Foreldre vs aleneforeldre

[Gjest Gjest]

Jo, jeg leste innlegget ditt.

Er det noen som har skrevet eller bevist at de har et voksent barn, at de opptrer som mamma for mannen sin?? Eller er det du /dere som har konkludert med det i mangel av gode argument?

Jeg har også livserfaring, fra alle de situasjonene som du nevner, og jeg har hatt det ganske likt uansett hvordan livet har vært. Jeg legger opp til hva jeg har mulighet til der og da, og det har aldri vært noe problem.

Travelt og hektisk har det vært til tider ja, men ikke noe verre i den ene situasjonen enn den andre.

Og nå håper jeg du ikke kommer med den samme regla at da er det fordi jeg har hatt et voksent barn av en mann den gangen jeg var gift, for det stemmer ikke.

Egentlig er det idiotisk å sitte her å diskutere dette, så travelt som vi alle har det. Tror vi bare må konkludere med at noen opplever det sånn, andre slik, uansett kategori. Vi er ikke like, noen stresser lettere enn andre, noen legger lista eller standarden høyere enn andre, noen menn hjelper mer til enn andre, noen fedre hjelper også mer til enn andre selv om de ikke bor med mor, noen barn er mer krevende enn andre, noen bor vanskeligere til enn andre, noen har mindre hjelpemidler enn andre osv.

Når noen skriver at de gjør alt av husarbeid og at mannen må få dyrke sine fritidsinteresser, ja da mener jeg bestemt at de har et voksent barn også.

Hva du har det har jeg ikke grunnlag for å skrive noe som helst om.

Men faktisk har ikke alle mulighet til å legge opp alt etter hvilken situasjon de er i. Barna krever sitt og fritidsaktiviteter må de få være med på uansett hvilken sivilstatus deres foreldre har. Så ja det er mer slitsomt å være alene.

[Gjest Gjest]

Om du leser og ikke bare skriver - så hadde du fått med deg at TS ikke er alenemor!

Når jeg skriver så "snakker" jeg ikke bare til TS, men til de andre som deltar i debatten også.

Forresten; TS har hverken mann eller barn, så hva vet HUN?

[Gjest TS]

Spør av nysgjerrighet: På hvilken måte opplever du at kvinner i forhold er misunnelig på alenemødre? Hva er det de er misunnelige på?

Når de sier det rett ut! Jeg er ikke alenemor selv, men min mor var det og min beste venninne. Og jeg har selv vært til stede og måtte "forsvare" henne når andre sier "du har så mye fri" når hun har hatt sin første frihelg på en mnd og kommer blid og fornøyd og forteller om dette på jobben! Ja - det var hun som startet tråden om alenemødre og misunnelse her på KG.

Venninnen min klager ikke over hvordan hun har det, men over at de som er i par klager til henne over at de har dårlig tid - for de har så mange rom og biler osv å holde rent... blir helt kvalm av det! Blir som om en dame med helt normal vekt skulle sitte å klage til sin tykke venninne over sin egen vekt.... eller at en med hodepine skulle klage over hodepinen til en med hjernesvulst... Veldig lite sosialt intelligent mao!

[Gjest Gjest]

EN mulig livssituasjon- Mine,dine og våre barn.

Mor er skilt har 2 barn- klager for hun er såååå sliten. Alle vil hjelpe. Dikke, dikke. Far har barna 45 % og mor 55%.

Far har friperioder når han har barna.

Far er gift på nytt. Ny kone er alene med 6 barn 55% og far er hjemme fra jobb 45% og da er der 8 barn i husholdningen i stede for 6.

Ny kones barn har ingen far så ny kone har 6 barn 100% og 8 barn 45%.

Hvem burde klage??

[Gjest TS]

Når jeg skriver så "snakker" jeg ikke bare til TS, men til de andre som deltar i debatten også.

Forresten; TS har hverken mann eller barn, så hva vet HUN?

