Gå til innhold

I gamle dager...


Fremhevede innlegg

Skrevet

Den dagen mannen min hadde begynt å forvente ting samt KREVE, hadde det blitt månelyst i dette huset hvertfall;)

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
Hvorfor skulle det være uriktig å "sette menn til slike oppgaver"?

Ser du på mannlige sykepleiere som mindre verdt som Menn fordi de ønsker å hjelpe syke og gamle?

Jeg sier at jeg ikke kunne ha giftet meg med enn- fordi jeg ikke ville ha respektert ham som mann. Og respekt er en grunnlegende ting i et ekteskap- er det ikke?

Endret av Sjefs-snipa
Skrevet
Den dagen mannen min hadde begynt å forvente ting samt KREVE, hadde det blitt månelyst i dette huset hvertfall;)

Du har misforstått... Sjefs-Snipa mener ikke at mannen skal forvente eller kreve, men at kvinne skal gjøre "kvinnetingene" fordi vi er kvinner... Vet ikke helt om jeg har skjønt det riktig selv....

Gjest Tigress
Skrevet

Men i ein felles heim, så verkar det jo litt rart om ein skal setje nokon til å gjere noko som helst - når to menneske bur der må dei vel ha felles ansvar for å halde plassen i stand, all den tid dei begge er med på å skitne han til? Eg skjønar ikkje at det brått skal bli mitt ansvar å halde kåken i stand når eg trass alt flytta inn i Tigers heim. Fram til eg kom inn med alt mitt rot var det hans eiga ansvar å halde kåken i stand, blir det liksom borte då med ein gong eg flytta inn? Ulogisk sysnt eg.

Men vi blir ikkje samde, her er altfor mange ulike syn på korleis ein skal leve livet sitt, og godt er det. Så får ein håpe dei fleste her har vet til å la vere å definere kva som er greit og ikkje når dei er saman med andre folk...

Skrevet
Jeg sier at jeg ikke kunne ha giftet meg med enn- fordi jeg ikke ville ha respektert ham som mann. Og respekt er en grunnlegende ting i et ekteskap- er det ikke?

Deg om det.

HVorfor svarte du ikke på det første spm. mitt? Hvorfor det skulle være urimelig å sette menn til slike oppgaver?

Skrevet
Hvorfor skulle det være uriktig å "sette menn til slike oppgaver"?

Ser du på mannlige sykepleiere som mindre verdt som Menn fordi de ønsker å hjelpe syke og gamle?

Dessuten- dersom han hadde et brennende ønske om å hjelpe syke og gamle: hvorfor kunne han ikke bli lege da?

Skrevet
Du har misforstått... Sjefs-Snipa mener ikke at mannen skal forvente eller kreve, men at kvinne skal gjøre "kvinnetingene" fordi vi er kvinner... Vet ikke helt om jeg har skjønt det riktig selv....

åååååå, jeg fikk ikke helt taket på denne tråden.

Jaja, jeg tror ikke jeg har så mye å stille opp med. Jeg er ikke heeelt der;)

*rusler å finner noe annet å lese på;)*

Skrevet
Dessuten- dersom han hadde et brennende ønske om å hjelpe syke og gamle: hvorfor kunne han ikke bli lege da?

Fordi det er nerverdigende for en mann å jobbe som hjelpepleier??

Skrevet
Men i ein felles heim, så verkar det jo litt rart om ein skal setje nokon til å gjere noko som helst - når to menneske bur der må dei vel ha felles ansvar for å halde plassen i stand, all den tid dei begge er med på å skitne han til? Eg skjønar ikkje at det brått skal bli mitt ansvar å halde kåken i stand når eg trass alt flytta inn i Tigers heim. Fram til eg kom inn med alt mitt rot var det hans eiga ansvar å halde kåken i stand, blir det liksom borte då med ein gong eg flytta inn? Ulogisk sysnt eg.

Men vi blir ikkje samde, her er altfor mange ulike syn på korleis ein skal leve livet sitt, og godt er det. Så får ein håpe dei fleste her har vet til å la vere å definere kva som er greit og ikkje når dei er saman med andre folk...

Tror vi alle er enige om at vi har ulike verdier og holdninger, og at vi ikke blir enige. Jeg reagerer bare på at Sjefs-snipa virker til å mene at vi ikke er Kvinner nok for mennene våre, og mennene våre ikke er menn nok for oss, siden vi ikke ønsker å holde på tradisjonelle kjønnsroller og - oppgaver.

Skrevet
Men i ein felles heim, så verkar det jo litt rart om ein skal setje nokon til å gjere noko som helst - når to menneske bur der må dei vel ha felles ansvar for å halde plassen i stand, all den tid dei begge er med på å skitne han til? Eg skjønar ikkje at det brått skal bli mitt ansvar å halde kåken i stand når eg trass alt flytta inn i Tigers heim. Fram til eg kom inn med alt mitt rot var det hans eiga ansvar å halde kåken i stand, blir det liksom borte då med ein gong eg flytta inn? Ulogisk sysnt eg.

