Gjest Gjest Skrevet 3. november 2009 #141 Skrevet 3. november 2009 Ja, det er synd å se at enkelte kvinner ikke evner å se sine egene valgmuligheter og at andre ikke har disse... Nesten så jeg tenker at disse ikke fortjener den mannen de har... men i og med at de tydeligvis ikke bidrar - så fortjener de nok disse likevel Uansett ikke noe å diskutere - to klarer SELVFØLGELIG mer enn en!
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2009 #142 Skrevet 3. november 2009 Men kjære vene, DU får det da ikke nødvendigvis mer travelt om du har et voksent menneske i hu som har egne behov og interesser? Er du sikker på at situasjonen din før og nå egentlig er sammenlignbar, har de samme premissene? Det kan da ikke være mulig å ikke forstå at samboende og enslige foreldre, under ellers tilsvarende betingelser, ikke har samme spillerom når det gjelder tid? Jeg fatter det ikke. Det kan da virkelig ikke være noe å protestere mot? Jeg sier ikke at jeg nødvendigvis får det, jeg sier at slik er det blitt. Om situasjonen min før og nå er sammenlignbar og har de samme premissene?? Er noen situasjoner i denne tråden det, nødvendigvis?? Du sier at "VI har mer å henge fingrene i, ikke jeg". Nettopp. Du har mindre å henge fingrene i, fordi nå er dere to voksne. Og igjen - dersom du mener at du har det så mye mer travelt nå enn da du var alene med barn, så er det fordi du har valgt det. Jeg er alene med mine, hver eneste uke, og jeg har jammen ikke mye å gå på hvis jeg ønsker å ha det mindre travelt. Jeg kunne satt foten ned og sagt at "nix, ingen fritdsaktiviteter på noen av dere! Heretter blir det rett hjem fra skolen hver dag, og skal dere foreta dere noe, må det bli innen en radius av tre hundre meter, for bilen selger jeg." Hvis vi har f.eks. fått dobbelt så mye å gjøre, og er dobbelt så mange til å gjøre det, har jeg da fått mindre å gjøre, eller det samme som da jeg var alene?? Og ja, som jeg har understreket flere ganger; jeg (vi) har valgt det. Noe MÅ selvsagt gjøres, mye kunne vi valgt bort. Det er ikke det det handler om , men hvordan livet arter seg og hvordan man lever når man er to kontra alene. Min tilværelse er ihvertfall travlere nå enn da jeg var alene. Selvsagt fordi jeg har valgt å ha dette arbeidet, aktivitetene og den sosiale biten. Ungenes aktiviteter, og "arbeid" med dem er stort sett det samme hele tiden, men det har aldri tatt all min tid, så det har aldri vært noe stort problem selv om det har vært stritt til tider, og er fortsatt hektisk til tider. Alenemødre velger også en god del. Har man veldig små barn, så er det klart at det meste av tiden går til å ta seg av barn. Men det er en overgang for alle. Senere kommer det andre ting, som også tar av tiden, men på en annen måte. Men de aller fleste bruker ikke hele døgnet på å ta seg av ungene. Det er også opp til en selv hvor man legger lista, i forhold til husarbeid og aktiviteter for ungene f.eks. Ingen unger trenger å delta i organiserte aktiviteter hver dag. Ingen unger har godt av det heller. Ingen unger trenger å bli kjørt et sted hver dag etter skolen. De aller fleste barn har to sett besteforeldre, onkler og tanter, og ikke minst en far. Selv om man ikke bor sammen med faren, betyr ikke det at han ikke deltar i ungenes liv, og hjelper til med det som angår ungene. Mange har 50/50 samvær, og mange har annehver helg og en kveld i uken. Da er mor HELT fri. Ingen samboende er det noen gang. Det er de aller færreste som ikke har noe kontakt med far, og det er vel ikke unntakstilfellene vi diskuterer her? Om de ikke har samvær med far, er det ofte flere grunner til det. Noen ganger er det mor som ikke slipper far til, og da har man seg selv å takke. De fleste klarer også å alliere seg litt med andre foreldre, dele på kjøring og barnepass f.eks. Det er fullt mulig for alenemødre også. Nå skal jeg virkelig stikke hånden inn i vepsebolet: Hvis alenemødre har det så hektisk, hvorfor sitter de da på café hele dagen mens ungene er i barnehage/skole? Hvis alenemødre har et så vanskelig, usosialt, hektisk og slitsomt liv, hvorfor får veldig mange da enda flere unger før de har skaffet seg en far som ønsker å bo med dem? Hvis de fleste alenemødre mener de har et altfor hektisk og slitsomt liv, hvorfor finnes det da så mange saker der far kjemper om mer samvær?
