sitte ved siden av partner

[Gjest Gjest]

Vi praktiserer både og vi. Par som vi vet kjenner flere i familien eller blant venner de kan vi gjerne splitte. Men par som kun kjenner oss setter vi gjerne sammen. Single setter vi der hvor vi tror de vil trives. Nå gjelder jo bordplassering stort sett bare under middagen, og etterpå kan man ha fri plassering.

[Gjest TS]

Når vi splitter opp par - så setter vi de ikke der det er mest mulig fremmede eller lengst mulig vekk - men setter de der det er noen vi vet de har felles interesser med! Vi ser ikke på de som "par" men som individer og plasserer de deretter. Om vi vet om noen i familien som sliter sosialt - så tar vi selvfølgelig hensyn til det! Når vi samles så er det jo for at vi har et ønske om at våre kjære skal bli kjent og knytte bånd og oppleve fellesskapet! Alle har godt av å ha flere relasjoner og føle trygghet selv UTEN en partner ved sin side Så kan de heller sende hverandre flørtende blikk over bordet og sette seg sammen til kaffen etter litt "lengting" Vi har ikke fått negative reaksjoner fra noen på dette.

[Gjest Gjest]

Når vi splitter opp par - så setter vi de ikke der det er mest mulig fremmede eller lengst mulig vekk - men setter de der det er noen vi vet de har felles interesser med! Vi ser ikke på de som "par" men som individer og plasserer de deretter. Om vi vet om noen i familien som sliter sosialt - så tar vi selvfølgelig hensyn til det! Når vi samles så er det jo for at vi har et ønske om at våre kjære skal bli kjent og knytte bånd og oppleve fellesskapet! Alle har godt av å ha flere relasjoner og føle trygghet selv UTEN en partner ved sin side Så kan de heller sende hverandre flørtende blikk over bordet og sette seg sammen til kaffen etter litt "lengting" Vi har ikke fått negative reaksjoner fra noen på dette.

Dere som vertskap plasserer selvfølgelig gjestene akkurat som dere vil, men for at selskapet skal bli hyggeligst mulig syns jeg du skal ha i tankene at mange setter stor pris på å få sitte ved siden av sin partner. Enten de er svært utadvendte og sosiale eller mer stillferdige og sjenerte.

[Gjest TS]

Inntill jeg får noen negative tilbakemeldinger fra noen som har vært hos oss - så kommer vi til å fortsette med IKKE å se på mennesker som PAR når vi plasserer. Og det er ikke forbud mot å bytte plasser heller Ser ingen grunn til å endre dette så lenge våre gjester har det bra og kommer igjen og igjen

[leirbål]

Når vi splitter opp par - så setter vi de ikke der det er mest mulig fremmede eller lengst mulig vekk - men setter de der det er noen vi vet de har felles interesser med! Vi ser ikke på de som "par" men som individer og plasserer de deretter. Om vi vet om noen i familien som sliter sosialt - så tar vi selvfølgelig hensyn til det! Når vi samles så er det jo for at vi har et ønske om at våre kjære skal bli kjent og knytte bånd og oppleve fellesskapet! Alle har godt av å ha flere relasjoner og føle trygghet selv UTEN en partner ved sin side Så kan de heller sende hverandre flørtende blikk over bordet og sette seg sammen til kaffen etter litt "lengting" Vi har ikke fått negative reaksjoner fra noen på dette.

Hvis jeg hadde slitt soialt ville det ikke vært mange i min famillie som visste det. Kun de aller nærmeste. Så det er ikke sikkert du vet om alle du heller. Jeg kan spille veldig godt hvis jeg er i en ubehagelig situasjon.

Det kan sikkert mange andre også.

Jeg knytter mange bånd, og er veldig sosial hver gang vi er i et selskap.

Og etter maten er det lite vi ser til hverandre. For da har vi "varmet opp". Godt sagt, Nyxe.

Vi snakker som sagt like mye til de rundt når vi sitter sammen, som hvis vi hadde satt alene. Men vi koser oss mer.

Ang. det å ikke få negative tilbakemeldinger. Som den høflige personen jeg er, ville jeg heller ikke sagt noe til deg. Til mannen min, ja, men ikke til vertskapet.

Hvorfor kan dere ikke bare plassere parene ved siden av noen de ikke har sittet så mye ved siden av før? Hvorfor må vi tvangs sosialiseres?

Eller har du så liten tiltro til at vi er voksne nok til å snakke høflig med alle rundt, at du må tvinge oss?

Lag heller en "bordlek" hvor alle skal finne ut misnst fem nye ting om en person ved bordet som de ikke kjenner veldig godt. Det får igang samtaler.

