Foreldre vs aleneforeldre

[Gjest Gjest]

Hva i all verden vet du om det?

Jeg var alenemor i over 3 år før jeg traff han som er mannen min idag. Så jeg vet veldig godt hva livet som gift kvinne og to foreldre kontra det å være helt alene med ansvaret er. Forskjellen hadde for min del ingenting med travle dager å gjøre. Livet som gift mor var langt travlere - av flere grunner. Jeg fikk bedre økonomi, bil og kunne endelig få barnet mitt engasjert i de fritidsaktivitetene barnet ønsket. Hadde en mann som trente masse i tillegg til full jobb - så livet som gift flerbarnsmor var et langt større logistikkspørsmål enn jeg noensinne møtte på som alenemor. På den tiden var det bare meg og barnet mitt, og et langt roligere liv.

Seriøst?

Du har det ikke travlere nå fordi du ikke er alenemor, men fordi du har flere barn og en bil!!! Hadde du vært alenemor med flere barn og bil - hadde du hatt det letter da eller?

Blir jo som å argumenter med at en milliader kone med 1000m2 hus og tjenere har det tøffere enn en dame som bor i en liten leilighet - fordi hun har mer å holde styr på.

Du trenger ikke kjøpe deg bil og få flere unger da vet du - om livet var så mye enklere uten bil og med ett barn

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Seriøst?

Du har det ikke travlere nå fordi du ikke er alenemor, men fordi du har flere barn og en bil!!! Hadde du vært alenemor med flere barn og bil - hadde du hatt det letter da eller?

Blir jo som å argumenter med at en milliader kone med 1000m2 hus og tjenere har det tøffere enn en dame som bor i en liten leilighet - fordi hun har mer å holde styr på.

Du trenger ikke kjøpe deg bil og få flere unger da vet du - om livet var så mye enklere uten bil og med ett barn

Poenget mitt er at vi legger opp til det livet vi har forutsetninger for. Som alenemor hadde jeg dårligere råd - jeg måtte velge bort bilen da jeg kjøpte leilighet - det var et valg jeg tok den gang.

Hvis jeg som alenemor skulle hatt bil måtte jeg leid leilighet - det ønsket jeg ikke derfor var det valget ganske enkelt.

Jeg klager ikke på livet som gift flerbarnsmor - men jeg sier bare at livet ble travlere da fordi man legger opp livet etter de forholdene vi lever under. For meg var hverdagen som gift langt, langt travlere enn alenemorlivet - men også langt mer givende og langt hyggeligere.

Så det å ha det travelt er IKKE ensbetydende med å det dårlig, tvert imot. Og jeg er sikker på at mitt første barn er sjeleglad for å bli en del av en større enhet - selvom det selvsagt førte til mindre alene-tid med mor, og det førte til en tilværelse med en mor som måtte dele seg på flere personer og flere hendelser.

Du sier at jeg kunne vært alenemor med bil og mange barn. Tvilsomt, for meg betydde det å bo i min egen sentrale leilighet langt mer enn det å bruke penger på bilhold. For det andre så tviler jeg veldig sterkt på at jeg hadde valgt å få flere barn med en mann som ikke stiller opp for barna sine - både som gift og eventuelt som skilt.

Som jeg har sagt tidligere så har jeg flere skilte i omgangskrets og familie .. men INGEN hvor ikke faren stiller opp på samme linje som mor. Kjenner til og med flere fraskilte hvor den ene parten jobber offshore - og som har barna hele tiden når vedkommende har friperioden sin .. Har aldri hørt klaging fra disse - tvert imot så gleder de seg til å komme hjem til barna når de er ute.

[Gjest Gjest]

Det er fortsatt et klart mindretall som praktiserer 50/50. Og har man 50/50 er man ikke aleneforelder heller.

Gitt to like situasjoner sier det seg selv at aleneforeldre har mer å gjøre enn noen som er samboende/gift. Det er et faktum selv ikke du kan se bort fra.

Min erfaring (ja, jeg har opplevd begge deler) er at når man er samboende/gift, så øker også mengden av arbeid og aktiviteter.

