I gamle dager...

[Gjest kona]

Ja akkurat. Kvinner ønsket å ha et valg. Men har vi et valg når man blir sett ned på om man velger å være husmor, og faktisk liker det? Joda valget er der kanskje, men man blir jo sett på som et annenrangs menneske.

Jeg kan skifte dekk hvis jeg må, men til denne tid har jeg ikke hatt behov for det.

Denne tråden beviser iallefall at det er sant det jeg påstår. Liker man kvinnesysler så er man undertrykt i de flestes øyne. Jeg valgte en jobb som renholder, jobbet med det i 16 år, og stortrivdes. Hvorfor? Jeg liker det. Er det så fordømt vanskelig å forstå?????

Det er da ingen her som har sagt at de som liker kvinnesysler er undertrykte? I hvert fall kan ikke jeg huske det. Men jeg husker å ha lest flere av de som liker seg hjemme som kommer med antagelser om at vi andre ser på dem som undertrykte. Du gjør hva du vil for min del så lenge det er noe du velger av deg selv frivillig, og det ser jeg flere som har sagt. Vi har et valg og ingen trenger å kritisere noen for de valgene de tar.

[Gjest regine ii]

Det mange av dere synes å glemme, er at ser vi historien som en litt lenger periode enn ca 1950/60-tall så har ikke kvinner flest hatt "valget" om å være hjemmeværende. Dette har det kun vært overklassens kvinner som kunne gjøre - og hvor mange har det egentlig vært?

Den jevne bondekone har pent måttet jobbe for å dra lasset ifht. gårdens drift. Greit nok at det var "manneoppgaver" og "kvinneoppgaver", men for mange kvinner har dette vært nokså illusorisk - jfr. alle som har bodd langs kysten og hatt menn som var fiskere og var ute lenge om gangen.

Den jevne husmannskone har pent måttet jobbe også utenfor husmannsplassen for å få tingene til å gå rundt.

Etter at industrialiseringen kom i gang, så har også den jevne arbeiderkone måttet jobbe utenfor hjemmet - de hadde ikke noe valg om familien skulle overleve.

Det var kun i perioden etter 2. vk, og da særlig 50-tallet, hvor en hadde mange rene husmødre. Som hadde som hovedoppgave og sørge for mann og barn og holde hjemmet pent. Paradoksalt nok i en tid hvor det å holde hjemmet rent ble stadig enklere, pga de nye hjelpemiddlene som etterhvert kom i bruk. I de dager var det heller ikke noe valg for kvinnen - den som uttrykte ønske om å ta en utdannelse og faktisk bruke denne, ble nokså uglesett. Dvs. de MÅTTE bli gift og blir husmødre, uansett om de ville eller ikke.

Heldigvis er det ikke sånn i dagens Norge lenger. Både kvinner og menn forventes å jobbe, de forventes å ta ansvar for egen økonomi. Og det er bra! Det som ikke er like bra er at barna i noen grad blir skadelidende, fordi både mor og far er mye hjemmefra. Men det løser man ikke ved å si at kvinner MÅ være hjemme! Eller at menn ikke er "maskuline" hvis de er hjemme!

Likestilling handler om valg - det handler om å kunne velge på tross av kjønn. Det handler om at både menn og kvinner har evner og muligheter, som ikke er definert etter hvorvidt de er menn eller kvinner. Å si at det er mer "naturlig" at en kvinne vasker opp enn at en mann gjør det er både dumt og latterlig. det samme er det å si at kvinners deltakelse i arbeidslivet kun er en "hobby" og hun må likevel ta alt av hus/hjemmearbeid.

Det handler ikke om at man ikke tar vare på hverandre i et parforhold hvis ikke hun smører matpakke og han ikke hogger ved. Å definere kvinne/mannsrollen på denne måten setter begge parter i en tvangstrøye, og fratar både menn og kvinner valg.

At sjefssnipa har så god økonomi at hun kan velge å ikke jobbe er helt sikkert fint for henne - men det sier lite om femininitet/maskulinitet. For de fleste er ikke en slik tilværelse mulig, og for mange - både kvinner og menn - heller ikke ønskelig. Fordi vi trenger mer å fylle dagene våre med enn å tørke støv.

