Foreldre vs aleneforeldre

[Gjest Hilde K S]

Enkelte her har visst store problemer med å oppfatte at vi ikke bare snakker om husvask, klesvask og middagslaging her. Ikke rart dere opplever tidsnød når alt siger så sakte inn..

Gi meg, gjerne med teskje, alle de oppgavene som det blir flere av i det øyeblikket man er to voksne i huset.

[Gjest Gjest]

Gi meg, gjerne med teskje, alle de oppgavene som det blir flere av i det øyeblikket man er to voksne i huset.

Du skal få det inn med teskje fra en alenemor

Eller nei, det er ikke du som trenger det inn med teskje, det er disse samboende og gifte som mener at de har det travlere enn en alenemor med samme antall barn og oppgaver.

Men så har jo et par her skrevet og tydelig bevist at de har et voksent barn også i familien, og da må jeg si at jeg skjønner at de har det travelt. De opptrer jo som mamma for mannen og gjør alt i huset samtidig som han sikkert sitter på ræva og ikke gjør noen ting. Eller kanskje han bare dyrker seg selv.

Jeg kan ikke skjønne at enkelte orker fortsette i slike ekteskap. Det må jo være kjedelig å være helgen hele tiden

[CeeCee]

Gi meg, gjerne med teskje, alle de oppgavene som det blir flere av i det øyeblikket man er to voksne i huset.

Dedt er jo en gift dame sm har svart på det tidligere Hilde! De har større hus (mer å vaske, ordne og fikse). Da hun var alene med sine to barn var det enkelt å rase rundt uten bil, men nå som hun har en mann som også har barn er det travelt med bare en bil. Hun (og mannen) er mer sosial enn da hun var alenemor, og har flere aktiviteter enn før, og er med på forskjellige ting på fritiden. Da blir det mindre tid til alt det andre de skal gjøre. Men hun klager ikke.

Ca det var vel oppsummeringa, tror jeg. Leste ikke så nøye, men skumet gjennom.

[CeeCee]

Her er det Hilde (Med teskje) :

....

Og når jeg sier at arbeidsmengde og aktivitetsmengde har økt etter at vi ble to, snakker jeg ikke nødvendigvis om husvask og klesvask.

Tenkte jeg skulle slippe å gå i detaljer, regnet med at de fleste skjønte hva jeg ville frem til. Men for å ta noen eksempler; vi bor helt annerledes nå. Fra å ha en lettstelt leilighet uten hage, har vi nå en enebolig med myyye hage. Eneboligen kjøpte vi av et gammelt par, og det er stadig noe vedlikehold eller oppussing å henge fingrene i. Vi har flere kjæledyr, fordi vi nå bor slik at vi kan det. Min mann er båtinteressert, vi har derfor skaffet oss bår som krever en del vedlikehold. Vi har også skaffet oss en gammel hytte som skal pusses opp. I tillegg driver vi med en del aktiviteter og er aktive i et par organisasjoner etter de interessene vi begge har. Vi har også fått doblet vennekretsen vår siden vi nå har både hans og mine venner fra før, og vi (jeg) bruker helt klart mer tid på å omgås venner nå enn før.

Ingenting av dette er påtvunget selvsagt; men poenget mitt var at når man blir to individer med hver sine interesser, og har større muligheter for å skaffe seg ting som man kanskje ikke ville skaffet alene, så er det ganske vanlig at man endrer litt måten man lever på. Det tror jeg er ganske normalt for de fleste. Og det er sjelden sånn at når man blir to så beholder man den arbeidsmengden og de aktivitetene den ene hadde, og deler dem på to.

Nå ble det inn med teskje her, håper jeg fikk frem at jeg ikke snakker om bare husvask og klesvask. Og jeg understreker igjen at alt dette er frivillig, men det er ikke det diskusjonen her handler om. Den handler om hva man vansligvis har å gjøre, alenemor kontra samboende mødre. Vil tro at alenemødre også driver med en del aktiviteter og arbeid som ikke akkurat er livsnødvendig.

......

Endret 4. november 2009 av CeeCee

[Gjest Hilde K S]

Her er det Hilde (Med teskje) :

Oj. At jeg ikke har skjønt dette før...

Takk, CeeCee. Du har åpnet øynene mine!

[Gjest Rosas venn]

Du skal få det inn med teskje fra en alenemor

Eller nei, det er ikke du som trenger det inn med teskje, det er disse samboende og gifte som mener at de har det travlere enn en alenemor med samme antall barn og oppgaver.

Men så er det slik at det er sjeldent at antall barn og livssituasjon er lik for alle.