Ungenes behov og aktiviteter er de samme, men med ett ekstra voksent menneske som har sine behov, interesser og aktiviteter, så er det ikke tvil om at vi har mer å henge fingrene i nå som vi er to, i forhold til når jeg var alene.

[Gjest Gjest]

...ja der sier du det jo selv - aleneforeldre har ikke de samme valgene som man har når man har to! Derfor er det ganske umenneskelig at ikke de som er to kan ha litt medfølese og forståelse med aleneforeldre som ikke klarer ALT!

Og når man skal sammenligne hvem som har det travlest - så må man jo sette til grunne at de to som sammenlignes har like premisser (likt antall barn, lik helse og lik økonomi)

hva hvis mannen din ble borte - skulle du da selge bilen, sende ungene vekkt og avslutte alle fritdisaktivitetene de har begynt på?

Det er ikke alle som startere alenetilværelsen med et barn og null aktiviteter....

[Gjest Gjest]

Ungenes behov og aktiviteter er de samme, men med ett ekstra voksent menneske som har sine behov, interesser og aktiviteter, så er det ikke tvil om at vi har mer å henge fingrene i nå som vi er to, i forhold til når jeg var alene.

du har ikke fått deg mann - du har fått det et ekstra barn ser det ut til....

Min man er i allefall ingen byrde på meg på noensom helst måte, derimot stiller han opp - og gjør minst halvparten av det jeg måtte gjøre før jeg møtte han. Dette gir oss tid til å nyte familien vår og slakke av inne i mellom slagene...men ser ut til at jeg er alene om å ha funnet meg en mann som faktisk bidrar mer enn han tar?

[Gjest beundrer]

To mennesker klarer mer enn ett (om de er like i mental og fysisk hels osv) - det sier seg selv!

De som hevder noe annet er

1 - ikke gode i logisk tenkning

2 - /har vært i forhold med udugelige partnere

3 - ute av stand til å se hva partneren bidrar med

Beklager å bruke harde påstander her - men det er jo så f...... åpenbart!

[Gjest Gjest]

du har ikke fått deg mann - du har fått det et ekstra barn ser det ut til....

Min man er i allefall ingen byrde på meg på noensom helst måte, derimot stiller han opp - og gjør minst halvparten av det jeg måtte gjøre før jeg møtte han. Dette gir oss tid til å nyte familien vår og slakke av inne i mellom slagene...men ser ut til at jeg er alene om å ha funnet meg en mann som faktisk bidrar mer enn han tar?

What??

Har jeg fått meg et ekstra barn fordi jeg har en mann som har egne behov, interesser og aktiviteter?? (Uten det, hva ville han blitt da? En hushjelp? Er det det du har skaffet deg? )

Jeg sa at VI har fått mer å henge fingrene i, ikke jeg.

Med det mente jeg at vi lever et helt annerledes liv nå, enn da jeg var alene. Fordi vi er to voksne som har egne ønsker og interesser. Da er det jo ofte vanlig at man deltar i det partneren også ønsker, og ikke bare putler på med sitt eget.

Vi har selv skaffet oss mer arbeid og aktiviteter som vi bruker mye tid på, så det er selvvalgt ja. Men det er mye her i livet.

Poenget mitt var at man legger opp livet sitt etter de mulighetene man har. Om jeg skulle bli alene nå, er det flere ting jeg ikke lenger kan eller vil bruke tid på, men så lenge vi er to er det sånn vi ønsker å leve. Og dermed så har jeg en travlere hverdag nå, enn jeg hadde da jeg var alene. Men den gang la jeg heller ikke opp til mer enn jeg kunne klare.

Ungenes behov og aktiviteter har som sagt vært de samme hele tiden, og det har aldri vært aktuelt eller nødvendig å begrense de pga. at jeg var alene. Men utover den tiden jeg "brukte på ungene", så hadde jeg veldig mye tid til rådighet. Faktisk såpass at jeg måtte til å aktivisere meg selv, fordi jeg rett og slett kjedet meg til tider. Nå har jeg kuttet ut en del av de tingene jeg drev med da, fordi jeg har rett og slett ikke tid til det lenger..