(forøvrig lager jeg også treretters middager fra bunnen av når det er nødvendig, inklusive hjemmebakt brød - men det er ved siden av full jobb..... I tillegg lager jeg alltid middag, nesten alltid fra grunnen av det og...... )

[Gjest Gjest_hmm_*]

Jeg ser at du unngår å svare på det Sjefs-snippa: (og det har blitt skrevet flere ganger).

De fleste kokker / bakere er menn. Det finnes langt flere mannlige kjøkkensjefer rundt omkring, og det gjelder på mange av de dyreste og mest fancye restauranter. Det er ingen tvil om at menn kan lage mat!!! Jeg er verken mann eller kokk, men hadde jeg vært det, hadde jeg blitt så provosert hvis jeg hadde møtt deg og du hadde rakket ned på meg og min jobb. For det er jo det du gjør her inne, men tørr du å gjøre det face to face til en mannlig kokk f.eks? Går du inn på kjøkkenet på restauranten å ser til at det er kvinnlige kokker som lager maten din?

Jammen, da er det en karriere, hjemme er det kvinnearbeid.

Det er helt greit at Sjefs-snipa mener det hun mener men jeg hadde kanskje ønsket at hun gjennom de trådene hun har opprettet om nettopp dette temaet kunne innsett at vi alle er forskjellige og at vi trives med forskjellige ting. At det jeg liker ikke er mindre verdt enn det hun liker. At mange av oss andre ikke føler at mennene våre blir mindre menn fordi om de deltar og gjør de samme tingene som oss.

[flickan]

Det mange av dere synes å glemme, er at ser vi historien som en litt lenger periode enn ca 1950/60-tall så har ikke kvinner flest hatt "valget" om å være hjemmeværende. Dette har det kun vært overklassens kvinner som kunne gjøre - og hvor mange har det egentlig vært?

Den jevne bondekone har pent måttet jobbe for å dra lasset ifht. gårdens drift. Greit nok at det var "manneoppgaver" og "kvinneoppgaver", men for mange kvinner har dette vært nokså illusorisk - jfr. alle som har bodd langs kysten og hatt menn som var fiskere og var ute lenge om gangen.

Den jevne husmannskone har pent måttet jobbe også utenfor husmannsplassen for å få tingene til å gå rundt.

Etter at industrialiseringen kom i gang, så har også den jevne arbeiderkone måttet jobbe utenfor hjemmet - de hadde ikke noe valg om familien skulle overleve.

Det var kun i perioden etter 2. vk, og da særlig 50-tallet, hvor en hadde mange rene husmødre. Som hadde som hovedoppgave og sørge for mann og barn og holde hjemmet pent. Paradoksalt nok i en tid hvor det å holde hjemmet rent ble stadig enklere, pga de nye hjelpemiddlene som etterhvert kom i bruk. I de dager var det heller ikke noe valg for kvinnen - den som uttrykte ønske om å ta en utdannelse og faktisk bruke denne, ble nokså uglesett. Dvs. de MÅTTE bli gift og blir husmødre, uansett om de ville eller ikke.

Heldigvis er det ikke sånn i dagens Norge lenger. Både kvinner og menn forventes å jobbe, de forventes å ta ansvar for egen økonomi. Og det er bra! Det som ikke er like bra er at barna i noen grad blir skadelidende, fordi både mor og far er mye hjemmefra. Men det løser man ikke ved å si at kvinner MÅ være hjemme! Eller at menn ikke er "maskuline" hvis de er hjemme!

Likestilling handler om valg - det handler om å kunne velge på tross av kjønn. Det handler om at både menn og kvinner har evner og muligheter, som ikke er definert etter hvorvidt de er menn eller kvinner. Å si at det er mer "naturlig" at en kvinne vasker opp enn at en mann gjør det er både dumt og latterlig. det samme er det å si at kvinners deltakelse i arbeidslivet kun er en "hobby" og hun må likevel ta alt av hus/hjemmearbeid.

Det handler ikke om at man ikke tar vare på hverandre i et parforhold hvis ikke hun smører matpakke og han ikke hogger ved. Å definere kvinne/mannsrollen på denne måten setter begge parter i en tvangstrøye, og fratar både menn og kvinner valg.

