Foreldre vs aleneforeldre

[Cava Queen]

Man har også dobbelt så mange voksenklær å vaske, dobbelt så mange voksensenger å re, dobbelt så mye tid går med på at de voksne får dusjet, dobbelt så mye voksenmat å handle og sette på plass, dobbelt så mye voksentrot å rydde, blir sikkert mere støv av å være en ekstra voksen, dobbelt så mye mat skal lages, pluss at det naturligvis går med en del tid på å diskutere, planlegge og krangle sammen etc etc etc.

Man har vel ikke dobbelt så mye å gjøre fordi man er to voksne..?

Den andre voksne kan vel re sin egen seng og dele på å lage maten og alt det der....

Og dobbelt så mye voksenrot å rydde? Skal man ikke rydde etter seg selv da? Jeg har ihvertfall ikke dobbelt så mye voksenrot å rydde selv om jeg lever med andre voksne. Jeg rydder mitt eget eventuelle rot jeg.

Er vi to voksne i et hjem (og ingen barn) så regner jeg med at jeg nesten har mindre å gjøre enn om jeg levde alene. Fordi vi er to til å dele på oppgavene. Det tar liksom ikke dobbelt så mye krefter å sette på en vaskemaskin med "mine og dine klær" som å sette på en maskin med bare mine. Også er det selvsagt den andre voksne som henger opp klærne.

Nå har jeg nesten voksne barn og da har jeg også mye mindre å gjøre fordi alle i heimen må bidra. Jeg rer ikke barnas senger lenger og er da absolutt ikke den eneste som støvsuger eller går tur med bikkja!

[Gjest Gjest]

Ja, jeg mener faktisk at dersom du synes det er leit at du aldri kommer deg ut blant andre voksne, så skal du prioritere dette fremfor noe annet. Er det virkelig så utenkelig??

Man lever sannsynligvis bare en gang, og man lever nå. Er det helt utenkelig for deg å (en gang iblant) ta en tur på kino,en tur på by'n, en tur på café eller en tur å besøke venner? Ja, da synes jeg ihvertfall litt synd på deg. Ikke fordi du absolutt ikke kan dette, men fordi du ikke forstår at det er mulig å få til.

Er det katastrofe om du står over husarbeidet EN dag?

Og det å ikke ha penger til barnevakt er vel noe de fleste foreldre har vært gjennom (meg selv inkludert, faktisk når jeg hadde samboer også.)

Til en bytur så får du barnevakt til 2-300 kroner. Tenk over hva du bruker den summen til ellers, og om du kan la noe av dette være denne uken, og heller bruke det til barnevakt. Det er jammen ikke mye man får for 2-300 kroner, og det er sikkert ett eller annet du kan unnvære én gang. Forresten; har ikke barnet en far, besteforeldre, onkler/tanter, eller kjenner du ingen jenter f.eks. eller noen andre som kan hjelpe til med barnepass en sjelden gang?

Forresten så kan jo vennene komme til deg også en gang.

Når det gjelder å ha ork til å gjøre noe; ikke så rart du er trøtt hvis du tar husarbeidet om natten. Eller for å si det på en annen måte; hvis du klarer det så virker det for meg at du har veldig mye ork..

Men instiller man seg på at man skal ha det kjipt og vanskelig, så får man det sikkert også. Men ved å kjøre et rotterace og aldri unne deg selv det du trenger, til fordel for husvask og annet, så gjør du neppe hverken deg eller barna dine en tjeneste. Barn har det best med en fornøyd og glad mor. Og litt voksenkontakt kan faktisk gi deg energi til å takle de andre oppgavene senere, selv om du på forhånd føler at du ikke har ork til å være sosial.

Og ja, jeg er alenemor selv. Og når jeg leser de "vanskelige" og "fastlåste" livssituasjonene til enkelte her, så skjønner jeg at jeg ihvertfall har gjort noe riktig.

Vet ikke om jeg skal behøve å argumentere stort mer for hvorfor det er vanskelig for meg som aleneforelder på fulltid å ha et tilfredsstillende sosialt liv. Jeg tror det er noe veldig mange i min situasjon kjenner seg igjen i, og jeg tror virkelig ikke det står på viljen.