Sikkert ikke alle som har opplevd det sånn, men sånn var det ihvertfall for meg.

[Gjest Gjest]

Det er klart at det finnes aleneforeldre som synes at å bli alene var som å komme til himmelen. MEN: Det sier langt mer om det forholdet som var, enn det sier om aleneforeldretilværelsen. Er man i et bedritent forhold, vil det selvfølgelig være deilig å bli alene. Men det var vel ikke temaet her?

Og så skriver du at når barna er hos ham, har du fri med god samvittighet. Med andre ord, barna har en far de tilbringer tid hos. Det finnes en god del aleneforeldre som virkelig er alene.

Jeg er alenemor så godt som 100% av tiden. Jeg deltar mer enn gjennomsnittet når det gjelder møter og dugnader og aktiviteter for ungene. Jeg vrenger og vrir på tid og penger for å få det til. Jeg gjør det for ungenes skyld. JA, jeg tenker mitt når jeg hører samboende foreldre klage over hvor lite tid de har. Det har de meget mulig - men de har som aller oftest muligheten til å gjøre noe med akkurat det. Det har ikke aleneforeldre i samme grad. Du har ikke så mange valgmuligheter når du er helt alene med barn.

Samtidig får jeg mye kred for å "greie" å være alene med barna, og få ting til å gå i hop. Og det fortjener jeg jaggu - men samtidig føler jeg jo at jeg ikke har noe valg.

Er det virkelig noen som med hånden på hjertet kan si at de ikke tror noe på at det er travlere å være aleneforelder enn å være samboende forelder?? Greit nok at man må legge listen lavere, men barn er uansett barn og har de samme behov, om de så bor sammen med én eller to voksne. Jeg kjenner INGEN aleneforeldre som sniker seg unna oppgaver av ren latskap, mens de bruker aleneforeldrerollen som fake unnskyldning. Å være alene med barn ER faktisk en unnskyldning av og til!

Innlegg 43 av CeeCee kjenner jeg meg forøvrig godt igjen i.

Det finst faktisk aleneforeldre som av rein latskap ikke følger opp barna sine tilfredstillende. DET HAR JEG SETT MED EGNE ØYNE!! Om det ikke var tilfelle at dette skjer så hadde det ikke vært så mange barn av alenemødre hos BUP og barnevernet, fordi dem ikke klarer å følge barna med en minste standard.

[Gjest Gjest]

What??

Har jeg fått meg et ekstra barn fordi jeg har en mann som har egne behov, interesser og aktiviteter?? (Uten det, hva ville han blitt da? En hushjelp? Er det det du har skaffet deg? )

Jeg sa at VI har fått mer å henge fingrene i, ikke jeg.

Med det mente jeg at vi lever et helt annerledes liv nå, enn da jeg var alene. Fordi vi er to voksne som har egne ønsker og interesser. Da er det jo ofte vanlig at man deltar i det partneren også ønsker, og ikke bare putler på med sitt eget.

Vi har selv skaffet oss mer arbeid og aktiviteter som vi bruker mye tid på, så det er selvvalgt ja. Men det er mye her i livet.

Poenget mitt var at man legger opp livet sitt etter de mulighetene man har. Om jeg skulle bli alene nå, er det flere ting jeg ikke lenger kan eller vil bruke tid på, men så lenge vi er to er det sånn vi ønsker å leve. Og dermed så har jeg en travlere hverdag nå, enn jeg hadde da jeg var alene. Men den gang la jeg heller ikke opp til mer enn jeg kunne klare.

Ungenes behov og aktiviteter har som sagt vært de samme hele tiden, og det har aldri vært aktuelt eller nødvendig å begrense de pga. at jeg var alene. Men utover den tiden jeg "brukte på ungene", så hadde jeg veldig mye tid til rådighet. Faktisk såpass at jeg måtte til å aktivisere meg selv, fordi jeg rett og slett kjedet meg til tider. Nå har jeg kuttet ut en del av de tingene jeg drev med da, fordi jeg har rett og slett ikke tid til det lenger..

Sikkert ikke alle som har opplevd det sånn, men sånn var det ihvertfall for meg.

