I gamle dager...

[flickan]

Takk TS for at du gjorde dagen min litt morsommere.

Makan til gamle og sidrompa holdninger finner jeg ikke engang igjen hos min bestemor på 86 år. Selv hun hadde blitt provosert over den nedlatende holdningen du har til kvinner OG menn.

Jeg håper ikke du har egne barn, de vil jo blir frarøvet kontakt med faren sin med det opplegget du skisserer her. Men du mener sikkert at menn ikke er skikekt til å passe barn, så det er kansje like greit.

Nei, vet du hva. Jeg tror du er for lat til å jobbe jeg. Norge har faktisk ikke råd til at alle kvinner skal gå hjemme. Du som har så høy utdannelse innen økonomi burde jo ha fått med deg at Norge skriker etter arbeidskraft. Nei ta deg sammen, og bidra til fellesskapet du også. Men ta gjerne alt husarbeidet i tillegg altså, om det gjøre deg lykkelig. Jeg for min del, finner heldigvis lykken andre steder enn nederst i skittenøyskurven og sure vaskekluter.

Og jeg tror faktisk de fleste kvinnner er enig med meg. Kvinnekampen har jo ikke pågått for moro skyld. Den har kommet som en følge av at kvinner ikke ønsket å leve på den måten som du skisserer.

Og vet du, jeg synes nesten det er flaut om du ikke kan skifte dekk jeg. Tenk om du blir stående på fjellet med punktert dekk og fryser halvt ihjel fordi du ikke gidder å lære deg "manne-ting" og rir dine prinsipper. Dritflaut og uansvarlig spør du meg.

*slår meg på låret*

[Gjest Gjest_Lillemor_*]

Og jeg tror faktisk de fleste kvinnner er enig med meg. Kvinnekampen har jo ikke pågått for moro skyld. Den har kommet som en følge av at kvinner ikke ønsket å leve på den måten som du skisserer.

Kvinnekampen kom som en følge av at kvinner ønsket å bli likestilte, og de ønsket å ha et valg!

De ønsket selv å kunne avgjøre hva de ønsket å gjøre, de ønsket å ikke lenger bli fortalt hva de skulle gjøre.

[Gjest Gjest]

Egentlig er det under mitt saklighetsnivå å kommentere noe så dumt- men la gå. Jeg synes alle bør på diskutere her inne: Norge har ytringsfrihet! Med mindre disse ytringene er i strid med f.eks lov mot personsjikane og rasismeparagrafen.

Når det er sagt: synes jeg det er vanvittig barnslig at du som gjest insinuerer at det kun er jeg i hele vide verden som kan ha en konservativ holdning ha hjem/familie angår. Visst du leser litt tilbake her- er det faktisk flere (med fullt nick) som også mener at Menn skal være Menn og kvinner skal være kvinner.

Du har alt fått mer oppmerksomhet enn du fortjener - men du vil virkelig tjene på å delta i disuksjonen istedet for å bruke hersketeknikker/konspirasjons-terror framfor argumenter.

Konservativ mann, jeg bryr meg ikke en tøddel om hva du skriver , men vær klar hvor lett det er å gjennomskue deg. War out.

[Gjest Ulva35]

Ja akkurat. Kvinner ønsket å ha et valg. Men har vi et valg når man blir sett ned på om man velger å være husmor, og faktisk liker det? Joda valget er der kanskje, men man blir jo sett på som et annenrangs menneske.

Jeg kan skifte dekk hvis jeg må, men til denne tid har jeg ikke hatt behov for det.

Denne tråden beviser iallefall at det er sant det jeg påstår. Liker man kvinnesysler så er man undertrykt i de flestes øyne. Jeg valgte en jobb som renholder, jobbet med det i 16 år, og stortrivdes. Hvorfor? Jeg liker det. Er det så fordømt vanskelig å forstå?????

[Gjest Piper]

De hadde da frihet for 20-30 år siden også. Jeg snakker ikke om middelalderen. Kvinnene da brukte friheten sin til å ha det slik. Innlegget er ikke et forsøk på å kritisere- men snarere en liten "hverdags-refleksjon". Hvorfor ble det slik at kvinner med bare 20-30 års mellomrom ble SÅ forskjellige? Hvorfor mener 60-årige kvinner at det bare skulle mangle at "matpakkesmøringen" er 100% deres oppgave - mens kvinner på 40 heller ville fryse i helvete enn å smøre en skive til sin elskede?

Hypotese: "vi er så redde for å ikke fremstå som likestilte at det hele blir litt ekstremt- gjerne på bekostning av de små ting"

Må det være enten eller? Eller er det mulig å finne en balansegang på det?