Men vi blir ikkje samde, her er altfor mange ulike syn på korleis ein skal leve livet sitt, og godt er det. Så får ein håpe dei fleste her har vet til å la vere å definere kva som er greit og ikkje når dei er saman med andre folk...

Ja, det ansvaret faller bort, sammen med ansvaret for å sende julekort, gaver og bursdagsgratulasjoner til hans familie :)

Skrevet
Tror vi alle er enige om at vi har ulike verdier og holdninger, og at vi ikke blir enige. Jeg reagerer bare på at Sjefs-snipa virker til å mene at vi ikke er Kvinner nok for mennene våre, og mennene våre ikke er menn nok for oss, siden vi ikke ønsker å holde på tradisjonelle kjønnsroller og - oppgaver.

Tja, lett for henne å snakke, hun som hverken har husarbeid eller jobb.

Gjest Tigress
Skrevet
Jeg reagerer bare på at Sjefs-snipa virker til å mene at vi ikke er Kvinner nok for mennene våre, og mennene våre ikke er menn nok for oss, siden vi ikke ønsker å holde på tradisjonelle kjønnsroller og - oppgaver.

Det er det same eg reagerer på: bullshit i mi bok, men vi blir nok ikkje samde om det heller.

Skrevet
Dessuten- dersom han hadde et brennende ønske om å hjelpe syke og gamle: hvorfor kunne han ikke bli lege da?

Han orket ikke en så lang utdanning? Han hadde ikke gode nok karakterer til å komme inn på legestudiet? Han hadde ikke lyst/ interesse for å jobbe med syke og gamle på den måten? Kan være mange grunner til at han valgte slik han valgte. Jeg synes man skal bli respektert for de valgene man tar utfra sine egne ressurser og evner her i livet. Sålenge man ikke plager andre, og er grei og snill, synes jeg forøvrig man kan gjøre som man vil....

Gjest regine ii
Skrevet
Diskusjonen nådde et høydepunkt da en av festdeltakerne skulle beskrive hvilken dårlig kone hun hadde vært for sin mann:

(sitat) -" hennes mann måtte til og med smøre matpakken sin til jobb i alle år" Hvor har romantikken blitt av? Hvor har stoltheten over å være kone blitt av?

I innledningsinnlegget ditt setter du da vitterlig likhetstegn mellom "stolthet over å være kone" og "smøre matpakke til sin mann".

Når du så konfronteres med at husarbeid (som da vitterlig også matpakkesmøring er en del av) er noe du gjør for din mann skriver du:

At mannen min skulle sette pris på at jeg vasket for ham?? Hvor i alle dager har du det fra? Han setter pris på at jeg viser ham hengivenhet- men det har da ingenting med gulvvask å gjøre. Han setter selvsagt pris på et rent hjem- men om det er jeg eller en vaskehjelp som gjør det: har da ingenting å si (!) Han er da vitterlig ikke glad i meg fordi jeg gjør verken det ene eller det andre- men jeg gleder ham ved å gjøre små ting for ham. Og det gleder meg å gjøre dem for ham.

Altså: du "gjør ting for din mann for å glede han" men det innebærer altså ikke de kjedelige husarbeidsoppgavene som f.eks. gulvvask. Samtidig kritiserer du oss andre som mener at det er begges ansvar hvordan hjemmet ser ut, og hevder at fordi vi mener at husarbeid bør deles på, så er vi ikke glade nok i våre menn.

Ut fra det du skriver innledningsvis er jo det ultimate bevis for en kvinnes hengivenhet for sin mann nettopp at hun gjør alle de rutinepregede, kjedelige husarbeidsoppgavene! Hun MÅ jo iflg. deg gjøre dette, ellers er hun verken en god kvinne, eller en god kone. Det er jo nettopp de huslige syslene som er det å skape et hjem, om det er å brodere en ny løper eller vaske gulvet, eller smøre matpakke til sin mann!

Det ironiske i det hele er også at jeg kjenner mange kvinner som faktisk gjør det meste av husarbeidet, for FELLESSKAPET! Jeg hater å stryke skjorter, men i perioder hvor min samboer jobber mye så gjør jeg det for han. Ikke fordi han krever det - men fordi jeg SER at han trenger det! Og fordi jeg ønsker at vi skal ha det bra SAMMEN. Han gjør også ting for meg - eller heller for FELLESSKAPET.

At vi begge to jobber, er en selvfølge - likeså at vi begge tar ansvar for hus og hjem. DA gleder vi faktisk hverandre, og skaper sammen et liv og et hjem som vi begge er glade for og stolte av.

Skrevet
åååååå, jeg fikk ikke helt taket på denne tråden.