Din mann har egne interesser og egne behov, det har visst du også. Tror du ikke aleneforeldre har det samme?

Fakta er at dere er to som deler på de praktiske tingene i hverdagen. Du kan ikke sammenligne alenemortilværelsen med ett barn mot alenemortilværelsen med flere barn.

Du var alene med ett barn, noe som er helt annerledes enn å være alene med flere. Så du kan faktisk ikke sammenligne dette.

Det du må tenke etter er hvordan livet hadde vært nå som gift med ett barn kontra da du var alene.

Og får du ikke hjelp av mannen til praktiske gjøremål har du fått deg et voksent barn.

Jeg var gift og hadde flere barn, en mann som tok sin del av alle praktiske ting. Og hverdagen som alene er pokker meg mye mer hektisk enn jeg hadde det som gift. Og det er mye mer logistikk inne i bildet nå ja.

[Gjest Gjest]

Det finst faktisk aleneforeldre som av rein latskap ikke følger opp barna sine tilfredstillende. DET HAR JEG SETT MED EGNE ØYNE!! Om det ikke var tilfelle at dette skjer så hadde det ikke vært så mange barn av alenemødre hos BUP og barnevernet, fordi dem ikke klarer å følge barna med en minste standard.

Statistikk på at de er overrepresentert? Og grunnen også takk!

Jeg kan garantere deg at grunnen eventuelt ikke er fordi alenemødre som gruppe er slappe foreldre.

[Gjest Gjest]

Statistikk på at de er overrepresentert? Og grunnen også takk!

Jeg kan garantere deg at grunnen eventuelt ikke er fordi alenemødre som gruppe er slappe foreldre.

Nei det er ikke fordi alenemødre som gruppe er slappe foreldre.

Har selv vært aleneforelder til 5 , der faren døde.

Men når aleneforelderen prioritere egne aktiviteter( deltakelse i 3-4 kor) og har barna 16 helger (samværsforelderen har barna 32 helger og 3 hver uke) på et helt år fordi det er så kjekkt å reise på korturer og Bup må fortelle hvordan barnas hverdag bør legges opp i ukedagene med kontroll av at det blir fulgt opp. Da er du lat eller i værstefall hjernedød.

[Gjest Gjest]

Nei det er ikke fordi alenemødre som gruppe er slappe foreldre.

Har selv vært aleneforelder til 5 , der faren døde.

Men når aleneforelderen prioritere egne aktiviteter( deltakelse i 3-4 kor) og har barna 16 helger (samværsforelderen har barna 32 helger og 3 hver uke) på et helt år fordi det er så kjekkt å reise på korturer og Bup må fortelle hvordan barnas hverdag bør legges opp i ukedagene med kontroll av at det blir fulgt opp. Da er du lat eller i værstefall hjernedød.

Hvis du var gjest som skrev første innlegg om BUP så er ikke et eksempel nok til at man kan si BUP flommes over av barn av aleneforeldre. DEt finnes foreldre i alle kategorier som er dårlige foreldre.

Men; hvor f*** er faren i ditt eksempel da? Tydeligvis like hjernedød siden han ikke tar grep om situasjonen til barnet/barna. Og siden han har de såpass mye så må han vite.

[Gjest Gjest]

Din mann har egne interesser og egne behov, det har visst du også. Tror du ikke aleneforeldre har det samme?

Fakta er at dere er to som deler på de praktiske tingene i hverdagen. Du kan ikke sammenligne alenemortilværelsen med ett barn mot alenemortilværelsen med flere barn.

Du var alene med ett barn, noe som er helt annerledes enn å være alene med flere. Så du kan faktisk ikke sammenligne dette.

Det du må tenke etter er hvordan livet hadde vært nå som gift med ett barn kontra da du var alene.

Og får du ikke hjelp av mannen til praktiske gjøremål har du fått deg et voksent barn.

Jeg var gift og hadde flere barn, en mann som tok sin del av alle praktiske ting. Og hverdagen som alene er pokker meg mye mer hektisk enn jeg hadde det som gift. Og det er mye mer logistikk inne i bildet nå ja.