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2009 #143 Skrevet 3. november 2009 Ja, det er synd å se at enkelte kvinner ikke evner å se sine egene valgmuligheter og at andre ikke har disse... Nesten så jeg tenker at disse ikke fortjener den mannen de har... men i og med at de tydeligvis ikke bidrar - så fortjener de nok disse likevel Uansett ikke noe å diskutere - to klarer SELVFØLGELIG mer enn en! Alle har valgmuligheter. Synd at noen ikke klarer å se det. Denne tråden har gjort meg enda mer klar over at enkelte alenemødre er noen sytete, negative damer, som lager enorme problemer av ting som faktisk bare er bagateller, i det store og hele. Det verste er at det virker som at de mener at det er samfunnet sin feil at de har fått barn og ikke lenger bor med barnefaren. Hallo! Slik man reder ligger man. Og så er det om å gjøre å gjøre det beste ut av det. Ikke forvent noe sympati for at dere har havnet i denne situasjonen. Det rare er at de som havner i denne situasjonen og klager mest, havner i den igjen, og igjen og igjen..
Shade Skrevet 3. november 2009 #144 Skrevet 3. november 2009 Alle har valgmuligheter. Synd at noen ikke klarer å se det. Denne tråden har gjort meg enda mer klar over at enkelte alenemødre er noen sytete, negative damer, som lager enorme problemer av ting som faktisk bare er bagateller, i det store og hele. Jeg kan ikke si at jeg har sett at alenemødrene i denne tråden har vært mer sytete eller negative enn de andre mødrene :gjeiper: Men ja, enkelte alene mødre er sikkert: noen sytete, negative damer, som lager enorme problemer av ting som faktisk bare er bagateller, i det store og hele. Jeg har også møtt på noen ungdommer som er sånn. Og noen eldre damer. Og noen flerbarnsforeldre. Og sånn kan jeg fortsette i det uendelige.. Mennesker er mennesker, alle er forskjellige og alle har sine dårlige sider. Og for å svare på det tråden handlet om. Hvis man har X antall oppgaver er det mindre å gjøre for den enkelte når man er to fremfor en. La oss si at X er 10. 10 / 2 = 5 10 / 1 = 10 Det er ren logikk. Men hvis man er to kan man gjøre flere ting enn det man har tid til når man er en. Noe som gjør at man kan ha det like travelt som en som har mindre å gjøre på. Så kjære TS du trenger ikke å bekymre deg for tiden, når dere er to kan dere i større grad bestemme dere for å legge opp dagene på en sånn måte at det ikke føles travelt og hektiskt Alt handler om hva som er viktig for dere, mange hobbyer og ting å gjøre utenfor huset eller en rolig hverdag. Og det finnes selvfølgelig en mellomting man kan jo ha noen hobbyer og noen rolige dager
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2009 #145 Skrevet 3. november 2009 Slik man reder ligger man. Og så er det om å gjøre å gjøre det beste ut av det. Ikke forvent noe sympati for at dere har havnet i denne situasjonen. Sier du den dagen mannen din dør i en trafikk ulykke og du sitter der og må selge hus og bil og flytte til en by for å få jobb?
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2009 #146 Skrevet 3. november 2009 Sier du den dagen mannen din dør i en trafikk ulykke og du sitter der og må selge hus og bil og flytte til en by for å få jobb? Som hun sa, som man reder sånn ligger man. Da får hun jo skylde seg selv i og med at hun tok valget med å få barn.
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2009 #147 Skrevet 3. november 2009 Sier du den dagen mannen din dør i en trafikk ulykke og du sitter der og må selge hus og bil og flytte til en by for å få jobb? Min mann er ikke død, men vi bor ikke sammen lenger. Jeg trengte ikke selge hus og bil, jeg er i arbeid og tjener til livets opphold selv. Jobben har jeg hatt lenge før ungene ble født, så jeg trengte ikke flytte for å få jobb.
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2009 #148 Skrevet 3. november 2009 Hvis man har X antall oppgaver er det mindre å gjøre for den enkelte når man er to fremfor en. La oss si at X er 10. 10 / 2 = 5 10 / 1 = 10 Det er ren logikk. Ren logikk: Hvis antall oppgaver (x) er 10, og man får samboer og øker oppgaver til det doble blir det sånn: Alene: 10/1=10 To personer: 10x2=20/2=10 (Det er vel neppe regnestykket vi sliter med her i denne tråden.)
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2009 #149 Skrevet 3. november 2009 Så kjære TS du trenger ikke å bekymre deg for tiden, når dere er to kan dere i større grad bestemme dere for å legge opp dagene på en sånn måte at det ikke føles travelt og hektiskt Alt handler om hva som er viktig for dere, mange hobbyer og ting å gjøre utenfor huset eller en rolig hverdag. Og det finnes selvfølgelig en mellomting man kan jo ha noen hobbyer og noen rolige dager Ser ikke at dette er noe annerledes enten man er alene eller to. Man legger opp dagene etter hva som er viktig, hvilke hobbyer man vil ha, hva man vil gjøre utenfor huset osv. selv. Eller klarer ikke ett hode å tenke så langt? Det ER hektisk å ha unger ja, men det meste kommer an på hva man legger opp til selv.