Jeg går på kino en gang i blant, jeg besøker venner en gang i blant, jeg er på byen en gang i blant. Men svært sjelden, langt sjeldnere enn jeg normalt ville ønsket, og det koster meg mye både når det gjelder penger og organisering. Og faktisk er det sånn at med den energien jeg legger i å være fulltidsarbeidende, husmor og mor på heltid, så er det ikke så mye igjen av meg og min energi når det kommer til kvelden. Kanskje fordi jeg ikke er en av de titusener av alenemødrene som man i denne tråden hevder sniker seg unna alt av engasjement og ansvar...

Barnevakt og penger til denslags må jeg prioritere når jeg må jobbe på ettermiddag/kveld, når det er foreldremøter eller andre ting av pliktkaraktér. Da blir det ikke så mye igjen til barnevakt til andre formål, som at jeg kommer meg ut blant voksne. Jada, venner kan komme til meg. Og det skjer, en sjelden gang. Men de færreste orker å stikke ut etter åtte-ni en hverdagskveld. Og de har familier selv, og ektefeller, og prioriterer gjerne familieaktiviteter og å være sammen med partneren i helga, inkludert kveldene.

Jo, barna har en far, men han er ikke her, er ikke tilgjengelig. Besteforeldre bor et godt stykke unna, ingen tanter eller onkler her.

Skal jeg tenke over hva jeg bruker 2-300 kroner til ellers? Middag? Votter til ungene? Sykkelhjelmer? Turnsokker?

Tro for all del ikke at jeg gjør husarbeid klokka halv tolv fordi jeg synes det er kult. Tro heller ikke at dette er noe mønsterhjem hva rengjøring og husarbeid angår. Jeg kan vel knapt legge lista stort lavere.

Jeg er ikke innstilt på å ha det kjipt. Jeg er en mester til å finne smutthull. Men det koster, og det koster såpass mye at det blir svært sjelden.

Så ikke synes synd på meg, ikke av de årsakene der, at jeg ikke skal ha forstått at det er mulig å ta seg en kinotur. Selvfølgelig vet jeg at det er mulig, men jeg vet også at det betyr omkostninger. Og å komme seg på kino et par ganger i halvåret er ikke ensbetydende med et tilfredsstillende sosialt liv, ikke for meg, i hvertfall. Ei heller om du supplerer med et venninnebesøk annenhver måned, samt to turer på byen i halvåret.

[Gjest fnis]

Er vi to voksne i et hjem (og ingen barn) så regner jeg med at jeg nesten har mindre å gjøre enn om jeg levde alene. Fordi vi er to til å dele på oppgavene. Det tar liksom ikke dobbelt så mye krefter å sette på en vaskemaskin med "mine og dine klær" som å sette på en maskin med bare mine. Også er det selvsagt den andre voksne som henger opp klærne.

Her skal man virkelig gå i dybden.

At det tar dobbelt så mye krefter å sette på en vaskemaskin tar det nok ikke, men at det tar mer tid å fikse klær for to voksne enn en voksen er vel et fakta:

- Sortere flere klær tar lengre tid enn å sortere færre klær

- Helle i pulver og trykke på knappen tar like lang tid

- Flere maskinvask tar lengre tid (men er vel ikke mer fysisk slitsomt)

- Henge opp flere klær tar lengre tid

- Brette sammen /stryke (for dem som gjør det)flere klær tar lengre tid

- Fordele flere klær i flere ulike skap tar lengre tid

- Evt. reparere flere klær tar lengre tid

Jeg må nå le litt av dere som fortsatt orker å diskuterer hvem det er mest synd i.

[Gjest Gjest]

Man har også dobbelt så mange voksenklær å vaske, dobbelt så mange voksensenger å re, dobbelt så mye tid går med på at de voksne får dusjet, dobbelt så mye voksenmat å handle og sette på plass, dobbelt så mye voksentrot å rydde, blir sikkert mere støv av å være en ekstra voksen, dobbelt så mye mat skal lages, pluss at det naturligvis går med en del tid på å diskutere, planlegge og krangle sammen etc etc etc.

Dette var temmelig dumt. Tar det dobbelt så lang tid å vaske to underbukser som én? Hvor mange ekstra minutter i måneden tror du at man bruker på å re en dobbeltseng, sammenlignet med en enkeltseng? (Jeg har forresten dobbeltseng selv om jeg er alene, men jeg vurderer å skaffe enkeltseng for da halverer jeg tiden på å re ) Tar det dobbelt så lang tid å handle mat til to voksne, som til én? Tar det dobbelt så lang tid å lage mat til to, som til én? Er det én og samme person som gjør alt husarbeidet i det hjemmet hvor det bor to voksne? Om så argumentet ditt med "dobbelt så mange" og "dobbelt så mye" stemte, så er det like fullt dobbelt så mange til å gjøre jobben! "Går med en del tid på å diskutere, planlegge og krangle"? Ja, det var et godt argument! Ikke rart samboende foreldre har det travelt!

Det finnes forresten også aleneforeldre som ikke er effektive i det hele tatt. De kommer aldri på foreldremøter. De forsover seg ofte. Det flyter hjemme. Besteforeldrene passer barna like mye som aleneforelderen. De lar barna bruke PC og se TV uhemmet for å få seg en pause (kanskje mange laaaange pauser...). De lar barna få alt for mye godterier og sukkerholdige drikker fordi det er lettvindt. De ser ikke verdien i å kjøpe og lage sunn mat til barna, men synes det er mere viktig at barna har siste skrik i klesveien. De glemmer vedkubbe og pølse når det er turdag på skolen. De glemmer tannlegetime etc etc etc.

Hva var poenget ditt med dette siste? Har du en nabo, liksom?

[Gjest Gjest]

Her skal man virkelig gå i dybden.

At det tar dobbelt så mye krefter å sette på en vaskemaskin tar det nok ikke, men at det tar mer tid å fikse klær for to voksne enn en voksen er vel et fakta:

- Sortere flere klær tar lengre tid enn å sortere færre klær

- Helle i pulver og trykke på knappen tar like lang tid

- Flere maskinvask tar lengre tid (men er vel ikke mer fysisk slitsomt)

- Henge opp flere klær tar lengre tid

- Brette sammen /stryke (for dem som gjør det)flere klær tar lengre tid

- Fordele flere klær i flere ulike skap tar lengre tid

- Evt. reparere flere klær tar lengre tid

Jeg må nå le litt av dere som fortsatt orker å diskuterer hvem det er mest synd i.

Og jeg må le litt av deg som orker å dissekere en klesvask!

All den ekstra tiden du skisserer der, betyr ikke at det er mer belastning på den enkelte. Man er likefullt to til å dele på jobben.

[Gjest fnis]

Og jeg må le litt av deg som orker å dissekere en klesvask!

All den ekstra tiden du skisserer der, betyr ikke at det er mer belastning på den enkelte. Man er likefullt to til å dele på jobben.

Ja, har vi det ikke gøy her vi sitter og langer ut om hvor hardt livet er?

[Gjest Beundrer]

Hadde kona mi sagt at hun hadde det like travelt som en alenemor - ja da hadde jeg blitt kraftig fornærmet! Jeg vokste selv opp med en alenemor - all respekt!

[cilja]

Hva var poenget ditt med dette siste? Har du en nabo, liksom?

Poenget er at ikke alle aleneforeldre er supereffektive, som TS indikerer...

[Gjest Gjest]

Poenget er at ikke alle aleneforeldre er supereffektive, som TS indikerer...

TS indikerer ikke at samtlige aleneforeldre er supereffektive. Men at for å holde tritt med omgivelser, samfunn, barn og krav, så må man være det. Det er noe helt annet.

[Gjest Gjest_Lotte_*]

TS indikerer ikke at samtlige aleneforeldre er supereffektive. Men at for å holde tritt med omgivelser, samfunn, barn og krav, så må man være det. Det er noe helt annet.

Men virkeligheten og det store poenget er at samboende foreldre ofte har en hverdag som er lagt opp til at de skal klare det, fordi man nettopp må være to for å klare det.

Kjenner mange familier som har 4-5 barn hver og hvor alle er veldig aktive i alle mulige foreninger og lag. De har en tilværelse som ikke en alenemor eller en alenefar hadde klart å følge opp.

Så alle har det livet man legger opp til selv - enten man er alene eller gift.

Poenget mitt er at man har ingenting å klage over - man legger løpet selv enten man er en eller to voksne i familien.

[Gjest Gjest]

Men virkeligheten og det store poenget er at samboende foreldre ofte har en hverdag som er lagt opp til at de skal klare det, fordi man nettopp må være to for å klare det.

Kjenner mange familier som har 4-5 barn hver og hvor alle er veldig aktive i alle mulige foreninger og lag. De har en tilværelse som ikke en alenemor eller en alenefar hadde klart å følge opp.

Så alle har det livet man legger opp til selv - enten man er alene eller gift.

Poenget mitt er at man har ingenting å klage over - man legger løpet selv enten man er en eller to voksne i familien.

Virkeligheten er også slik at de fleste aleneforeldre har vært sammen med annen forelder. Hverdagslivet er lagt opp etter at de var to, det samme med økonomien. Ungene har sine aktiviteter og alt er lagt opp til at man er to.

Aleneforeldre generelt gjør alt for at ungene skal ha det bra og prøver følge opp dette også etter et samlivsbrudd. Ergo blir det mer for en enn to.

Eller skal barna lide fullstendig?

[Gjest Gjest]

Men virkeligheten og det store poenget er at samboende foreldre ofte har en hverdag som er lagt opp til at de skal klare det, fordi man nettopp må være to for å klare det.

Kjenner mange familier som har 4-5 barn hver og hvor alle er veldig aktive i alle mulige foreninger og lag. De har en tilværelse som ikke en alenemor eller en alenefar hadde klart å følge opp.

Så alle har det livet man legger opp til selv - enten man er alene eller gift.

Poenget mitt er at man har ingenting å klage over - man legger løpet selv enten man er en eller to voksne i familien.

Enig

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Virkeligheten er også slik at de fleste aleneforeldre har vært sammen med annen forelder. Hverdagslivet er lagt opp etter at de var to, det samme med økonomien. Ungene har sine aktiviteter og alt er lagt opp til at man er to.

Aleneforeldre generelt gjør alt for at ungene skal ha det bra og prøver følge opp dette også etter et samlivsbrudd. Ergo blir det mer for en enn to.

Eller skal barna lide fullstendig?

Men dersom de har lagt livet sånn opp mens de var gifte så er som regel fedrene så involverte at de insisterer på delt omsorg for barna ved skilsmisse. I de tilfellene har både moren og faren helt fri annenhver uke - så å påstå at DET er så forferdelig travelt er ikke annet enn latterlig.

I de aller fleste tilfellene så er skilsmisse et egenvalgt resultat av et ekteskap og man er da voksen og vet hva man går til? Forstår ikke helt hva som er det store problemet? Dere har jo valgt det selv i de aller, aller fleste tilfellene.

[Gjest Gjest]

Men dersom de har lagt livet sånn opp mens de var gifte så er som regel fedrene så involverte at de insisterer på delt omsorg for barna ved skilsmisse. I de tilfellene har både moren og faren helt fri annenhver uke - så å påstå at DET er så forferdelig travelt er ikke annet enn latterlig.

I de aller fleste tilfellene så er skilsmisse et egenvalgt resultat av et ekteskap og man er da voksen og vet hva man går til? Forstår ikke helt hva som er det store problemet? Dere har jo valgt det selv i de aller, aller fleste tilfellene.

Jasså har vi alle valgt å være alene med barna? Krever fedre 50 % om de har kunnet være sammen med barna hjemme mens mor er ute? Nei slik er det nok ikke.

Jeg giftet meg en gang og trodde jeg levde i et lykkelig ekteskap. Helt til han endret seg og flyttet på timen. Da var både jeg og barn glemt. Og jeg kjenner flere som er nesten i samme situasjon, både av menn og kvinner.