Hvor har jeg sagt at jeg hadde ett barn?? Jeg har flere barn jeg også, så jo, det kan veldig godt sammenlignes.

Og mannen hjelper selvsagt til med praktiske gjøremål. Poenget mitt var at praktiske gjøremål har økt etter at vi ble to, eller etter at vi ble en "skikkelig familie" for å si det på en annen måte.

Himmel, leser du ikke innnleggene i hele tatt??

Kanskje du hadde en mann som gjorde alt for mye for deg da du var gift, siden du opplever det så mye mer hektisk nå?

[Gjest Gjest]

Kanskje du hadde en mann som gjorde alt for mye for deg da du var gift, siden du opplever det så mye mer hektisk nå?

To oppgegående foreldre kalrer selvfølgelig mer enn ett - så om du har det travlere etter at du fikk deg mann - så er ikke det pga barna, men pga mannen - og da har det jo ingenting med denne diskusjoen gjøre! Det det diskuteres her er å ha mye å gjøre i forhold til foreldrerollen - ikke om du har det travlere fordi du har en mann som har interesser du vil delta i på fritiden!

[Gjest Gjest]

Hvor har jeg sagt at jeg hadde ett barn?? Jeg har flere barn jeg også, så jo, det kan veldig godt sammenlignes.

Og mannen hjelper selvsagt til med praktiske gjøremål. Poenget mitt var at praktiske gjøremål har økt etter at vi ble to, eller etter at vi ble en "skikkelig familie" for å si det på en annen måte.

Himmel, leser du ikke innnleggene i hele tatt??

Kanskje du hadde en mann som gjorde alt for mye for deg da du var gift, siden du opplever det så mye mer hektisk nå?

"På den tiden var det bare meg og barnet mitt, og et langt roligere liv."

Ble det skrevet i den utvekslingen som ga grunnlag for mitt forrige innlegg. Og det er da ett barn eller hur?

Og jo jeg leser innleggene. Og så himla mye mer praktiske gjøremål blir det ikke med to voksne i forhold til en. Det er mer oppvask og mer klesvask, men det er pokker meg det. Resten er som før. Skikkelig familie? Så du ikke på deg og barnet som en familie? For å bruke ditt ord; himmel!

Og nei jeg hadde ikke en mann som gjorde alt for meg, men en mann som tok halvparten av oppgavene i huset og med ungene. Nå når jeg er en så er jeg en, og må ta alt selv. Det går ikke an for meg å kjøre to steder på en gang, men det går om man er to.

[Gjest Gjest]

Det går ikke an for meg å kjøre to steder på en gang, men det går om man er to.

For å kjøre to steder på en gang, må man ha to personer, to sertifikater, og to biler...

Vi er to personer, har to sertifikater, men en bil (vi har ikke mulighet til å ha to biler).

Vi kan heller ikke kjøre to steder på en gang!

Veldig ofte har jeg ikke én bil engang, fordi bilen er "på jobb".

Det er ikke alt som er dobbelt så lett, selv om man er to.

[Gjest Gjest]

For å kjøre to steder på en gang, må man ha to personer, to sertifikater, og to biler...

Vi er to personer, har to sertifikater, men en bil (vi har ikke mulighet til å ha to biler).

Vi kan heller ikke kjøre to steder på en gang!

Veldig ofte har jeg ikke én bil engang, fordi bilen er "på jobb".

Det er ikke alt som er dobbelt så lett, selv om man er to.

Kjøre eller følge, what ever. TRor ikke det var så vanskelig å skjønne egentlig. Har aldri hatt mer enn 1 bil uansett om vi var 1 eller 2 voksne, 2 eller 4 barn.

[Gjest Gjest]

"På den tiden var det bare meg og barnet mitt, og et langt roligere liv."

Ble det skrevet i den utvekslingen som ga grunnlag for mitt forrige innlegg. Og det er da ett barn eller hur?

Og jo jeg leser innleggene. Og så himla mye mer praktiske gjøremål blir det ikke med to voksne i forhold til en. Det er mer oppvask og mer klesvask, men det er pokker meg det. Resten er som før. Skikkelig familie? Så du ikke på deg og barnet som en familie? For å bruke ditt ord; himmel!

