I gamle dager...

[Gjest Cynthia]

Ok, då lev eg for heilt andre ting, det er sikkert, desse tinga her er hyggeleg, men ikkje det som får meg til å tilte. Nå kan ein sjølvsagt seie at i våre bittesmå liv er alt smått, men for meg er lykken å køyre ski eller å hengje i ein foss, og i det siste tilfellet reknar eg det ikkje for ein liten ting at han held tauet for meg...

Forøvrig verkar det som om du ikkje heilt skjønar kva ein meiner når ein seier at ein er trygg på eiga kjøn når ein kan tre ut av den tradisjonelle mannsrolla. Det er ikkje nett brødbakinga som gjer ein meir maskulin (sjølv om eg personleg couldn't care less), det er det at ein ikkje må klamre seg til tradisjonelle mannsting berre for å ikkje bli sett på som mindre mann. Tryggleik har litt med å kunne gjere som ein vil, eller det som er mest praktisk, utan at ein skal bli satt i ein bås. Det kan vel samanliknast med at ei kvinne ikkje kan hamre inn ein spikar utan at ho skal bli sett på som halvt mann. Det er mogleg du meiner ein blir mindre mann av å bake brød, men då får vi berre vere usamde, og det er heilt greit.

For å snu situasjonen på hodet; jeg er 100% trygg på meg selv til tross for at jeg lar kjæresten min og pappa fikse alt som har med tekniske ting (f.eks bil, PC) å gjøre.

Hvorfor skal ikke kjæresten føle seg komfortabel om han lar meg bake muffins eller lage middag?

[thumbalina]

Mannen min baker ikke brød- nettopp fordi han ikke liker det. Han er på sett og vis "100% ekte mann". Han gjør svært få av de oppgavene som vil betegnes som "kvinnfolkarbeid"-ikke fordi han setter sin stolthet i å ikke gjøre feminine oppgaver: men fordi han er mann nok til å ikke like dem.

Det syns jeg blir for "båsete" igjen. - han er mann n ok til å ikke like dem? Så menn som liker å stelle for konene sine ved å lage middag eller vaske gulvet, eller lage en kopp kaffe til henne etter en lang dag på jobb er ikke mann nok altså??? Dette er noen av de små tingene jeg som kvinne setter stor pris på i hverdagen... og du har helt rett de små tingene er de som gjør hverdagen lykkelig.. men de små tingene må da også kunne være hva som helst.. ikke bare hugge ved eller måke snø??

Jeg er for valgfrihet, men da mener jeg også at jeg skal ha full rett til å ta meg av mann og barn ved å gå hjemme, dersom jeg ønsker det. Valgfriheten skal ikke, som du påpeker, være en tvangstrøye, verken den ene eller den andre veien.

VELDIG ENIG med denne

[Sjefs-snipa]

Det syns jeg blir for "båsete" igjen. - han er mann n ok til å ikke like dem?

Var et svar på disse som sier at "mannen deres er maskulin nok til å brodere"-kvinnene. Ville bare vise hvordan det "ikke er lov å si det rett ut etter tradisjonelle mønstre"- men tydeligvis ok å snu det hele på hodet.

[Gjest Lily1]

Nettopp! Det virker ikke som å "bare" være husmor er godtatt lenger. Da blir en med en gang stemplet som lat etc...

Jeg er for valgfrihet, men da mener jeg også at jeg skal ha full rett til å ta meg av mann og barn ved å gå hjemme, dersom jeg ønsker det. Valgfriheten skal ikke, som du påpeker, være en tvangstrøye, verken den ene eller den andre veien.

Du sier det jeg mener så mye bedre enn jeg klarte selv.

[Gjest Gjest]

Alle må da vel få kunne gjøre og leve slik de selv ønsker uten å bli puttet i bås.

En mann blir ikke mindre mann av å gjøre husarbeid, og en kvinne blir ikke mindre kvinne av å mekke biler.

Her hjemme deler vi på det meste. Mannen min er 100% hjemmeværende, og er den som ordner middag og rydder mest hjemme. Men han er like fullt en maskulin mann nå, som han var før han ble hjemmeværende.

Han både tenker og oppfører seg som en mann, selv om han driver på med matlaging. Maskulinitet kommer nemlig ikke av hva du gjør og ikke gjør, men om hvem du er.

Og jeg er også like fullt ut kvinne, selv om jeg tjener mine penger som bilmekaniker.

