Foreldre vs aleneforeldre

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Jeg er helt alene med to unger i småskolen, uke ut og uke inn. Får stadig kommentarer fra mødre (en sjelden gang en far, kanskje) i forhold med ellers tilsvarende situasjon (full jobb og to barn i samme alder): "Jeg beundrer deg virkelig for at du får det til" (Hm...det var nesten en chick-lit boktittel, var det ikke?) og "Jeg har sånn respekt for alt du får til i din situasjon" osv. Dette kommer særlig fra mødre som har menn som enten jobber mye eller reiser i perioder - når de selv får bryne seg som "alenemødre". Så min erfaring er i all hovedsak stor forståelse for at å være helt alene om absolutt alt - det kan være temmelig tøft og hektisk.

Det er i hvertfall et helt annet tempo på hverdagen nå, enn det var da vi var to for ikke veldig lenge siden (og det til tross for at jeg strengt tatt var primus motor tidligere, også...). Før kunne jeg trene etter åtte, jeg kunne handle på ettermiddagen (det kan jeg jo nå også, men da med unger), jeg kunne sende en sms med "handler du melk?" når jeg ikke rakk det selv, jeg kunne (i hvertfall i teorien )sove middag mens far tok med seg ungene i svømmehallen, jeg kunne gå på korøving mens far var hjemme med ungene. Nå må jeg skvise alt denslags inn på minst mulig tid, for å ikke sitte med en følelse av at lærere og barnevakter er dem ungene ser aller mest av. Så mer travelt nå? Ingen tvil i havet.

Ja, jeg tror alle forstår at man selvfølgelig blir mer bundet når man er alenemor eller alenefar - ihvertfall så lenge barna er små. MEN jeg vil nå påstå at man ikke nødvendigvis får det så mye travlere .. så mye mer å gjøre - min erfaring er ihvertfall det stikk motsatte.

At man er mer bundet betyr mer frustrasjon og krever mer planlegging - men ikke at man nødvendigvis får det så mye travlere.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg tror alle forstår at man selvfølgelig blir mer bundet når man er alenemor eller alenefar - ihvertfall så lenge barna er små. MEN jeg vil nå påstå at man ikke nødvendigvis får det så mye travlere .. så mye mer å gjøre - min erfaring er ihvertfall det stikk motsatte.

At man er mer bundet betyr mer frustrasjon og krever mer planlegging - men ikke at man nødvendigvis får det så mye travlere.

Helt enig.

Har prøvd å si det samme noen ganger, men ser ikke ut som enkelte her vil tro på det. Men det kan jo hende at flere gjør den samme erfaringen når de har opplevd begge situasjonene? Eller når de slutter å svartmale alt i hodet sitt. Det blir hva du gjør det til, det er min mening. Men mer bundet på en måte, ja det kan jeg gå med på.

[Gjest Gjest]

Helt enig.

Har prøvd å si det samme noen ganger, men ser ikke ut som enkelte her vil tro på det. Men det kan jo hende at flere gjør den samme erfaringen når de har opplevd begge situasjonene? Eller når de slutter å svartmale alt i hodet sitt. Det blir hva du gjør det til, det er min mening. Men mer bundet på en måte, ja det kan jeg gå med på.

Jeg har opplevd begge deler. Jeg svartmaler ikke. Men fakta for meg er at jeg har det mer travelt nå enn da vi var to. Hvorfor kan ikke du få det inn da at enkelte ikke har muligheten til å kutte ned på ting? Slik at livet faktisk er mer travel.

[Gjest Alhelí]

Ja, jeg tror alle forstår at man selvfølgelig blir mer bundet når man er alenemor eller alenefar - ihvertfall så lenge barna er små. MEN jeg vil nå påstå at man ikke nødvendigvis får det så mye travlere .. så mye mer å gjøre - min erfaring er ihvertfall det stikk motsatte.

At man er mer bundet betyr mer frustrasjon og krever mer planlegging - men ikke at man nødvendigvis får det så mye travlere.

Man blir mer bundet, det blir færre muligheter, mer må inn på mindre tid. Så jo, travlere. Hvorfor nekter noen å tro på det?

Helt enig.