Jeg har mann

Og det er faktisk mulig å sette seg inn i situasjoner uten å være i dem selv - med litt sosial inteligens og medfølelse så klarer sikkert du det også

[Gjest Gjest]

EN mulig livssituasjon- Mine,dine og våre barn.

Mor er skilt har 2 barn- klager for hun er såååå sliten. Alle vil hjelpe. Dikke, dikke. Far har barna 45 % og mor 55%.

Far har friperioder når han har barna.

Far er gift på nytt. Ny kone er alene med 6 barn 55% og far er hjemme fra jobb 45% og da er der 8 barn i husholdningen i stede for 6.

Ny kones barn har ingen far så ny kone har 6 barn 100% og 8 barn 45%.

Hvem burde klage??

Det er jo ikke dette tråden handler om. Men gitt nogenlunde samme forutsetninger så er det mer på en enn på hver i et parforhold.

Og 6 barn er 6 barn uansett om man er alene eller ei. Hun hadde hatt det værre om hun ikke hadde mannen hjemme i perioder.

[Gjest Gjest]

Jeg har mann

Og det er faktisk mulig å sette seg inn i situasjoner uten å være i dem selv - med litt sosial inteligens og medfølelse så klarer sikkert du det også

Du skrev:

Jeg ønsker meg en mann når jeg en gang får barn - men da regner jeg med at vi kan bytte på med hvem som hjelper til med lekser/kjører til aktiviteter/ vasker doen - slik at vi får mer TID!

Man kan tenke seg til litt, men man stiller faktisk ganske svakt i diskusjoner med de som er eller har vært i situasjonen.

Du vet ikke engang hvordan det er å ha barn, og så sitter du her og hardnakket diskuterer hvordan det er å være alenemor kontra gift mor.

Snakk om sosial intelligens

[Gjest TS]

Ja, jeg håper at jeg har mann når jeg får barn. Om det er den mannen jeg har nå - det får tiden vise.

Jeg har faktisk ikke skrevet så mye på denne tråden... men kanskje har jeg litt mer objektivt syn på dette ettersom jeg ikke sitter i noen av de to sitasjonene nå?

Jeg har en bror som er psykisk syk, men er ikke det selv - skal jeg da heller ikke få være med i diskusjoner om psykisk syke??? Som sagt var min mor alene og jeg kjenner mange og jeg er lei av at de må stå der å få i trynet at de er så heldige som har så mye fri osv når jeg SER at de som kommer med bemerkningne har mye større valgmuligheter! Ser de ikke selv hvordan mannen bidrar tenkre jeg da....

[Gjest Gjest]

Ja, jeg håper at jeg har mann når jeg får barn. Om det er den mannen jeg har nå - det får tiden vise.

Jeg har faktisk ikke skrevet så mye på denne tråden... men kanskje har jeg litt mer objektivt syn på dette ettersom jeg ikke sitter i noen av de to sitasjonene nå?

Jeg har en bror som er psykisk syk, men er ikke det selv - skal jeg da heller ikke få være med i diskusjoner om psykisk syke??? Som sagt var min mor alene og jeg kjenner mange og jeg er lei av at de må stå der å få i trynet at de er så heldige som har så mye fri osv når jeg SER at de som kommer med bemerkningne har mye større valgmuligheter! Ser de ikke selv hvordan mannen bidrar tenkre jeg da....

Det kan godt tenkes at din mor har hatt det tøft, og spesielt også hvis hun har vært alene med bl.a. et barn som er psykisk syk, men det betyr ikke at alle har det så tøft.

Noen har det veldig tøft, andre har det som plommen i egget. Det gjelder enten man er alene eller gift.

[Gjest Gjest]

Jeg har faktisk ikke skrevet så mye på denne tråden... men kanskje har jeg litt mer objektivt syn på dette ettersom jeg ikke sitter i noen av de to sitasjonene nå?