Man trenger ikke gå i miniskjørt, ha lange lakkede negler og bruke et tonn med sminke for å være feminin. Igjen handler det om hvem du er ikke hva du gjør.

Uansett alle velger det som passer for dem. Fordommer har vi alle mot et eller annet.

Men jeg takker meg til 2008 i steden for 60-tallet ja. Samfunnet forandrer seg og her er det bare å henge med.

Jeg er bare glad for at jeg ble opplært til å kunne klare meg selv, uten å måtte ha en mann til å fikse alt mulig.

[Gjest Tigress]

Dette blir jo heilt rart - eg bakar heller ikkje brød. Fordi eg er mann nok til å ikkje like det? Eg likar å sminke meg, fordi eg er kvinne nok til å like det? Eg er heilt uinteressert i interiør, fordi eg er mann nok til å ikkje like det? Eg ønskar meg ein temposykkel - fordi eg...øhh...?

Dette er jo heilt absurd - la folk få vere interesserte i det dei vil, og måtte vi alle klare å få til ei ordning i heimen som gjer at det ikkje blir venta at ein skal like alle dei keisame smågreiene som må gjerast...

[Gjest Magica de Spell]

Dette blir jo heilt rart - eg bakar heller ikkje brød. Fordi eg er mann nok til å ikkje like det? Eg likar å sminke meg, fordi eg er kvinne nok til å like det? Eg er heilt uinteressert i interiør, fordi eg er mann nok til å ikkje like det? Eg ønskar meg ein temposykkel - fordi eg...øhh...?

Dette er jo heilt absurd - la folk få vere interesserte i det dei vil, og måtte vi alle klare å få til ei ordning i heimen som gjer at det ikkje blir venta at ein skal like alle dei keisame smågreiene som må gjerast...

Tigress - du har noen skikkelig strålende innlegg i denne tråden.

Lite eller intet jeg har jeg selv å tilføye til diskusjonen siden du allerede har skrevet det jeg mener om temaet.

Endret 10. august 2008 av Magica de Spell

[Gjest lillacamilla]

Merker at jeg blir underlig forvirret (og provosert?) av noen av disse innleggene...

Jeg tror det er sånn i dag at om man våger og være kvinne og mann, blir man sett ned på. I vår iver etter å være likestilte glemmer vi å leve. Vi glemmer å være der for hverandre.

Om man våger å være kvinne og mann? Jeg vil jo påstå at jeg er kvinne. Og at min mann er mann. Selv om vi velger å ha "en likestilt husholdning". Er det du som har definisjonen på hva kvinne og mann er?

Uansett hvor likestilt samfunnet vårt skal bli- bør vi ikke viske ut de naturlige kjønnsforskjellene. Hva som er naturlige forskjeller- og hva som er samfunnsskapte kan diskuteres opp og i mente. Men- alle må kunne være enig i at det finnes visse grunnleggende forskjeller- som igjen vil gi seg utslag i hvordan vi "ter" oss.

Noen vil nok sikkert påstå at måten du organiserer ulike aktiviteter/oppgaver på er ufeminint/umaskulint. Mange samfunn er mye mer kjønnsdelte enn Norge for 40 +/- år siden. Og noen har faktisk kjønnsroller som er nesten motsatte. Om det finnes grunnleggende kjønnsforskjeller, må jo noen av disse være mer naturlige enn andre? Og nei, jeg må ikke si meg enig i at det finnes grunnleggende forskjeller.

Jeg synes at andre innad i sine parforhold kan få organisere livene sine akkurat som de vil. Men vi har ikke hage, ikke bil, ingen oppkjørsel som må måkes, og vi har ikke vedovn. Tilbake står stort sett kun typiske kvinneoppgaver. Vi er begge i full jobb. Med andre ord ville alt falt på meg om vi skulle kjønnsdele. Dette er ingen av oss interessert i. I tillegg kan jeg ikke fordra å bake, vaske og stryke. Dette gjør meg tydeligvis til en svært unaturlig kvinne. Og det er noe jeg forsåvidt ikke har så mye i mot, så lenge min kjære elsker meg som jeg er! :rødme:

[Sjefs-snipa]

I tillegg kan jeg ikke fordra å bake, vaske og stryke.