Har prøvd å si det samme noen ganger, men ser ikke ut som enkelte her vil tro på det. Men det kan jo hende at flere gjør den samme erfaringen når de har opplevd begge situasjonene? Eller når de slutter å svartmale alt i hodet sitt. Det blir hva du gjør det til, det er min mening. Men mer bundet på en måte, ja det kan jeg gå med på.

Det handler ikke om å "tro på". Jeg har erfaring med begge situasjoner, og forskjellen er helt klart stor. Og jeg skal garantere deg at min travelhet ikke handler om svartmaling eller at jeg mislykkes ift "hva jeg gjør det til". Hvis jeg skal ha det mindre travelt, må jeg enten 1) jobbe mindre (det har jeg ikke råd til) eller 2) nekte ungene fritidsaktiviteter. Det siste kan jeg selvfølgelig gjøre, men jeg synes ikke det skal gå utover ungene at situasjonen er som den er. Da får jeg heller ha det travelt. Og det har jeg. Fordi jeg er aleneforelder.

[Gjest Gjest]

Man blir mer bundet, det blir færre muligheter, mer må inn på mindre tid. Så jo, travlere. Hvorfor nekter noen å tro på det?

Det handler ikke om å "tro på". Jeg har erfaring med begge situasjoner, og forskjellen er helt klart stor. Og jeg skal garantere deg at min travelhet ikke handler om svartmaling eller at jeg mislykkes ift "hva jeg gjør det til". Hvis jeg skal ha det mindre travelt, må jeg enten 1) jobbe mindre (det har jeg ikke råd til) eller 2) nekte ungene fritidsaktiviteter. Det siste kan jeg selvfølgelig gjøre, men jeg synes ikke det skal gå utover ungene at situasjonen er som den er. Da får jeg heller ha det travelt. Og det har jeg. Fordi jeg er aleneforelder.

Enkelt og greit oppsummert Flott!

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Man blir mer bundet, det blir færre muligheter, mer må inn på mindre tid. Så jo, travlere. Hvorfor nekter noen å tro på det?

Det handler ikke om å "tro på". Jeg har erfaring med begge situasjoner, og forskjellen er helt klart stor. Og jeg skal garantere deg at min travelhet ikke handler om svartmaling eller at jeg mislykkes ift "hva jeg gjør det til". Hvis jeg skal ha det mindre travelt, må jeg enten 1) jobbe mindre (det har jeg ikke råd til) eller 2) nekte ungene fritidsaktiviteter. Det siste kan jeg selvfølgelig gjøre, men jeg synes ikke det skal gå utover ungene at situasjonen er som den er. Da får jeg heller ha det travelt. Og det har jeg. Fordi jeg er aleneforelder.

Ingen som tviler på at det er travelt, men man kan ikke si at det er dobbelt så travelt å være alenemor kontra en gift mor - det blir helt feil.

Jeg har også prøvd begge deler så jeg vet hva jeg snakker om.

Og bare for å ha sagt det - jeg er IKKE gift med en som aldri bidrar, tvert imot. MEN jeg er gift med en som jobber masse og som har mange fritidsinteresser selv, samt som han trener begge sønnene våre i fotball. Selv har jeg full jobb, stort hus, stor hage, hund og 2 barn - jeg trener og går til byen med venninnen min hver lørdag.

Selvsagt kan jeg kutte ut mye av det jeg er med på, mannen min kan kutte ut mye av det han driver med - men vi ønsker ikke det - vi vil ha det sånn som vi har det. Resultatet er en travel hverdag, langt travlere enn da jeg var alenemor med en liten leilighet i byen. Så å si at det alltid er travlere for alenemødre blir feil, vi legger opp livet slik vi vil ha det og jeg klager selvsagt ikke, for jeg har valgt å leve livet mitt sånn.

For meg dreier det seg om den daglige lykken og gleden. Jeg trives med hagearbeidet mitt, jeg trives i det store huset, jeg trives med jobben min, jeg MÅ trene flere ganger i uken for mimin egen velvære, jeg synes det er viktig å opprettholde god kontakt med venninner og elsker lørdagene våre til byen, osv ... Hverdagen er hektisk og travel, langt, langt travlere enn da jeg var alenemor. Men det er en "positiv" travelhet - kanskje det er den store forskjellen?