Forresten; du viser ikke et objektivt syn på dette i hele tatt, det er det som blir så feil ettersom du ikke kjenner noen av situasjonene annet enn hva du kan tenke deg til.

Hadde du vært objektiv i en diskusjon (om noe du ikke selv har opplevd) så hadde det vært noe annet.

[Gjest mor hubro]

Ja, jeg håper at jeg har mann når jeg får barn. Om det er den mannen jeg har nå - det får tiden vise.

Jeg har faktisk ikke skrevet så mye på denne tråden... men kanskje har jeg litt mer objektivt syn på dette ettersom jeg ikke sitter i noen av de to sitasjonene nå?

Jeg har en bror som er psykisk syk, men er ikke det selv - skal jeg da heller ikke få være med i diskusjoner om psykisk syke??? Som sagt var min mor alene og jeg kjenner mange og jeg er lei av at de må stå der å få i trynet at de er så heldige som har så mye fri osv når jeg SER at de som kommer med bemerkningne har mye større valgmuligheter! Ser de ikke selv hvordan mannen bidrar tenkre jeg da....

Kanskje du heller da bør la din vrede gå ut over kvinner (både gifte og enslige) som syter og klager og som bare har friske barn?

[Gjest TS]

Moren min har aldri klagd! Venninnen min har aldri klagd! Men alle med iq skjønner at to foreldre kan dele på oppgaver som den som er alene må ta selv - og da synes jeg det er ufint av disse å misunne aleneforeldre! Jeg kjenner ikke til kalgende og sytende aleneforeldre - det er disse damene som tydeligvis er i dårlige forhold jeg er dritt lei av!

[Kosemose]

Moren min har aldri klagd! Venninnen min har aldri klagd! Men alle med iq skjønner at to foreldre kan dele på oppgaver som den som er alene må ta selv - og da synes jeg det er ufint av disse å misunne aleneforeldre! Jeg kjenner ikke til kalgende og sytende aleneforeldre - det er disse damene som tydeligvis er i dårlige forhold jeg er dritt lei av!

At man kan gi uttrykk for at det høres deilig ut med barnefri helg annenhver helg og et par uker i sommerferien betyr jo ikke at man ikke ser at det er ulemper ved det å være alenemor og. Er man sliten og lei kan man vel godt misunne andre en barnefri helg uten at det stikker så veldig dypt eller at man har analysert hele situasjonen?

[Gjest Gjest]

Du skrev:

Jeg ønsker meg en mann når jeg en gang får barn - men da regner jeg med at vi kan bytte på med hvem som hjelper til med lekser/kjører til aktiviteter/ vasker doen - slik at vi får mer TID!

Man kan tenke seg til litt, men man stiller faktisk ganske svakt i diskusjoner med de som er eller har vært i situasjonen.

Du vet ikke engang hvordan det er å ha barn, og så sitter du her og hardnakket diskuterer hvordan det er å være alenemor kontra gift mor.

Snakk om sosial intelligens

Det krever ikke et geni å konkludere med at en har bedre betingelser om en har en å dele foreldrejobben og ansvaret for hjemmet med, enn om en er eneste voksenperson i huset. Det forutsetter at en har funnet seg en normalt oppegående medforelder.

Det skjer ikke noe fantastisk strålende med den intellektuelle kapasiteten i det man trykker ut et barn. Barnløse tenker også.

[Gjest Gjest]

Det krever ikke et geni å konkludere med at en har bedre betingelser om en har en å dele foreldrejobben og ansvaret for hjemmet med, enn om en er eneste voksenperson i huset. Det forutsetter at en har funnet seg en normalt oppegående medforelder.

Det skjer ikke noe fantastisk strålende med den intellektuelle kapasiteten i det man trykker ut et barn. Barnløse tenker også.