Og nei jeg hadde ikke en mann som gjorde alt for meg, men en mann som tok halvparten av oppgavene i huset og med ungene. Nå når jeg er en så er jeg en, og må ta alt selv. Det går ikke an for meg å kjøre to steder på en gang, men det går om man er to.

I ditt forrige innlegg siterte du mitt innlegg #127, og der står det ingenting om rolig liv og ett barn.

Du blander nok sammen noen gjester her ja..

Og når jeg sier at arbeidsmengde og aktivitetsmengde har økt etter at vi ble to, snakker jeg ikke nødvendigvis om husvask og klesvask.

Tenkte jeg skulle slippe å gå i detaljer, regnet med at de fleste skjønte hva jeg ville frem til. Men for å ta noen eksempler; vi bor helt annerledes nå. Fra å ha en lettstelt leilighet uten hage, har vi nå en enebolig med myyye hage. Eneboligen kjøpte vi av et gammelt par, og det er stadig noe vedlikehold eller oppussing å henge fingrene i. Vi har flere kjæledyr, fordi vi nå bor slik at vi kan det. Min mann er båtinteressert, vi har derfor skaffet oss bår som krever en del vedlikehold. Vi har også skaffet oss en gammel hytte som skal pusses opp. I tillegg driver vi med en del aktiviteter og er aktive i et par organisasjoner etter de interessene vi begge har. Vi har også fått doblet vennekretsen vår siden vi nå har både hans og mine venner fra før, og vi (jeg) bruker helt klart mer tid på å omgås venner nå enn før.

Ingenting av dette er påtvunget selvsagt; men poenget mitt var at når man blir to individer med hver sine interesser, og har større muligheter for å skaffe seg ting som man kanskje ikke ville skaffet alene, så er det ganske vanlig at man endrer litt måten man lever på. Det tror jeg er ganske normalt for de fleste. Og det er sjelden sånn at når man blir to så beholder man den arbeidsmengden og de aktivitetene den ene hadde, og deler dem på to.

Nå ble det inn med teskje her, håper jeg fikk frem at jeg ikke snakker om bare husvask og klesvask. Og jeg understreker igjen at alt dette er frivillig, men det er ikke det diskusjonen her handler om. Den handler om hva man vansligvis har å gjøre, alenemor kontra samboende mødre. Vil tro at alenemødre også driver med en del aktiviteter og arbeid som ikke akkurat er livsnødvendig.

Og jo, klart jeg ser på meg og mine barn som en familie. Men det er ikke en mor-far-barn-familie. Det var den forskjellen jeg forsøkte å få frem. Jeg brukte også anførselstegn, nettopp fordi jeg regnet med at du kom til å pirke i noe så uvesentlig som det, i mangel av argument for ditt syn.

Btw; vi har bare en bil, som mange andre. Så vi kjører bare ett sted om gangen vi også.

Men en del fritid har vi da alle i denne tråden, siden vi har tid til å sitte her å diskutere noe så meningsløst egentlig

[Gjest Gjest]

Hva i all verden vet du om det?

Jeg var alenemor i over 3 år før jeg traff han som er mannen min idag. Så jeg vet veldig godt hva livet som gift kvinne og to foreldre kontra det å være helt alene med ansvaret er. Forskjellen hadde for min del ingenting med travle dager å gjøre. Livet som gift mor var langt travlere - av flere grunner. Jeg fikk bedre økonomi, bil og kunne endelig få barnet mitt engasjert i de fritidsaktivitetene barnet ønsket. Hadde en mann som trente masse i tillegg til full jobb - så livet som gift flerbarnsmor var et langt større logistikkspørsmål enn jeg noensinne møtte på som alenemor. På den tiden var det bare meg og barnet mitt, og et langt roligere liv.

Ble det travlere fordi du fikk bedre økonomi? :klø:

Og å være alene med ett barn (kanskje et lite et, til og med, som ikke har fritidsaktiviteter enda?) og å ikke være alene med flere (det tolker jeg som flere enn to?), er jo ikke sammenlignbart.