[Gjest regine ii]

Ingen som tviler på at det er travelt, men man kan ikke si at det er dobbelt så travelt å være alenemor kontra en gift mor - det blir helt feil.

Jeg har også prøvd begge deler så jeg vet hva jeg snakker om.

Og bare for å ha sagt det - jeg er IKKE gift med en som aldri bidrar, tvert imot. MEN jeg er gift med en som jobber masse og som har mange fritidsinteresser selv, samt som han trener begge sønnene våre i fotball. Selv har jeg full jobb, stort hus, stor hage, hund og 2 barn - jeg trener og går til byen med venninnen min hver lørdag.

Selvsagt kan jeg kutte ut mye av det jeg er med på, mannen min kan kutte ut mye av det han driver med - men vi ønsker ikke det - vi vil ha det sånn som vi har det. Resultatet er en travel hverdag, langt travlere enn da jeg var alenemor med en liten leilighet i byen. Så å si at det alltid er travlere for alenemødre blir feil, vi legger opp livet slik vi vil ha det og jeg klager selvsagt ikke, for jeg har valgt å leve livet mitt sånn.

For meg dreier det seg om den daglige lykken og gleden. Jeg trives med hagearbeidet mitt, jeg trives i det store huset, jeg trives med jobben min, jeg MÅ trene flere ganger i uken for mimin egen velvære, jeg synes det er viktig å opprettholde god kontakt med venninner og elsker lørdagene våre til byen, osv ... Hverdagen er hektisk og travel, langt, langt travlere enn da jeg var alenemor. Men det er en "positiv" travelhet - kanskje det er den store forskjellen?

Dette er da ikke noe argument for at det er "travlere" når man er to enn når man er alene!!

DU har det travelt som gift FORDI du har tatt en del valg, fordi du har den valgfriheten! Du VELGER å bo i stort hus, du velger å ha fritidsaktiviteter - fordi du har muligheten til dette. Det betyr også at du (dere) kan velge det BORT. Den mulighetne har man ikke i samme grad som eneforsørger.

Når man er alene så er det nettopp det man ikke kan - velge fra øverste hylle og dermed har man heller ikke så mye man kan velge bort.

Man kan ikke velge å gå på byen med veninner hver lørdag dersom man ikke har noen til å se etter barn (når de ikke kan være alene). Dette er også et økonomisk spørsmål, ettersom man må dekke alle utgifter på en inntekt, er det ikke sikkert at man kan "velge" kafebesøk ukentlig. Selv om man mener det er viktig å være sosial.

Man kan ikke velge å ha stort hus når man kun har en inntekt.

Jeg blir rett og slett helt matt av den typen innlegg - fordi du ikke skjønner at dette handler om å ha et hav av ting å velge bort, kontra at man ikke kan velge bort.

jeg har også prøvd begge deler, og du verden så mye som er enklere når man er to. Plutselig er klesvasken borte, fordi noen andre tok den. Mat er handlet inn, uten at jeg har gjort det selv (både tidsbesparende, "tanke" besparende fordi jeg ikke må huske handlelista, og et økonomisk spørsmål).

Jeg hadde det helt fint alene, det handler ikke om det. Men at man ikke greier å innse at det å være to gir en helt annen handle- og valgfrihet enn om man er bare en, det skjønner jeg ikke.

[Gjest Gjest]

Ingen som tviler på at det er travelt, men man kan ikke si at det er dobbelt så travelt å være alenemor kontra en gift mor - det blir helt feil.

Jeg har også prøvd begge deler så jeg vet hva jeg snakker om.

Og bare for å ha sagt det - jeg er IKKE gift med en som aldri bidrar, tvert imot. MEN jeg er gift med en som jobber masse og som har mange fritidsinteresser selv, samt som han trener begge sønnene våre i fotball. Selv har jeg full jobb, stort hus, stor hage, hund og 2 barn - jeg trener og går til byen med venninnen min hver lørdag.

Selvsagt kan jeg kutte ut mye av det jeg er med på, mannen min kan kutte ut mye av det han driver med - men vi ønsker ikke det - vi vil ha det sånn som vi har det. Resultatet er en travel hverdag, langt travlere enn da jeg var alenemor med en liten leilighet i byen. Så å si at det alltid er travlere for alenemødre blir feil, vi legger opp livet slik vi vil ha det og jeg klager selvsagt ikke, for jeg har valgt å leve livet mitt sånn.

