Foreldre vs aleneforeldre

[Gjest Gjest]

Er vel ikke "sad but true"?

Synes det er kjempeflott og ha mye sosial omgang på jobb - få dekket det behovet

Er litt stusselig da - at jobben er mitt sosiale liv nå stort sett - har jo ikke lyst til å være alenemor - og her er det ingen potensielle til å endre på det men har det absolutt bra på jobben - kunne bare trengt mer tid til å være sosial i andre areaner også! oj... der klagde jeg vist litt

[Gjest Gjest]

Jeg vet hvertfall hva forskjellen på gift og alene er for meg.

Når det var foreldremøte så kunne jeg gå uten å skaffe barnevakt. Det samme med pålagte oppgaver i forbindelse med skolen og barnehage. Enten må ungene være med, eller så må jeg klare skaffe en barnevakt nå når jeg er alene.

Jeg kunne trene på kveldstid og være sikker på at barna hadde det bra. Nå må jeg enten ta dem med eller de er hos venner. Ikke ofte jeg trener ute mer.

Utgiftene er de samme nå som da, men inntekten er nesten halvert. OK, han spiste jo også men ikke for full lønn.

En kunne hjelpe til med lekser samtidig som den andre lagde middag eller gjorde husarbeid.

Jeg kunne være med på seminar på jobben uten at jeg måtte betale barnevakt.

Den ene kunne kjøre et barn til aktivitet, mens den andre var hjemme med det andre eller følge den til aktivitet. Nå må jeg ta med begge to, og innimellom så kræsjer det totalt. Jeg kan ikke være to steder på en gang.

Og som nå, jeg hadde hatt en til å avlaste med to syke barn med influensa. Etter mange mange våkenetter ble jeg selv syk. Høy feber og en kropp som ikke vil samarbeide. Men likevel må jeg stå opp om morgenen og kjøre ungene til skolen. Det samme er det på ettermiddagen. De må også få middag og hjelp til lekser, selv om jeg helst vil krype under dyna og gjemme meg. Men ungene er der uansett om jeg er syk eller ikke.

Dette er bare få eksempler på hva som faktisk er mye mye lettere når man er to.

(Og nå er pinexen i gang, så da kan jeg karre meg ut for å hente barn for nok en hektisk ettermiddag i alenefamilien AS)

Jeg er ikke alene, men min mann er ukependler (som mange andre ektemenn), så jeg opplever akkurat de samme tingene som deg.

Derfor har det av og til vært tungt å svelge når "alenemødre" på skolen til barna, blir fritatt for både dugnader, 17. mai komiteer o.l., fordi de ikke kunne skaffe barnevakt. I tillegg fikk de beundrende kommentarer og mye sympati, når de lot som om de prøvde å få det til.

[Gjest Gjest]

Er litt stusselig da - at jobben er mitt sosiale liv nå stort sett - har jo ikke lyst til å være alenemor - og her er det ingen potensielle til å endre på det men har det absolutt bra på jobben - kunne bare trengt mer tid til å være sosial i andre areaner også! oj... der klagde jeg vist litt

Det er jo akkurat hva du gjør det til selv. Som for alle andre.

Mangel på tid er verdens dårligeste unnskyldning. Det handler ikke om tid, men prioriteringer.

Argumenter gjerne alt dere vil, men dette kommer jeg aldri til å få et annet syn på.

Vi har alle tildelt like mye tid, det er opp til oss selv hva vi velger å bruke den til. Om man er en eller to; det vil alltid være for lite tid til alt vi skulle/burde ha gjort, uansett.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Er litt stusselig da - at jobben er mitt sosiale liv nå stort sett - har jo ikke lyst til å være alenemor - og her er det ingen potensielle til å endre på det men har det absolutt bra på jobben - kunne bare trengt mer tid til å være sosial i andre areaner også! oj... der klagde jeg vist litt

Du ER alenemor. Godta det, få selvrespekt og selvtillit nok til å stå i det - så skal du se at ting flasker seg. Nyt dagene som går - se det positive. Livet er hva du har i dag........ikke hva du ikke har.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke alene, men min mann er ukependler (som mange andre ektemenn), så jeg opplever akkurat de samme tingene som deg.