Jeg skjønner ikke helt vitsen med å sette to grupper opp i mot hverandre på en slik måte...

Det er like mange erfaringer som det er mennesker som lever i situasjonene, og mange har også prøvd å både være forelder i forhold, og aleneforsørger.

Det er vanskelig å sammenligne to så ulike livssituasjoner, fordi det er så mange variabler som må tas med i beregningen for å få et riktig bilde.

For eksempel:

Tenk deg å ha en partner som jobber rotasjon/ukependler, og som er borte mer enn han er hjemme.

Du selv er ufør, og har ansvaret for to barn, hvorav det ene barnet har en psykisk utviklingshemming og må følges opp på grunn av det, og det andre barnet har cøliaki og astma/allergi og krever en del tilrettelegging på grunn av det.

I tillegg har du svigerforeldre som må hjelpes og følges opp på grunn av alder og diverse "alderssymptomer" (som demens), hennes egne foreldre er døde, og hun får heller ingen avlastning fra dem.

Dette er en virkelig livssituasjon for en av mine nærmeste.

Tenk deg så at du er aleneforelder med to friske barn, har foreldre som kan avlaste, en barnefar som hun har et godt samarbeid med, og som mer enn gjerne har samvær med barna, både når det er satt opp til samvær, og når han har lyst.

De ringes stort sett hver eneste dag, bare for å fortelle om barnas dag, og for å legge planer.

Dette er en virkelig livssituasjon for en av mine venninner.

Sett så disse situasjonene opp i mot hverandre...

Kan du så si med hånda på hjertet si at det alltid er lettere å være to?

Jeg vet i alle fall at min venninne som er alene med sine barn er full av beundring for hun som klarer å følge opp sine to barn med så store behov, selv om hun er alene hele uken.

Det er helt bevisst at jeg har satt to så ulike situasjoner opp i mot hverandre, nettopp for å vise hvor umulig det er å sette to grupper opp i mot hverandre på en slik måte det blir gjort her.

Jeg er den alenemoren som blir beskrevet i innlegget over her. (Det jeg har uthevet)

Noen her har absolutt behov for å sette ting litt i perspektiv, og kanskje ta et lynkurs i ydmykhet...

Jeg blir ydmyk av å møte mennesker som hun som blir beskrevet i innlegget over, og jeg ser at jeg har veldig lite å klage over.

Når den gifte morens situasjon (i innlegget over) blir bagatellisert så til de grader som det blir i denne tråden, så viser det at enkelte er mer opptatte av å framheve hvor ille de har det fordi de er aleneforeldre, enn å se at andre (alene eller gifte/samboende) kan ha andre (og større) utfordringer enn dem selv.

Jeg gjentar det som har blitt sagt flere ganger i løpet av tråden:

Det er ikke sivilstatus som avgjør hvor travelt det er for foreldre, det er den totale livssituasjonen!

Det å være alene med barn er bare en del av hele bildet...andre faktorer som spiller inn er antall barn, jobbsituasjon, helse, økonomi mm.

Mange aleneforeldre har utfordringer som familier med to foreldre slipper, men det gjelder langt fra alle, og det er temmelig arrogant å tro at "jeg har det alltid verre enn en gift eller samboende forelder, fordi jeg er alene".

[Gjest Gjest]

Men så er det slik at det er sjeldent at antall barn og livssituasjon er lik for alle.

Jeg er den alenemoren som blir beskrevet i innlegget over her. (Det jeg har uthevet)

Noen her har absolutt behov for å sette ting litt i perspektiv, og kanskje ta et lynkurs i ydmykhet...

Jeg blir ydmyk av å møte mennesker som hun som blir beskrevet i innlegget over, og jeg ser at jeg har veldig lite å klage over.

Når den gifte morens situasjon (i innlegget over) blir bagatellisert så til de grader som det blir i denne tråden, så viser det at enkelte er mer opptatte av å framheve hvor ille de har det fordi de er aleneforeldre, enn å se at andre (alene eller gifte/samboende) kan ha andre (og større) utfordringer enn dem selv.

Jeg gjentar det som har blitt sagt flere ganger i løpet av tråden:

Det er ikke sivilstatus som avgjør hvor travelt det er for foreldre, det er den totale livssituasjonen!

Det å være alene med barn er bare en del av hele bildet...andre faktorer som spiller inn er antall barn, jobbsituasjon, helse, økonomi mm.

Mange aleneforeldre har utfordringer som familier med to foreldre slipper, men det gjelder langt fra alle, og det er temmelig arrogant å tro at "jeg har det alltid verre enn en gift eller samboende forelder, fordi jeg er alene".