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2009 #150 Skrevet 3. november 2009 Ser ikke at dette er noe annerledes enten man er alene eller to. Man legger opp dagene etter hva som er viktig, hvilke hobbyer man vil ha, hva man vil gjøre utenfor huset osv. selv. Eller klarer ikke ett hode å tenke så langt? Det ER hektisk å ha unger ja, men det meste kommer an på hva man legger opp til selv. Poenget er vel at det ikke er alt man kan velge bort, og det er ofte det som er tidstyven. Men det er visst ekstremt vanskelig å forstå.
Gjest Hilde K S Skrevet 3. november 2009 #151 Skrevet 3. november 2009 Ren logikk: Hvis antall oppgaver (x) er 10, og man får samboer og øker oppgaver til det doble blir det sånn: Alene: 10/1=10 To personer: 10x2=20/2=10 (Det er vel neppe regnestykket vi sliter med her i denne tråden.) Antall oppgaver øker ikke automatisk til det dobbelte dersom man bor sammen med et voksent menneske.
Gjest salma Skrevet 3. november 2009 #152 Skrevet 3. november 2009 Antall oppgaver øker ikke automatisk til det dobbelte dersom man bor sammen med et voksent menneske. Jo, for jeg lager jo selvfølgelig middag først til meg selv og deretter til mannen min, så klart Men hvorfor greier jeg å putte barnas middag opp i en av de voksnes? Fire personer burde jo strengt tatt bli fire omganger med middagslaging? :klø:
Gjest Hilde K S Skrevet 3. november 2009 #153 Skrevet 3. november 2009 Jo, for jeg lager jo selvfølgelig middag først til meg selv og deretter til mannen min, så klart Men hvorfor greier jeg å putte barnas middag opp i en av de voksnes? Fire personer burde jo strengt tatt bli fire omganger med middagslaging? :klø: Jeg er alenemor, så jeg fikser det lett som en plett. Det er så greit, for jeg har jo omentrent bare halvparten så mange å lage middag til.
Gjest salma Skrevet 3. november 2009 #154 Skrevet 3. november 2009 Jeg er alenemor, så jeg fikser det lett som en plett. Det er så greit, for jeg har jo omentrent bare halvparten så mange å lage middag til. Aaaah... Det var DET jeg ikke skjønte nemlig. Da jeg var alenemor laget jeg EN middag hver dag. Nå som jeg er gift lager jeg 0 middager hver dag. Det betyr vel at den stakkars mannen min må lage fire det da? Herregud, det er tungt å være gift, altså.
Phaedra Skrevet 3. november 2009 #155 Skrevet 3. november 2009 Tråden er ryddet iht KGs regler. Phaedra, mod
Gjest Gjest Skrevet 3. november 2009 #156 Skrevet 3. november 2009 Antall oppgaver øker ikke automatisk til det dobbelte dersom man bor sammen med et voksent menneske. Jo, for jeg lager jo selvfølgelig middag først til meg selv og deretter til mannen min, så klart Men hvorfor greier jeg å putte barnas middag opp i en av de voksnes? Fire personer burde jo strengt tatt bli fire omganger med middagslaging? :klø: Enkelte her har visst store problemer med å oppfatte at vi ikke bare snakker om husvask, klesvask og middagslaging her. Ikke rart dere opplever tidsnød når alt siger så sakte inn..
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2009 #157 Skrevet 4. november 2009 Nå skal jeg virkelig stikke hånden inn i vepsebolet: Hvis alenemødre har det så hektisk, hvorfor sitter de da på café hele dagen mens ungene er i barnehage/skole? Hvis alenemødre har et så vanskelig, usosialt, hektisk og slitsomt liv, hvorfor får veldig mange da enda flere unger før de har skaffet seg en far som ønsker å bo med dem? Hvis de fleste alenemødre mener de har et altfor hektisk og slitsomt liv, hvorfor finnes det da så mange saker der far kjemper om mer samvær? Hvis du vil bli tatt seriøst, bør du holde deg unna slike latterlige utspill. Har du sagt noe fornuftig før, slår du i såfall bena vekk under all kredibilitet du måtte ha hatt med det du skrev der.
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2009 #158 Skrevet 4. november 2009 Enkelte her har visst store problemer med å oppfatte at vi ikke bare snakker om husvask, klesvask og middagslaging her. Ikke rart dere opplever tidsnød når alt siger så sakte inn.. Ikke hos de alene som det siger sakte inn, men de andre som ikke skjønner at det faktisk er mer slitsomt og travelt å ta alt alene.
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2009 #159 Skrevet 4. november 2009 Hvis noen tror de hadde hatt bedre tid om manne forsvant - ja så la dem tro det - Dette blir jo bare dumt!
Gjest Gjest Skrevet 4. november 2009 #160 Skrevet 4. november 2009 Hvis noen tror de hadde hatt bedre tid om mannen forsvant - ja så la dem tro det - Dette blir jo bare dumt!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå