Foreldre vs aleneforeldre

[Gjest Alhelí]

Dette stemmer overhodet ikke. Man legger da opp livet etter hva man klarer under de forutsetningen man har.

Jeg synes ærlig talt ikke det er synd på noen som legger livet opp til et løp de ikke klarer.

Jeg føler at jeg kompromisser masse som alenemor. Halve tilværelsen handler om å planlegge. Noen ganger må jeg velge mellom å gå på kino med en venninne (mitt behov), delta på foreldremøte (felles behov for ungene og meg) eller gå med på venninnebesøk (ungenes behov). (Ikke plukk utsagnet fra hverandre, det var bare et eksempel). Jeg føler ofte at jeg burde vært både to og tre steder på én gang. Det er fordi jeg har for lite tid.

Her er det ingen som har bedt om at noen skal synes synd på. Jeg tar det nesten som en fornærmelse at du påstår at jeg "legger livet opp til et løp jeg ikke klarer". Tror du ungene plutselig får færre behov om de bor med bare én forelder?

Mange av oss kunne sikkert vært flinkere til å skjære ned, roe ned, involvere oss mindre. Det gjelder sikkert både aleneforeldre og samboende foreldre. Selv er jeg i ferd med å kutte et engasjement jeg føler tar for mye tid. Men idet jeg gjør det, ofrer jeg mye samtidig, også på vegne av barna. Jeg synes det er veldig synd at jeg må gjøre dette, men tiden strekker ikke til. Det ville sannsynligvis vært uproblematisk å opprettholde aktiviteten, dersom vi var to voksne.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg føler at jeg kompromisser masse som alenemor. Halve tilværelsen handler om å planlegge. Noen ganger må jeg velge mellom å gå på kino med en venninne (mitt behov), delta på foreldremøte (felles behov for ungene og meg) eller gå med på venninnebesøk (ungenes behov). (Ikke plukk utsagnet fra hverandre, det var bare et eksempel). Jeg føler ofte at jeg burde vært både to og tre steder på én gang. Det er fordi jeg har for lite tid.

Her er det ingen som har bedt om at noen skal synes synd på. Jeg tar det nesten som en fornærmelse at du påstår at jeg "legger livet opp til et løp jeg ikke klarer". Tror du ungene plutselig får færre behov om de bor med bare én forelder?

Mange av oss kunne sikkert vært flinkere til å skjære ned, roe ned, involvere oss mindre. Det gjelder sikkert både aleneforeldre og samboende foreldre. Selv er jeg i ferd med å kutte et engasjement jeg føler tar for mye tid. Men idet jeg gjør det, ofrer jeg mye samtidig, også på vegne av barna. Jeg synes det er veldig synd at jeg må gjøre dette, men tiden strekker ikke til. Det ville sannsynligvis vært uproblematisk å opprettholde aktiviteten, dersom vi var to voksne.

Sånn er det vel bare for de fleste.

Ser du det som en problemstilling - så klart at det merkes på humør og energi.

Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det!!

Jeg har aldri følt at jeg har "ofret" noe, men jeg har prioritert det som er viktig og er stolt av det jeg får til. Den tid kommer hvor prioriteringene blir annerledes - men at vi alle må prioritere noe annet enn "pleasure" er vel ikke nytt - men heller ikke ett offer. En ting i tiden bare som kommer tilbake.

[Gjest Alhelí]

Sånn er det vel bare for de fleste.

Ser du det som en problemstilling - så klart at det merkes på humør og energi.

Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det!!

Jeg har aldri følt at jeg har "ofret" noe, men jeg har prioritert det som er viktig og er stolt av det jeg får til. Den tid kommer hvor prioriteringene blir annerledes - men at vi alle må prioritere noe annet enn "pleasure" er vel ikke nytt - men heller ikke ett offer. En ting i tiden bare som kommer tilbake.

Jada, sånn var det da jeg var gift, også. Men det er sånn i langt større grad nå. Fordi jeg er alene om omsorgen for barna.

Jeg tar det ganske bra, takk.

Jo, jeg føler at jeg ofrer noe, støtt og stadig. Både for min egen del, men også for barnas.

Jeg tror ikke prioriteringene mine kunne vært stort annerledes. Jeg har levd i fire tiår, og prøvd så mangt.

Men jeg tror ikke jeg gidder diskutere dette stort mer. For meg er det et ganske opplagt regnestykke, som jeg tror de aller, aller fleste aleneforeldre vil kjenne seg igjen i. Selv om det finnes unntak.

[Gjest Gjest]

Det er nettopp dette som er så feil.

De alenemødrene jeg kjenner har muligheten til å velge. Og jeg kjenner mange. Faktisk så har de tid til mye som jeg ikke har tid til. De fleste av dem jobber ikke. Og hvis jeg ikke hadde jobbet, så hade jeg ikke hatt råd til å ha ungene i barnehage. Men det har de, for de betaler det ikke selv. Og så er ungene hos faren annenhver helg, og da er de ute på byn. Ellers om dagene sitter de på café, stort sett. Og når ungene skal kjøres noe sted, så ringer de til oss gifte, for vi har jo allverdens tid..

Det er i rundt 16980 som mottar overgangsstønad her i landet, og en del av disse mottar jo redusert. Disse er av de potensielle kaffedrikkende alenemødrene. Men du skal vite at om de ikke er i studier eller jobb, så får de IKKE dekket barnehageutgifter.

Og det er 128 748 som får utvidet barnetrygd. Ergo mange flere enslige forsørgere som jobber enn som sitter på cafe.

Så var jeg deg ville jeg virkelig sjekket omgangskretsen min i stedet. Jeg kjenner kun en alenemamma som er hjemmeværende, og hun har et barn på halvannet som ikke er i barnehage. Resten jobber fulltid og mer enn det.

[Gjest Gjest]

Jøss, jeg lurer på hvilket miljø du oppholder deg i. De alenemødrene jeg kjenner, er ressurssterke, høyt utdannede kvinner som har full jobb, er aktive i nærmiljøet på ungenes premisser, og har dessuten egne hobbyer og interesser. De kommer seg til og med en tur ut en gang i blant. To av dem har ungene tilnærmet 100 %. Men de har det travelt, fordi de er den eneste voksne i husholdningen.

Hvis de er så ressurssterke og høyt utdannet så synes jeg det er rart at de har klart å stille seg sånn at de har fått barn med en mann som er totalt uinteressert i å tilbringe tid med barna sine.

Det er i rundt 16980 som mottar overgangsstønad her i landet, og en del av disse mottar jo redusert. Disse er av de potensielle kaffedrikkende alenemødrene. Men du skal vite at om de ikke er i studier eller jobb, så får de IKKE dekket barnehageutgifter.

Og det er 128 748 som får utvidet barnetrygd. Ergo mange flere enslige forsørgere som jobber enn som sitter på cafe.

Så var jeg deg ville jeg virkelig sjekket omgangskretsen min i stedet. Jeg kjenner kun en alenemamma som er hjemmeværende, og hun har et barn på halvannet som ikke er i barnehage. Resten jobber fulltid og mer enn det.

Jo, det gjør man hvis man vet hvordan systemet fungerer, og det gjør de jo. Hvis man går gjennom barnevern/sosialkontoret får man dekket barnehageplass, hvis man mener at barnet har bedre av å være i barnehage enn hjemme med mor. Og jeg har ennå ikke hørt om en slik søknad som er blitt avslått. (Jobber i dette systemet selv, så dette vet jeg.)

[Gjest Gjest]

Forresten, siden dere nevner det; det er folk jeg kjenner, men ikke min omgangskrets nei

[Gjest Gjest]

Hvis de er så ressurssterke og høyt utdannet så synes jeg det er rart at de har klart å stille seg sånn at de har fått barn med en mann som er totalt uinteressert i å tilbringe tid med barna sine.

Synes du kan holde deg for god til å synse og mene så mye når du har null utgangspunkt for å vite noe som helst om den enkeltes situasjon. Hva med litt ydmykhet?

[Gjest Gjest]

Jo, det gjør man hvis man vet hvordan systemet fungerer, og det gjør de jo. Hvis man går gjennom barnevern/sosialkontoret får man dekket barnehageplass, hvis man mener at barnet har bedre av å være i barnehage enn hjemme med mor. Og jeg har ennå ikke hørt om en slik søknad som er blitt avslått. (Jobber i dette systemet selv, så dette vet jeg.)

Systemet fra NAV fungerer på en måte, og det går ikke an å sno seg rundt i systemet der.

Om de får dekket dette fra barnevernet er det et hjelpetiltak og barna har det da garantert bedre i barnehagen. Men hvor mange prosent tror du dette gjelder egentlig? Jeg kjenner ingen, og jeg jobber også innen dette systemet.