Dette blir for dumt. Selvfølgelig finnes det situasjoner og situasjoner, selvfølgelig finnes det samboende foreldre som har det jæskla travelt! Har man et sykt barn, blir jo situasjonen spesiell.

Men samboende foreldre har som oftest valgt å ha det travelt - og de har dermed også mulighet til å velge det bort.

I motsetning kan aleneforeldre (da snakker jeg ikke om annenhver-uke-foreldre, men om de som har hovedomsorg med lite eller ingen avlastning fra far) i langt mindre grad velge bort å ha det travelt.

Under ellers tilsvarende forutsetninger er det da opplagt at én voksen i huset betyr større belastning på denne, enn hva som er tilfellet for samboende foreldre?

Jeg må bare le av at noen ser ut til å ikke greie det regnestykket!

[Gjest Rosas venn]

Under ellers tilsvarende forutsetninger er det da opplagt at én voksen i huset betyr større belastning på denne, enn hva som er tilfellet for samboende foreldre?

Jeg må bare le av at noen ser ut til å ikke greie det regnestykket!

Det er allerede fastslått og vedtatt at under like forutsetninger er det opplagt at én voksen har mer å gjøre enn to voksne, men...

Det som ser ut til ikke å gå inn hos mange, er at det er sjeldent at forutsetningene for to familier er så like at det er mulig å sammenligne dem!

[Gjest Gjest]

Innlegg #162 til #165 viser tydelig modenheten og nivået på noen av debattantene her, og da blir det meningsløst å diskutere.

Kom tilbake når dere har opplevd litt mer enn akkurat den livssituasjonen dere har idag, da kan vi diskutere.

[Gjest TS]

Kom tilbake når dere har opplevd litt mer enn akkurat den livssituasjonen dere har idag, da kan vi diskutere.

Hele poenget med trådenen vår å få frem hvor IDIOTISK det er når par klager til alenemødre over hvor dårlig tid de selv har.... hadde aldri trodd at tråden skulle bli så lang! Håper folk her bare er ute etter å diskutere og ikke virkelig TROR at alenemødre har det så mye mindre travelt fordi de ikke har råd til stort hus og bil...HJELP!

[Kosemose]

Hva er dette for noe? En konkurranse i hvem som har det mest vanskelig og fælt?? Jeg tror at hver livssituasjon er unik, og har man det tøft som alenemor betyr ikke det at en annen alenemor kan ha det ganske så greit.

Jeg synes ikke man kan sammenligne det å ha en partner som er ukependler/ bortearbeider og det å være aleneforelder. Det er rett og slett ikke fair.

Enig. At man velger et yrke (eller hobby) som lar den andre i stikken det meste av tiden er et valg man bør ta konsekvensene av. Syns det høres dårlig ut å forvente å bli fritatt for plikter fordi familien har valgt en livssituasjon der den ene støtt er på jobb. Kanskje man må velge annerledes mens barna er små?

Er man to har man også to inntekter. Ja, man har sikkert større hus, to biler, kanskje en hytte e.l., men det er et personlig valg. Der en aleneforelder kan bo med tre barn, kan også et par bo med sine tre barn. Man MÅ ikke ha hytte heller.

Jeg er heller ikke i tvil om at det er lønnsomt å være to. Uansett om man bor trangt eller flott så er inngangsbilletten til en bolig høy. Man er to til å spleise på inventar, og veldig mange utgifter blir ikke spesielt mye høyere fordi om man er to. Ikke så mye at det tilsvarer en hel lønn i allefall.

Nå finnes det jo støtteordninger og tilskudd for de som er alene med barn, blant annet husker jeg at jeg studerte sammen med ei som fikk lønn mens hun studerte (mens jeg satte meg i gjeld) fordi hun hadde et barn hun var alene med. Jeg unner henne det og tenker at hun som alenemor nok ikke hadde studert hvis hun ikke hadde fått denne støtten. Men det er litt morsomt at du så glatt "glemmer" å nevne alle fordelene og godene som fellesskapet bidrar med til aleneforeldre. (ikke misforstå - jeg syns det er veldig bra at vi har støtteordninger).

Er det ting som skal fikses som man ikke har kompetanse på, har gjerne den andre denne kompetansen. Er man alene må man betale andre for å fikse det, ty til venner eller skaffe seg denne kompetansen og fikse det selv.

Det er ikke alle kvinner som kan sy gardiner og det er ikke alle menn som er handymen og som elsker å pusse opp på kveldstid.

En aleneforelder har altså ikke en partner å spille på og støtte seg til og som bidrar. Ikke engang noen uker i året.