Og vi som liker å dele en flott opplevelse med den vi elsker kan få det.

[Gjest Gjest]

regner vel med de fleste er høffelige nok til å ikke begynne å bytte plasser under et middagsselskap, så det argumentet holder ikke. Tror også at de fleste ikke kommer å klager til deg fordi de ikke fikk sitte med partner, de fleste voksne er vel høffelige nok til å ikke gi negativ tilbakemeldig på bordplassering.

Men for all del, hvis du allerede har bestemt deg for hvordan du skal plassere folka, hvorfor er det da så viktig å spørre her etter grunnen om du likevel ikke tar de kommentarene du får til ettertraktning?

Merkelig tråd...

[Dragoline]

Det er en grunn til at folk blir par også da. Å splitte folk og "venner" var slik skolen praktiserte.

Er ikke vår oppgave som voksne og "passe" på at par snakker med andre.

Tåpelig egentlig.

[Gjest TS]

Grunnet til at jeg startet tråden var at jeg så en tråd hvor det var veldig viktig for stemor å sitte ved siden av far - og at mor ikke ville dette. Så tenkte jeg på at det hadde aldri blitt noen problem i vår familie - då vi er vandt til å sitte litt her og litt der.

Jeg har selvfølgelig spurt mange om hva de synes om delingen av par - og jeg tror ikke de ser på meg som skremmende - så de sier nok det de mener til meg. Og det at andre også har begynt å gjøre det samme i sine selskaper tar jeg som tegn på at det er en bra ting Når jeg og mannen min er vertskap, så sitter vi så og si på hver vår ende av bordet, og da får vi det nok med oss om noen sliter veldig. Og noen har byttet plasser underveis i middagen hos oss (men ikke for å sitte ved siden av en partener - men for å sitte ved siden av en de sjelden ser). Jeg vet jo at det er et par i vår familie som ikke er så soiale, og de plasserer jeg derfor i nærheten av meg eller mannen min (de har heller ingen partnere - så de ville ha slitt uansett).

Trpden var ment som en liten "vekker" på at det finnes andre måter å gjøre det på. Også synes jeg det er en merkelig tradisjon da - sånn helt personlig.

[Gjest TS]

Nei, det er ikke min oppgave å passe på at folk snakker med hverandre - men når det er vi som arrangerer et selskap så er det fordi vi ønskr at de skal ha det gøy SAMMEN, og det blir gjerne mer gøy når man SNAKKER Og om man ikke vil ha en liten invirkning på hvem som kommer i kontakt med hvem - hva er da vitsen med hele bordplasseringen? Å passe på at de som kjenner hvrandre sitter nærmes hverandre så de ikke skal få sosial angst av "fremmede"?

[Gjest Gjest]

det er forskjell på å plassere et par sammen med et annet ukjent par, enn å sette alle som kjenner hverandre sammen.

jeg hadde rett og slett følt det ukonfortabelt med å være bordadame til en annen enn min mann.

[leirbål]

Stemor og konfirmasjons tråden handler jo om å bli respektert som en viktig del av konfirmantes liv og famillie, ikke om å absolutt sitte ved siden av mannen sin.

At det fungerer for dere er jo bra.

Du skriver at du ikke er skummel, derfor kan alle si ifra om de ønsker. Jeg hadde ikke nølt med å si ifra fordi jeg var redd for en negativ reaksjon, men fordi jeg er høflig.

Og når jeg er invitert bort, er jeg høflig og sitter der navnet mitt står, og spiser det jeg blir servert.

Det fungerer for dere. Jeg ville ikke likt det. Det blir for oppdragelse aktig for meg.

Men hadde jeg ellers koselige venner som gjorde dette ville jeg også kommet tilbake. Fremdeles uten å klage.

Men siden det er så innarbeidet hos dere, kan dere ikke forsøke et par selskaper uten bordkort?

Da kan alle de som liker ordningen spre seg, og de som vil sitte sammen med sin kjære. Da får dere se hva de egentlig synes.

[leirbål]

det er forskjell på å plassere et par sammen med et annet ukjent par, enn å sette alle som kjenner hverandre sammen.

Vi er voksne , og klarer å være høflige nok til å snakke med andre. Selv om vi har vår kjære ved siden av oss.

[Gjest TS]

Vi har da masse middager uten bordkort Det er da kun i store selskaper som bryllupp, dåp, konfirmasjon, navnfester, runde tall, slketsstevner at man bruker bordkort. Jeg synes det er gøy med bordkort da, og ofte er noen andre i slketen med å plassere ut kortene - så er ikke slik at det er jeg om mannen min som styrer alt heller. Har ikke tenkt å bruke bordkort på middagen i kveld hvor det kunn er 10 gjester.