Poenget mitt er at vi legger opp til det livet vi har forutsetninger for. Som alenemor hadde jeg dårligere råd - jeg måtte velge bort bilen da jeg kjøpte leilighet - det var et valg jeg tok den gang.

Hvis jeg som alenemor skulle hatt bil måtte jeg leid leilighet - det ønsket jeg ikke derfor var det valget ganske enkelt.

Jeg klager ikke på livet som gift flerbarnsmor - men jeg sier bare at livet ble travlere da fordi man legger opp livet etter de forholdene vi lever under. For meg var hverdagen som gift langt, langt travlere enn alenemorlivet - men også langt mer givende og langt hyggeligere.

Så det å ha det travelt er IKKE ensbetydende med å det dårlig, tvert imot. Og jeg er sikker på at mitt første barn er sjeleglad for å bli en del av en større enhet - selvom det selvsagt førte til mindre alene-tid med mor, og det førte til en tilværelse med en mor som måtte dele seg på flere personer og flere hendelser.

Du sier at jeg kunne vært alenemor med bil og mange barn. Tvilsomt, for meg betydde det å bo i min egen sentrale leilighet langt mer enn det å bruke penger på bilhold. For det andre så tviler jeg veldig sterkt på at jeg hadde valgt å få flere barn med en mann som ikke stiller opp for barna sine - både som gift og eventuelt som skilt.

Som jeg har sagt tidligere så har jeg flere skilte i omgangskrets og familie .. men INGEN hvor ikke faren stiller opp på samme linje som mor. Kjenner til og med flere fraskilte hvor den ene parten jobber offshore - og som har barna hele tiden når vedkommende har friperioden sin .. Har aldri hørt klaging fra disse - tvert imot så gleder de seg til å komme hjem til barna når de er ute.

Du tror at idet man blir aleneforeldre så kan man ganske enkelt velge bort bil? Vel, da lever du i en fantasiverden.

Nettopp - dere "legger opp livet". Med to voksne i heimen har man valgmuligheter, langt flere enn man har som aleneforelder. Dere kan faktisk velge å ha det meget rolig. Selg bilen, kutt ut fritidsaktivitene. Var det sånn det var?

Min erfaring (ja, jeg har opplevd begge deler) er at når man er samboende/gift, så øker også mengden av arbeid og aktiviteter.

Ungenes behov og aktiviteter er de samme, men med ett ekstra voksent menneske som har sine behov, interesser og aktiviteter, så er det ikke tvil om at vi har mer å henge fingrene i nå som vi er to, i forhold til når jeg var alene.

Men kjære vene, DU får det da ikke nødvendigvis mer travelt om du har et voksent menneske i hu som har egne behov og interesser? Er du sikker på at situasjonen din før og nå egentlig er sammenlignbar, har de samme premissene? Det kan da ikke være mulig å ikke forstå at samboende og enslige foreldre, under ellers tilsvarende betingelser, ikke har samme spillerom når det gjelder tid? Jeg fatter det ikke. Det kan da virkelig ikke være noe å protestere mot?

What??

Har jeg fått meg et ekstra barn fordi jeg har en mann som har egne behov, interesser og aktiviteter?? (Uten det, hva ville han blitt da? En hushjelp? Er det det du har skaffet deg? )

Jeg sa at VI har fått mer å henge fingrene i, ikke jeg.

Med det mente jeg at vi lever et helt annerledes liv nå, enn da jeg var alene. Fordi vi er to voksne som har egne ønsker og interesser. Da er det jo ofte vanlig at man deltar i det partneren også ønsker, og ikke bare putler på med sitt eget.

Vi har selv skaffet oss mer arbeid og aktiviteter som vi bruker mye tid på, så det er selvvalgt ja. Men det er mye her i livet.

Poenget mitt var at man legger opp livet sitt etter de mulighetene man har. Om jeg skulle bli alene nå, er det flere ting jeg ikke lenger kan eller vil bruke tid på, men så lenge vi er to er det sånn vi ønsker å leve. Og dermed så har jeg en travlere hverdag nå, enn jeg hadde da jeg var alene. Men den gang la jeg heller ikke opp til mer enn jeg kunne klare.