At sjefssnipa har så god økonomi at hun kan velge å ikke jobbe er helt sikkert fint for henne - men det sier lite om femininitet/maskulinitet. For de fleste er ikke en slik tilværelse mulig, og for mange - både kvinner og menn - heller ikke ønskelig. Fordi vi trenger mer å fylle dagene våre med enn å tørke støv.

(forøvrig lager jeg også treretters middager fra bunnen av når det er nødvendig, inklusive hjemmebakt brød - men det er ved siden av full jobb..... I tillegg lager jeg alltid middag, nesten alltid fra grunnen av det og...... )

Enig med du! Du sa ting også på en mye hyggeligere måte enn jeg klarte, for jeg må innrømme at TS og enkelte av hennes tilhengere provoserer meg.

[Gjest kona]

Det mange av dere synes å glemme, er at ser vi historien som en litt lenger periode enn ca 1950/60-tall så har ikke kvinner flest hatt "valget" om å være hjemmeværende. Dette har det kun vært overklassens kvinner som kunne gjøre - og hvor mange har det egentlig vært?

Den jevne bondekone har pent måttet jobbe for å dra lasset ifht. gårdens drift. Greit nok at det var "manneoppgaver" og "kvinneoppgaver", men for mange kvinner har dette vært nokså illusorisk - jfr. alle som har bodd langs kysten og hatt menn som var fiskere og var ute lenge om gangen.

Den jevne husmannskone har pent måttet jobbe også utenfor husmannsplassen for å få tingene til å gå rundt.

Etter at industrialiseringen kom i gang, så har også den jevne arbeiderkone måttet jobbe utenfor hjemmet - de hadde ikke noe valg om familien skulle overleve.

Det var kun i perioden etter 2. vk, og da særlig 50-tallet, hvor en hadde mange rene husmødre. Som hadde som hovedoppgave og sørge for mann og barn og holde hjemmet pent. Paradoksalt nok i en tid hvor det å holde hjemmet rent ble stadig enklere, pga de nye hjelpemiddlene som etterhvert kom i bruk. I de dager var det heller ikke noe valg for kvinnen - den som uttrykte ønske om å ta en utdannelse og faktisk bruke denne, ble nokså uglesett. Dvs. de MÅTTE bli gift og blir husmødre, uansett om de ville eller ikke.

Heldigvis er det ikke sånn i dagens Norge lenger. Både kvinner og menn forventes å jobbe, de forventes å ta ansvar for egen økonomi. Og det er bra! Det som ikke er like bra er at barna i noen grad blir skadelidende, fordi både mor og far er mye hjemmefra. Men det løser man ikke ved å si at kvinner MÅ være hjemme! Eller at menn ikke er "maskuline" hvis de er hjemme!

Likestilling handler om valg - det handler om å kunne velge på tross av kjønn. Det handler om at både menn og kvinner har evner og muligheter, som ikke er definert etter hvorvidt de er menn eller kvinner. Å si at det er mer "naturlig" at en kvinne vasker opp enn at en mann gjør det er både dumt og latterlig. det samme er det å si at kvinners deltakelse i arbeidslivet kun er en "hobby" og hun må likevel ta alt av hus/hjemmearbeid.

Det handler ikke om at man ikke tar vare på hverandre i et parforhold hvis ikke hun smører matpakke og han ikke hogger ved. Å definere kvinne/mannsrollen på denne måten setter begge parter i en tvangstrøye, og fratar både menn og kvinner valg.

At sjefssnipa har så god økonomi at hun kan velge å ikke jobbe er helt sikkert fint for henne - men det sier lite om femininitet/maskulinitet. For de fleste er ikke en slik tilværelse mulig, og for mange - både kvinner og menn - heller ikke ønskelig. Fordi vi trenger mer å fylle dagene våre med enn å tørke støv.

(forøvrig lager jeg også treretters middager fra bunnen av når det er nødvendig, inklusive hjemmebakt brød - men det er ved siden av full jobb..... I tillegg lager jeg alltid middag, nesten alltid fra grunnen av det og...... )

Det stemmer, den rene husmor er en 50-talls oppfinnelse.

[Gjest Gjest]

Jammen, da er det en karriere, hjemme er det kvinnearbeid.

Det er helt greit at Sjefs-snipa mener det hun mener men jeg hadde kanskje ønsket at hun gjennom de trådene hun har opprettet om nettopp dette temaet kunne innsett at vi alle er forskjellige og at vi trives med forskjellige ting. At det jeg liker ikke er mindre verdt enn det hun liker. At mange av oss andre ikke føler at mennene våre blir mindre menn fordi om de deltar og gjør de samme tingene som oss.

Vet du, den kjøper jeg ikke. I følge Sjefs-Snipas argumentasjon er alt som handler om kjøkken og alt som er arbeid der, en kvinnearena. Her hører ikke mannen hjemme. Og i følge henne, spiller det da ingen rolle om dette er karriere eller på hjemmefronten.

[Purple Basil]

Takk TS for at du gjorde dagen min litt morsommere.

Makan til gamle og sidrompa holdninger finner jeg ikke engang igjen hos min bestemor på 86 år. Selv hun hadde blitt provosert over den nedlatende holdningen du har til kvinner OG menn.

Jeg håper ikke du har egne barn, de vil jo blir frarøvet kontakt med faren sin med det opplegget du skisserer her. Men du mener sikkert at menn ikke er skikekt til å passe barn, så det er kansje like greit.

Nei, vet du hva. Jeg tror du er for lat til å jobbe jeg. Norge har faktisk ikke råd til at alle kvinner skal gå hjemme. Du som har så høy utdannelse innen økonomi burde jo ha fått med deg at Norge skriker etter arbeidskraft. Nei ta deg sammen, og bidra til fellesskapet du også. Men ta gjerne alt husarbeidet i tillegg altså, om det gjøre deg lykkelig. Jeg for min del, finner heldigvis lykken andre steder enn nederst i skittenøyskurven og sure vaskekluter.

Og jeg tror faktisk de fleste kvinnner er enig med meg. Kvinnekampen har jo ikke pågått for moro skyld. Den har kommet som en følge av at kvinner ikke ønsket å leve på den måten som du skisserer.

Og vet du, jeg synes nesten det er flaut om du ikke kan skifte dekk jeg. Tenk om du blir stående på fjellet med punktert dekk og fryser halvt ihjel fordi du ikke gidder å lære deg "manne-ting" og rir dine prinsipper. Dritflaut og uansvarlig spør du meg.

*slår meg på låret*

Genialt svar :D:D:D

[Gjest Lily1]

Norge har faktisk ikke råd til at alle kvinner skal gå hjemme. Du som har så høy utdannelse innen økonomi burde jo ha fått med deg at Norge skriker etter arbeidskraft. Nei ta deg sammen, og bidra til fellesskapet du også. Men ta gjerne alt husarbeidet i tillegg altså, om det gjøre deg lykkelig. Jeg for min del, finner heldigvis lykken andre steder enn nederst i skittenøyskurven og sure vaskekluter.

Akkurat den kommentaren var myntet på de som velger å ta alt husarbeidet i tillegg til full jobb, som TS så friskt foreslår at flere burde gjøre. Jeg forstår det som at TS mener at å jobbe bør komme sekundært etter at vaskekluten er vridd, men dette gjelder selvsagt kun kvinner. Menn står visst fritt til å velge jobb fremfor hus og hjem.

Vi vanker visst i helt forskjellig miljø, for i min omgangskrets blir de som velger å bli hjemme sett på som heldige. Ikke alle har økonomi til å bare ha en inntekt. Når man i tillegg tenker på tapte pensjonspoeng snakker vi virkelig store beløp.

Hvis dette var en kommentar myntet på de som velger å ta alt husarbeid i tillegg til full jobb, så mener jeg du formulerte deg på en meget dårlig måte.

Norge har faktisk ikke råd til at alle kvinner skal gå hjemme.... Norge skriker etter arbeidskraft. Nei ta deg sammen, og bidra til fellesskapet du også. Men ta gjerne alt husarbeidet i tillegg altså, om det gjøre deg lykkelig.

Her sier du da vitterlig at hjemmeværende husmødre ikke bidrar til fellesskapet, og at de skader norsk økonomi ved å velge å være hjemme.