Derfor har det av og til vært tungt å svelge når "alenemødre" på skolen til barna, blir fritatt for både dugnader, 17. mai komiteer o.l., fordi de ikke kunne skaffe barnevakt. I tillegg fikk de beundrende kommentarer og mye sympati, når de lot som om de prøvde å få det til.

"Som mange andre ektemenn?" Joda, ukependlere finnes jo, men jeg kjenner faktisk ingen.

Hvorfor skriver du alenemødre i anførsel?

Fritatt for dugnader og 17.-maikomiteer? For det første, å sitte i en komité er 100% frivillig, det gjelder både aleneforeldre og ikke-aleneforeldre. Fritagelse fra dugnader - det har jeg aldri opplevd. Tvert imot, i vår foreldredrevne barnehage skal alle foreldre til pers med 10 dugnadstimer i halvåret, og ikke tro at jeg får dette halvert fordi jeg er alene med ungene (100%). Det er bare å ta dem med, begge to, eller skaffe barnevakt. Eller ta seg fri fra jobb.

"Beundrende kommentarer og sympati..." Kvalmende, er du. Jeg skal love deg at det er noe man glatt kunne fortjent når man er 100% alene med mindre barn. Blir du sur av det?

Det er jo akkurat hva du gjør det til selv. Som for alle andre.

Mangel på tid er verdens dårligeste unnskyldning. Det handler ikke om tid, men prioriteringer.

Argumenter gjerne alt dere vil, men dette kommer jeg aldri til å få et annet syn på.

Vi har alle tildelt like mye tid, det er opp til oss selv hva vi velger å bruke den til. Om man er en eller to; det vil alltid være for lite tid til alt vi skulle/burde ha gjort, uansett.

Nei. Det er ikke "akkurat hva man gjør det til selv". Det er ikke så enkelt som å si at det handler om prioriteringer. Du skal gjerne få være flue på veggen hos meg en uke eller to, så skal jeg love deg at du forandrer syn. Jeg kan godt forklare deg det, men jeg skjønner at du ikke kommer til å høre på beskrivelser og argumenter, med mindre du ser det med egne øyne. Velkommen.

[Gjest Gjest]

Det er jo akkurat hva du gjør det til selv. Som for alle andre.

Mangel på tid er verdens dårligeste unnskyldning. Det handler ikke om tid, men prioriteringer.

Du kan umulig ha mye livserfaring - har man familie så kan man ikke lenger egosistisk prioritere å dra på trening eller ut med venner så ofte som man gjerne skulle ønske. Hadde jeg hatt bedre råd så hadde jeg sikkert brukt barnevakt av og til, og hadde jeg hatt enda bedre råd og en far som stilte opp så skulle jeg ha blitt med de andre mammaene på spa weekend til helgen.

Håper du får deg litt mer livserfaring snart - så slipper du å såre flere som faktisk ikke har det like fritt som du tror de har det!

Og når det gjelder prioritereing - så prioriterer jeg selvfølgelig å være hjemme med barna mine og bruke penger på aktiviteter til dem isteden for å la de gå for lut og kaldt vann mens jeg "realiserer meg selv" - det er faktisk ikke noe valg!

Jeg valgte ikke mine foreldre og søsken og jeg valgte ikke at x skulle forelske seg i en annen som bor på en annen kant av landet!

[Gjest Gjest]

"Som mange andre ektemenn?" Joda, ukependlere finnes jo, men jeg kjenner faktisk ingen.

Hvorfor skriver du alenemødre i anførsel?