For meg dreier det seg om den daglige lykken og gleden. Jeg trives med hagearbeidet mitt, jeg trives i det store huset, jeg trives med jobben min, jeg MÅ trene flere ganger i uken for mimin egen velvære, jeg synes det er viktig å opprettholde god kontakt med venninner og elsker lørdagene våre til byen, osv ... Hverdagen er hektisk og travel, langt, langt travlere enn da jeg var alenemor. Men det er en "positiv" travelhet - kanskje det er den store forskjellen?

Er vel ingen som har sagt at det er dobbelt så travelt i denne tråden, men mer travelt.

Du kan trene, du kan gå til byen med venninner, mannen din kan trene og jobbe mye. Det har dere mulighet til fordi dere er to, og er et fritt valg.

Jeg har også hus og hage som må stelles, barn som skal på trening og følges opp på skolen. Det er ting jeg ikke kan velge bort. Og det er disse tingene som gjør min hverdag mer travel enn din.

Jeg har ikke mulighet til å stikke til byen med venninner alene på lørdager og heller ikke mulighet til å stikke på trening når ungene er i seng.

DEt jeg kan velge bort er å være trener for ene barnets lag. Men jeg anser ikke det som det som gjør livet mitt mer travelt enn det jeg hadde når jeg var gift.

[Gjest Gjest]

Ok, alenemødre,

dere er ikke interessert i å høre hva andre har å si, så lenge det er en annen oppfatning enn deres egen. Selv om andre har opplevd både å være alene, og være par.

Selv har jeg opplevd begge deler, og har aldri hatt så mye tid som da jeg var alene. Sånn var min erfaring, jeg sier ikke at alle opplever det sånn. Men jeg var alene med 2 barn, gikk i full jobb og hadde hus og hjem å ta meg av da også. Og barna var selvsagt med på alt det barn vanligvis er med på. Jeg deltok aktivt i skolen deres og det de ellers var med på. I tillegg hadde jeg mine egne aktiviteter, pluss noen styreverv. Klart det var hektisk til tider, men det ER det å ha barn, uansett.

Nå er vi to voksne, og livet er mer hektisk enn noengang. Jeg kunne nok droppet noe av det vi bruker tiden på, men det kunne jeg før også. Jeg tror ikke at det er noen som ikke kan droppe noe som helst, eller gjøre ting annerledes eller mindre tidkrevende. Det er alltid rom for å gjøre forandringer, enten på den ene eller den andre måten. Hva man MÅ gjøre, avhenger av øyet som ser. Man er da ikke bundet på hender og føtter selv om man er alene med barn. Og de fleste får, eller har mulighet til å få, noe hjelp fra enten far, besteforeldre, tanter/onkler eller venner. Og hvis dere tror dere kommer til å få det så mye mindre travelt om dere gifter dere, så tar dere feil. Livet er travelt!

Men greit, siden dere helst VIL tro at dere har det så mye verre enn andre, så tro gjerne det. Start gjerne en tråd til, der dere kan legge ut liste over alt som er negativt, så kan vi andre sende klemmer (og finnes det en medlidenhets-smiley?).

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Dette er da ikke noe argument for at det er "travlere" når man er to enn når man er alene!!

DU har det travelt som gift FORDI du har tatt en del valg, fordi du har den valgfriheten! Du VELGER å bo i stort hus, du velger å ha fritidsaktiviteter - fordi du har muligheten til dette. Det betyr også at du (dere) kan velge det BORT. Den mulighetne har man ikke i samme grad som eneforsørger.

Når man er alene så er det nettopp det man ikke kan - velge fra øverste hylle og dermed har man heller ikke så mye man kan velge bort.

Man kan ikke velge å gå på byen med veninner hver lørdag dersom man ikke har noen til å se etter barn (når de ikke kan være alene). Dette er også et økonomisk spørsmål, ettersom man må dekke alle utgifter på en inntekt, er det ikke sikkert at man kan "velge" kafebesøk ukentlig. Selv om man mener det er viktig å være sosial.

Man kan ikke velge å ha stort hus når man kun har en inntekt.