Hvorfor må kvinnen smøre matpakke? Er det så vanskelig for en mann, at kvinnen bare må ha det ansvaret? Kan det være mulig at kvinner i dag lager matpakke om de har tid og lyst, men at de ikke ønsker å gjøre det om det blir forventet av de? Er det virkelig en kjærlighetserklæring når kvinnen må smøre matpakke, for ellers kan hun risikere å få sure miner fra både mannen og naboene? Eller kan det være en kjærlighetserklæring når hun velger å gjøre det det, uten at noen rundt henne forventer det? Og tror du mannen før i tiden satte pris på den matpakken, eller tror du han forventet at slik skulle det være?

At du velger å leve i et slikt forhold er helt og holdent din sak, men du må resepktere at andre ikke ønsker å leve slik. Og samfunnet blir ikke varmere, selv om kvinnen er den som lager matpakke. Er det virkelig et godt samfunn, når hele nabolaget kritiserer et menneske fordi hun ikke lagde matpakke til mannen sin? Jeg vil i alle fall ikke ha et slikt nabolag, for da har naboene litt for lite å gjøre i mine øyne, og blir en gjeng med skravlete høns.

[flickan]

Kvinnekampen kom som en følge av at kvinner ønsket å bli likestilte, og de ønsket å ha et valg!

De ønsket selv å kunne avgjøre hva de ønsket å gjøre, de ønsket å ikke lenger bli fortalt hva de skulle gjøre.

Ja, men det er vel bare å innse at mye av dette også gjaldt retten til å ta seg arbeid utenfor hjemme, og at mannen tok litt mer ansvar hjemme. Om det bare var snakk om valgfriheten, og ikke at de ikke ønsket seg ut av det kjønnsrollemønsteret som eksisterte på den tiden ville man vel fortsatt levd sånn, bare uten tvang. Det er nok bare å stikke fingeren i jorda og innse at det faktisk fantes en del kvinner som ønsket å bli politi, forskere, leger, osv. Og at mange følte seg som hushjelper og elskerinner for sine menn.

Det er klart, det kan jo være jeg tar feil, men jeg tviler egentlig på det

[Gjest Caya]

Ja akkurat. Kvinner ønsket å ha et valg. Men har vi et valg når man blir sett ned på om man velger å være husmor, og faktisk liker det? Joda valget er der kanskje, men man blir jo sett på som et annenrangs menneske.

Jeg kan skifte dekk hvis jeg må, men til denne tid har jeg ikke hatt behov for det.

Denne tråden beviser iallefall at det er sant det jeg påstår. Liker man kvinnesysler så er man undertrykt i de flestes øyne. Jeg valgte en jobb som renholder, jobbet med det i 16 år, og stortrivdes. Hvorfor? Jeg liker det. Er det så fordømt vanskelig å forstå?????

Men blir ikke både kvinner som er husmødre og kvinner som har en likestilt arbeidsfordeling kritisert i denne tråden da? Det er sjelden slik at alle vil være enig i valgene man tar.

Jeg tror det de fleste har problemer med er at Sjefs-Snipa fremstiller hennes måte fordele arbeid og se på kjønnsroller i hjemmet på som den eneste som vil bringe oss lykke og et velutviklet samfunn.

[Sjefs-snipa]

Jeg håper ikke du har egne barn, de vil jo blir frarøvet kontakt med faren sin med det opplegget du skisserer her. Men du mener sikkert at menn ikke er skikekt til å passe barn, så det er kansje like greit.

Han har egne barn, men de bor på andre siden av landet hos sin mor. Når de er hos oss (1-2 ganger i året) er det som regel jeg som tar meg av dem. Vi har ingen ønske om felles barn nei- men hunder det har vi mange av!

Nei, vet du hva. Jeg tror du er for lat til å jobbe jeg. Norge har faktisk ikke råd til at alle kvinner skal gå hjemme. Du som har så høy utdannelse innen økonomi burde jo ha fått med deg at Norge skriker etter arbeidskraft. Nei ta deg sammen, og bidra til fellesskapet du også. Men ta gjerne alt husarbeidet i tillegg altså, om det gjøre deg lykkelig. Jeg for min del, finner heldigvis lykken andre steder enn nederst i skittenøyskurven og sure vaskekluter.

I tillegg til husarbeid, forvalter jeg vår felles formue. Anslår vel at dette tar meg en time om dagen totalt sett. Han jobber ikke veldig mye mer enn dette (litt selvsagt) - da selskapet hans i stor grad forvalter seg selv.