Og jeg lar ikke en skilsmisse (som er mellom voksne) gå utover barna, dermed så får de fortsatt lov til å gjøre det samme som tidligere med det ekstraarbeidet det medfører når jeg kun er en person.

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Jasså har vi alle valgt å være alene med barna? Krever fedre 50 % om de har kunnet være sammen med barna hjemme mens mor er ute? Nei slik er det nok ikke.

Jeg giftet meg en gang og trodde jeg levde i et lykkelig ekteskap. Helt til han endret seg og flyttet på timen. Da var både jeg og barn glemt. Og jeg kjenner flere som er nesten i samme situasjon, både av menn og kvinner.

Og jeg lar ikke en skilsmisse (som er mellom voksne) gå utover barna, dermed så får de fortsatt lov til å gjøre det samme som tidligere med det ekstraarbeidet det medfører når jeg kun er en person.

Jeg tror ikke ditt eksempel er representativt for de fleste brudd her til lands. Selv er jeg ikke skilt, men jeg har søsken, venninner og kollegaer som er skilte - og de har alle som en praktisert delt omsorg for barna etter skilsmissen er et faktum.

Når det gjelder sammenligningen enslige foreldre kontra samboende foreldre så står jeg fremdeles på det faktum at samboende foreldre med en aktiv fritid har det minst like travelt som aleneforeldre med en aktiv fritid.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke ditt eksempel er representativt for de fleste brudd her til lands. Selv er jeg ikke skilt, men jeg har søsken, venninner og kollegaer som er skilte - og de har alle som en praktisert delt omsorg for barna etter skilsmissen er et faktum.

Når det gjelder sammenligningen enslige foreldre kontra samboende foreldre så står jeg fremdeles på det faktum at samboende foreldre med en aktiv fritid har det minst like travelt som aleneforeldre med en aktiv fritid.

Det er fortsatt et klart mindretall som praktiserer 50/50. Og har man 50/50 er man ikke aleneforelder heller.

Gitt to like situasjoner sier det seg selv at aleneforeldre har mer å gjøre enn noen som er samboende/gift. Det er et faktum selv ikke du kan se bort fra.

[Gjest Gjest]

Men virkeligheten og det store poenget er at samboende foreldre ofte har en hverdag som er lagt opp til at de skal klare det, fordi man nettopp må være to for å klare det.

Kjenner mange familier som har 4-5 barn hver og hvor alle er veldig aktive i alle mulige foreninger og lag. De har en tilværelse som ikke en alenemor eller en alenefar hadde klart å følge opp.

Så alle har det livet man legger opp til selv - enten man er alene eller gift.

Poenget mitt er at man har ingenting å klage over - man legger løpet selv enten man er en eller to voksne i familien.

To barn er to barn, uansett om det er én eller to voksne i husholdningen. Tre barn er tre barn, uansett om det er én eller to voksne i husholdningen. Og så videre. Barna får ikke færre behov om de bor med én eller to foreldre.

Men dersom de har lagt livet sånn opp mens de var gifte så er som regel fedrene så involverte at de insisterer på delt omsorg for barna ved skilsmisse. I de tilfellene har både moren og faren helt fri annenhver uke - så å påstå at DET er så forferdelig travelt er ikke annet enn latterlig.

I de aller fleste tilfellene så er skilsmisse et egenvalgt resultat av et ekteskap og man er da voksen og vet hva man går til? Forstår ikke helt hva som er det store problemet? Dere har jo valgt det selv i de aller, aller fleste tilfellene.

At skilsmisse er noe man velger (det er jo da heller ikke tilfellet for mange), er helt irrelevant. Og så? "Du visste hva du gikk til, så slutt og syt?" Det har ikke noe med saken å gjøre, her diskuteres det hvorvidt aleneforeldre med så godt som aleneomsorg har det mer travelt enn samboende foreldre, eller ikke. For meg er svaret opplagt. Jeg har prøvd begge deler.