Har ikke tenkt så mye over om de da setter seg som par eller ikke - men har vel blitt noen par ettersom det stort sett fyldes opp i den ene enden først, og parene stort sett kommer sammen til middagen. Men dette er jo små middager hvor alle kan snakke med alle rundt bordet.

Dersom verten var en nær venn eller slektning og spurte deg om hva du synes ETTER at du hadde sittet et annet sted en ved din partner - hadde du ikke engang da svart ærlig? Jeg synes nå det høflige å gjøre er å svare ærlig - ikke å jatte med.

[Susan Sto Helit]

Jeg har opplevd å bli splittet fra partner/kjente i forskjellige situasjoner, og det var stor forskjell på hvordan det føltes.

I den ene settingen kjente jeg bare noen få mennesker, og jeg endte med å ikke sitte ved siden av noen av disse. Mens alle rundt meg kjente hverandre fra før, og snakket ikke til meg i det hele tatt.

Da var det en stor etablert vennegjeng, og min samboer, meg og noen få av våre venner.

Vi kjente altså ingen av den andre vennegjengen fra før. Min samboer kjente vertskapet og ingen andre. Men alikevel ble vi plassert blandt mange vi ikke kjente hele gjengen.

Vi var flere som ble utilpasse den kvelden, for å si det sånn. Og et par av oss fikk heldigvis byttet plasser slik at vi kom ved siden av en vi kjente.

Jeg har også vært med på å skulle kryssplasserers med andre avdelinger i jobbsammenheng. For å bli kjent på kryss og tvers. Ulempen var at mange kjente hverandre fra før, slik at de som kjente få lett ble utenfor alikevel.

I en annen sammenheng i jobb var det valgt å fordele på små bord, slik at flere fra samme avdeling satt på samme bord, krysset med noen fra to forskjellige andre avdelinger. Det fungerte mye bedre, da man kjente noen, og lettere ble inkludert i samtalen.

Har vært i bryllup der de splittet par. Men så tydelig an hvor de plasserte de forskjellige. Jeg kjente ingen i brudeparets familie, og veldig få av vennene. Men jeg var plassert nesten overfor min mann, og hadde en jeg kjente fra før til bordkavaler.

Det ble en veldig hyggelig middag, for å si det sånn. Vi var flere venner av brudeparet på samme del av bordet, og jeg ble kjent med mange nye.

Men samtidig satt en ganske ung fetter av bruden eller brudgommen rett ved siden av meg. Han følte seg nok litt for ung i forhold til oss, og var sa veldig lite i løpet av middagen. (Det ble gjort forsøk på å involvere han, men med lite felles interesser ble det vanskelig.)

I eget bryllup valgte vi å holde parene samlet. Men vi plasserte annenhvert par fra brud/brudgom, og det fikk mange til å snakke med noen de ikke kjente fra før.

[Susan Sto Helit]

Vi har da masse middager uten bordkort Det er da kun i store selskaper som bryllupp, dåp, konfirmasjon, navnfester, runde tall, slketsstevner at man bruker bordkort. Jeg synes det er gøy med bordkort da, og ofte er noen andre i slketen med å plassere ut kortene - så er ikke slik at det er jeg om mannen min som styrer alt heller. Har ikke tenkt å bruke bordkort på middagen i kveld hvor det kunn er 10 gjester.

Har ikke tenkt så mye over om de da setter seg som par eller ikke - men har vel blitt noen par ettersom det stort sett fyldes opp i den ene enden først, og parene stort sett kommer sammen til middagen. Men dette er jo små middager hvor alle kan snakke med alle rundt bordet.

Dersom verten var en nær venn eller slektning og spurte deg om hva du synes ETTER at du hadde sittet et annet sted en ved din partner - hadde du ikke engang da svart ærlig? Jeg synes nå det høflige å gjøre er å svare ærlig - ikke å jatte med.

Jeg hadde svart høflig, men ikke nødvendigvis ærlig. Med mindre jeg kjente personen godt nok til å være sikker på at det ikke såret. Hadde det vært veldig kjipt, hadde jeg kanskje forsøkt å formidle det forsiktig.

Hadde jeg "bare" følt meg utilpass, men ikke ekskludert, så hadde jeg nok "jattet med" hvis verten virket fornøyd med sitt eget valg.

[Gjest Gjest]

Hadde du spurt meg etter middagen om jeg likte opplegget hadde jeg selvfølgelig svart at det var veldig hyggelig, jeg hadde ikke ønsket å eventuelt såre deg ved å si at jeg følte meg utilpass eller ikke kom i snakk med noe annet enn noen høffelig fraser, jeg ville ikke at du skulle følt jeg hadde hatt en dårlig middag etter alt hva du hadde gjort i stand og tenkt ut. Så ærlig er jeg nok ikke.

