne tråden. Hvis jeg er invitert i bryllup med en ny kjæreste, og ikke kjenner noen andre der, tror dere de kommer til å splitte oss da? Det er ikke akkurat noe man kan ringe og spørre om synes jeg. Er det best å takke nei? Vil ikke sitte uten kjente. Og ser jo at mange her mener man bør holde seg hjemme hvis man ikke tror man får det hyggelig...

[Gjest Gjest]

Det som har gjort meg til tilhenger av tradisjonell etikette har vært flere opptredener i historisk rollespill.

Rollespill, grøss. Enda et ord de sosiale elsker og som er et mareritt for andre. Hører jeg snart ordet "selskapsleker"?

[Tante]

Rollespill, grøss. Enda et ord de sosiale elsker og som er et mareritt for andre. Hører jeg snart ordet "selskapsleker"?

Hahaha. Ikke at selskapsleker ikke er gøy, men det kan aldeles ikke sammenlignes med rollespill i den forstand jeg driver med det. De aller fleste (som bruker begrepet på samme måte som meg) synes det er mer for de usosiale nerdene. Levende rollespill, derimot

Endret 12. november 2009 av Tante

[Renesmee]

Vi spiller jo alle "rollespill" hver eneste dag. Jeg er iallefall ikke den samme overfor kunder på jobb som jeg er overfor samboer

[Gjest TS]

Om du er ikke ønsker å gå i bryllupet om du ikke får sitte ved siden av kjæresten din, så synes jeg dere burde ringe å spørre vertskapet om dette i godt tid Vi som splitter par gjør dette får å skape god stemning og ikke for å ødelegge en kveld for de som sliter veldig sosialt. Dersom det er pinelig å spørre om, så kan kanskje kjøresten din ringe den i brudeparret han kjenner best og på en måte flette spørsmålet om bordplassering inn i samtalen? Og dersom det kommer frem at dere ikke sitter i nærheten av hverandre så synse jeg dere burde si fra at du sliter sosialt og derfor ønsker å sitte ved kjæresten under middagen det tar de helt sikkert hensyn til! Det er vel ingen som ønsker å plage gjestene sine.

[aline]

Om du er ikke ønsker å gå i bryllupet om du ikke får sitte ved siden av kjæresten din, så synes jeg dere burde ringe å spørre vertskapet om dette i godt tid Vi som splitter par gjør dette får å skape god stemning og ikke for å ødelegge en kveld for de som sliter veldig sosialt. Dersom det er pinelig å spørre om, så kan kanskje kjøresten din ringe den i brudeparret han kjenner best og på en måte flette spørsmålet om bordplassering inn i samtalen? Og dersom det kommer frem at dere ikke sitter i nærheten av hverandre så synse jeg dere burde si fra at du sliter sosialt og derfor ønsker å sitte ved kjæresten under middagen det tar de helt sikkert hensyn til! Det er vel ingen som ønsker å plage gjestene sine.

Er det virkelig snakk om at man må slite sosialt dersom man ønsker å sitte i nærheten av noen man kjenner i ett bryllup?

Må man ha sosiale svakheter dersom man reiser i ett bryllup der man kun kjenner sin kjæreste, og ønsker å sitte nært denne?

Jeg vet ikke om du mener det TS, og dette er ikke ett angrep på deg, men utav denne tråden i helhet, lurer jeg litt på hva folk anser som å slite sosialt.

Flere jeg vet om, som fint kan mingle med flere hundre gjester i jobbsammenheng, og som fint kan stå å holde foredrag for mange mange mennesker, gå på seminarer og kongresser og snakke smalltalk med gud og hvermann, ville likevel satt pris på å sitte i nærheten av sin kjære i ett bryllup, spesiellt dersom kjæresten var den eneste de kjente i bryllupet.

Ikke fordi de ikke hadde klart seg uten, men fordi det ville vært mye koseligere, i den settingen.

Har disse personene sosiale problemer? Sliter de med å omgåes fremmede? eller er det situasjonen som gjør at de ønsker ting annerledes der?