Jeg blir rett og slett helt matt av den typen innlegg - fordi du ikke skjønner at dette handler om å ha et hav av ting å velge bort, kontra at man ikke kan velge bort.

jeg har også prøvd begge deler, og du verden så mye som er enklere når man er to. Plutselig er klesvasken borte, fordi noen andre tok den. Mat er handlet inn, uten at jeg har gjort det selv (både tidsbesparende, "tanke" besparende fordi jeg ikke må huske handlelista, og et økonomisk spørsmål).

Jeg hadde det helt fint alene, det handler ikke om det. Men at man ikke greier å innse at det å være to gir en helt annen handle- og valgfrihet enn om man er bare en, det skjønner jeg ikke.

Er vel ingen som har sagt at det er dobbelt så travelt i denne tråden, men mer travelt.

Du kan trene, du kan gå til byen med venninner, mannen din kan trene og jobbe mye. Det har dere mulighet til fordi dere er to, og er et fritt valg.

Jeg har også hus og hage som må stelles, barn som skal på trening og følges opp på skolen. Det er ting jeg ikke kan velge bort. Og det er disse tingene som gjør min hverdag mer travel enn din.

Jeg har ikke mulighet til å stikke til byen med venninner alene på lørdager og heller ikke mulighet til å stikke på trening når ungene er i seng.

DEt jeg kan velge bort er å være trener for ene barnets lag. Men jeg anser ikke det som det som gjør livet mitt mer travelt enn det jeg hadde når jeg var gift.

Unnskyld meg - men dere bør kanskje lese innleggene før dere svarer. Hele tråden dreier seg om at det å være alene dreier seg om å gjøre akkurat det samme som par gjør - bare man er ALENE om arbeidet.

Dette stemmer overhodet ikke. Man legger da opp livet etter hva man klarer under de forutsetningen man har.

Jeg synes ærlig talt ikke det er synd på noen som legger livet opp til et løp de ikke klarer.

Og som jeg skrev tidligere så er det stor forskjell på det å ha det travelt og det å være bundet av å være alene med barn.

Et lite apropos er kanskje at en av mine venninner, som er med på lørsdagsbyturen vår nesten hver uke er selv alenemor, hun er med oss hver lørdag når barna er hos faren.

[Gjest Gjest]

Unnskyld meg - men dere bør kanskje lese innleggene før dere svarer. Hele tråden dreier seg om at det å være alene dreier seg om å gjøre akkurat det samme som par gjør - bare man er ALENE om arbeidet.

Dette stemmer overhodet ikke. Man legger da opp livet etter hva man klarer under de forutsetningen man har.

Jeg synes ærlig talt ikke det er synd på noen som legger livet opp til et løp de ikke klarer.

Og som jeg skrev tidligere så er det stor forskjell på det å ha det travelt og det å være bundet av å være alene med barn.

Et lite apropos er kanskje at en av mine venninner, som er med på lørsdagsbyturen vår nesten hver uke er selv alenemor, hun er med oss hver lørdag når barna er hos faren.

Tråden har jeg lest godt og deltatt mye i.

Ja da har hun fri fra barna og kan være med dere. Så bra for henne at hun har mulighet til det.

Hvem har sagt det er synd på oss? Har noen her sagt det? Det eneste som er sagt av alenemødre her i tråden er at jo vi har det travlere nå enn da vi var gift. Vi har samme antall barn og vi har det samme å gjøre, men er en mindre å dele arbeidet med. Det sier seg vel selv at det faktisk blir travlere eller?

[Gjest Gjest]

Ok, alenemødre,

dere er ikke interessert i å høre hva andre har å si, så lenge det er en annen oppfatning enn deres egen. Selv om andre har opplevd både å være alene, og være par.

Selv har jeg opplevd begge deler, og har aldri hatt så mye tid som da jeg var alene. Sånn var min erfaring, jeg sier ikke at alle opplever det sånn. Men jeg var alene med 2 barn, gikk i full jobb og hadde hus og hjem å ta meg av da også. Og barna var selvsagt med på alt det barn vanligvis er med på. Jeg deltok aktivt i skolen deres og det de ellers var med på. I tillegg hadde jeg mine egne aktiviteter, pluss noen styreverv. Klart det var hektisk til tider, men det ER det å ha barn, uansett.