Fritatt for dugnader og 17.-maikomiteer? For det første, å sitte i en komité er 100% frivillig, det gjelder både aleneforeldre og ikke-aleneforeldre. Fritagelse fra dugnader - det har jeg aldri opplevd. Tvert imot, i vår foreldredrevne barnehage skal alle foreldre til pers med 10 dugnadstimer i halvåret, og ikke tro at jeg får dette halvert fordi jeg er alene med ungene (100%). Det er bare å ta dem med, begge to, eller skaffe barnevakt. Eller ta seg fri fra jobb.

"Beundrende kommentarer og sympati..." Kvalmende, er du. Jeg skal love deg at det er noe man glatt kunne fortjent når man er 100% alene med mindre barn. Blir du sur av det?

Nei. Det er ikke "akkurat hva man gjør det til selv". Det er ikke så enkelt som å si at det handler om prioriteringer. Du skal gjerne få være flue på veggen hos meg en uke eller to, så skal jeg love deg at du forandrer syn. Jeg kan godt forklare deg det, men jeg skjønner at du ikke kommer til å høre på beskrivelser og argumenter, med mindre du ser det med egne øyne. Velkommen.

Jeg kjenner veldig mange menn som reiser bort på jobb, og en del nordsjøarbeidere. Mulig det er mer vanlig her jeg bor enn der du bor. Her er det ihvertfall ikke noe uvanlig i det hele tatt.

Jeg skrev alenemor i anførselstegn fordi i den settingen jeg da sankket om, så er jeg også alenemor på en måte, men har ikke tittelen.

På vår skole er det ikke frivillig å sitte i komitéer. Når det gjelder dugnadsarbeid så sa jeg hvordan det er her. Er ikke sikkert at det er sånn alle steder, men sånn er det ihvertfall her, og jeg kan jo kun snakke for meg selv...

Mulig det er det du synes som gjør meg så kvalmende?? Sjarmerende kommentar forresten

Sympati og beundring fortjener de som virkelig prøver, og ikke de som bruker alenemor-unnskyldningen hver gang de skal slippe unna noe ansvar. Selv har jeg aldri lurt meg unna pliktene mine i skolen til barna, men jeg har vært like mye alene som alenemødre.

[Gjest Gjest]

Sympati og beundring fortjener de som virkelig prøver, og ikke de som bruker alenemor-unnskyldningen hver gang de skal slippe unna noe ansvar. Selv har jeg aldri lurt meg unna pliktene mine i skolen til barna, men jeg har vært like mye alene som alenemødre.

Jeg er alenemor (bortsett fra enkelte ferier- da har jeg "fri") og har aldri opplevd at jeg slipper billigere unna - får heller tildelt samme jobbmengde som de andre foreldreparene deler! Og mens to foreldre drar tildig hjem fra dugnad for å legge ett barn - så jobber både jeg og sønnen min et par timer til på dugnaden fordi jeg har ikke samvittighet for å la noen stå igjen alene med alt til langt på natt!

Skal jeg da dømme alle foreldre som er to nord og ned fordi at enkelte av de ikke stiller opp like mye som meg? - noen av de dukker jo ikke opp i det hele tatt fordi de skal på hytta si!

[Gjest Gjest_Martine_*]

Dette er et spm til dere som bor sammen med den andre forelderen, men alikevel ikke har mer tid enn en som bor alene med barn.

Sittere dere begge to samtidig og hjelper til med lekser?

Trenger dere fire armer for å vaske opp kjelene dere brukte til middag eller til å vaske do? Må begge to sitte i bilen samtidig når barna skal kjøres til aktiviteter? Er dere lenket sammen ettersom dere ikke har bedre tid enn en som er alene med det samme ansvaret?

Blir man plutselig supermannekse når man blir alene med barn - ettersom man klarer å gjøre de samme tingene som to på samme tid?

Sliter virkelig med å få logikken til å gå opp her...

Jeg ønsker meg en mann når jeg en gang får barn - men da regner jeg med at vi kan bytte på med hvem som hjelper til med lekser/kjører til aktiviteter/ vasker doen - slik at vi får mer TID!