Hvis du ikke mente det på den måten jeg oppfattet det, beklager jeg, men jeg kan ikke se at en slik kommentar var myntet på de som velger å være fulltidsjobbende, og også ta alt husarbeid i tillegg.

[flickan]

Hvis dette var en kommentar myntet på de som velger å ta alt husarbeid i tillegg til full jobb, så mener jeg du formulerte deg på en meget dårlig måte.

Her sier du da vitterlig at hjemmeværende husmødre ikke bidrar til fellesskapet, og at de skader norsk økonomi ved å velge å være hjemme.

Hvis du ikke mente det på den måten jeg oppfattet det, beklager jeg, men jeg kan ikke se at en slik kommentar var myntet på de som velger å være fulltidsjobbende, og også ta alt husarbeid i tillegg.

Jeg ser at jeg kan ha formulert meg litt dårlig, og det beklager jeg. Og jeg mener faktisk at kvinner som er hjemme uten barn (som er TS sitt tilfelle) ikke i vesentlig grad bidrar til fellesskapet. Om ALLE norske kvinner velger denne løsningen er det faktisk skadelig for norsk økonomi.

Edit: Jeg føler for å preisere at jeg synes det er en vesenstor forskjell på være hjemme med barn enn å "bare" være husmor. For de som nevnte at det er minst like slitsomt å ta vare på et hus som det er å være i full jobb, så føler jeg at det huset bør romme minst 1 barn for at den påstanden skal stemme. Og jeg synes det har stor verdi at foreldre er hjemme med barna sine, så det er sagt. Jeg føler at TS mer vinklet denne debatten til å gjelde å være en god hustru og kone, fremfor å være en god mor for sine barn. For å si det sånn, jeg er mer enn gjerne villig til å være hjemme/jobbe redusert for mine barn, men ikke for min mann. Men jeg er sikkert ikke særlig god kone heller da

Endret 11. august 2008 av flickan

[Gjest minimia]

Her sier du da vitterlig at hjemmeværende husmødre ikke bidrar til fellesskapet, og at de skader norsk økonomi ved å velge å være hjemme.

Og det stemmer jo.

[Gjest Lily1]

Jeg ser at jeg kan ha formulert meg litt dårlig, og det beklager jeg. Og jeg mener faktisk at kvinner som er hjemme uten barn (som er TS sitt tilfelle) ikke i vesentlig grad bidrar til fellesskapet. Om ALLE norske kvinner velger denne løsningen er det faktisk skadelig for norsk økonomi.

Edit: Jeg føler for å preisere at jeg synes det er en vesenstor forskjell på være hjemme med barn enn å "bare" være husmor. For de som nevnte at det er minst like slitsomt å ta vare på et hus som det er å være i full jobb, så føler jeg at det huset bør romme minst 1 barn for at den påstanden skal stemme. Og jeg synes det har stor verdi at foreldre er hjemme med barna sine, så det er sagt. Jeg føler at TS mer vinklet denne debatten til å gjelde å være en god hustru og kone, fremfor å være en god mor for sine barn. For å si det sånn, jeg er mer enn gjerne villig til å være hjemme/jobbe redusert for mine barn, men ikke for min mann. Men jeg er sikkert ikke særlig god kone heller da

Da ser jeg hva du mente, og da er vi også enige.

[Gjest Cynthia]

Registerer at sjefs-snippa ikke har svart på spørsmålene mine ennå.

[flickan]

Da ser jeg hva du mente, og da er vi også enige.

Ingenting er som en god debatt, for deretter å finne ut at man er enige

[Gjest Lily1]

Ingenting er som en god debatt, for deretter å finne ut at man er enige

Enig igjen du...

[Sjefs-snipa]

Edit: Jeg føler for å preisere at jeg synes det er en vesenstor forskjell på være hjemme med barn enn å "bare" være husmor. For de som nevnte at det er minst like slitsomt å ta vare på et hus som det er å være i full jobb, så føler jeg at det huset bør romme minst 1 barn for at den påstanden skal stemme.

I tillegg til stort hus og hage- har vi mange sosiale forpliktelser som krever mye tid. Som tidligere nevnt tar det også tid å forvalte familieformuen. Sist, men ikke minst, har vi en håndfull hunder som nok krever mer tid og oppmerksomhet enn 1 unge.