CeeCee: du har skjønt det riktig (!) :)

"-Snipa mener ikke at mannen skal forvente eller kreve, men at kvinne skal gjøre "kvinnetingene" fordi vi er kvinner... "

Skrevet
Tja, lett for henne å snakke, hun som hverken har husarbeid eller jobb.

Ikke sant? Selv om jeg hadde hatt muligheten til det, hadde jeg ikke orket å være hjemme.... Jeg er nok hjemme som det er. Men hadde jeg vært steinrik, og kunne hatt vaskehjelp, hushjelp og ikke måtte gjort husarbeid, så kanskje... da kunne jeg fylt tiden med ting som jeg hadde lyst å gjøre, men det inkluderer slett ikke matpakkelaging altså...

Skrevet
Han orket ikke en så lang utdanning? Han hadde ikke gode nok karakterer til å komme inn på legestudiet?

Middelådige evner er noe jeg ikke setter veldig stor pris på uansett- uavhengig av kjønn.

Men herregud- la gutten være både sykesøster og barnehagetante: men jeg personlig klarer da ikke å respektere ham som mann. Værre er det ikke.

Skrevet
Ikke sant? Selv om jeg hadde hatt muligheten til det, hadde jeg ikke orket å være hjemme.... Jeg er nok hjemme som det er. Men hadde jeg vært steinrik, og kunne hatt vaskehjelp, hushjelp og ikke måtte gjort husarbeid, så kanskje... da kunne jeg fylt tiden med ting som jeg hadde lyst å gjøre, men det inkluderer slett ikke matpakkelaging altså...

Heng dere nå ikke så opp i matpakkesmøringen (!) Det var en diskusjon som pågikk i 60-årsdagen: ikke noe jeg gjør daglig! Selvsagt, skal vi på tur: er det jeg som pakker sekken og fikser turmaten! Men: mannen min er på ingen måte borte på jobb- og med behov for matpakke- daglig!

Skrevet
Tja, lett for henne å snakke, hun som hverken har husarbeid eller jobb.

Driver hun ikke eget firma???

Gjest working 9to5
Skrevet

Sjefs-snipa:

Du begynner med å spørre om kor romantikken med tradisjonelle kjønnsroller har blitt av, til å bli meir og meir ekstrem, og litt lite truverdig, i dine uttalelser, men jaja. (Du trives litt som kverulant, gjør du ikkje :fnise: Heilt ærlig trur eg du er bullshit fra ende til annen, men det interessant å diskutere dette )

Personlig ser eg verdi i at folk får velge det dei ønsker – du får velge å vere heime, eg velger å jobbe. Og ikkje alle er så heldige at dei kan velge.

Men du må se at du angivelig er i ein litt annen situasjon enn mange som er heime, siden mannen din tydeligvis heller ikkje trenger å jobbe særlig. Regner med at dåke då har masse fritidsaktiviteter, reiser masse osv, ellers trur eg i alle fall eg og mannen min hadde kjeda vettet av oss i ein slik situasjon. (Herregud, ”familieformuen”, og hunder sammenlignes med det å ha barn, kor tar du det fra?) Eg må innrømme at eg syns at dei som velger å vere heime uten barn (med barn er nokke heilt anna) kanskje er litt late? Har sjøl vært heime ein periode – uten barn – og det var ikkje masse å ta seg til, sjøl om eg då tok meg av alt av husarbeid og matlaging. Men sjølsagt, det blir jo annerledes om ein er i ein krets av heimefruer ein kan fly på kaffeslabberas og konditori med – eg kjenner ingen som er heimeverande. Og alle desse sosiale forpliktelsene du snakker om, du får det til å høres ut som om ingen, hverken menn eller kvinner i omgangskretsen dåkes jobber...

No må det seiest at eg ikkje valgte å vere heime denne perioden, det var den tida det tok fra fullførte studier, til eg fekk jobb. Mannen likte det lite, og var enda gladere enn meg når jobben endelig var i boks. Og han har meir enn god nok økonomi til å finansiere ei heimeverande kone. Hadde mannen min ønska seg ei heimeverande kone, hadde han valgt nokken andre, og hadde eg ønska å gå heime, hadde eg valgt ein annen mann. Enkelt og greit!

For øvrig er ikkje ein gang besteforeldra mine på snart 90 like kjønnsstereotype som det du øyensynlig meiner ein bør vere for å vere lykkelige og ekte.

Og ein ting til. Ka med alle dei som er single, og ikkje har ein partner til å understøtte sin maskulinitet/femininitet? Med mindre han bur heime til han gifter seg, og flytter heim igjen ved skilsmisse, kan vanlige menn vanskelig unngå ”kvinnfolkarbeid”. Dei færreste har råd til hushjelp… Om dei tenker som deg, må dei i så fall slite fryktelig med eget sjølbilde/identitet.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...