[Gjest Gjest]

Hvis de er så ressurssterke og høyt utdannet så synes jeg det er rart at de har klart å stille seg sånn at de har fått barn med en mann som er totalt uinteressert i å tilbringe tid med barna sine.

La oss håpe at du aldri detter ned fra din høye hest, for du kommer til å slå deg kraftig.

Jeg synes oppriktig synd på mennesker som deg som ikke evner å se at livet kan endre seg.

[Kosemose]

Hvis de er så ressurssterke og høyt utdannet så synes jeg det er rart at de har klart å stille seg sånn at de har fått barn med en mann som er totalt uinteressert i å tilbringe tid med barna sine.

Ja du kan i allefall umulig være ressurssterk eller høyt utdannet. For en tarvelig og tåpelig ting å si.

[Gjest Gjest]

Systemet fra NAV fungerer på en måte, og det går ikke an å sno seg rundt i systemet der.

Om de får dekket dette fra barnevernet er det et hjelpetiltak og barna har det da garantert bedre i barnehagen. Men hvor mange prosent tror du dette gjelder egentlig? Jeg kjenner ingen, og jeg jobber også innen dette systemet.

Det gjelder faktisk en god del. Og man trenger ikke være innunder barnevernet pga. manglende omsorg eller noe for å få dette. Om man ber om økonomisk støtte på sosialkontoret og har barn, kommer man direkte inn under barnevern og får støtte til det barnet trenger. Bl.a. barnehageplass.

La oss håpe at du aldri detter ned fra din høye hest, for du kommer til å slå deg kraftig.

Jeg synes oppriktig synd på mennesker som deg som ikke evner å se at livet kan endre seg.

Jeg evner såvisst å se at livet kan endre seg, det har det gjort for meg også. Men jeg ser ingen grunn til at far skal kutte kontakten med barna, selv om mor og far blir skilt. Har far overhodet ingen ønsker om å være sammen med barna sine, så har man vel i det minste hatt dårlig dømmekraft i fht. valg av far.

Og de fleste er vel såpass oppegående at de vet hvordan et barn blir til, og prøver å forhindre det før man treffer en som vil være far. Om man ikke har et ønske om å være alenemor da.

(Og jeg snakker om alenemødre som er blitt alene pga. samlivsbrudd, og ikke pga. at far er gått bort. Siden det er det vi har snakket om hele veien.)

[Gjest Gjest]

Jeg evner såvisst å se at livet kan endre seg, det har det gjort for meg også. Men jeg ser ingen grunn til at far skal kutte kontakten med barna, selv om mor og far blir skilt. Har far overhodet ingen ønsker om å være sammen med barna sine, så har man vel i det minste hatt dårlig dømmekraft i fht. valg av far.

Og de fleste er vel såpass oppegående at de vet hvordan et barn blir til, og prøver å forhindre det før man treffer en som vil være far. Om man ikke har et ønske om å være alenemor da.

(Og jeg snakker om alenemødre som er blitt alene pga. samlivsbrudd, og ikke pga. at far er gått bort. Siden det er det vi har snakket om hele veien.)

Du er ganske arrogant, synes jeg.

Far har høyere utdanning, jeg har høyere utdanning. Vi var gift i ti år. Nå er vi skilt. Jeg hadde ikke noe ønske om å være alenemor. Jeg er oppegående og vet hvordan barn blir til, det samme gjør faren. Far har sjelden kontakt med barna.

Hva gjør det meg til, i følge deg? For du har vel en mening om det, du?

[Gjest Gjest]

Du er ganske arrogant, synes jeg.

Far har høyere utdanning, jeg har høyere utdanning. Vi var gift i ti år. Nå er vi skilt. Jeg hadde ikke noe ønske om å være alenemor. Jeg er oppegående og vet hvordan barn blir til, det samme gjør faren. Far har sjelden kontakt med barna.

Hva gjør det meg til, i følge deg? For du har vel en mening om det, du?

Ja, jeg synes det er dårlig av foreldre som har satt et barn til verden, å ikke sørge for at det får ha kontakt med begge foreldrene. Med mindre det er en svært god grunn til dette (far er NØDT til å bo langt borte f.eks.)så klarer ikke jeg å forstå hvordan noen kan svikte sitt barn på denne måten.