En ting er sikkert etter å ha lest denne tråden - jeg er utrolig glad for at vi er to og at jeg slipper å være så bitter som endel kvinner fremstår her.

Jeg har vært alenemor selv - og den største forskjellen er i grunnen at jeg er mye gladere nå, har et langt mer harmonisk liv og det har ungene også.

Vi hjalp ofte til med lekser begge to, men som regel var det meg for mannen jobbet skift og var ofte borte på ettermiddag og kveld. Kamper på ettermiddag og turneringer i helger tok vi del i begge to, fordi vi så på det som en familie-ting og ikke en "stress-ting" som vi måtte bli ferdig med så fort som mulig.

Arbeidsmessig har jeg hatt det like travelt som gift mor som jeg hadde da jeg var alene - men trivselen er MYE større nå, noe som gir meg mer krefter og større gleder i hverdagen. Nå gleder jeg meg som en gal til å komme hjem på ettermiddagen, da jeg var alene grudde jeg meg litt til å komme hjem, ikke fordi det var så mye arbeid og ikke fordi barnet var et strevsomt barn, men fordi jeg ikke trivdes i situasjonen som alenemor.

[Gjest Gjest_Nora_*]

Jeg er ikke alene, men min mann er ukependler (som mange andre ektemenn), så jeg opplever akkurat de samme tingene som deg.

Derfor har det av og til vært tungt å svelge når "alenemødre" på skolen til barna, blir fritatt for både dugnader, 17. mai komiteer o.l., fordi de ikke kunne skaffe barnevakt. I tillegg fikk de beundrende kommentarer og mye sympati, når de lot som om de prøvde å få det til.

Jeg er gjesten du siterte, kaller meg Nora heiheretter.

Ja det finnes enkelte ukependlere og det finnes enkelte som jobber offshore eller på båt. Men er den ene syk så må faktisk den andre trå til, og da har man muligheten om man er to i huset. Den muligheten finnes ikke for oss som faktisk er alene hele tiden.

Min erfaring er en helt annen enn din. De som stiller i FAU, i komiteer og på dugnad er alltid de som er alene. Vi er flinke til å organisere og klarer presse inn slike ting også. Jeg kjenner ikke en alenemor som noen gang har skulket unna et møte eller en dugnad. Eller jo forresten en gang, men da lå gutten hennes syk hjemme.

Er kanskje ikke alle som har familie som stiller som barnevakt heller. Og da må man betale, ikke alles økonomi tillater det dessverre.

Men dere er to selv om din mann pendler, han er der for deg om du har beskymringer og økonomisk. Det er en helt annen tilværelse enn å ta dette selv.

[Gjest Gjest]

En ting er sikkert etter å ha lest denne tråden - jeg er utrolig glad for at vi er to og at jeg slipper å være så bitter som endel kvinner fremstår her.

Nå har jeg lest tråden og lurer på hvem som er bitre??

[Gjest Gjest_Martine_*]

Nå har jeg lest tråden og lurer på hvem som er bitre??

De som skriver innlegg på innlegg for å forsøke å overbevise om at de har det SÅÅÅ mye travlere enn gifte foreldre.

[Gjest Gjest]

De som skriver innlegg på innlegg for å forsøke å overbevise om at de har det SÅÅÅ mye travlere enn gifte foreldre.

Bitre? Det er nå faktisk slik at er man to så er man dobbelt så mange som en. Ergo er det mer travelt og mer som må planlegges. Ingen i tråden her som er bitre av den grunn.

Vil vel heller si at de som er samboene/gifte og ikke skjønner at det er mer å gjøre for en person virker bitre. Men jeg velger å ikke bruke det ordet. Vil heller si at de ikke vet bedre stakkars.

[Gjest Gjest_Martine_*]

Bitre? Det er nå faktisk slik at er man to så er man dobbelt så mange som en. Ergo er det mer travelt og mer som må planlegges. Ingen i tråden her som er bitre av den grunn.