Nei, men det krever kanskje å ha vært i de ulike situasjonene for å forstå at man lever på en helt annen måte i en familie med mor, far og barn, kontra mor og barn. Man legger opp livet annerledes da. Selvvalgt, ja. Men en god del av en alenemors tilværelse er selvvalgt også, man sitter ikke med et barn på fanget 24 timer i døgnet. Og de fleste får hjelp/avløsing/barnepass innimellom. Det kan man faktisk til og med få dekket om man har behov for det.

De fleste har også en far som hjelper til, og svært mange har faktisk 50/50 deling.

Siden dere liker så godt regnestykker:

Om et par har ungene sine hele tiden, blir alt arbeidet delt på to og hver av dem må gjøre halvparten av arbeidet.

Om et skilt par har ungene halvparten av tiden hver, gjør de hele arbeidet halvparten av tiden. Resultatet skulle bli det samme.

De som ikke deler samværet med far; er det alltid fordi far ikke vil??

[Gjest Gjest]

Ser ikke på 50/50 foreldre som aleneforeldre.

I mitt tilfelle er det ikke 50/50 fordi pappaen flyttet til en helt annen del av landet med ny dame - tror ikke de hadde likt det om vi flyttet etter.

Når man kommer glad og fornøyd og forteller om det man har gjort i en frihelg til folk som VET at pappaen bor på en helt annen kant av landet. Så si heller " så deilig for deg at du fikk fikk en fri helg " isteden for å si surt " du er heldig som har så MYE fri". Føles som om man ikke har rett til å komme å fortelle om helgen ettersom disse "stakkars" parene "aldri" har fri....

[Gjest Gjest_Thale_*]

Ser ikke på 50/50 foreldre som aleneforeldre.

I mitt tilfelle er det ikke 50/50 fordi pappaen flyttet til en helt annen del av landet med ny dame - tror ikke de hadde likt det om vi flyttet etter.

Når man kommer glad og fornøyd og forteller om det man har gjort i en frihelg til folk som VET at pappaen bor på en helt annen kant av landet. Så si heller " så deilig for deg at du fikk fikk en fri helg " isteden for å si surt " du er heldig som har så MYE fri". Føles som om man ikke har rett til å komme å fortelle om helgen ettersom disse "stakkars" parene "aldri" har fri....

Det er ihvertfall ingen tvil om hvem som høres mest bitter ut her

disse "stakkars" parene "aldri" har fri....

[Kosemose]

Ser ikke på 50/50 foreldre som aleneforeldre.

I mitt tilfelle er det ikke 50/50 fordi pappaen flyttet til en helt annen del av landet med ny dame - tror ikke de hadde likt det om vi flyttet etter.

Når man kommer glad og fornøyd og forteller om det man har gjort i en frihelg til folk som VET at pappaen bor på en helt annen kant av landet. Så si heller " så deilig for deg at du fikk fikk en fri helg " isteden for å si surt " du er heldig som har så MYE fri". Føles som om man ikke har rett til å komme å fortelle om helgen ettersom disse "stakkars" parene "aldri" har fri....

Sure folk uten oppdragelse finnes i alle segmenter. Tror ikke du skal trekke forhastede slutninger om at folk i kjernefamilier ikke unner alenemødre en enkelt frihelg i ny og ne på bakgrunn av at du lunsjer sammen med en negativ og uoppdragen person.

[Gjest Alhelí]

Jeg er helt alene med to unger i småskolen, uke ut og uke inn. Får stadig kommentarer fra mødre (en sjelden gang en far, kanskje) i forhold med ellers tilsvarende situasjon (full jobb og to barn i samme alder): "Jeg beundrer deg virkelig for at du får det til" (Hm...det var nesten en chick-lit boktittel, var det ikke?) og "Jeg har sånn respekt for alt du får til i din situasjon" osv. Dette kommer særlig fra mødre som har menn som enten jobber mye eller reiser i perioder - når de selv får bryne seg som "alenemødre". Så min erfaring er i all hovedsak stor forståelse for at å være helt alene om absolutt alt - det kan være temmelig tøft og hektisk.