Ungenes behov og aktiviteter har som sagt vært de samme hele tiden, og det har aldri vært aktuelt eller nødvendig å begrense de pga. at jeg var alene. Men utover den tiden jeg "brukte på ungene", så hadde jeg veldig mye tid til rådighet. Faktisk såpass at jeg måtte til å aktivisere meg selv, fordi jeg rett og slett kjedet meg til tider. Nå har jeg kuttet ut en del av de tingene jeg drev med da, fordi jeg har rett og slett ikke tid til det lenger..

Sikkert ikke alle som har opplevd det sånn, men sånn var det ihvertfall for meg.

Du sier at "VI har mer å henge fingrene i, ikke jeg". Nettopp. Du har mindre å henge fingrene i, fordi nå er dere to voksne. Og igjen - dersom du mener at du har det så mye mer travelt nå enn da du var alene med barn, så er det fordi du har valgt det. Jeg er alene med mine, hver eneste uke, og jeg har jammen ikke mye å gå på hvis jeg ønsker å ha det mindre travelt. Jeg kunne satt foten ned og sagt at "nix, ingen fritdsaktiviteter på noen av dere! Heretter blir det rett hjem fra skolen hver dag, og skal dere foreta dere noe, må det bli innen en radius av tre hundre meter, for bilen selger jeg."

Det finst faktisk aleneforeldre som av rein latskap ikke følger opp barna sine tilfredstillende. DET HAR JEG SETT MED EGNE ØYNE!! Om det ikke var tilfelle at dette skjer så hadde det ikke vært så mange barn av alenemødre hos BUP og barnevernet, fordi dem ikke klarer å følge barna med en minste standard.

Du er søt!

Nei det er ikke fordi alenemødre som gruppe er slappe foreldre.

Har selv vært aleneforelder til 5 , der faren døde.

Men når aleneforelderen prioritere egne aktiviteter( deltakelse i 3-4 kor) og har barna 16 helger (samværsforelderen har barna 32 helger og 3 hver uke) på et helt år fordi det er så kjekkt å reise på korturer og Bup må fortelle hvordan barnas hverdag bør legges opp i ukedagene med kontroll av at det blir fulgt opp. Da er du lat eller i værstefall hjernedød.

Jada, jada, du kjenner en person som du er sur på, vi skjønner det. Selvfølgelig finnes det duster. At dusten er aleneforelder, er nok som oftest ganske tilfeldig? Det er i hvertfall ikke årsaken til dust-heten. Ikke vær dust.

For å kjøre to steder på en gang, må man ha to personer, to sertifikater, og to biler...

Vi er to personer, har to sertifikater, men en bil (vi har ikke mulighet til å ha to biler).

Vi kan heller ikke kjøre to steder på en gang!

Veldig ofte har jeg ikke én bil engang, fordi bilen er "på jobb".

Det er ikke alt som er dobbelt så lett, selv om man er to.

Hva med meg som har to og er alene? Jeg kan heller ikke være to steder på én gang, selv om jeg stadig er det. Ikke har jeg to biler, heller, langt mindre to sertifikat. Men to barn. Og jeg er én.

Jeg klager ikke på tilværelsen min, men den er jammen temmelig travel. Og jeg har liten mulighet til å velge bort travelheten. Jeg har aktive barn som har behov for å henge med på ting, på en tilsvarende måte som deres venner gjør. Dersom jeg hadde bodd med barnas far, hadde selvfølgelig byrden ikke blitt så stor for meg.

[Gjest Gjest]

Dersom jeg hadde bodd med barnas far, hadde selvfølgelig byrden ikke blitt så stor for meg.

Det er jo helt selvsagt. Jeg fatter ikke hvordan denne diskusjonen har klart å nå syv sider - hvordan er det mulig å være uenig i dette?

Når alt som angår barna skal gjøres av én person istedenfor to, da må det jo bli travlere for den ene. Er det noe å diskutere i det hele tatt?

Det eldste barnet mitt kan for eksempel ikke delta i fritidsaktiviteter som krever kjøring og som slutter etter søsterens leggetid. Hadde jeg hatt en mann i huset, ville det vært null problem.