Av og til må man (etter 3årsdagen sin ihvertfall ) gjøre ting man ikke "kan fordra" også... Sånn- for at hjulene skal gå rundt

[Donpedro]

Hvorfor mener 60-årige kvinner at det bare skulle mangle at "matpakkesmøringen" er 100% deres oppgave -

En pussig generalisering jeg ikke kan svare på, fordi de mennene jeg kjenner rundt 60 som har matpakke alltid har smurt den selv uten å klage.

[Gjest lillacamilla]

Av og til må man (etter 3årsdagen sin ihvertfall ) gjøre ting man ikke "kan fordra" også... Sånn- for at hjulene skal gå rundt

Joda, og jeg gjør jo selvfølgelig alle disse tre tingene når jeg må. Poenget var vel mer at jeg liker dem ikke bedre enn min mann, bare fordi jeg er kvinne. Så hvorfor er det da jeg (alene) som skal gjøre det? Dermed deler vi broderlig på disse oppgavene (eller lar det skli ut ), og krangler så om hvem som skal få lov å velge ut farge på veggen, og om kitchen aid eller kenwood har den beste kjøkkenmaskinen.

[Donpedro]

Han gjør svært få av de oppgavene som vil betegnes som "kvinnfolkarbeid"-ikke fordi han setter sin stolthet i å ikke gjøre feminine oppgaver: men fordi han er mann nok til å ikke like dem.

Jøss. Tror jammen meg jeg er litt mann jeg også, siden jeg ikke liker slikt arbeid.

men alikevel så syns jeg det er litt stas å kunne glede sambo med et glass iskaldt vann i varmen, eller nyvasket sengetøy.

Enig. Og det som er så koselig hjemme hos oss, er at innimellom så gjør min mann det samme for meg.

Endret 10. august 2008 av Donpedro

[Sjefs-snipa]

Joda, og jeg gjør jo selvfølgelig alle disse tre tingene når jeg må. Poenget var vel mer at jeg liker dem ikke bedre enn min mann, bare fordi jeg er kvinne. Så hvorfor er det da jeg (alene) som skal gjøre det? Dermed deler vi broderlig på disse oppgavene (eller lar det skli ut ), og krangler så om hvem som skal få lov å velge ut farge på veggen, og om kitchen aid eller kenwood har den beste kjøkkenmaskinen.

Da forselår jeg at du lar ham velge kjøkkenmaskin: siden han baker brødet mener jeg ...... (!)

[Gjest lillacamilla]

Da forselår jeg at du lar ham velge kjøkkenmaskin: siden han baker brødet mener jeg ...... (!)

Unnskyld? Var det det jeg sa? Tror ikke min mann har bakt et eneste brød i hele sitt liv, det har vi bakern til. (Og apropos det litt sjokkerte utropstegnet ditt, bakere var da tradisjonelt menn?). Vi deler på oppgavene, det var det som var budskapet her. Det er ikke han eller jeg som vasker, det er vi, det er ikke han eller jeg som lager middagen , det er vi. Forøvrig er vi begge svært glad i å lage middag, derav kjøkkenmaskin"krangelen".

[Gjest Gjest]

Min mann bidrar i hjemmet, han lager middag, vasker klær osv.

Skulle bare mangle siden jeg jobber like mye som han.

Svigermor liker det ikke, og mener jeg gjør for lite...

Og jeg har en tante som synes sååååååååååååå synd i sønnen sin for han må ha barna sine, og stelle i huset.

[Sjefs-snipa]

Tror ikke min mann har bakt et eneste brød i hele sitt liv, det har vi bakern til.

Så du synes ikke det er en verdi at ihvertfall en i husholdningen kan lage brød? Er det ikke litt pinlig å si til gjester at brødet er kjøpt hos bakeren? Enda verre- er det ikke pinlig å innrømme at du ikke kan bake brød? Mannen min setter ihvertfall veldig stor pris på at jeg både kan bake brød- og gjør det ved jevne anledninger da det smaker bedre enn hos bakeren.

[Sjefs-snipa]

Min mann bidrar i hjemmet, han lager middag, vasker klær osv.

Skulle bare mangle siden jeg jobber like mye som han.

Svigermor liker det ikke, og mener jeg gjør for lite...

Skål for svigermor!