[CeeCee]

Synees Sjefs-Snipa bør ta seg en pære.... Fatter ikke hvorfor hun skal være så arrogant og nedlatende overfor folk som velger annerledes enn henne.

Jeg er ikke samboer for øyeblikket, men har en kjæreste. Han tjener godt og jeg kunne sikkert vært hjemmeværende hvis jeg ville det. Men jeg VIL IKKE! Jeg hadde kjeda rævva av meg hjemme... Jeg trenger nye impulser og inntrykk og jeg trenger å ha mye kontakt med andre voksne mennesker. Jeg trenger også å "komme meg ut" av huset, annet enn bare for å handle, gjøre ærender, hente barn på skole osv. M.a.o. Jeg har andre behov enn Sjefs-Snipa. Jeg har behov for være borte fra "mannen" og barna noen timer om dagen. Skulle jeg og han vært sammen hele dagen, helle året så hadde vi gått lei av hverandre. Flott at Sjefs-Snipa og mannen får så mye tid sammen som de vil ha, men det hadde ikke fungert for oss.

Jeg liker ikke og kan ikke bake gjærbakst, og overlater dette til bakeiene. Jeg liker ikke husarbeid, men gjør det likevel, for det må gjøres. Når jeg blir samboer vil vi fordele det arbeidet. Jeg elsker å lage middag, men noen ganger vil jeg heller at han lager middag, for det er herlig for meg også å komme til "Duk og dekka bord" av og til. Den som ikke lager middag, den må rydde etter maten. Siden jeg ikke liker denslags er det derfor jeg som som oftest lager middagen. han liker ikke så godt å lage mat, så han rydder gjerne av.

Vi fordeler altså arbeid etter interesser og evner. Det ingen av oss kan må vi lære oss (eller overlate til noen som kan), og det ingen av oss liker, fordeler vi mellom oss. Fint at Sjefs-Snipa og mannen får dyrke sine egne interesser og gjøre det de liker og kan.

Jeg vil leve mitt liv slik jeg vil, så får andre gjøre det som de ønsker. Jeg fordømmer ingen uansett om de velger det tradisjonelt eller utradisjonelt. Jeg er ikke så opptatt av tradisjoner...

Hvem har foressten definert hva som er kvinneting og hva som er manneting? Kanskje godt ikke Sjefs-Snipa levde på den tiden mennene brukte sminke og parykker, damene skulle bare sitte hjemme og fordrive tiden med broderier og bli underholdt, og oppvartet av tjenere? De damene ville nok sagt at hun ikke var riktig klok. Hun som var så velstående burde jo ha råd til tjenere som kunne gjøre slike huslige sysler? Og jeg trodde da vitterlig at husstandens økonomi var en manneting i "gamle dager"? Det var jo han som tjente pengene. Konen fikk husholdningspenger når hun trengte det....Så Sjefs-Snipa er vel ikke så feminin som tradisjonen tiilsier? Håper mannen hennes fortsatt kan se på henne som en kvinne...

[Sjefs-snipa]

Registerer at sjefs-snippa ikke har svart på spørsmålene mine ennå.

Har vært borte fra pc'een i noen timer for å ferdigstille noen kone-oppgaver Beklager, men jeg finner ikke spørsmålene dine: kan du sitere dem igjen ?

[Lissi]

Sjefs-Snipa

Dette innlegget bare måtte jeg svare på fordi det er så utrolig godt skrevet. Jeg vet ikke alderen din, men du virker reflektert og voksen.

Selv er jeg noe under den aldersklassen du kommer inn på. Jeg fylte akkurat 45 år.

Jeg tror det er sånn i dag at om man våger og være kvinne og mann, blir man sett ned på. I vår iver etter å være likestilte glemmer vi å leve. Vi glemmer å være der for hverandre.

Å begynne å snakke om middelalderen og den gang kvinner ikke fikk velge ektemann selv, stemme o.l. blir rett og slett for dumt.

Vi har det sånn her i huset at min mann som regel gjør alt som er av arbeid ute, og vi har en diger hage, et stort hus som skal vedlikeholdes, bil som av og til skal gjøres noe med, ved som skal kløyves og inn i uthuset.