Det er da mange aleneforeldre som har et godt nettverk og som har godt samarbeid og god dialog med barnefaren. Jeg skjønner at det må være tøft for de som er mutters alene på fysisk og ikke minst psykisk, men det finnes da ensomme sjeler i forhold og.

Og jeg kjenner foreldre som diskuterer ting som har med barna å gjøre selv om de ikke lenger bor under samme tak. Og jeg vet om fedre som gir blaffen selv om de bor under samme tak.

[Gjest Gjest]

Innlegg #162 til #165 viser tydelig modenheten og nivået på noen av debattantene her, og da blir det meningsløst å diskutere.

Kom tilbake når dere har opplevd litt mer enn akkurat den livssituasjonen dere har idag, da kan vi diskutere.

Unnskyld meg men livserfaring har jeg mer enn nok av. Tror ikke du klarte å lese innlegget mitt #162.

Jeg er alene med to, jeg har vært gift og jeg har kjæreste som også har barn. Så livserfaring har jeg, men det er vel kanskje også derfor jeg uttaler meg om at livet som alene er mye mer slitsomt enn å være gift gitt like mange barn og samme hus. Og når jeg og kjæresten er sammen så får jeg mer tid til meg og mitt, slik er det når man er to voksne.

[Gjest Gjest]

Hele poenget med trådenen vår å få frem hvor IDIOTISK det er når par klager til alenemødre over hvor dårlig tid de selv har.... hadde aldri trodd at tråden skulle bli så lang! Håper folk her bare er ute etter å diskutere og ikke virkelig TROR at alenemødre har det så mye mindre travelt fordi de ikke har råd til stort hus og bil...HJELP!

Det hele begynte vel med at alenemødre klager over hvor dårlig tid de har...og at mødre i parforhold da svarer med at det er travelt uansett om man er en eller to.

Selv har jeg opplevd begge deler over lengre tid, og har ikke hatt det noe dårlig på noen måte, i noen av situasjonene. Fordi jeg har lagt opp livet etter de mulighetene jeg har hatt der og da.

Ungene tar da ikke hele døgnet, og de fleste har da en far som hjelper til innimellom.

Enig. At man velger et yrke (eller hobby) som lar den andre i stikken det meste av tiden er et valg man bør ta konsekvensene av.

Å bli alenemor er også et valg man må ta konsekvensen av, på lik linje med alle andre valg.

Nå er det ikke alle som velger det selv, men mange gjør det. Og uansett; i det øyeblikket man velger å få barn, så tar man på seg et ansvar uten noen som helst garanti for at man alltid skal være to. I dagens samfunn er det vel ingen som tar det som en selvfølge at man alltid kommer til å være to. Tidligere (frem til 80 tallet) var det kanskje mer naturlig å tro det, men ikke nå.

Btw; det er heller ikke alle som kan velge om den andre skal jobbe støtt eller ikke.

[Gjest Gjest]

Det hele begynte vel med at alenemødre klager over hvor dårlig tid de har...og at mødre i parforhold da svarer med at det er travelt uansett om man er en eller to.

???

Jeg startet denne tråden - så jeg vet utmerket godt hvorfor jeg startet den! Jeg er drit lei all misunnelsen som alenemødre møter! Bli alenemødre selv da om dere tror det er så j... mye enklere!

[Gjest Gjest]

Unnskyld meg men livserfaring har jeg mer enn nok av. Tror ikke du klarte å lese innlegget mitt #162.

Jeg er alene med to, jeg har vært gift og jeg har kjæreste som også har barn. Så livserfaring har jeg, men det er vel kanskje også derfor jeg uttaler meg om at livet som alene er mye mer slitsomt enn å være gift gitt like mange barn og samme hus. Og når jeg og kjæresten er sammen så får jeg mer tid til meg og mitt, slik er det når man er to voksne.

Jo, jeg leste innlegget ditt.

Er det noen som har skrevet eller bevist at de har et voksent barn, at de opptrer som mamma for mannen sin?? Eller er det du /dere som har konkludert med det i mangel av gode argument?

Jeg har også livserfaring, fra alle de situasjonene som du nevner, og jeg har hatt det ganske likt uansett hvordan livet har vært. Jeg legger opp til hva jeg har mulighet til der og da, og det har aldri vært noe problem.

Travelt og hektisk har det vært til tider ja, men ikke noe verre i den ene situasjonen enn den andre.

Og nå håper jeg du ikke kommer med den samme regla at da er det fordi jeg har hatt et voksent barn av en mann den gangen jeg var gift, for det stemmer ikke.