Nå er vi to voksne, og livet er mer hektisk enn noengang. Jeg kunne nok droppet noe av det vi bruker tiden på, men det kunne jeg før også. Jeg tror ikke at det er noen som ikke kan droppe noe som helst, eller gjøre ting annerledes eller mindre tidkrevende. Det er alltid rom for å gjøre forandringer, enten på den ene eller den andre måten. Hva man MÅ gjøre, avhenger av øyet som ser. Man er da ikke bundet på hender og føtter selv om man er alene med barn. Og de fleste får, eller har mulighet til å få, noe hjelp fra enten far, besteforeldre, tanter/onkler eller venner. Og hvis dere tror dere kommer til å få det så mye mindre travelt om dere gifter dere, så tar dere feil. Livet er travelt!

Men greit, siden dere helst VIL tro at dere har det så mye verre enn andre, så tro gjerne det. Start gjerne en tråd til, der dere kan legge ut liste over alt som er negativt, så kan vi andre sende klemmer (og finnes det en medlidenhets-smiley?).

Nå er det jo faktisk slik at de fleste alenemødre i denne tråden sier de har opplevd begge deler. Lese kanskje?

Og hvem er det som ikke vil høre?

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Tråden har jeg lest godt og deltatt mye i.

Ja da har hun fri fra barna og kan være med dere. Så bra for henne at hun har mulighet til det.

Hvem har sagt det er synd på oss? Har noen her sagt det? Det eneste som er sagt av alenemødre her i tråden er at jo vi har det travlere nå enn da vi var gift. Vi har samme antall barn og vi har det samme å gjøre, men er en mindre å dele arbeidet med. Det sier seg vel selv at det faktisk blir travlere eller?

Det er ikke min erfaring, jeg lever en annen type liv når jeg er gift en jeg gjorde som alenemor.

Som alenemor hadde ikke råd til stort hus med stor hage, hadde hverken tid eller råd til hund, hadde ikke mulighet til å trene 3 ganger i uken, jobbet sjeldent overtid, ungene trente ikke like mye, osv ...

Så for mitt vedkommende så var det langt ifra slik du skisserer.

[Gjest Gjest]

Nå er det jo faktisk slik at de fleste alenemødre i denne tråden sier de har opplevd begge deler. Lese kanskje?

Og hvem er det som ikke vil høre?

Javel, men det har faktisk mange av de som er par også.

Kan dere godta at noen av oss ikke føler at det var travlere når vi var alene, kontra når vi var to??

[Gjest regine ii]

Det er ikke min erfaring, jeg lever en annen type liv når jeg er gift en jeg gjorde som alenemor.

Som alenemor hadde ikke råd til stort hus med stor hage, hadde hverken tid eller råd til hund, hadde ikke mulighet til å trene 3 ganger i uken, jobbet sjeldent overtid, ungene trente ikke like mye, osv ...

Så for mitt vedkommende så var det langt ifra slik du skisserer.

nettopp. Du lever et annet liv når du er gift - et liv hvor du har en del muligheter som du selv sier at du ikke hadde når du var alene. Og nå velger du å ha det travelt - som aleneforsørger hadde du ikke den muligheten. Det er imidlertid fortsatt ikke et argument for at det er travlere å være to enn å være en.

[Gjest Gjest]

Hvem har sagt det er synd på oss? Har noen her sagt det? Det eneste som er sagt av alenemødre her i tråden er at jo vi har det travlere nå enn da vi var gift. Vi har samme antall barn og vi har det samme å gjøre, men er en mindre å dele arbeidet med. Det sier seg vel selv at det faktisk blir travlere eller?[/b]

Ja, hvis den mannen BARE hjelper til.

Ikke har noen egne behov, ikke spiser, ikke skitner til klær, ikke roter eller på annen måte ikke lager ekstra husarbeid. Ikke krever ditt selskap. Ikke har egne aktiviteter som kanskje krever litt av hans tid, og kanskje til og med din deltakelse av og til. Ikke finner på noe som han,du og ungene deltar i, og som krever TID og arbeid. Ikke tar plass, og/eller har interesser, og/eller er med å bidrar til at dere lever annerledes enn da du var alene, som dermed ikke fører til at dere har behov for større bolig eller bo annerledes nå.