[Susan Sto Helit]

Dersom verten var en nær venn eller slektning og spurte deg om hva du synes ETTER at du hadde sittet et annet sted en ved din partner - hadde du ikke engang da svart ærlig? Jeg synes nå det høflige å gjøre er å svare ærlig - ikke å jatte med.

Spør du forresten gjestene fordi du er interessert i en ærlig mening, eller for å få positiv bekreftelse på eget valg?

Jeg ville følt veldig på hvilken type svar verten egentlig ville ha, og svart utifra det.

Om gjestene gjør det samme når de har tilsvarende selskap hos seg, så mener de vel det samme som deg. Setter de par samlet, så liker de nok best å sitte samlet selv også.

[Gjest Gjest_gjest_*]

I vennegjengen (14 stk) har vi ofte middagsbesøker osv. og da splitter vi ofte parene uten en gang å planlegge. Folk bare setter seg litt tilfeldig, og hvor man setter seg er ikke planlagt på forhånd. I den settingen er det helt uproblematisk. Vi kjenner hverandre alle sammen, og praten går uansett hvem man sitter ved siden av.

I bryllup foretrekker jeg å sitte med min partner. Det var en som skrev at bryllup er feiring av to familier som forenes. Vel, joda det stemmer det. Men det betyr ikke at jeg som venn av brud f.eks. skal forenes med brudgom sin onkel.

Når jeg går i selskap så gjør jeg det for å hygge meg sammen med folk jeg trives sammen med. Enten min mann, eller mine venner. I enkelte bryllup er bordsetet så langt at det utgjør over halve festen, og da er det kjekt å faktisk sitte med noen man trives godt sammen med. Jeg går primært ikke i selskap for å få nye venner. Det er selvsagt alltid hyggelig å bli kjent med nye folk, men jeg er ikke glad i tvangsosialisering. Jeg klarer fint å snakke med andre selv om jeg sitter ved siden av min mann.

Hadde jeg vært i et selskap hvor par hadde blitt splittet (annet enn i felles vennegjeng hvor alle kjenner hverandre) hadde jeg ikke likt det. Men, jeg hadde ikke sagt det til vertskapet og hadde heller ikke bedt om å få bytte plass, jeg har nok dannelse til å la være å gjøre det. Men jeg hadde ikke likt det.

[leirbål]

Dersom verten var en nær venn eller slektning og spurte deg om hva du synes ETTER at du hadde sittet et annet sted en ved din partner - hadde du ikke engang da svart ærlig? Jeg synes nå det høflige å gjøre er å svare ærlig - ikke å jatte med.

Hadde de tvært en som kjente meg godt hadde h*n ikke splittet oss, for de vet at vi liker å sitte sammen. Så hadde vi blitt splittet hadde jeg også svart høfligat det var helt iorden. Og skrytt av festen.

Av forskjellige grunner som jeg ikke vil utdype her, liker jeg å sitte ved siden av mannen min. Det er hverken sosialangst eller sjalusi, men jeg ville likt det best.

Å sitte ved siden av et villt fremmed par, sammen med ham er bare koselig.

Jeg klarer are ikke å se behovet for å splitte folk. De som bare snakker med sin kjære under middagen, vil vel bare bli stum om de plasseres hver for seg.

Det er jo svært få som ikke snakker koselig med de andre rundt seg i et selskap.

[Gjest TS]

Vi ville da aldri ha plassert noen slik at de ikke kjente noen av de som satt ved siden av eller rett ovenfor! Det er da stor forskjell på å måtte ha partneren ved siden av seg og det å sitte totalt blandt "fremmede". Vi gjør jo dette for at det skal være noe positivt.

Og selvfølgelig ønsker jeg et ærlig svar når jeg de første gangene vi praktiserete dette spurte en del under fire øyne om hvordan de synes bordplasseringen fungerte! Vi arrangerer ikke selskaper for å få skryt, men for å gjøre noe sosialt! Og om noen hadde kommet til meg og sagt at de gjerne ville sitte ved siden av sin partner - så hadde da det vært helt greit Det skal jo være hyggelig og ikke noe man gruer seg til!

Men kanskje dette ikke fungerer i alle omgangskretser? Det krever jo at vertskapet vet en del om de som kommer - og om det er en ny kjæreste til en kusine som skal være med. Ja, så ringer jeg jo kusinen min og hører om hvem andre i familie/omganskretsen han kjenner i forbindelse med bordplassering.