Jeg tror ikke ditt eksempel er representativt for de fleste brudd her til lands. Selv er jeg ikke skilt, men jeg har søsken, venninner og kollegaer som er skilte - og de har alle som en praktisert delt omsorg for barna etter skilsmissen er et faktum.

Når det gjelder sammenligningen enslige foreldre kontra samboende foreldre så står jeg fremdeles på det faktum at samboende foreldre med en aktiv fritid har det minst like travelt som aleneforeldre med en aktiv fritid.

Hvordan i alle dager kan du stå på utsiden og hevde noe slikt? Hva vet du om det, når du selv ikke har prøvd å være aleneforelder? Arrogant! "Det faktum", du liksom. Du har aldri prøvd å være alene med barn, og prøver å påstå at det er et "faktum" at aleneforeldre ikke har en tøffere hverdag tidsmessig, enn hva samboende foreldre har!?

[Darthe]

Har prøvd å være to om den daglige omsorg, og alene om omsorgen.

Har definitivt mindre tid som alenemor. Jeg er ingen superhelt som kjører på trening og lager en sunn middag og hjelper til med lekser på en gang... Men ungene klager ikke de

Man gjør så godt man kan. Alene, og sammen

[Gjest Gjest_Lotte_*]

To barn er to barn, uansett om det er én eller to voksne i husholdningen. Tre barn er tre barn, uansett om det er én eller to voksne i husholdningen. Og så videre. Barna får ikke færre behov om de bor med én eller to foreldre.

At skilsmisse er noe man velger (det er jo da heller ikke tilfellet for mange), er helt irrelevant. Og så? "Du visste hva du gikk til, så slutt og syt?" Det har ikke noe med saken å gjøre, her diskuteres det hvorvidt aleneforeldre med så godt som aleneomsorg har det mer travelt enn samboende foreldre, eller ikke. For meg er svaret opplagt. Jeg har prøvd begge deler.

Hvordan i alle dager kan du stå på utsiden og hevde noe slikt? Hva vet du om det, når du selv ikke har prøvd å være aleneforelder? Arrogant! "Det faktum", du liksom. Du har aldri prøvd å være alene med barn, og prøver å påstå at det er et "faktum" at aleneforeldre ikke har en tøffere hverdag tidsmessig, enn hva samboende foreldre har!?

Hva i all verden vet du om det?

Jeg var alenemor i over 3 år før jeg traff han som er mannen min idag. Så jeg vet veldig godt hva livet som gift kvinne og to foreldre kontra det å være helt alene med ansvaret er. Forskjellen hadde for min del ingenting med travle dager å gjøre. Livet som gift mor var langt travlere - av flere grunner. Jeg fikk bedre økonomi, bil og kunne endelig få barnet mitt engasjert i de fritidsaktivitetene barnet ønsket. Hadde en mann som trente masse i tillegg til full jobb - så livet som gift flerbarnsmor var et langt større logistikkspørsmål enn jeg noensinne møtte på som alenemor. På den tiden var det bare meg og barnet mitt, og et langt roligere liv.

[Gjest Gjest]

Man gjør så godt man kan. Alene, og sammen Happy.gif

vel, jeg må innrømme at da jeg var alene gjorde jeg så godt jeg kunne (ikke minst for å slippe sure blikk fra andre foreldre om jeg skulle komme til å spørre om barna mine kunne være hos dem mens jeg skulle i foreldremøte...endte opp med å betle en barnevakt isteden...og dermed kom den økonomiske støtten veldig godt med ettersom overtidsarbeid som aleneforsørger var helt uaktuelt) Følte i det hele tatt at jeg alltid måtte være minst like fresh og tilstede som de som var to for ikke å bli dømt nord og ned.

Men nå har jeg værdens beste mann som gjør minst like mye som meg med "min" barn og jeg elsker å være to! Jeg slapper av og med god sammvittighet gjør jeg ikke lenger ALLTID så godt som jeg kan

Så til dere som er i forhold og ikke ser at aleneforeldre har det travlere - what??? Er det bare min mann som er så fantastisk? Tror jeg skal holde ekstremt godt på han