Og husarbeid er da så mye mer enn å ta klesvasken (selv om vi over 3 innser at dette må gjøres)! For eksempel: jeg stortrives med å bruke 4 timer på å forberede en 3-retters middag fra grunnen av! Mannen min setter også stor pris på å slippe å spise taco eller kjøpepizza til middag. Men- det som VIRKELIG gjør meg lykkelig er å få være sammen med mannen min så mye som jeg faktisk får. Det er ekteskapet som står sentralt for oss i hverdagen- og vi er heldige nok til å slippe å underprioritere det til fordel for 9-4jobber og/eller felles barn.

Hva å bidra til fellesskapet angår: tro meg- vi bidrar nok mer enn de fleste! Bare i fjor betalte vi flere millioner i skatt på aksjeutbytte og formue (!)

Og vet du, jeg synes nesten det er flaut om du ikke kan skifte dekk jeg. Tenk om du blir stående på fjellet med punktert dekk og fryser halvt ihjel fordi du ikke gidder å lære deg "manne-ting" og rir dine prinsipper. Dritflaut og uansvarlig spør du meg.

*slår meg på låret*

Jeg kan skifte dekk selv- men overlater det åpenbart til min mann mann av flere grunner. Hva denne siste kommentaren angår: kan du jo lese mitt tidligere postede innlegg! Kanskje du kan svare på om det ikke er flaut at denne mannen ikke kan skifte dekk?

Scenario. Du og mannen din er ute og kjører på kveldstid. Dere har vært å besøkt venn A som bor avsides til, og det var såpass hyggelig at dere ikke dro før ved ett-tiden. Det er med andre ord mørkt ute- og lite trafikk. Midt ute i skogen punkterer dere. Noen har kastet ei tom cola-flaske ut i veibanen tidligere på dagen, og dekket er helt flatt... Hadde det ikke da vært litt kjekt om mannen din kunne skifte dekk? Er det ikke da litt pinlig (og unødvendig) å ringe til Viking eller Falken fordi dere ikke får det til selv? Føler mannen din seg da skikkelig mandig når Falken-mannen småhumrer over at dere virkelig var så hjelpesløse at dere måtte ringe ham får å få skiftet dekket?

[Gjest Gjest_lillemeg_*]

Se "Populærmusikk fra Vittula" (tror den heter det). Handler bla om menn som lurer på om de kan vanne blomster/ ta opp etter hunden etc eller om det såpass feminint at det ødelegger maskuliniteten deres.....

Dessuten hvem definerer hva som er feminint og maskulint å gjøre? Kan ikke alle bare gjøre det som passer dem best?

Når det er snakk om at de hadde et valg i 60-70 årene, ja kanskje på papiret, men det sosiale presset og forventinger fra samfunnet er ofte avgjørende for hvilket valg man tar.

[flickan]

Ja akkurat. Kvinner ønsket å ha et valg. Men har vi et valg når man blir sett ned på om man velger å være husmor, og faktisk liker det? Joda valget er der kanskje, men man blir jo sett på som et annenrangs menneske.

Jeg kan skifte dekk hvis jeg må, men til denne tid har jeg ikke hatt behov for det.

Denne tråden beviser iallefall at det er sant det jeg påstår. Liker man kvinnesysler så er man undertrykt i de flestes øyne. Jeg valgte en jobb som renholder, jobbet med det i 16 år, og stortrivdes. Hvorfor? Jeg liker det. Er det så fordømt vanskelig å forstå?????

Jeg kan ikke se mange her som rakker ned på de som ønsker å være husmødre, tvert imot. De fleste seier at det er helt greit for de som ønsker det. Men jeg ser at flere av de som liker å være husmødre rakker ned på de som er i jobb. Dårlige koner, burde ta seg av hjemmet i tillegg som en selvfølge, flaut å ikke kunne bake brød, osv. Spesielt TS formidler denne holdningen.

Hvor er det egentlig snakket nedsettende om de som ønsker å være hjemme?

[Sjefs-snipa]

Hvor er det egentlig snakket nedsettende om de som ønsker å være hjemme?

Kan nevne flere eksempler:

* De som sier at hjemmeværende koner er late (å holde et stort hus i stand er ikke å være lat!)