Vil vel heller si at de som er samboene/gifte og ikke skjønner at det er mer å gjøre for en person virker bitre. Men jeg velger å ikke bruke det ordet. Vil heller si at de ikke vet bedre stakkars.

Unnskyld meg - men den tonen du tar her viser vel bitterhet så det holder?

[Gjest Gjest]

Unnskyld meg - men den tonen du tar her viser vel bitterhet så det holder?

Er gift jeg med barnefar så tror ikke det Men jeg har da venner nok som er alene og jeg ser hva de gjør. Dessuten kan jeg bare tenke meg hvordan hverdagen hadde vært om jeg skulle fikse alt alene.

Bitter nei. Empati med andre - ja.

[PiriPiri]

Alenemødre er FLINKE!!! Det krever sin kvinne å være alene med barn.

Jeg har en samboer og vi samarbeider om det meste (uten å gjøre de samme tingene samtidig) og uten det hadde jeg gått i grava tror jeg! Og jeg har bare 1 baby, foreløpig

[Gjest Gjest]

Jeg er gjesten du siterte, kaller meg Nora heiheretter.

Ja det finnes enkelte ukependlere og det finnes enkelte som jobber offshore eller på båt. Men er den ene syk så må faktisk den andre trå til, og da har man muligheten om man er to i huset. Den muligheten finnes ikke for oss som faktisk er alene hele tiden.

Min erfaring er en helt annen enn din. De som stiller i FAU, i komiteer og på dugnad er alltid de som er alene. Vi er flinke til å organisere og klarer presse inn slike ting også. Jeg kjenner ikke en alenemor som noen gang har skulket unna et møte eller en dugnad. Eller jo forresten en gang, men da lå gutten hennes syk hjemme.

Er kanskje ikke alle som har familie som stiller som barnevakt heller. Og da må man betale, ikke alles økonomi tillater det dessverre.

Men dere er to selv om din mann pendler, han er der for deg om du har beskymringer og økonomisk. Det er en helt annen tilværelse enn å ta dette selv.

Tydelig at det varierer rundt om kring- Her i bygda er det ingen alenemødre som er med i Fau, de kan ikke være med på dugnader, ikke være med i 17 mai komite(her er det faste årstrinn som er ansvarlige), stiller ikke opp på foreldremøter. Er ungene med på aktiviteter så skal de alltid sitte på med andre. Barnevakt kan de jo ikke ta seg råd til, for de pengene skal festes bort på lørdag.

[Gjest Gjest]

Alle foretar et valg den dagen de velger å satse på en å dele livet sitt med. Noen valg er ikke like gjennomtenkte. Andre valg kan endre status pga et annet menneske sine valg. Ved å oppføre oss som drittsekk, kan vi skyve noen fra oss. Ved å godta for mye, kan utslette oss selv. Vi kan velge om glasset er halvtomt eller halvfullt. To sider av samme sak. Selv har jeg forsøkt begge deler, og er glad vi nå er to om å dele gleder/sorger/hverdager/fester/barn/hus/liv sammen med. Vi er to og er glad for det, begge to. Men ingenting er gratis: forholdet må pleies og holdes godt, slik at vi ikke mister det igjen slik vi begge har gjort en gang før.

[Gjest Gjest_Nora_*]

Tydelig at det varierer rundt om kring- Her i bygda er det ingen alenemødre som er med i Fau, de kan ikke være med på dugnader, ikke være med i 17 mai komite(her er det faste årstrinn som er ansvarlige), stiller ikke opp på foreldremøter. Er ungene med på aktiviteter så skal de alltid sitte på med andre. Barnevakt kan de jo ikke ta seg råd til, for de pengene skal festes bort på lørdag.

Feste bort på lørdag? Vet du hva de bruker pengene sine på eller bare antar du?

Selv har jeg heller ikke råd til barnevakt i tide og utide, men ikke fordi jeg skal feste bort pengene gitt. Men de går til å brødfø mine barn.

[Gjest Hilde K S]

Her var det mange gjester, gitt...