[Gjest Gjest]

Det gjelder faktisk en god del. Og man trenger ikke være innunder barnevernet pga. manglende omsorg eller noe for å få dette. Om man ber om økonomisk støtte på sosialkontoret og har barn, kommer man direkte inn under barnevern og får støtte til det barnet trenger. Bl.a. barnehageplass.

Det er faktisk ikke så mange det gjelder da, men tallene jeg ga deg i stad overså du galant tydeligvis. Passet de ikke inn i ditt syn?

Her er det som sagt ingen. Og barn av aleneforeldre som ikke går på skole eller jobber eller tilmeldt NAV arbeid får ikke støtte til barnehageplass gjennom NAV. Får de av sosialkontor så er det å betegne som et hjelpetiltak.

Jeg evner såvisst å se at livet kan endre seg, det har det gjort for meg også. Men jeg ser ingen grunn til at far skal kutte kontakten med barna, selv om mor og far blir skilt. Har far overhodet ingen ønsker om å være sammen med barna sine, så har man vel i det minste hatt dårlig dømmekraft i fht. valg av far.

Og de fleste er vel såpass oppegående at de vet hvordan et barn blir til, og prøver å forhindre det før man treffer en som vil være far. Om man ikke har et ønske om å være alenemor da.

(Og jeg snakker om alenemødre som er blitt alene pga. samlivsbrudd, og ikke pga. at far er gått bort. Siden det er det vi har snakket om hele veien.)

Så det du mener er at vi burde sett inn i krystallkula før vi giftet oss og ble skilt etter 5-10-15 år?

Du er skikkelig arrogant når du legger skylden på hva noen fedre gjør på mødrene.

[Gjest Gjest]

Det er faktisk ikke så mange det gjelder da, men tallene jeg ga deg i stad overså du galant tydeligvis. Passet de ikke inn i ditt syn?

Her er det som sagt ingen. Og barn av aleneforeldre som ikke går på skole eller jobber eller tilmeldt NAV arbeid får ikke støtte til barnehageplass gjennom NAV. Får de av sosialkontor så er det å betegne som et hjelpetiltak.

Så det du mener er at vi burde sett inn i krystallkula før vi giftet oss og ble skilt etter 5-10-15 år?

Du er skikkelig arrogant når du legger skylden på hva noen fedre gjør på mødrene.

Det gjelder som jeg sa, en god del! Og jeg snakker ikke om NAV/trygdekontoret, jeg snakker om sosialkontoret. Hva betyr det om det heter hjelpetiltak eller ikke? Det er ikke snakk om at man trenger å ære under tilsyn eller å få påvist manglende omsorg. Man kan søke fordi man mener barnet vil ha godt av å være sammen med andre barn om dagene, men har ikke råd til det siden man ikke jobber.

Tallene? Så ikke at de tallene var noe vesentlig i forhold til det vi snakket om, så derfor kommenterte jeg dem ikke.

Det jeg sier er ikke at man ikke bør bli skilt, for det er jeg selv også. Men jeg mener at to ressursterke, voksne personer (foreldre), bør kunne klare å opprettholde kontakten med barna sine selv om de ikke bor under samme tak. Mulig dere har en svært god grunn til at far ikke har noen kontakt med barnet, men dette er vel i såfall unntaket, ikke regelen. Det er vel ingen selvfølge at når mor og far skilles, så skal barnet kun ha kontakt med den ene?? Det må da gjøre utrolig vondt for barnet, og foreldre bør etter min mening anstrenge seg litt ekstra for å hindre at dette skjer.

[Gjest Gjest]

Det er faktisk ikke så mange det gjelder da, men tallene jeg ga deg i stad overså du galant tydeligvis. Passet de ikke inn i ditt syn?

Her er det som sagt ingen. Og barn av aleneforeldre som ikke går på skole eller jobber eller tilmeldt NAV arbeid får ikke støtte til barnehageplass gjennom NAV. Får de av sosialkontor så er det å betegne som et hjelpetiltak.

Så det du mener er at vi burde sett inn i krystallkula før vi giftet oss og ble skilt etter 5-10-15 år?

Du er skikkelig arrogant når du legger skylden på hva noen fedre gjør på mødrene.

Det gjelder som jeg sa, en god del! Og jeg snakker ikke om NAV/trygdekontoret, jeg snakker om sosialkontoret. Hva betyr det om det heter hjelpetiltak eller ikke? Det er ikke snakk om at man trenger å ære under tilsyn eller å få påvist manglende omsorg. Man kan søke fordi man mener barnet vil ha godt av å være sammen med andre barn om dagene, men har ikke råd til det siden man ikke jobber.