Egentlig er det idiotisk å sitte her å diskutere dette, så travelt som vi alle har det. Tror vi bare må konkludere med at noen opplever det sånn, andre slik, uansett kategori. Vi er ikke like, noen stresser lettere enn andre, noen legger lista eller standarden høyere enn andre, noen menn hjelper mer til enn andre, noen fedre hjelper også mer til enn andre selv om de ikke bor med mor, noen barn er mer krevende enn andre, noen bor vanskeligere til enn andre, noen har mindre hjelpemidler enn andre osv.

[Kosemose]

???

Jeg startet denne tråden - så jeg vet utmerket godt hvorfor jeg startet den! Jeg er drit lei all misunnelsen som alenemødre møter! Bli alenemødre selv da om dere tror det er så j... mye enklere!

Spør av nysgjerrighet: På hvilken måte opplever du at kvinner i forhold er misunnelig på alenemødre? Hva er det de er misunnelige på?

Jeg kan se for meg at kvinner i dårlige forhold kan være misunnelig på de som har klart å stable seg på bena alene, og jeg husker jeg var litt misunnelig på min alenemor-studievenninne som slapp å ta opp studielån som jeg måtte. Og jeg (og de fleste andre jeg kjenner som er i forhold) kan da iblant kjenne "misunnelse" på single fordi de ikke alltid trenger å kompromisere, ta hensyn til en annen voksen, osv, og man kan jo tenke at det virker deilig å ha "fri" annenhver helg. Men hvis det er dette du mener med misunnelse du er så lei, så blir det for dumt. Det betyr jo bare at man evner å se at det kan finnes fordeler med de fleste livssituasjoner. At man ser fordeler med alenemortilværelsen og at man til og med kan misunne enkelte sider ved den - er det så ille da?

Jeg kjenner mange alenemødre. Noen er alene hele tiden, andre har barn 50/50, andre igjen har barn mesteparten av tiden men far har samvær. Alle disse kan nevne både ulemper og fordeler, men jeg opplever ikke at de går rundt og føler seg som offer eller martyrer. Skal man tro innlegg i denne tråden er det å være alenemor helvete på jord, og man bør tviholde på mannen sin uansett, siden alt er bedre enn å være alenemor. Jeg tviler litt på at det faktisk er slik, og skjønner ikke hvorfor det er så viktig å gi inntrykk av at det er slik heller. De fleste står på og yter maksimalt ut i fra sine rammer og sine forutsetninger. Det er i allefall min erfaring.

Endret 5. november 2009 av Kosemose

[Gjest Gjest]

Jeg synes damer i forhold kan sette mer pris på at de har en støttespiller og slutte å misunne alenemødre for den friheten de tror at de har!

Jeg er alenemor og har det helt topp! Får skattefradrag og et ekstra barnetrygd og har to uker barnefri sommerferie og 5-6 helger i løpet av året

Likvel har jeg lyst til å finne en mann og dele livet med! (og sønnen min vil jeg skal finne en mann slik at vi skal ha råd til bil.. he he)

Håper bare jeg har flaks og møter en som elsker meg slik dere i par har gjort sett pris på at dere har tid og råd til å ha det travelt med en partner!

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner mange alenemødre. Noen er alene hele tiden, andre har barn 50/50, andre igjen har barn mesteparten av tiden men far har samvær. Alle disse kan nevne både ulemper og fordeler, men jeg opplever ikke at de går rundt og føler seg som offer eller martyrer. Skal man tro innlegg i denne tråden er det å være alenemor helvete på jord, og man bør tviholde på mannen sin uansett, siden alt er bedre enn å være alenemor. Jeg tviler litt på at det faktisk er slik, og skjønner ikke hvorfor det er så viktig å gi inntrykk av at det er slik heller. De fleste står på og yter maksimalt ut i fra sine rammer og sine forutsetninger. Det er i allefall min erfaring.

Dette er min erfaring også!

[Gjest Gjest]

???

Jeg startet denne tråden - så jeg vet utmerket godt hvorfor jeg startet den! Jeg er drit lei all misunnelsen som alenemødre møter! Bli alenemødre selv da om dere tror det er så j... mye enklere!

Denne tråden kom etter et par andre tråder om det samme. Jeg sa ikke denne tråden ble startet....men; det hele begynte med at...

Misunnelse?? Tror ikke det er det som er problemet, men at mange har fordommer ja, det kan jeg være enig i. Ikke uten grunn heller, for noen av dere legger jammen opp til det selv!

[Gjest Gjest]

Ikke uten grunn heller, for noen av dere legger jammen opp til det selv!

Om du leser og ikke bare skriver - så hadde du fått med deg at TS ikke er alenemor!