Jeg står for maten og renholdet av et lettstelt hus.

Skal det vaskes vinduer, tak og vegger gjør han som regel det. Lager mat gjør han også av og til.

Alikevel får jeg stadig høre at jeg syr puter under armene på min kjære og at jeg er undertrykt

Jeg kan godt smøre matpakka hans. Hente kaffe til han. Sånne typiske kvinnegreier som liksom er så fordømt undertrykkende.

Han kan godt gjøre det samme som meg, men da låter det fra de samme folka at jeg er bortskjemt

Vi har valgt å ha det sånn. Mulig at vi er gammeldagse. Men vi har tid til hverandre, vi pusler om hverandre og har det fantastiks godt.

Jeg tror fullt og fast at folk hadde bedre tid til hverandre før, tok bedre vare på hverandre.

Det må være rom for valgfrihet uten at du skal bli betraktet som et utskudd.

Veldig bra skrevet, kunne ikke vært mer enig. Så det å sette pris på mannen sin å vise han omtanke skal være galt? For en verden vi lever i. Jeg som deg setter pris på en mann som gjør alle tunge ting, uteting, bilting, snekring osv. Han hjelper også litt til inne i huset.

Jeg lager matpakke til han hver dag. Jeg syns det er koselig og pleier legge et par sjokoladebiter eller småsjokolader oppi også. Jeg stryker skjortene hans, baker brød så han skal ha i matpakka. Han elsker at jeg er omsorgsfull. En annen mann hadde kanskje blitt kvelt. Men jeg er så langt fra underkua jeg kunne ha blitt. Jeg sier fra så det holder ved behov. Min samboer forventer ikke eller ber meg om å gjøre noen ting i huset. Han er fornøyd med deg jeg gjør.

Å være gammeldags eller som Ulva sier her: like å pusle litt rundt hverandre er jo bare koselig. Å hente te til hverandre er bare søtt. Jeg tror kanskje andre som MÅ kommentere slike ting bare er misunnelig.

Ja min samboer er bortskjemt, men jeg vil at han skal ha det bra. Det fortjener han. Å igjen får jeg en mann som er god mot meg:)

[Sjefs-snipa]

Hun som var så velstående burde jo ha råd til tjenere som kunne gjøre slike huslige sysler?

Tjenere er vel et noe nedlatende ord - men vi har vaskehjelp en gang i uken. I tillegg har vi fast hunde-barnevakt som tilkalles når vi reiser bort.

Jeg kunne aldri blitt lei av mannen min! Jeg skjønner ikke helt kvinner (eller menn for den saks skyld) som sier at de må komme litt bort fra hverandre hver dag for å ikke gå lei. Hver time uten hverandre er for vår del ett savn.

[Sjefs-snipa]

Veldig bra skrevet, kunne ikke vært mer enig. Så det å sette pris på mannen sin å vise han omtanke skal være galt? For en verden vi lever i. Jeg som deg setter pris på en mann som gjør alle tunge ting, uteting, bilting, snekring osv. Han hjelper også litt til inne i huset.

Jeg lager matpakke til han hver dag. Jeg syns det er koselig og pleier legge et par sjokoladebiter eller småsjokolader oppi også. Jeg stryker skjortene hans, baker brød så han skal ha i matpakka. Han elsker at jeg er omsorgsfull. En annen mann hadde kanskje blitt kvelt. Men jeg er så langt fra underkua jeg kunne ha blitt. Jeg sier fra så det holder ved behov. Min samboer forventer ikke eller ber meg om å gjøre noen ting i huset. Han er fornøyd med deg jeg gjør.

Å være gammeldags eller som Ulva sier her: like å pusle litt rundt hverandre er jo bare koselig. Å hente te til hverandre er bare søtt. Jeg tror kanskje andre som MÅ kommentere slike ting bare er misunnelig.

Ja min samboer er bortskjemt, men jeg vil at han skal ha det bra. Det fortjener han. Å igjen får jeg en mann som er god mot meg:)

Så utrolig bra skrevet!

særlig:

Jeg tror kanskje andre som MÅ kommentere slike ting bare er misunnelig.