Det er i hvertfall et helt annet tempo på hverdagen nå, enn det var da vi var to for ikke veldig lenge siden (og det til tross for at jeg strengt tatt var primus motor tidligere, også...). Før kunne jeg trene etter åtte, jeg kunne handle på ettermiddagen (det kan jeg jo nå også, men da med unger), jeg kunne sende en sms med "handler du melk?" når jeg ikke rakk det selv, jeg kunne (i hvertfall i teorien )sove middag mens far tok med seg ungene i svømmehallen, jeg kunne gå på korøving mens far var hjemme med ungene. Nå må jeg skvise alt denslags inn på minst mulig tid, for å ikke sitte med en følelse av at lærere og barnevakter er dem ungene ser aller mest av. Så mer travelt nå? Ingen tvil i havet.

[CeeCee]

Hva er dette for noe? En konkurranse i hvem som har det mest vanskelig og fælt?? Jeg tror at hver livssituasjon er unik, og har man det tøft som alenemor betyr ikke det at en annen alenemor kan ha det ganske så greit.

Enig. At man velger et yrke (eller hobby) som lar den andre i stikken det meste av tiden er et valg man bør ta konsekvensene av. Syns det høres dårlig ut å forvente å bli fritatt for plikter fordi familien har valgt en livssituasjon der den ene støtt er på jobb. Kanskje man må velge annerledes mens barna er små?

Jeg er heller ikke i tvil om at det er lønnsomt å være to. Uansett om man bor trangt eller flott så er inngangsbilletten til en bolig høy. Man er to til å spleise på inventar, og veldig mange utgifter blir ikke spesielt mye høyere fordi om man er to. Ikke så mye at det tilsvarer en hel lønn i allefall.

Nå finnes det jo støtteordninger og tilskudd for de som er alene med barn, blant annet husker jeg at jeg studerte sammen med ei som fikk lønn mens hun studerte (mens jeg satte meg i gjeld) fordi hun hadde et barn hun var alene med. Jeg unner henne det og tenker at hun som alenemor nok ikke hadde studert hvis hun ikke hadde fått denne støtten. Men det er litt morsomt at du så glatt "glemmer" å nevne alle fordelene og godene som fellesskapet bidrar med til aleneforeldre. (ikke misforstå - jeg syns det er veldig bra at vi har støtteordninger).

Det er ikke alle kvinner som kan sy gardiner og det er ikke alle menn som er handymen og som elsker å pusse opp på kveldstid.

Det er da mange aleneforeldre som har et godt nettverk og som har godt samarbeid og god dialog med barnefaren. Jeg skjønner at det må være tøft for de som er mutters alene på fysisk og ikke minst psykisk, men det finnes da ensomme sjeler i forhold og.

Og jeg kjenner foreldre som diskuterer ting som har med barna å gjøre selv om de ikke lenger bor under samme tak. Og jeg vet om fedre som gir blaffen selv om de bor under samme tak.

Joda, det finnes støtteordninger for enslige foreldre. Uansett om en alenemor studerer og får overgangsstønad og de andre stønadene, utgjør det allikevel bare en inntekt. Det var derfor jeg ikke nevnte det. Har man barn, så må de forsørges. For å kunne skape en god fremtid for barnet bør man ha en god utdannelse slik at man kan sikre seg en inntekt og klare å leve og forsørge barnet videre. Jeg hadde både stønader og studielån mens jeg studerte. Jeg hadde ikke klart meg uten lånet.

Man får ikke overgangsstønad i ubegrenset tid. Man får til barnet er fylt 3 år.Man kan får i 2 år (til) hvis barnet er under 8 år dersom man er i minst 50% arbeid eller under utdannelse. Blir man enslig forsørger når barnet er over 8 år har man ingen rettigheter.

Endret 9. november 2009 av CeeCee