Kjenner selv også, jeg har som sagt ikke sosialangst, jeg prater lett med folk og smalltalk er ikke noe problem, jeg kan fint dra i bryllup uten partner og samme med julebord og slikt, men OM jeg har med meg kjæresten, og evt skal være med ham i bryllup der jeg ikke kjenner andre, ville jeg likevel følt det ukomfertabelt å sitte kun blant fremmede. Gjør det automatisk at jeg er svak sosialt?

Er ikke ute etter å krangle, bare å reagere litt på hvordan ting kan komme frem her, som kan sette folk i mer angrepsposisjon kanskje, en nødvendig.

[Renesmee]

Hvis jeg ble invitert i bryllupet til en venninne og fikk lov å ha med kjæresten min, hadde han nok helst blitt hjemme dersom han på forhånd viste at han ville sitte et stykke unna meg på jobb. Han blir jo med for min skyld - ikke for å treffe nye mennesker

[Gjest TS]

Jeg henvendte meg i det siste innlegget til hun som ikke ville gå dersom hun ikke fikk sitte ved siden av kjæresten sin. Hvis det å risikere å ikke sitte ved siden av kjæresten er en så sterk påkjenning at man ikke vil gå - så sliter man jo sosialt? At man har LYST til å sitte ved kjæresten er jo noe helt annet...

Men som sagt tidliger - vi har splittet par for å få bedre stemning - dersom noen av mine gjester sliter med det eller føler at det legger en demper på deres glede av selskapet - så ønsker jeg at de sier fra til oss - så får de selvfølgelig sitte ved siden av kjæresten sin (selv de som ikke sliter sosialt )

[Gjest TS]

også lurer jeg litt på disse kjærestene som bare er med for kjærestens skyld og ikke for å bli kjent med andre - ser dere ikke for dere en fremtid med kjæresten? Og vil det ikke da være en fordel å ha blitt kjent med noen i hennes omgangskrets? Og som sagt tidliger de som er invitert via i våre selskaper sitter i nærhetn av sin partner, men ikke automatisk ved siden av - det er ingen date

[*Numi*]

også lurer jeg litt på disse kjærestene som bare er med for kjærestens skyld og ikke for å bli kjent med andre - ser dere ikke for dere en fremtid med kjæresten? Og vil det ikke da være en fordel å ha blitt kjent med noen i hennes omgangskrets? Og som sagt tidliger de som er invitert via i våre selskaper sitter i nærhetn av sin partner, men ikke automatisk ved siden av - det er ingen date

Kjent kan man bli når man mingler etterpå. Det trenger ikke nødvendigvis å skje mens man spiser.

[Tante]

Hvis jeg ble invitert i bryllupet til en venninne og fikk lov å ha med kjæresten min, hadde han nok helst blitt hjemme dersom han på forhånd viste at han ville sitte et stykke unna meg på jobb. Han blir jo med for min skyld - ikke for å treffe nye mennesker

Jeg ville også blitt hjemme om jeg så på å være med kjæresten i bryllup som jobb.

[Renesmee]

hehe, uff

Men ja, mingle og bli kjent kan man gjøre etterpå - ikke mens man spiser

[Donpedro]

Hvis jeg ble invitert i bryllupet til en venninne og fikk lov å ha med kjæresten min, hadde han nok helst blitt hjemme dersom han på forhånd viste at han ville sitte et stykke unna meg på jobb. Han blir jo med for min skyld - ikke for å treffe nye mennesker

Når vi har selskap og inviterer folk, så inviterer vi dem fordi vi føler de har en tilknytning til oss og de andre som er der. Og er de såpass nye at de ikke kjenner så mange, så underer jeg meg over når man ellers skal bli kjent emd sin kjærestes omgangskrets? Ikke fordi de skal være med for kjærestens skyld. Da kan de faktisk heller holde seg hjemme, så sparer vertskapet tid og penger.

Min mann har feks gått på skole langt unna, og har sjelden anledning til å møte disse gamle vennene. Men de betyr mye for ham, og jeg er da med for å bli kjent med disse når de feks gifter seg, ikke kun for min mann! Men jeg er kanskje sær som tenker slik?

Endret 13. november 2009 av Donpedro