* De som sier at hjemmeværende koner kun er hushjelper for sine ektemenn (vi har da gjensidig respekt for hverandre! Han vet veldig godt at jeg er bedre enn ham på mange maskuline områder, som f.eks formueforvaltning etc. Han er jo samtidig "gartner", "hundeoppdrager", "mekaniker" og "byggmester" for meg)

[flickan]

Det er ekteskapet som står sentralt for oss i hverdagen- og vi er heldige nok til å slippe å underprioritere det til fordel for 9-4jobber og/eller felles barn.

Hva å bidra til fellesskapet angår: tro meg- vi bidrar nok mer enn de fleste! Bare i fjor betalte vi flere millioner i skatt på aksjeutbytte og formue (!)

Jeg kan skifte dekk selv- men overlater det åpenbart til min mann mann av flere grunner. Hva denne siste kommentaren angår: kan du jo lese mitt tidligere postede innlegg! Kanskje du kan svare på om det ikke er flaut at denne mannen ikke kan skifte dekk?

Vel, da er jo dere i en situasjon de fleste andre bare kan drømme om, og det blir rett og slett litt for dumt og arrogant å rakke ned på de kvinner og menn som ikke er i en posisjon hvor de kan velge sånn som dere kan. Og om dere betaler aldri så mye skatt, er det fremdeles behov for arbeidskraft. Det vil fortsatt være katastrofe om alle kvinner skulle velge å gå tilbake til kjøkkenet.

Og jeg er enig i at husarbeid består i mer enn å vaske. Men å lage mat er da virkelig ikke en typisk kvinneting. De fleste kokker er faktisk menn. Og i mitt hjem er mannen kjempeflink og interessert i å lage mat. Han hadde blitt direkte snurt om han aldri fikk lage mat.

Jo, jeg synes det er flaut at ikke mannen kan skifte dekk. Jeg synes det er like flaut at kvinnen ikke kan det. Legge ut på tur i mørket og kulden uten at noen av dem kan skifte dekk ved en punktering. Etter min mening burde det være obligatorisk kunnskap for alle som kjører bil, mann eller kvinne.

[flickan]

Kan nevne flere eksempler:

* De som sier at hjemmeværende koner er late (å holde et stort hus i stand er ikke å være lat!)

* De som sier at hjemmeværende koner kun er hushjelper for sine ektemenn (vi har da gjensidig respekt for hverandre! Han vet veldig godt at jeg er bedre enn ham på mange maskuline områder, som f.eks formueforvaltning etc. Han er jo samtidig "gartner", "hundeoppdrager", "mekaniker" og "byggmester" for meg)

Men da har dere jo en ganske jevn fordelign da Sjefs-snipa. Du står ikke så på pinne for din mann som du gir uttrykk for her, han gjør jo det samme for deg. Dere bare velger å gjøre de tingene dere selv trives med.

Husk at det ikke er sånn i alle hjem, og at mange er vokst opp med at far leser avisen mens mor vasker tøy.

La også andre velge den løsnignen de synes er best, uten å rakke med på det. Jeg nekter å ha på meg at jeg er en dårlig kone som ikke smører matpakke til mannen min.

[Gjest Lily1]

Hvor er det egentlig snakket nedsettende om de som ønsker å være hjemme?

Akkurat i denne tråden er det forfriskende lite nedsettende kommentarer om kvinner som ønsker å være hjemme, selv om det er en del stikk her også... (blant annet din egen kommentar om å finne lykken nederst i skittentøyskurven...)

Men generelt sett blir hjemmeværende husmødre sett ned på, fnyst av, og ansett for å være annenrangs.

Enten er de underkuet og må være hjemme, eller så er de late og ikke gidder å jobbe... men uansett hva som er årsaken til at de er hjemme er de dårlige eksempler for barn, og til skade for likestillingen.

[Gjest Tigress]

Jeg skjønner ikke hvordan en mann makter å se på seg selv som mann (og hvordan kvinnen klarer å se på han som mann) dersom dette skulle snus på hodet som mange her inne ønsker.

Det er i så fall tydeleg at det er andre som har meir fantasi enn deg, då, veit du.

Eg skulle gjerne hatt det slik som deg, eg, vore søkkrik og ikkje trengt å jobbe. Det hadde vore heilt supert. Men eg hadde ikkje klart å vere heime likevel, eg hadde nok funne på noko anna i staden, studert, reist, trent, vore på tur. I ein slik situasjon hadde eg vel truleg blitt mann eg då. Folk er ulike, Sjefs-Snipa, og det er ingenting som tyder på at di utgåve av røynda er betre enn andres. Eller at andres utgåve av røynda er betre enn din. Difor bør vi vel alle halde litt kjeft om kva som er mandig og kvinneleg, truleg er også den oppfatninga ulik, og nok ein gong er det ingen som sit på ein fasit.