DA kan det hende at du har det samme å gjøre, men en mer å dele arbeidet med. Men da har du ikke en mann, da har du en hushjelp!

[Gjest Gjest]

nettopp. Du lever et annet liv når du er gift - et liv hvor du har en del muligheter som du selv sier at du ikke hadde når du var alene. Og nå velger du å ha det travelt - som aleneforsørger hadde du ikke den muligheten. Det er imidlertid fortsatt ikke et argument for at det er travlere å være to enn å være en.

Det er nettopp dette som er så feil.

De alenemødrene jeg kjenner har muligheten til å velge. Og jeg kjenner mange. Faktisk så har de tid til mye som jeg ikke har tid til. De fleste av dem jobber ikke. Og hvis jeg ikke hadde jobbet, så hade jeg ikke hatt råd til å ha ungene i barnehage. Men det har de, for de betaler det ikke selv. Og så er ungene hos faren annenhver helg, og da er de ute på byn. Ellers om dagene sitter de på café, stort sett. Og når ungene skal kjøres noe sted, så ringer de til oss gifte, for vi har jo allverdens tid..

[Gjest Gjest_Petronella_*]

Ja, hvis den mannen BARE hjelper til.

Ikke har noen egne behov, ikke spiser, ikke skitner til klær, ikke roter eller på annen måte ikke lager ekstra husarbeid. Ikke krever ditt selskap. Ikke har egne aktiviteter som kanskje krever litt av hans tid, og kanskje til og med din deltakelse av og til. Ikke finner på noe som han,du og ungene deltar i, og som krever TID og arbeid. Ikke tar plass, og/eller har interesser, og/eller er med å bidrar til at dere lever annerledes enn da du var alene, som dermed ikke fører til at dere har behov for større bolig eller bo annerledes nå.

DA kan det hende at du har det samme å gjøre, men en mer å dele arbeidet med. Men da har du ikke en mann, da har du en hushjelp!

Det er så sant det du skriver her

[Gjest Alhelí]

Ok, alenemødre,

dere er ikke interessert i å høre hva andre har å si, så lenge det er en annen oppfatning enn deres egen.

Og hvis dere tror dere kommer til å få det så mye mindre travelt om dere gifter dere, så tar dere feil. Livet er travelt!

Dette blir litt dumt, synes jeg. Du snakker som om alenemødre aldri har vært annet enn alenemødre. Ikke glem at de aller fleste alenemødre har vært i samboerforhold, og dermed har prøvd begge deler, under ellers tilsvarende forhold.

Selvfølgelig tror jeg på at noen kan ha hatt bedre tid da de var alenemødre, men da tror jeg det handler om at man pusher tempoet ytterligere når man blir samboende - fordi man kan.

Hvis man skal kunne si noe generelt om dette temaet (og det mener jeg at man kan, selv om det selvfølgelig finnes personlige erfaringer som utgjør unntak begge veier), så må det bli at to voksne i en husholdning frigir tid til den enkelte. Det blir bare komisk å påstå noe annet.

[Gjest Alhelí]

Det er nettopp dette som er så feil.

De alenemødrene jeg kjenner har muligheten til å velge. Og jeg kjenner mange. Faktisk så har de tid til mye som jeg ikke har tid til. De fleste av dem jobber ikke. Og hvis jeg ikke hadde jobbet, så hade jeg ikke hatt råd til å ha ungene i barnehage. Men det har de, for de betaler det ikke selv. Og så er ungene hos faren annenhver helg, og da er de ute på byn. Ellers om dagene sitter de på café, stort sett. Og når ungene skal kjøres noe sted, så ringer de til oss gifte, for vi har jo allverdens tid..

Jøss, jeg lurer på hvilket miljø du oppholder deg i. De alenemødrene jeg kjenner, er ressurssterke, høyt utdannede kvinner som har full jobb, er aktive i nærmiljøet på ungenes premisser, og har dessuten egne hobbyer og interesser. De kommer seg til og med en tur ut en gang i blant. To av dem har ungene tilnærmet 100 %. Men de har det travelt, fordi de er den eneste voksne i husholdningen.