Jeg forstår ikke "dagens kvinner"- rett og slett. I et hjem er det mange oppgaver som skal løses, særlig dersom man i tillegg har barn. La oss si at hele kaka av oppgaver er 100%. Da vil jeg grovt anslå at kvinneoppgavene av dette (igjen: ihvertfall om det er barn inne i bildet) er omtrent 70-80%, mens mannens er 20-30%. Dersom en kvinne da har full jobb (eller jobber like mye som mannen) er det jo hennes valg. Hun kan jo ikke da insistere på at mannen skal overta henne oppgaver i hjemmet- siden hun valgte å få ta på seg en jobb itillegg til hus og barn. Det er ikke så vondt ment som mange vil tolke det, men jeg forstår det bare rett og slett ikke.

Endret 10. august 2008 av Sjefs-snipa

[Gjest lillacamilla]

Så du synes ikke det er en verdi at ihvertfall en i husholdningen kan lage brød? Er det ikke litt pinlig å si til gjester at brødet er kjøpt hos bakeren? Enda verre- er det ikke pinlig å innrømme at du ikke kan bake brød? Mannen min setter ihvertfall veldig stor pris på at jeg både kan bake brød- og gjør det ved jevne anledninger da det smaker bedre enn hos bakeren.

Hehe, hvor mange familier tror du virkelig baker brød til de får besøk? Og pinlig?! Neppe. Nå kan det selvfølgelig ha noe med omgangskretsen min å gjøre, tror aldri jeg har blitt servert hjemmebakt brød på besøk, dette har heller aldri sjokkert meg. Å kunne bake brød eller ikke har heller ikke vært et diskusjonstema, så jeg har aldri måttet komme med den "pinlige" innrømmelsen at jeg ikke kan dette (hvem diskuterer dette?). Når det er sagt, så kan jeg faktisk bake brød. Og boller. Og kaker. Jeg bare liker det ikke. De gangene jeg har gjort det, har det vært for å glede eller overraske noen, og ikke nødvendigvis min mann. Min mann kan også bake (men brød har aldri vært aktuelt - vi er svært konkrete her, er det nødvendigvis snakk om gjærbakst? ). Min mann kan på sin side ikke mekke bilmotor eller skifte dekk. Dette har heller aldri vært pinlig. Vi har forøvrig begge mange (og til dels forskjellige) kvaliteter som vi setter stor pris på hos hverandre.

[Rosalie]

Ja, det høres kjempelogisk ut at kvinner skal jobbe 170-180%, mens menn stakkar slipper unna med 120-130%.

For øvrig er ikke det å jobbe deltid et veldig lurt valg - man taper mye i pensjonsopptjening ved å jobbe deltid. Og er det riktig at kvinnen skal bli minstepensjonist på grunn av at hun ikke skal jobbe seg ihjel med jobb og "kvinneoppgaver"? Da bør i hvertfall mannen opprette pensjonssparing for konen sin, slik at hun får utbetalt tilsvarende opptjening som i 100% jobb den dagen hun blir pensjonist.

[Gjest Lily1]

Skål for svigermor!

Jeg forstår ikke "dagens kvinner"- rett og slett. I et hjem er det mange oppgaver som skal løses, særlig dersom man i tillegg har barn. La oss si at hele kaka av oppgaver er 100%. Da vil jeg grovt anslå at kvinneoppgavene av dette (igjen: ihvertfall om det er barn inne i bildet) er omtrent 70-80%, mens mannens er 20-30%. Dersom en kvinne da har full jobb (eller jobber like mye som mannen) er det jo hennes valg. Hun kan jo ikke da insistere på at mannen skal overta henne oppgaver i hjemmet- siden hun valgte å få ta på seg en jobb itillegg til hus og barn. Det er ikke så vondt ment som mange vil tolke det, men jeg forstår det bare rett og slett ikke.

Har du blitt blasert av å slippe å tenke på morgendagen økonomisk sett?

I den virkelige verden er det ikke så veldig mange familier som er så priviligerte som deg, at de kan velge om en av partene kan være hjemme.

Samfunnet er basert på at begge jobber, og på grunn av prisnivået må ofte begge jobbe fulltid (eller nær opptil) for å leve.

Når situasjonen er slik den er, at begge må jobbe utenfor hjemmet for å forsørge familien av nødvendighet, ikke av valg, er det vel rett og rimelig at begge også deler på de hjemlige forpliktelsene.

For øvrig må jeg si at argumentene dine ligner mer og mer på "konservativ mann" som hadde noen tråder her for en ukes tid siden... der kunne du funnet en "soulmate" om du ikke allerede hadde vært gift.