[Gjest Lily1]

Kvinnekampen kom som en følge av at kvinner ønsket å bli likestilte, og de ønsket å ha et valg!

De ønsket selv å kunne avgjøre hva de ønsket å gjøre, de ønsket å ikke lenger bli fortalt hva de skulle gjøre.

Ja, men det er vel bare å innse at mye av dette også gjaldt retten til å ta seg arbeid utenfor hjemme, og at mannen tok litt mer ansvar hjemme. Om det bare var snakk om valgfriheten, og ikke at de ikke ønsket seg ut av det kjønnsrollemønsteret som eksisterte på den tiden ville man vel fortsatt levd sånn, bare uten tvang. Det er nok bare å stikke fingeren i jorda og innse at det faktisk fantes en del kvinner som ønsket å bli politi, forskere, leger, osv. Og at mange følte seg som hushjelper og elskerinner for sine menn.

Det er klart, det kan jo være jeg tar feil, men jeg tviler egentlig på det

Det er jo nettopp det Lillemor sier, at kvinner ønsket å ha et valg, og at kvinnekampen kom av dette!

De ønsket å ha valget å kunne ta arbeid utenfor hjemmet, de ønsket å ha valget å kunne ta utdannelsen de ønsket, og ikke bare blir fortalt at de skulle være sekretær eller lærer fram til de giftet seg.

[flickan]

Akkurat i denne tråden er det forfriskende lite nedsettende kommentarer om kvinner som ønsker å være hjemme, selv om det er en del stikk her også... (blant annet din egen kommentar om å finne lykken nederst i skittentøyskurven...)

Men generelt sett blir hjemmeværende husmødre sett ned på, fnyst av, og ansett for å være annenrangs.

Enten er de underkuet og må være hjemme, eller så er de late og ikke gidder å jobbe... men uansett hva som er årsaken til at de er hjemme er de dårlige eksempler for barn, og til skade for likestillingen.

Akkurat den kommentaren var myntet på de som velger å ta alt husarbeidet i tillegg til full jobb, som TS så friskt foreslår at flere burde gjøre. Jeg forstår det som at TS mener at å jobbe bør komme sekundært etter at vaskekluten er vridd, men dette gjelder selvsagt kun kvinner. Menn står visst fritt til å velge jobb fremfor hus og hjem.

Vi vanker visst i helt forskjellig miljø, for i min omgangskrets blir de som velger å bli hjemme sett på som heldige. Ikke alle har økonomi til å bare ha en inntekt. Når man i tillegg tenker på tapte pensjonspoeng snakker vi virkelig store beløp.

[flickan]

Det er jo nettopp det Lillemor sier, at kvinner ønsket å ha et valg, og at kvinnekampen kom av dette!

De ønsket å ha valget å kunne ta arbeid utenfor hjemmet, de ønsket å ha valget å kunne ta utdannelsen de ønsket, og ikke bare blir fortalt at de skulle være sekretær eller lærer fram til de giftet seg.

Da er jo jeg og lillemor enige da. Det var jo hun som siterte meg som uenig først. Jeg snakket jo bare om at mange kvinner ikke ønsket å leve slik TS skisserer, og tatt i betraktning at dette var det eneste valget før, viste jeg selvsagt til at kvinnekampen handler om friheten til å leve annerledes. Det første alternativet fantes jo allerede så det er vel innlysende at de også kunne velge dette.

[Gjest Gjest]

Jeg ser at du unngår å svare på det Sjefs-snippa: (og det har blitt skrevet flere ganger).

De fleste kokker / bakere er menn. Det finnes langt flere mannlige kjøkkensjefer rundt omkring, og det gjelder på mange av de dyreste og mest fancye restauranter. Det er ingen tvil om at menn kan lage mat!!! Jeg er verken mann eller kokk, men hadde jeg vært det, hadde jeg blitt så provosert hvis jeg hadde møtt deg og du hadde rakket ned på meg og min jobb. For det er jo det du gjør her inne, men tørr du å gjøre det face to face til en mannlig kokk f.eks? Går du inn på kjøkkenet på restauranten å ser til at det er kvinnlige kokker som lager maten din?

[flickan]

Ok, hva er en mann og hva er en kvinne? Dette vil jeg gjerne ha et relativt konket svar på. List gjerne opp egenskaper som gjør en mann til en mann og en kvinen til en kvinne.

Siterer meg selv på denne, for jeg skulle gjerne sett et svar på den Sjefs-snipa.

*venter i spenning*