Tallene? Så ikke at de tallene var noe vesentlig i forhold til det vi snakket om, så derfor kommenterte jeg dem ikke.

Det jeg sier er ikke at man ikke bør bli skilt, for det er jeg selv også. Men jeg mener at to ressursterke, voksne personer (foreldre), bør kunne klare å opprettholde kontakten med barna sine selv om de ikke bor under samme tak. Mulig dere har en svært god grunn til at far ikke har noen kontakt med barnet, men dette er vel i såfall unntaket, ikke regelen. Det er vel ingen selvfølge at når mor og far skilles, så skal barnet kun ha kontakt med den ene?? Det må da gjøre utrolig vondt for barnet, og foreldre bør etter min mening anstrenge seg litt ekstra for å hindre at dette skjer.

Hvis du er i systemet selv burde du vite at NAV nå også er sosialkontoret. Så NAV trygd, NAV arbeid og NAV sosial.

Men jo får de dekket barnehageplass gjennom barnevern så er det et hjelpetiltak og fattet vedtak på dette. Et slikt vedtak kan bli fattet utfra at man f.eks. ser at barn har godt av å være sammen med andre barn. Men likefullt er det et hjelpetiltak og gjelder faktisk få egentlig.

Tallene var faktisk viktige for det du snakket om alle de mødrene som sitter på ræva på cafe hele dagen mens ungen er i barnehagen. Det er et fåtall av enslige mødre som kun mottar trygd. Og da har de ikke stønad til barnetilsyn. I de tallene ligger også alle som mottar delvis trygd og de som studerer. Så jo relevante var dem.

Du fortsetter å legge skylden på begge foreldre der hvor det er den ene som holder seg unna i stor grad. Hva mener du den andre skal gjøre? Droppe barna av hos den som ikke vil se barna og kjøre avgårde?

[Gjest Gjest]

Ja, jeg synes det er dårlig av foreldre som har satt et barn til verden, å ikke sørge for at det får ha kontakt med begge foreldrene. Med mindre det er en svært god grunn til dette (far er NØDT til å bo langt borte f.eks.)så klarer ikke jeg å forstå hvordan noen kan svikte sitt barn på denne måten.

Dette er vel strengt tatt ikke temaet i denne tråden.

Men det er vel ingen som kan si seg uenig i at barn bør og skal ha kontakt med begge foreldre, med mindre det er en svært god grunn til dette. Så er det da slik, at det faktisk finnes en del gode grunner. Min grunn er at far bor på en annen kant av landet. Hvorfor det er slik, tenker jeg ikke å gå inn på. Men jeg kan si såpass at det ikke er min "feil", og strengt tatt heller ikke hans. Så som andre her også har sagt: Prøv å ikke uttal deg så bastant om å "svikte sitt barn", det kan hende du sårer noen du ikke bør såre.

[Ellevill]

Det er nettopp dette som er så feil.

De alenemødrene jeg kjenner har muligheten til å velge. Og jeg kjenner mange. Faktisk så har de tid til mye som jeg ikke har tid til. De fleste av dem jobber ikke. Og hvis jeg ikke hadde jobbet, så hade jeg ikke hatt råd til å ha ungene i barnehage. Men det har de, for de betaler det ikke selv. Og så er ungene hos faren annenhver helg, og da er de ute på byn. Ellers om dagene sitter de på café, stort sett. Og når ungene skal kjøres noe sted, så ringer de til oss gifte, for vi har jo allverdens tid..

Er det din ærlige oppfatning av aleneforeldre?

[Kosemose]

Er det din ærlige oppfatning av aleneforeldre?

Sier vel mer om denne personens omgangskrets og kontaktflate enn noe generelt om mennesker som har omsorg for barn alene vil jeg tro...

[Gjest Gjest]

Hvis du er i systemet selv burde du vite at NAV nå også er sosialkontoret. Så NAV trygd, NAV arbeid og NAV sosial.

Det var jo akkurat derfor jeg skrev NAV/trygdekontoret når du skrev bare NAV, for å vise at det ikke var den delen av NAV jeg snakket om, men sosialkontoret, eller NAV/sosialkontoret, om du vil..

Det er fortsatt ulike avdelinger der, selv om de er slått sammen. Det burde du vite